Gå til innhold
Hundesonen.no

Labrador retriever


Ingvild
 Share

Recommended Posts

Jeg håper på en mørkegul eller rød labbis fra kullet som jeg skal ha fra, det er jo en mikroskopisk sjans for at tispa og hannhunden har et gult fargegen i seg selvom begge er svarte :ahappy:

Jeg har aldri sett rød på ekte, bare på bilder. Er det ikke mye mindre sannsynlighet for at det dukker opp en rød enn en gul, eller er det mange røde i slekten? Og dukker det kun opp røde på jaktlinjer?

Foreldrene til kullet jeg la ut bilder av er begge svarte og det ble ett gult avkom, så da krysser jeg fingrene for deg Charlotte :angry:

Edit: Ser for meg at rød ikke er ønsket blandt utstillingslabradorer, og at oppdretterne derfor prøver å unngå farger mest mulig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 215
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det ble ingen Dåra, men det ble Rutta Hun er 4 mnder og super kuuul

Hvis du insisterer, så Må slenge med noen valpebilder også, selv om det er leeenge siden.

Klart vi kan legge ut noen labradorbilder! *dele opp*

Posted Images

Jeg har aldri sett rød på ekte, bare på bilder. Er det ikke mye mindre sannsynlighet for at det dukker opp en rød enn en gul, eller er det mange røde i slekten? Og dukker det kun opp røde på jaktlinjer?

Foreldrene til kullet jeg la ut bilder av er begge svarte og det ble ett gult avkom, så da krysser jeg fingrene for deg Charlotte :ahappy:

Edit: Ser for meg at rød ikke er ønsket blandt utstillingslabradorer, og at oppdretterne derfor prøver å unngå farger mest mulig

Svarte-svarte kan i teorien få alle farger, gul-gul blir gul men jeg husker ikke brun-brun. Stemmer det? :angry: *Krysse fingrene for en mørk gul/rød valp til Charlotte* Men hvor skal du ha valp fra da? :cheer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri sett rød på ekte, bare på bilder. Er det ikke mye mindre sannsynlighet for at det dukker opp en rød enn en gul, eller er det mange røde i slekten? Og dukker det kun opp røde på jaktlinjer?

Foreldrene til kullet jeg la ut bilder av er begge svarte og det ble ett gult avkom, så da krysser jeg fingrene for deg Charlotte :angry:

Edit: Ser for meg at rød ikke er ønsket blandt utstillingslabradorer, og at oppdretterne derfor prøver å unngå farger mest mulig

Jeg så en rød en på IWT i Danmark i 2007, men ellers kun på bilder. Det er ikke så ofte de røde dukker opp, men de kommer inne i mellom på jaktlinjer. Oppdretteren til Lisa har visst hatt flere kull hvor det har vært 1 rød valp. Ja, utstillingsfolk prøver kanskje å unngå de.. Men det er jo godkjent. Jeg mener, hvis det er godkjent i The Kennel Club så er det vel også godkjent i NKK.

Svarte-svarte kan i teorien få alle farger, gul-gul blir gul men jeg husker ikke brun-brun. Stemmer det? :cheer: *Krysse fingrene for en mørk gul/rød valp til Charlotte* Men hvor skal du ha valp fra da? :wub:

Svart x svart kan få alle tre farger dersom begge foreldre har gult eller brunt fargegen i tillegg til det svarte. Men hvis en av de har kun svarte fargegen så blir valpene svarte uansett om den andre hunden har svart + gult gen.

Gul x gul blir kun gule valper. Brun aner jeg ikke, men de kommer hvertfall ikke i jaktlinjene :-) Kanskje rød er jaktlabradorens svar på brun? :-P

Jeg skal ha valp fra Grelines , etter Capercail Jade:

liavennaj7edit.JPG

Hvis bare den tispa kan få løpetid snart.. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så en rød en på IWT i Danmark i 2007, men ellers kun på bilder. Det er ikke så ofte de røde dukker opp, men de kommer inne i mellom på jaktlinjer. Oppdretteren til Lisa har visst hatt flere kull hvor det har vært 1 rød valp. Ja, utstillingsfolk prøver kanskje å unngå de.. Men det er jo godkjent. Jeg mener, hvis det er godkjent i The Kennel Club så er det vel også godkjent i NKK.

Svart x svart kan få alle tre farger dersom begge foreldre har gult eller brunt fargegen i tillegg til det svarte. Men hvis en av de har kun svarte fargegen så blir valpene svarte uansett om den andre hunden har svart + gult gen.

