Gå til innhold
Hundesonen.no

Shokata

Medlemmer
  • Innholdsteller

    800
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    4

Alt skrevet av Shokata

  1. Dette lurer jeg også på... Det finnes flere typer trening (jakt, LC, barn hunt osv) hvor hundene på en måte trenes mot noe de ikke har lov å fullføre. Aldri hørt at noen lar dem fullføre, med unntak av de som har blitt anmeldt og havna i rettssystemet. Hvis ulovlig trening foregår, så bør man rapportere det til rett instans (usikker på hvor man starter)
  2. Ville dere heller gått for valp?

    Har full forståelse for ønsket om å forme selv. Det er faktisk ganske kjekt... Det kan være praktisk med en hund som har en litt dempende effekt på unghunden, men som likevel er sosial og leken. En som er tydelig i språket og sier fra på en ok måte når det er nok. Det er fullt mulig å finne arbeidsglade hunder som ikke har vært spannhunder, og en del av de pensjonerte er det fordi de ikke er gode nok for konkurranser (men de jobber likevel). Nyeste min skjønte ikke en skit da jeg skulle ha på henne nomesele. Men jeg kan love deg at hun trekker! Bruk tiden til dere finner den rette. I år virker det som det har vært enormt mye valpekull, og mange som selger ut hunder i alle aldre, og så kommer "familiehundene" i tillegg. Er i stor grad enig med Simira, selv om jeg har gjort stikk motsatt (så når "fornuften" legges litt til side, vil jeg si at man også skal gå for magefølelsen, så lenge man kjenner på seg at man takler oppgaven selv om ikke alt alltid nødvendigvis er "etter boka", så kan det bli bra likevel. Bare tenkt nøye gjennom det først)
  3. Ville dere heller gått for valp?

    Hvor gammel er hunden dere har fra før? Har teflonhjerne, så om det har stått i en av de andre trådene, så er det glemt Jeg har for andre gang begitt meg ut på å ha to unghunder samtidig, og det er fordømra mye mer jobb enn å ha en voksen og en valp (med voksen tenker jeg tre år eller mer). Jo tettere alder, jo større sjanse for kjekling, og hormonelle unghunder er kanskje hakket mer krevende. Det kan fort være at det vil fungere bedre med en omplasseringshund som er vant til å bo ute. Kan hende valp er best. Vanskelig å si. Dere må føle litt på det selv. Jeg ville gått for valp om jeg tenkte at jeg hadde tid og overskudd til å gi valpen en optimal start på livet. Jeg valgte omplasseringshund denne gangen fordi jeg hverken hadde tid eller lyst på valp nå. Det passet dårlig. Forøvrig synes jeg det er bedre å sende hunden tilbake raskt, om man ikke føler det er rett, ifht å holde det gående når magefølelsen er feil.
  4. Akkurat nå - november

    I går brukte vi dagen på Dogs4All. Fikk en hel masse gratis fôrprøver, så nå skal det sjekkes ut hva hundene faktisk liker. Vant en fôrsekk også, noe som var meget koselig (siden jeg aldri pleier å vinne noe som helst ). Hundene var flinke inne i hallene, og sov godt og grundig da vi kom hjem, men de lada fort batteriene. Jeg var nok langt mer sliten enn dem da jeg slokna i går kveld (jeg har ikke innebygd hurtiglader ). Starta dagen med å våkne hele tre timer senere enn i går Labba ut på lang morgentur (6 km-ish), siden vi var ca alene i verden. Alltid godt å subbe rundt i skogen tidlig på morgenen, før resten av verden melder sin ankomst. I dag skal vi bare slappe av (frem til hovedturen i ettermiddag/kveld) og nyte at det er helg!
  5. Pris på hunder til omplassering .

