simira

Neppe. Hvis du ser på rasekatter ville jeg først og fremst satt meg inn i gemytt og behov hos de ulike.

Som jeg sier litt lengre opp, en omplasseringskatt som er vant til hund øker nok sjansen for at det går bra.

Da er den jo vant til hund. Det er fortsatt ingen garanti for at den går sammen med dine hunder, eller at de funker med den, men det øker sjansene betraktelig. Det er kanskje lurt å sjekke hvorfor den omplasseres, og evt. be om en prøvetid.

Kjenner/vet du om noen som har en hundevant katt du kunne testet med? Evt. se etter omplasseringskatt som er vant til hund?

Jeg tenker det viktigste er å snakke med både hundefolk og kattefolk som har erfaring og legge en god plan for tilvenning og samhold. Noen katter og hunder blir gode venner med riktig tilvenning, noen tolererer hverandre. Går det ikke etter noen måneder må man kanskje vurdere omplassering, tenker jeg. Greit å ha en backupplan. Kjenner du noen i familien kanskje som vurderer katt og vil være backup f.eks.? Flere hunder kan nok lettere trigge hverandre og bli litt mer jobb, men det kommer igjen an på invidene og rasen. Når det gjelder katter og pynteting så er det nok også både individ og en treningssak. Hvis katten har nok aktivisering ellers så er det nok mindre fare for inventaret.

Generelt sett, ja. Gjeterinstinktet er et "subsett" av jaktinstinkt. Det betyr ikke at det ikke kan gå, mange gjeterhunder lever jo for eksempel på gårder sammen med katter. Men å leve inne i samme hus blir fort noe annet igjen. Du kan jo snakke med oppdretter om hvordan foreldre og søsken evt. går med katt, og du vet kanskje selv hvordan hundene dine reagerer på katter og andre smådyr på tur? Selv om det er noe litt annet så gir det en indikasjon på hvor sterkt jaktinstinktet er.

Det kommer an på hunden og katten, gemyttene deres, og hvem som kom først i hus. Hunder med høyt jaktinstinkt (gjetere, mynder, terriere mm.) går generelt dårligere med katter fordi de trigges lettere til å jage dem. Vi hadde to katter da vi fikk hund, og det gikk aldri bra. Vi endte med å omplassere kattene. De var dog voksne omplasseringskatter som ikke var spesielt trygge i utgangspunktet, og vi kunne ingenting om hundetrening og fikk en rase med mye jaktinstinkt. En voksen og trygg katt og en valp med mindre jaktinstinkt har større sjanse for at det går bra, eller en kattunge sammen med en voksen hund som ikke har vist mye interesse for å jage katter. De fleste kan trenes og tilvennes med litt kunnskap, men ikke alle.

Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder.

Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor. Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.

Det er mye spam for tiden, vi jobber med å løse problemet. Ikke klikk på noen lenker, og rapportere gjerne. Moderator og admin sletter og sperrer fortløpende.

Buret er veldig begrensende, og hunder bruker ulike liggestillinger og underlag for å regulere varmen i løpet av natten. Hunder ligger gjerne stille der fordi de ikke har noe valg. Hvis valpen må gjøre fra seg eller søler når han drikker så blir det fort vått og ubehagelig å ligge der også. Lykke til med kattetreningen, du har nok en jobb foran deg der. Selv om det har gått bra før så er individer forskjellige og har ulike grader av instinkter.

Visste oppdretter at du hadde katter? Har de noen råd kanskje? Dette er jo en mix av raser som har notorisk høyt jaktinstinkt, så dette kan bli en stor utfordring. Her må det i så fall systematisk trening til med rotrening rundt kattene, belønning for å ignorere dem, og trygge områder for begge. Og det er fortsatt ingen garanti for at det går bra. Har du mulighet til å skille dem i ulike rom om natten så valpen slipper å ligge i bur?

Poenget er at om hunden er vant til både rått og tørt så er det ikke problem å bare fôre tørt den tiden dere er på tur.

Vi har stort sett fôret 50/50 vått og tørt, da kan man flekse til bare tørt når det er upraktisk med rått av ulike årsaker. Litt avhengig av hva som går under "lengre overnattinger" så får man jo også greit med seg rått til de første par dagene, litt avhengig av utetemp og hva man bærer av vekt.

Jeg tipper Acana er såppas konsentrert at det bruker lengre tid gjennom systemet, rett og slett. Har du vurdert å kombinere med våtfôr eller rått?

Jeg ville kommandert den yngste til å gå på plassen/teppet sitt, slik at hun ikke kan være i nærheten av det hun forsvarer. Ellers ville jeg jobbet masse med bytting og avlevering av alt mulig rart, for så å gi det tilbake.

Det var litt dårlig forklart av meg, og det er fullt mulig det ikke har noen effekt, men jeg tenkte på å henge pledd over grindene på siden slik at han ikke ser omgivelsene så mye. Altså ikke som tak, men som skillevegg. Dette er en læringsprosess og det tar tid, det er mye jobb med en så ung valp, så det er nok bare å holde på.

Mattilsynet eller politiets dyreavdeling for de som har sånt, men det er utrolig vanskelig hvis det ikke kan bevises. Hvis person1 er villig til å filme dette for bevis så kan det hjelpe. Så lenge hundene får mat, tilstrekkelig helsehjelp og tak over hodet så er det lite de ellers kan gjøre, dessverre.

Den er vanskelig, jeg hadde også en slik hund. Jeg antar dere også trener med ham en mot en, hverdagslydighet, triks og slikt? Er et mulig å utvide valpebingen litt? Jeg skjønner at det kan være utfordrende med barn i hus også. Er det bedre eller verre om han ser dere? Kan du henge pledd over grindene? Jeg tenker også at det kan være et fint sted å begynne å trene på å gå å legge seg på teppet sitt, inne i valpebingen. Hvis du har mulighet til å ta en kort økt med det hver gang han settes der, så blir det fort en rutine.

Får han litt mental aktivisering? Pakk tørrfôrbitene inn i en avis, noen tomme doruller og sånt, så han må jobbe litt for det? At han er matvrak er en stor fordel for trening!

Jeg går ut fra at han har leker og noe å tygge/gnage på der? Hjelper det å strø litt tørrfôr utover?

Må han være der? Jeg tenker det kan være greit som en del av alenetreningen etterhvert, men så lenge dere er hjemme disse første ukene så ser jeg ingen grunn til å stenge ham inne der med mindre dere har behov for å skjerme ham for noe, unna gulvvask, støvsuging og sånt. Men selv det er også ting han bør bli vant til, strengt tatt. La valpegrinda være åpen så mye som mulig både dag og natt, så lærer han nok å finne roen etterhvert.

Har han en teppebit fra oppdretter, og et teppe/pledd å krype inn i? Ja, det blir nok tygget i stykker, men er greit om han har et lunt sted å lage seg et "rede". Husk at han antageligvis er vant til å sove i en varm haug av valper. Utviklingen går fort i denne alderen, og jeg ville gitt ham noen netter til med selskap i valpebingen. Går dere ut med ham om natten? En mulighet er å ta ham med ut når han våkner, la ham tisse, og så gå inn igjen og legge ham i valpebingen og dere utenfor.

Går nok bra. Følg med på formen, men jeg ville ikke bekymret meg så lenge allmentilstanden er ok.

Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb. Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.