Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffer på naboene


Balder2021
 Share

Recommended Posts

Hei. Labrador en vår på 22 måneder har plutselig begynt å bjeffe på naboene. Dersom de kommer ned mot hagen vår, så løper han mot dem og bjeffer. Dette har han begynt med nå i sommer først. Det gjelder alle naboene, og ingen har noen gang gjort han noe. Vi kan ikke ha det sånn. Han står i løpestreng og har mulighet til å bevege seg mot dem. Han er aldri alene ute. Vi er alltid rundt han, men vi greier ikke reagere før han plutselig setter igang. Sist gang hadde naboene sittet der en god stund mens han så på, da han plutselig løper mot dem og bjeffer. Har noen gode råd til oss? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det dere trenger er en stålsterk kommando for å avbryte ham. Og gjøre det med en gang, helst før, han starter. Det kan være dere må ha hunden i kortere bånd en periode, og følge med på naboene så dere rekker å bryte inn.

Jeg ville lagt inn en periode med intens kontakt- og innkallingstrening, og hatt tettere kontroll på hunden. En kort timeout inne når det ført skjer kan også være greit. Jo mer han får holde på med dette, jo mer kommer det til å sette seg som en uvane.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Balder2021 skrev:

Hei. Labrador en vår på 22 måneder har plutselig begynt å bjeffe på naboene. Dersom de kommer ned mot hagen vår, så løper han mot dem og bjeffer. Dette har han begynt med nå i sommer først. Det gjelder alle naboene, og ingen har noen gang gjort han noe. Vi kan ikke ha det sånn. Han står i løpestreng og har mulighet til å bevege seg mot dem. Han er aldri alene ute. Vi er alltid rundt han, men vi greier ikke reagere før han plutselig setter igang. Sist gang hadde naboene sittet der en god stund mens han så på, da han plutselig løper mot dem og bjeffer. Har noen gode råd til oss? 

Hei! Dette er veldig vanlig, men det kan fikses!

Hvilken løsning ser du etter? Vurderer du bjeffehalsbånd eller har du tid til å trene med han? 

En løsning som har funket for meg er "å få hunden til å blir treneren". 

Dette høres sikkert helt feil ut, men det kan være ganske morsomt når man ser hvor bra det fungerer. 

Med en godt trent hund så vil man kunne si en kommando og hunden utfører dette, som f.eks "sitt" og hunden setter seg. 

Hunden din elsker sikkert å være ute i hagen, han kan snuse og se på alt som skjer utenfor. Det er kjempespennende å få være ute, og spesielt om et bjeff kan få folk til å se tilbake på han eller kanskje skremme bort en nysgjerrig fugl. 

Tilbake til "hunden som treneren", fra nå av må dere late som om dere er de mest lydige menneskene som finnes. 

Ved første hundebjeff, ta hunden rolig med inn på den måten som er lettest for dere. Gjør dette uten å si noe og prøv så godt du kan å holde deg rolig selv om han protesterer eller bjeffer mer, eller kanskje naboene ser rart på. La hunden være igjen inne og gå ut igjen uten hunden.

Vent 2 -3 min utendørs i den "kjempe morsomme hagen" og dersom han ikke bjeffer ta han med rolig ut igjen. Det gjør ingenting om han er vill, det er nå bare bjeffing vi skal reagere på. 

Målet er at han skal tro at dere reagerer på bjeff som "jeg vil inn nå"

Så fort han skjønner at bjeff fører til en umiddelbar tur inn så vil han heller holde seg stille slik at han kan fortsette å se på hva det enn er som er så spennende med naboen. 

Du får også dobbel effekt om dere klarer å belønne/rose de gangene han ser på noe utenfor hagen og velger å ikke reagere med lyd, det vil si at han ser bort fra tingen eller ser på dere. 

Håper dere finner en løsning som funker! 

Masse lykke til!

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, simira skrev:

Det dere trenger er en stålsterk kommando for å avbryte ham. Og gjøre det med en gang, helst før, han starter. Det kan være dere må ha hunden i kortere bånd en periode, og følge med på naboene så dere rekker å bryte inn.

Jeg ville lagt inn en periode med intens kontakt- og innkallingstrening, og hatt tettere kontroll på hunden. En kort timeout inne når det ført skjer kan også være greit. Jo mer han får holde på med dette, jo mer kommer det til å sette seg som en uvane.

Takk for godt innspill. Ja, tenker vi må gjøre dette og avtale besøk fra naboene. Takk igjen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Hundelufteren skrev:

Hei! Dette er veldig vanlig, men det kan fikses!

Hvilken løsning ser du etter? Vurderer du bjeffehalsbånd eller har du tid til å trene med han? 

En løsning som har funket for meg er "å få hunden til å blir treneren". 

Dette høres sikkert helt feil ut, men det kan være ganske morsomt når man ser hvor bra det fungerer. 

Med en godt trent hund så vil man kunne si en kommando og hunden utfører dette, som f.eks "sitt" og hunden setter seg. 

Hunden din elsker sikkert å være ute i hagen, han kan snuse og se på alt som skjer utenfor. Det er kjempespennende å få være ute, og spesielt om et bjeff kan få folk til å se tilbake på han eller kanskje skremme bort en nysgjerrig fugl. 

Tilbake til "hunden som treneren", fra nå av må dere late som om dere er de mest lydige menneskene som finnes. 

Ved første hundebjeff, ta hunden rolig med inn på den måten som er lettest for dere. Gjør dette uten å si noe og prøv så godt du kan å holde deg rolig selv om han protesterer eller bjeffer mer, eller kanskje naboene ser rart på. La hunden være igjen inne og gå ut igjen uten hunden.