Gul x gul blir kun gule valper. Brun aner jeg ikke, men de kommer hvertfall ikke i jaktlinjene :-) Kanskje rød er jaktlabradorens svar på brun? :-P

Jeg skal ha valp fra Grelines , etter Capercail Jade:

liavennaj7edit.JPG

Hvis bare den tispa kan få løpetid snart.. :angry:

Har ikke hørt om rød :ahappy: Finner du bilde? :cheer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er en fra IGL Championships i England :-)

champ06_3.jpg

labbis: Kan hende, men jeg vil ha 1AK på henne på B-prøve i så fall. Veit ikke om jeg får det til, må i så fall få merittert henne i løpet av denne sesongen siden hun bli 4 år i april og jeg vil ikke parre henne for seint :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Rød" ser ut som en ekstra gylden gul. Litt som golden retrieveren kommer i "hvit" og "gylden".

Tør forøvrig påstå at brun + brun = brun. Dog er jeg ikke 100% sikker. I de kullene jeg har fulgt har brun + brun alltid vært lik helbrune kull. Her står det noe om labradorgener; http://www.peteducation.com/article.cfm?c=...09&aid=2819

Man kan sikkert tenke seg ut noe hvis man setter seg inn i de genene, men det orker jeg ikke nå i morningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tør forøvrig påstå at brun + brun = brun. Dog er jeg ikke 100% sikker. I de kullene jeg har fulgt har brun + brun alltid vært lik helbrune kull.

Eg meiner og å ha høyrt at to brune foreldre kun kan få brune kvalpar. Balderen min er brun, far hans er svart og mora litt sånn brunsvart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare et par spørsmål:

Synes at populariteten til labradoren er synkende, eller er det kun utstilling- for der er det jommen ikke mange..

Og er det ikke sånn som på golden at de hvite, kremfargede blir bedre premiert enn de mer gyldne? Hvertfall mitt inntrykk?

Labbis: hva hadde skjedd om du tok Cita? i utstillingsringen? Blå fordi hun er for tynn??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, det tviler jeg på. Er flere gule labradorer med brun nese som har gjort det bra på utstilling. Han her f.eks

01-emil1.jpg

Norsk utstillingschampion

Men denne hunden har bare dårlig pigmentering på nesen, det de kaller "winter-nose". Denne hunden har i utgangspunktet svart nese. En Dudley, som jeg tror er det samme som de hundene jeg mente tidligere, er genetisk brune, i stedefor svarte "under pelsen", og har brun farge på lepper, rundt øynene o.l.

Se forskjellen på disse to hundene:

IMG_0070.jpg

Se alle fire fargevariantene av labradoren her: http://student.umb.no/~hhelge/k_genet/K%20genet.htm

Og det står ikke noe i standarden om nesefarge, så diskvalifiserende kan det ikke være. Men fant dette:

"The original Labrador standard called only for black coats and then yellows were actually given a separate standard but they were soon incorporated in with the black coated individuals. Chocolates were always present because liver is recessive to black in all dogs. Once the three colors were recognized in the standard, the combination of chocolate and yellow was not asthetically pleasing to those that were breeding Labradors and thus they were frowned upon." (http://www.woodhavenlabs.com/yellow-pigment.html)

Det virker som det er en slags uskreven regel at man ikke vil ha gule hunder med brun nese, av estetiske grunner? Noen som vet mer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Labbisvalper er virkelig noe av det fineste som finnes spør du meg:) La merke til at det var lite bruninger her, så da får det bli et par bilder av min kosegutt som vi måtte avlive for 5 måneder siden. Han skulle ha fylt 8 en uke etter at det var slutt. Det føles som en evighet allerede, men det er jo ikke så lenge egentlig.

Richie var forøvrig fra Svegros, en stor gutt på over 62 cm og rundt 43 kg, med kjempelabber. Jeg har aldri vært så sterk i armene som da vi hadde han i hus;)

post-4764-1232810584_thumb.jpg

post-4764-1232810595_thumb.jpg

post-4764-1232810757_thumb.jpg

Bilde nr 2 er antagelig fra sommeren 2006 eller 2007, mens de to siste er fra sommeren 2008.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labbisvalper er virkelig noe av det fineste som finnes spør du meg:) La merke til at det var lite bruninger her, så da får det bli et par bilder av min kosegutt som vi måtte avlive for 5 måneder siden. Han skulle ha fylt 8 en uke etter at det var slutt. Det føles som en evighet allerede, men det er jo ikke så lenge egentlig.

Richie var forøvrig fra Svegros, en stor gutt på over 62 cm og rundt 43 kg, med kjempelabber. Jeg har aldri vært så sterk i armene som da vi hadde han i hus;)

*klippet bilder*

Bilde nr 2 er antagelig fra sommeren 2006 eller 2007, mens de to siste er fra sommeren 2008.