    Ingen kan spå fremtiden, ergo vil uforutsette endringer i folks liv kunne påvirke mulighetene til å ha det hundeholdet de mener hunden fortjener. Mange har lagt mye tid (og penger) i hundene sine, og en del av dem selges/omplasseres med alt utstyr og videreført forsikring, helsesjekker i boks m.m. Andre igjen selges billig, eller gis bort, ofte uten noe som helst (og er du heldig får du vite den egentlige grunnen til omplasseringen). Det finnes plenty billige/gratis hunder, så man kan jo bare bla seg forbi de som ikke passer lommeboka, eller som føles feilpriset. Jeg ville forventa et og annet om hunden kosta 10.000, men det er ikke sikkert jeg forventer det samme som andre. Det er ingen fasit på dette, men mulighetene til å få seg gratis hund er absolutt til stede (men da er det ikke sikkert man får hund med papirer etc.)
  6. Tror du misforstår. En time aktivitet MÅ ikke være tur eller trening på hundeklubb. Det kan også være å bli med familien på ting osv. Jeg leser innlegget til Tonje på en helt annen måte enn deg. Men en time er virkelig et minimum av hva man bør gidde og prioritere. Og har man ikke tid til å være med hunden i en time om dagen, så bør man revurdere.
  7. Sliter med å roe ned inne

    Hva jeg gjorde da jeg henta omplasseringshund (har to unge huskytisper): Det første jeg gjorde var å gå en lang tur med dem sammen, og første uka gikk vi ekstra mye tur. Gikk minst 2 mil hver dag. Båndturer. Jeg hadde fri i starten, og ubegrenset med tid til å jobbe med innkjøringa i nytt hjem. Maten fikk de adskilt, på hver sin side av en grind, for å unngå potensielle konflikter rundt mat. Etterhvert fikk de mat på samme side av grinda, og i dag er begge avslappa ifht mat. Tyggebein o.l. får de ikke ha uten at jeg er tilstede. I starten tillot jeg en del lek inne, siden begge syntes det var kjempekjekt. Har ikke uteområde, så derfor fikk de herje inne. Det stoppet jeg tidligere og tidligere, og i dag får de en og annen raptus inne bare. Det var viktig for meg å la dem bli kjent på en god måte, og det så de ut til å klare best uten min innblanding, så lenge de ikke krangla (noe de ikke gjorde). Det er en stor omveltning å få ny kompis i hus. Både for hunden som allerede er der og for den nye. For meg var det viktig å gi den nye tid og "rom", og ikke presse meg for mye på, og samtidig sørge for at begge hundene fikk like mye oppmerksomhet og kos. Det er ikke lov å presse seg mellom, eller å eie folk eller plass i sofa etc. Da får man vennlig beskjed om å gå unna eller vente. Hvis hørselen svikter blir man fysisk ledet vekk, uten å gjøre noe stort ut av det. For å sørge for litt ekstra action i heimen fikk begge løpetid rett etter hverandre (en måned etter henting av ny hund), og to hormonelle tisper var slitsomt (var løpetid her i 7 uker, siden nykommeren holdt på i hele 4 uker ). De landa greit etterpå, men de var litt eglete på hverandre, uten at det utarta seg til noe. Fikk på en måte den største prøvelsen tidlig, så nå er jeg trygg på at de trives godt sammen. De er begge unge (ene snart to, og den andre litt over to), så det er mye mer styr enn om jeg hadde gått for en eldre hund. En uke er ikke nok til annet enn å sjekke om det er fullstendig kræsj. Hundene bruker mer tid på å vise alle sidene, og en del ting vil kunne endre seg etterhvert som de blir husvarme. Hadde selv ei uke prøvetid (hun ble omplassert via et pensjonat, på politivedtak, så der var det en uke returrett), og det første jeg gjorde, samme dag, var å ta hunden til veterinær for sjekk, vaksine, chip osv. Fordi jeg visste at en uke var for kort tid til å avdekke alt uansett. Har heldigvis fått en knakende fin hund
  8. Frykt for plastbur

