Gå til innhold
Hundesonen.no

Gammel og ung tispe som sloss veldig


Recommended Posts

Skrevet

Har en gammel tispe på over 12 år og en ettåring. Har gått fint sammen til nå, men de siste dagene har det vært flere tilfeller av grov slåssing, som har resultert i mindre rifter og blod. Må skille dem når de holder på, for ingen av dem ser ut til å gi seg. De skuler på hverandre flere timer etterpå. Tør ikke å ha dem sammen nå. Lurer på hva jeg skal gjøre, jeg vil ikke at gamla mi skal ha det sånn sin siste tid. Men det er jeg som har skaffet en hund til, så føler på at dette er min skyld. Har alltid sørget for at alt av mat, godbiter, leker etc er utilgjengelig når de er sammen. Men gamla forsvarer nå hver smule, senga si, etc. Hun har hjerteproblemer, men er ellers i grei form. Noen som har noen synspunkter?

Skrevet

De siste dagene. Løpetid på vei for yngste, kanskje? Jeg ville sørget for å holde dem adskilt noen dager, og se hvordan det går. Om det fortsetter ville jeg nok vurdert omplassering av den yngste.

Skrevet

Uansett adferdsutfordeinger ellers så skal hunder ha det trygt og bra i hjemmet mener jeg, det er forutsetningen for å ha et greit liv. Klarer man ikke skape det så må noe endres. Eldste hunden din skal være trygg og komfortabel i eget hjem.

Er det snakk om tibetanske spanielen er det større sannsynlighet for at du kan få orden på harmonien igjen enn om det er staffer du har så rase har mye å si.
Per nå anbefaler jeg at du skiller de fysisk av med sperringer, og vil du prøve redde dette vil jeg råde deg til å få profesjonell veiledning til hvordan du skal gå frem (spør gjerne om tips til hvem du burde kontakte ift hvor du bor da det er viktig du tar imot råd fra riktige folk). 
 

  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet

Lurer og på om det kan være løpetid eller slikt som Simira sier. Ellers enig med Stjerneskinn.

Jeg hadde 2 tisper sammen hvor ene var ca. 8 år da den andre var 1 år. Den på 8 år var mye mindre i størrelse enn den på 1 år. De gikk veldig fint sammen, men plutselig en dag hadde de lyst til å sloss over et gresstrå som hang under en sko. Det var heldigvis eneste gangen de prøvde seg på noe slikt, og det skjedde aldri igjen. Jeg tror det kan dukke opp perioder hvor de finner ut av slikt, men det høres jo ikke helt ut som at dine gir seg med det første. Mine drev bare å knurret til hverandre og jeg fikk de ut av det moduset før de barket sammen. Jeg tror hvis de først har fått slåss så kan det være vanskelig å reparere. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...