Søt gutt. :) Kan det stemme at jeg har sett ham på en hjemmeside en gang for noen år siden? Syns å huske et eller annet om en brun labradorgutt som het Richie fordi han hadde ridge over snuten...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

-Ingvild-:Stemmer nok veldig godt det;) Tror vi linket til hverandre en gang i tiden også! Vi hadde vel egentlig bestemt oss for å kalle valpen Ricky (modern var litt småfan av Ricky Martin på den tiden:p), men så da det ble valpen med ridgen og navnet ble endret til Richie. Festlige var at når vi kom på kurs så trodde ofte instruktøren at det skulle være en RR pga navnet.

Wretch: Veldig typisk labbis, ja:) Brodern var flink til å ta bilder i sommer og glad er jeg for det, for nå i etter tid så sitter vi med masse typiske Richiebilder, som bl. a. dette! Jeg må alltid le av sikledråpene som har truffet plankene.

Og så må jeg jo legge ved et bilde av søte Tarmo. Dette er min (hvordan var dette igjen nå..:flowers:) finske fadders datter/svigerdatter eller no, eller var det svigerinne mon tro? Uansett. De har hatt to svarte labbiser tidligere, begge har blitt avlivet pga sykdom og min fadder hadde da sagt at kunne de ikke finne seg en ny rase, en som var litt friskere? Og det endte opp med at de igjen fikk seg en ny labbis, men denne gangen gul!

post-4764-1232899625_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...

Hm, tips: Samle all faktainfo i første innlegg, så man slipper å bruke en evighet på å laste ned bilder før man får noe saklig informasjon om rasen... :wub:

Så til saken. Jeg vil såklart ikke ha en labrador. De er altfor vanlige, altfor feite, og altfor aktive, og røyter for mye. Men nå er det en gang slik at når jeg lister opp kriteriene våre for neste hund, så kommer blant annet labradoren opp. Og jeg tror egentlig at en labrador som får riktig og passe mengder mat og aktivitet ikke nødvendigvis blir feit. Og siden mannen min skal være medeier i denne hunden, så er vi to om å aktivisere den. Så da er spørsmålet; røyter den egentlig så mye?

Dere som har labb sammen med andre raser, eller tilstrekkelig erfaring med labb, røyter den mye? Selv har jeg gårdshund, og visst er det en håndfull hvite hår på genseren hvis vi koser litt, men jeg synes hårmengden er passe lite likevel. Den har jo heller ikke underull. Inntrykket mitt av lab er at de legger igjen mengder med hår overalt... Hva sier dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, tips: Samle all faktainfo i første innlegg, så man slipper å bruke en evighet på å laste ned bilder før man får noe saklig informasjon om rasen... :wub:

Så til saken. Jeg vil såklart ikke ha en labrador. De er altfor vanlige, altfor feite, og altfor aktive, og røyter for mye. Men nå er det en gang slik at når jeg lister opp kriteriene våre for neste hund, så kommer blant annet labradoren opp. Og jeg tror egentlig at en labrador som får riktig og passe mengder mat og aktivitet ikke nødvendigvis blir feit. Og siden mannen min skal være medeier i denne hunden, så er vi to om å aktivisere den. Så da er spørsmålet; røyter den egentlig så mye?

Dere som har labb sammen med andre raser, eller tilstrekkelig erfaring med labb, røyter den mye? Selv har jeg gårdshund, og visst er det en håndfull hvite hår på genseren hvis vi koser litt, men jeg synes hårmengden er passe lite likevel. Den har jo heller ikke underull. Inntrykket mitt av lab er at de legger igjen mengder med hår overalt... Hva sier dere?

Du trenger ikke å kjøpe en labrador som får brystkasse som en stor tønne, og min erfaring er ikke at de legger på seg raskere enn andre raser. Jeg tror det er heller slik at folk mater labradorene sine litt for mye, for en labrador sier jo aldri nei, ikkesant...

Jeg er mest glad i mer sjeldne raser, men min egen labrador er jo selvfølgelig best i verden (klisjè, men at hun er av en poppis rase betyr absolutt ingenting).

Om de røyter mye? Min aussie røyter mye mer enn labradoren min. Jeg har inntrykk av at labradorer gjerne har ca to kraftige røyteperioder på ett år, mens andre hunder har mer hyppige røyteperioder. Vi har mange labradorer på jobben og det er få av dem som legger fra seg mye pels.

Min labrador eller labbisene på jobben legger hvertfall ikke igjen hår overalt. Og når min har røyteperiode, så legger hvertfall pelsen seg på gulvet, og ikke flyr rundt høyt og lavt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...

Jeg lurer på hvordan de fleste labradorer er mot andre hunder?

Er det samkjønnsaggressivitet? Andre problemer?

Jeg vurderer sterkt labrador som neste hund, men er skeptisk til sykdomsbildet hjå rasen.

Har også hørt at det er forskjell på fargene, at den brune er mer aktiv og mer gemytt problemer, den sorte er mest aktiv, og den gule er den mildeste i gemytt- er det noe i dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...