    Helt ærlig hadde jeg nok prøvd å putte hunden inn i buret (lagt inn pledd etc. først da) sammen med en Kong eller tyggebein, lukka døra, og satt meg ved siden av i tilfelle hysteri/panikk fra hunden. Ut over det ville jeg testa ut (senere, ikke mens dere styrer med bur) å lage en del ekstra lyd i hverdagen (miste en skje på gulvet, klirre litt ekstra med kopper og kar, slamre litt med dører osv., for å se om om hunden er lydberørt (i såfall ville jeg søkt hjelp av hundetrener som er god på atferd). Et veltet bur burde ikke fremkalle så mye frykt at hunden ikke tør nærme seg, så derfor ville jeg sjekka om hunden har laga seg en greie ut av tilnærminga/tilvenninga. Hvis det viser seg at frykten sitter skikkelig ville jeg vurdert om det fantes andre løsninger enn å fly/ta med hunden. Mulig man kan dope den ned, men det må du isåfall snakke med veterinær om, og det er ikke noe jeg selv ville vurdert.
  9. Ved litt googling kan det jo se ut til at det er vel så mye tobeint trussel som firbeint... Teksten under er klippet herfra: http://www.villrein.no/knutsho-forskning/ Det finnes en del lesestoff, bl.a. om forvaltning og jakt av disse reinene, men interessen min strekker seg ikke så langt at jeg setter meg ned for å lese gjennom alt. OPPSUMMERING AV PROSJEKTET Flere av fokusområdene i Knutshø innehar svært viktige kvaliteter, ikke minst som knutepunkt for reinens trekk mellom viktige funksjonsområder. Omfattende vegnett genererer mye trafikk/ferdsel og forstyrrelser sentralt i reinens leveområde her. Vegtraseene er mye trafikkert i barmarksesongen og er påpekt som en barriere for reinens trekk/bevegelser. Foruten vegtrafikk i barmarksesongen er det også snøskutertrafikk langs vegtraseene i vintersesongen. Forstyrrelser og dermed sterkt redusert arealbruk er en av flere aktuelle hypoteser for å forklare en dokumentert og sterk nedadgående kalvetilvekst i Knutshø. Dokumentasjonen som er fremlagt i sluttrapporten viser at reinen i Knutshøområdet er sterkt presset av menneskelig aktivitet, og at forvaltningen bør fortsette å arbeide målrettet for å skaffe dokumentasjon på problematisk bruk og å gjennomføre tiltak for å bedre situasjonen.
  10. Alternativ til V&H, råforing.

    Råe alternativ... men jeg kan selvfølgelig også anbefale ZiwiPeak (også våtfôr, på boks). Funka gull på min allergihund Er bare muligens ikke så relevant...
  11. Alternativ til V&H, råforing.