Vent 2 -3 min utendørs i den "kjempe morsomme hagen" og dersom han ikke bjeffer ta han med rolig ut igjen. Det gjør ingenting om han er vill, det er nå bare bjeffing vi skal reagere på. 

Målet er at han skal tro at dere reagerer på bjeff som "jeg vil inn nå"

Så fort han skjønner at bjeff fører til en umiddelbar tur inn så vil han heller holde seg stille slik at han kan fortsette å se på hva det enn er som er så spennende med naboen. 

Du får også dobbel effekt om dere klarer å belønne/rose de gangene han ser på noe utenfor hagen og velger å ikke reagere med lyd, det vil si at han ser bort fra tingen eller ser på dere. 

Håper dere finner en løsning som funker! 

Masse lykke til!

 

 

Lurt! Vennlig innkalling for hvert minste bjeff, og rett på vaskerommet. Det er verdt å prøve ut. Blir kjedelig å boffe da? Vi må lage oss noen øvingssituasjoner der dette skjer gjentakende ganger i løpet av noen dager. Setter stor pris på så grundig hjelp. Hilsen førstegangs hundeeier?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må han stå i løpestreng? Løpestrengen i seg selv kan være en stressfaktor, den begrenser hundens  bevegelsesfrihet og kan føre til frustrasjon og dermed bjeffing. Labradoren er en veldig sosial rase, den vil fryktelig gjerne bort og hilse fysisk på folk. Å stå i løpestreng er kjipt og kjedelig, er det ingen annen løsning hos dere? Å ha ham løs på inngjerdet område vil være et bedre og mer avslappet alternativ. Veldig bra at dere vil jobbe med denne uvanen, la det være sagt.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, patricia skrev:

Må han stå i løpestreng? Løpestrengen i seg selv kan være en stressfaktor, den begrenser hundens  bevegelsesfrihet og kan føre til frustrasjon og dermed bjeffing. Labradoren er en veldig sosial rase, den vil fryktelig gjerne bort og hilse fysisk på folk. Å stå i løpestreng er kjipt og kjedelig, er det ingen annen løsning hos dere? Å ha ham løs på inngjerdet område vil være et bedre og mer avslappet alternativ. Veldig bra at dere vil jobbe med denne uvanen, la det være sagt.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi bor i et boligfelt, og slik som tomta vår er, er det umulig med innhegning... Han står aldri alene i løpestrengen. Vi er ute sammen med han når han er der. Håper jo at vi etter hvert kan la han gå litt løs. Han er 22 mnd, og har funnet ut at det er mulig å trosse en del tidligere innlærte kommandoer, så pr nu stoler vi ikke helt på han, men fortsetter ufortrødent å trene. Ja, han fryktelig sosial. Elsker mennesker, og alt for mange greier ikke overse lykken som løper mot dem. Fikk noen gode forslag over her, så vi skal øve?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei sonen!  År 5 uten hund. Nå er jeg lei. Har vært innom de fleste rasene (altså vurdert) og har over gjennomsnittet (nerde) kunnskap om raser, men allikevel sliter jeg litt med å lande. Kanskje dere kan hjelpe?  Springer eller Sheltie. Meeennnnn. Springer: redd pelsstell men skjønner at man kan klippe den I sportsklipp uten å barbere eller ødelegge pels.  Sheltie: hater bjeffing, ser på fb gruppene at 9/10 sliter med unødvendig bjeffing og at de ikke egner seg I ymse sport grunnet lyd...   Hva skal jeg med hund?  Familie hund som jeg kan trene med og dra på kurs/seminar med. Lære mer hands on, har masse bok kunnskap men mangler litt hundespråk forståelse og hvordan løse problemer. Går turer i fjell og skog. Er mye ute og diller med barna.  Jeg har stor familie, 2 små barn, 1 stort. Mye barn innom på besøk.  Kom gjerne med andre forslag, men har vært igjennom alle rasene og slått de fra meg av forskjellige årsaker. Hjertet mitt vil en ny bruksschæfer tispe men hjerna sier nei  
    • Jeg er tispemennenske, og trives mye bedre med tisper enn hannhunder.  Men jeg oppfatter ofte hannhunder som mer kosete, og lojale.  De er ofte "dummere" enn tispene synes jeg.. Skal ha tispe denne gangen også. 
    • Jeg får ofte raskere bånd med hannhunder jeg omgås, men jeg har nok selv landet på at det er tisper jeg skal ha nå. Foretrekker å ha hund som ikke skal tøffe seg eller bli tøffet på av andre hunder (og min erfaring er at dette er svært mye mer utbredt blant hanner enn tisper, selv om det det å forvente uansett kjønn blant noen raser), og synes ikke det er stas med høy kjønnsdrift hele året og stresset det kan medføre heller. Men hanner er generelt noe friskere (på den måten at det er flere tisperelaterte plager enn hannhundrelaterte) og ikke variabel i forhold til egen syklus som noen tisper er. 
    • Hannhunder kan sikkert være fine dyr for noen, men det er dessverre ikke min personlige opplevelse, og den jeg har hatt ga ikke særlige gode erfaringer med kjønnet. Jeg foretrekker helst tisper, især siden man nå ønsker drive oppdrett. Syntes de er mer seriøse, ærlige og stabile oppå det igjen. For ikke å snakke om manglende snoppevask, markering og lettere for samkjønnsaggresjon For all del, jeg kjenner trivelige hannhunder, og en gang i fremtiden var planen å forhåpentligvis importere en trivelig og fin en. Men har skjønt at å planlegge hund skal jeg ikke gjøre, det går aldri som jeg vil   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...