Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Breton er en liten rase, såvel i størrelse som i antall i Norge. Breton er den minste av de stående fuglehundrasene. Det skal være en kvikk, livlig og våken hund med energiske, kraftige bevegelser uten å virke tung. Bretonen kjennetegnes ved sin korte, kvadratiske kropp, og den har et meget våkent uttrykk med høyt plasserte ører som forsterker dette inntrykket. Bretoner kan være oransje og hvit, svart og hvit, leverfarget og tricolour.

En breton av den rette typen skal være en intenst jaktende, stående fuglehund som har evnen til å tilpasse seg det terrenget den skal jakte i.

Den egner seg for alle typer fuglejakt, og er en utmerket apportør uten at alt for mye dressur er nødvendig. De har imidlertid en sterk vilje, slik at skikkelig dressur kreves for å kunne få en komplett jakthund, slik som det gjelder for alle stående fuglehunder.

Rasen er lite belastet med sykdommer og arvelige lidelser, med unntak av hofteleddsdysplasi som har vært et problem de siste 5 årene. NBK arbeider bevisst med å få redusert utbredelsen av hofteleddsdysplasi gjennom et avlsprogram.

Les mer www.breton.no

  • 3 months later...
  • 8 years later...
Skrevet
På 1.5.2017 at 0:11 PM, Wilhelmina skrev:

Kan dette være en rase for noen som vil drive med utstilling, agility, rally, blodspor og jaktprøver - men ikke faktisk jakt?

Dette lurer jeg også på :)

Skrevet
På 1.5.2017 at 0:11 PM, Wilhelmina skrev:

Kan dette være en rase for noen som vil drive med utstilling, agility, rally, blodspor og jaktprøver - men ikke faktisk jakt?

Nå vet jeg lite om breton, men om den ikke passer helt ville jeg sjekket ut kooiker. Vet om flere som er aktive i flere grener. :)

 

Skrevet
På 1.5.2017 at 0:11 PM, Wilhelmina skrev:

Kan dette være en rase for noen som vil drive med utstilling, agility, rally, blodspor og jaktprøver - men ikke faktisk jakt?

Det er en aktiv rase som trenger å bruke seg. Personlig synes jeg de fortjener å få jakttrening (må ikke skyte). Når man ser hvor mye de elsker å jakte bør de få lov til dette. Og så kan de selvsagt være med på andre ting også. Vet ikke hvordan de er på blodspor. Er blitt en populær rase så kan være vanskelig å få kjøpt. Vær obs på HD, vi sliter med det. Så sjekk foreldre dyr/linjer. 

Skrevet
10 timer siden, Kristiin skrev:

Nå vet jeg lite om breton, men om den ikke passer helt ville jeg sjekket ut kooiker. Vet om flere som er aktive i flere grener. :)

Kooiker stryker dessverre på gemytt :(

4 timer siden, MonicaT skrev:

Det er en aktiv rase som trenger å bruke seg. Personlig synes jeg de fortjener å få jakttrening (må ikke skyte). Når man ser hvor mye de elsker å jakte bør de få lov til dette. Og så kan de selvsagt være med på andre ting også. Vet ikke hvordan de er på blodspor. Er blitt en populær rase så kan være vanskelig å få kjøpt. Vær obs på HD, vi sliter med det. Så sjekk foreldre dyr/linjer. 

Jakttrening og prøver er en del av planen i alle fall :) Jeg leser at dette er en rase som trenger mye aktivitet, hva definerer man som mye? Og tenker man rent fysisk da eller krever de mye mentaltrening også? 

Skrevet
14 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Kooiker stryker dessverre på gemytt :(

Jakttrening og prøver er en del av planen i alle fall :) Jeg leser at dette er en rase som trenger mye aktivitet, hva definerer man som mye? Og tenker man rent fysisk da eller krever de mye mentaltrening også? 

De vil gjerne løpe masse/fysisk trening. Selvsagt setter de pris på mental trening også, men fysisk er mest. Vær obs på at de ikke går tur sammen med deg løs, de jakter/løper. Selvsagt forskjeller, men de er ofte ute av syne osv
De er en jakthund på lik linje med setter etc.

De vil ha så mye de kan få :P De er jo tilpassningsdyktige, men de vil som regel alltid ha mer tur. (sånn er vel de fleste hunder)

Hvor i landet bor du? Om du vil kan jeg sette deg i kontakt med noen om du ønsker se/prate med noen som har rasen.

  • Like 1
Skrevet
8 minutter siden, MonicaT skrev:

De vil gjerne løpe masse/fysisk trening. Selvsagt setter de pris på mental trening også, men fysisk er mest. Vær obs på at de ikke går tur sammen med deg løs, de jakter/løper. Selvsagt forskjeller, men de er ofte ute av syne osv
De er en jakthund på lik linje med setter etc.

De vil ha så mye de kan få :P De er jo tilpassningsdyktige, men de vil som regel alltid ha mer tur. (sånn er vel de fleste hunder)

Hvor i landet bor du? Om du vil kan jeg sette deg i kontakt med noen om du ønsker se/prate med noen som har rasen.

Tusen takk for svar :) Bor i Tromsø, og har bl.a. vært hjelpetrener i agility for fuglehundgruppa i Tromsø Hundeklubb der jeg fikk møte noen bretons og falt helt for rasen :wub:

  • 3 weeks later...
Skrevet
7 hours ago, MonicaT said:

Det er en fantastisk rase :wub:

Bare si fra om jeg kan bidra med noe. 

Bare et spørsmål på bakgrunn av noe jeg overhørte på en utstilling. 
Er det normalt at Breton hanner blir totalt ubrukelige og umulig å få kontakt med hvis ei løpetispe er i nærheten/har gått samme sted før ham? 
Ble litt overrasket, trodde ikke fuglehunder generelt ble så "blokkerte" av tispelukt. 

Skrevet
Akkurat nå, Snøfrost skrev:

Bare et spørsmål på bakgrunn av noe jeg overhørte på en utstilling. 
Er det normalt at Breton hanner blir totalt ubrukelige og umulig å få kontakt med hvis ei løpetispe er i nærheten/har gått samme sted før ham? 
Ble litt overrasket, trodde ikke fuglehunder generelt ble så "blokkerte" av tispelukt. 

Det er kjent sak i miljøet en noen breton hannhunder "blokkerer" veldig på tispelukt. Vil ikke si at det er vanlig, men finner noen av den typen. Har vært borti begge deler selv. Min avdøde hannhund brydde seg ikke veldig om løpetid, mens eldste vi har hjemme nå bryr seg veldig. Kan være vanskelig å få kontakt med løpetid i nærheten. Så de finnes, men de er ikke flertall.

Breton (som er en kontinental fuglehunder) er nok mer plaget av dette enn eks setterne.

  • Like 1
Skrevet
34 minutes ago, MonicaT said:

Det er kjent sak i miljøet en noen breton hannhunder "blokkerer" veldig på tispelukt. Vil ikke si at det er vanlig, men finner noen av den typen. Har vært borti begge deler selv. Min avdøde hannhund brydde seg ikke veldig om løpetid, mens eldste vi har hjemme nå bryr seg veldig. Kan være vanskelig å få kontakt med løpetid i nærheten. Så de finnes, men de er ikke flertall.

Breton (som er en kontinental fuglehunder) er nok mer plaget av dette enn eks setterne.

Takk for svar. 
Interessant. 
Breton er jo ikke en rase jeg kjenner så veldig til, så jeg har liksom bare "lumpet den sammen med" andre fuglehunder. Selv om de ser ulike ut. :) 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...