    Nå er ikke NP råfôr da, så i så måte ikke relevant ifht utgangspunktet til tråden
  12. Jeg velger å legge denne posten i debattkjelleren nettopp fordi emnet oppleves utrolig ømtålig, og jeg ønsker å kunne diskutere temaet uten at man skal måtte "gå rundt grøten" i for stor grad. Jeg har kommet dit at jeg synes det er vel så vanskelig å skulle anbefale en oppdretter som å fraråde. Å anbefale noen fordi man selv har vært fornøyd med et individ, er noe jeg selv har gjort, og som jeg ser mange gjør uten å blunke. I ettertid har jeg i enkelte tilfeller blitt sittende og føle meg som tidenes verste tulling, som har bidratt til at noen har fått en lei opplevelse. Å fraråde er dessverre fryktelig vanskelig, og grunnene til det er flere. En er at man ikke skal "baksnakke", og om det kommer ut at man har advart noen, så kan det smelle tilbake, på forskjellige måter. En annen er at det er ansett som ganske ufint å uttale seg negativt om oppdrettere (med mindre det dreier seg om blandingsavl, for da er det fritt frem). Det er litt i samme gata som å si noe negativt om veterinærer, på en måte. Dette gjør det igrunn ganske vanskelig, fordi man da aldri kan si noe som oppfattes negativt, mens det er helt innafor å skamrose noen. Er det rett og riktig? Eller finnes det ok måter å formidle på, uten at man sverter unødig og oppleves som en "ryktespreder"? Noen som har gjort seg noen tanker om dette?
  13. Har ikke sagt det er et godt argument. Det bare faller seg naturlig for meg å sammenligne ting, sånn generelt, uten å mene annet enn å spinne tanker. Jeg er smått usikker på hvor mange friske hunder som avlives hos hundekjørere. Jeg kjenner dessverre ikke til dette. Har du noen oversikt over omfanget? Kan for all del se for meg at noen friske kan bli avlivet, og i en del av tilfellene kan jeg faktisk klare å tenke meg til at det kanskje kan være den beste løsninga. Og det er nok også derfor det finnes veterinærer som avliver disse dyrene. Jeg ser også at det ligger en del hunder ute til omplassering, fra hundekjørere (og også fra privatpersoner som har gapa over for mye, noe jeg ikke har et snev av vanskeligheter med å skjønne). Alt av hunder er neppe heller omplasseringsmateriell. Hvis hundene er for veike mentalt (kan jo finne på å skje, man har da hørt om huskyer som er både sånn og slik, selv om det neppe er det man prøver å avle frem) så spørs det vel hvor kjekt de vil få det i mer stressende miljøer enn de kjenner fra før. Bare et eksempel. Jeg klarer ikke å se at en potensiell avliving nødvendigvis er forkastelig og brudd på nosk lov ifht dyrs egenverdi, men erkjenner at det garantert skjer fra tid til annen (lovbrudd).
  14. Dessverre (?) finnes seleksjon av dugelige hunder flere steder enn hos hundekjørere. Spørsmålstegnet er der fordi jeg tror seleksjon må til, i visse former Med særdeles stor fare for å oppfattes som ufin, så er det nesten så jeg synes det er hakket bedre å avlive en frisk hund for mye enn å holde liv i alt det skrotet som labber rundt... Betenkelig avl trenger man ikke lete så voldsomt lenge for å finne. "Utskudd" finner man innen de fleste, om ikke alle, raser. Betenkelig avl vil jeg tro er overrepresentert i gruppen "utstillere med selskapsraser". Eneste er at disse sørger for å selge unna de som ikke funker til formålet, og det er nok svært mye lettere å få tak i ny eier til en i str. maks knehøyde kontra en som er betraktelig større OG i tillegg krever en del mer. Jeg vet dette er på siden av diskusjonen, men jeg antar at dette vil føles like teit/fjernt/provoserende/sårende for de som ikke er i kategorien "utskudd". For der er jo ikke alle. Heldigvis. Jevnt over tror jeg kjørere trener hundene sine til å tåle belastningene de utsettes for, her til lands. Jeg tror mer at det skorter på hvilen mellom etappene i de lengste løpene, enn at hundene ikke er godt trent. Noen hunder blir sikkert overvurdert ifht hvordan de restituerer. Jeg har ingen belegg for å påstå det, så det gjør jeg ikke heller. Tror ikke du får en hund til å trekke om den ikke liker det (det samme gjelder vel i.o.f.s WP, hvor hundene belastes hardt (men her tror jeg også at majoriteten har vett nok til å trene gradvis). Da må man i såfall sammenligne det med "hjernevaskinga" lydighetshunder blir utsatt for. Jeg har også fått med meg at Mattilsynet har hatt fokus på å besøke hundekjørere, for å sjekke forholdene hundene bor under (veldig positivt, og i tillegg har jeg ikke sett noen knurre over dette tiltaket). Kortversjonen av det jeg tenkte da jeg satte meg ned for å skrive er ganske enkelt at jeg tror dyrevelferden er vel så god blant trekkhunder som blant øvrige hunder. I noen tilfeller bedre, i andre verre.
  15. Non-Stop Freemotion

    Min hund ble KOLS-pasient på et øyeblikk. Det var ikke mange metrene vi gikk, før vi måtte snu for å bytte sele. Aldri før eller siden hørt så mye hveselyd fra en hund! Skiten drar seg opp i halsen, selv når den ser ut til å sitte perfekt. Største skuffelsen så langt i sele (siden denne faktisk SÅ helt fantastisk ut på). Du finner nesten garantert en pent brukt en til en enda bedre pris, enten på finn eller i ymse hundegrupper (der det selges utstyr). Tenker det er en grunn til at mange selger dem pent brukt, jeg (det er ofte sånne du finner på finn.no under søkeordet "trekksele")
  16. Den store tråden for dustete Finn.no annonser!

    Imponerende... At den tok styringa over et hushold på få dager. Trodde ikke denne rasen klarte å dra pusten så mye at de kunne gjøre annet enn å "grynte lykkelig" Har aldri sett denne aktøren skrive en så dårlig annonse før, uten at jeg skal påstå at jeg har sjekka alt de legger ut
  17. Valg av trekksele

    Jeg har huskyer, og har nome fra Indi-dog (sydd på mål) og en fra Huken til en av dem (18 kg. og smal), og Troll og Ruffwear Omnijore til den andre (20 kg. og litt bredere). Selene til førstevnte er nesten kliss like i fasong. Minimale forskjeller. Selene fra Troll og Ruffwear er derimot svært ulike. Har en kombisele fra Breeders også, men den skulle jeg gjerne hatt mer polstring på, så den er ikke i bruk... Ellers god fasong på den til den største. Alle merkene du nevner er igrunn kjent for å være gode. Greia er hvordan de sitter på akkurat DIN hund (Minipina og Seleverkstedet syr på mål hvertfall, så her kan du jo få skreddersydd ). Hvis du har tid til å vente (laaaaaang leveringstid. Jeg venta 8 uker ), så anbefaler jeg glatt å bestille fra Indi-dog. God sele og latterlig billig (koster fra 150,- norske). Minipina er grusomt dyr, men sabla fine seler. Har en ymse plan om å kjøpe derfra så snart hundene er skikkelig voksne. Det blir nok enten derfra, eller fra Seleverkstedet. Personlig ville jeg styrt unna NonStop FreeMotion. Mulig nomen er ok, men den andre er forferdelig (drar seg opp i halsen, og hunden høres ut som en KOLS-pasient...) https://indi-dog.co.uk/Custom-fit/Custom-fit-sled-dog/x-back-husky-malamute-custom-dog-mushing-running-sled-dog-racing-harness
  18. Nei... men tenker du at det "bygger broer" at enkelte fra begge sider oppfører seg som idioter?
  19. Dette er så sinnsykt at jeg ikke har ord...
  20. Jeg har ikke sagt at jeg mener at løsninga må være avliving. Men jeg sier at jeg ikke synes vi nødvendigvis skal mene så mye om hvor høyt en bonde elsker dyrene sine eller ei. Jeg synes det er en vesens forskjell på å hurtig ta livet av en gnager kontra å ta livet av en sau feks. Sistnevnte tar mer tid, med mindre hunden er skitgod på dette. Jeg synes jevnt over at hundeeiere ødelegger enormt med å spy ut av seg masse skit mot bønder, i saker hvor hunder tar dyr. Det er neppe veien å gå om man ønsker å unngå krav om avliving og hysteri i fremtiden. Uhell skjer! Det kan skje alle.
  21. Det skjønner jeg, men likevel tror jeg at jeg ville sittet med en annen følelse i etterkant av at mine hadde drept, kontra hva jeg gjør nå. Vet ikke om det gir mening, men selv om man VET, så er dte liksom ikke virkelig før det skjer...
  22. Jotakk... jeg dro opp dette i en diskusjon om temaet veldig nylig. Fordi det finnes dem som mener hunder er verdt mer enn sau, og at man bare kan betale seg ut av det. Smått usikker på om det er like greit å si "Her er penger til ny hund. Dette er verdien, værsågod!" om en av mine kvester en annen hund til døde.
  23. Jeg har ei jeg er rimelig sikker på vil ta det hun måtte klare å legge ned. Jeg tror jeg ville hatt vansker med å bo i et område med sau om hun hadde hatt fest i en saueflokk. Derav mitt spm. Det er en ting å anta at dette vil være utfallet. Når man VET at dette er utfallet (av erfaring); gjør det ikke noe med "pulsen"? Håper inderlig at jeg aldri finner ut av dette selv...
  24. Hypotetisk: hvordan klarer man å ha normal puls hvis man har en hund som har drept en haug med sau (og "rusa" seg på jakta), mens man fortsetter å leve med den? Klarer man å sikre den godt nok? Alltid? Når man VET at hunden glatt vil finne på å fullføre jakta.
  25. Akkurat nå, oktober 2018

    Hadde en runde med tårer i går, fordi jeg fant igjen "dagboka" jeg skrev ifb med ene dp'en min (hun hadde atopi, fôrallergi, PL som ble operert, og hadde forkalkninger i ryggen hvor to hvirvler sto for tette). Jeg skrev i halvannen måned, og det er halvtannet år siden hun ble borte. Jeg har mista fem... fire av dem i veldig ung alder og en som fikk bli godt voksen. Det kommer opp ting innimellom, men stort sett klarer jeg nå å se fremover. Sørg når det kommer til overflaten. Det går seg til, med tid og stunder, og innimellom vil savnet føles overveldende. Jeg føler ikke at det går helt over, men etterhvert blir det lettere å huske ting med et smil enn med tårer.
×