Gå til innhold
Hundesonen.no

Velge riktig rase for seg


AnneAndrea
 Share

Recommended Posts

Heisann. Jeg har sittet i noen uker og lest nettet opp og ned etter en rase som kan passe i vår familie. Er det noen som kan tenke seg å hjelper meg til å bli litt klokere i denne jungelen av raser? ☺️ 

 Jeg har tidligere hatt shih tzu som ble 16 år og en chihuahua (som jeg desverre måtte omplassere etter to år da jeg måtte flytte til byen for å bli student og ingen leiligheter godtok dyrehold) men akkurat disse hundene passet ikke rase beskrivelsene sine helt da de var helt stille av seg, veldig lette å ha med å gjøre men ville bæres ofte men ikke noe annet "slitsomt". Altså, nesten ikke noe spesielt 'hund' i dem?

Jeg ser etter en rase som er en god "førstegangshund" av typen som er familievennlig da jeg har et barn på 4,5 år og som klarer å være rolig inne. En som ikke er en typisk bjeffete rase men som lett kan eventuelt trene bort bjeffing da jeg bor i leilighet i by. Vi har ikke så mye besøk av andre men de vi har besøk av ønsker vi ikke skal bli redde og "slitne" av å møte på et rabalder av lyd ved inngangsdøren. (Selvfølgelig er dette noe som må trenes uavhengig av rase men noen ha mer vakt og vokt enn andre, disse rasene har nok dere mer informasjon om enn meg) 


Helst en mellomstor rase av typen selskapshund, det er vel dét som blir kategorien om man skal ha en hjemme og turkamerat? Eventuelt allergivennlig også som kan møte kriteriene. 
Vi går mye turer i helger om været tillater det (6 km +/-) og jeg går ca 2 timers "tur" ved levering og henting i barnehagen i ukedagene (ca 10 km til sammen per dag) uansett vær da dette er min form for å skvise innn trening og mosjon i hverdagen uten at det tr for mye tid men er ikke noe spesielt mer sportslig av meg enn dette egentlig hehe

Av erfaring skjønner jeg det selvfølgelig har mye med hundens personlighet å gjøre også hvordan den vil matche oss og vi matche dens behov men tar i mot alle tips jeg kan få. Vi forhaster oss ikke til innkjøp av nytt familiemedlem. 

Endret av AnneAndrea
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste hunder kan lære seg å være rolige inne så lenge de får nok aktivisering. Men valp og unghund vil trenge tid på å lære det, og kan være en utfordring. Har du vurdert omplasseringshund?

Turmengden høres grei ut for de fleste familiehunder, men noe av det verste jeg vet er de som binder hunden utenfor barnehagen i hentetid. Det er ikke trygt for hund eller barn, uansett hvor snill eller trygg hunden er. Plutselig har et barn vært kjip eller bare kommet for brått på hunden, fått et risp, og avlivingskravet er i gang. Eller du bare får en hund som ikke er trygg rundt barn etter en uheldig opplevelse. Så med mindre dere er to som henter og den ene kan passe hunden utenfor mens den andre er inne og henter barn, så fraråder jeg det.

Hvis du ikke har noe imot pelsstell så kan springer spaniel eller langhårscollie kanskje være noe? Eventuelt korthårscollie for den del. De er relativt enkle og greie hunder som ikke krever all verdens, så lenge de får nok tur. De fleste trives nok med litt hodetrim i tillegg hvis du har mulighet og kapasitet til det, men de er generelt gode familiehunder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, simira skrev:

De fleste hunder kan lære seg å være rolige inne så lenge de får nok aktivisering. Men valp og unghund vil trenge tid på å lære det, og kan være en utfordring. Har du vurdert omplasseringshund?

Turmengden høres grei ut for de fleste familiehunder, men noe av det verste jeg vet er de som binder hunden utenfor barnehagen i hentetid. Det er ikke trygt for hund eller barn, uansett hvor snill eller trygg hunden er. Plutselig har et barn vært kjip eller bare kommet for brått på hunden, fått et risp, og avlivingskravet er i gang. Eller du bare får en hund som ikke er trygg rundt barn etter en uheldig opplevelse. Så med mindre dere er to som henter og den ene kan passe hunden utenfor mens den andre er inne og henter barn, så fraråder jeg det.

Hvis du ikke har noe imot pelsstell så kan springer spaniel eller langhårscollie kanskje være noe? Eventuelt korthårscollie for den del. De er relativt enkle og greie hunder som ikke krever all verdens, så lenge de får nok tur. De fleste trives nok med litt hodetrim i tillegg hvis du har mulighet og kapasitet til det, men de er generelt gode familiehunder.

Omplasseringshund er absolutt flott så det er noe jeg ser på også ja. 

Godt inspill med tanke på hund som skal være med på henting og levering i barnehagen. Ser jo for meg en hund som er med overalt vi er da jeg er vant til dette men merker det er lenge siden jeg hadde hund og derfor er mye forandret. Det hadde vært på den måten hunden hadde fått nok mosjon i hverdagen men ser absolutt det du skriver!

Må kanskje revurdere aktivitetsnivået jeg har mulighet til å gi den eventuelle hunden og velge en annen rase derretter. Litt lenge alene vil den jo da bli også... ? Eventuelt må hverdagen legges om. Nyttige poeng absolutt. 

Endret av AnneAndrea
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Wilhelmina skrev:

Mulig jeg misforstår, men jeg skjønner ikke helt motivasjonen for å skaffe hund hvis den eneste stimulien den får i hverdagen er turer frem og tilbake til barnehagen?

Om du leser er jeg i begynnerfasen, gjør min research, spør om råd og har hatt veldig medgjørlige hunder som var med overalt, også til og fra barnehagen da dette var både lov og noe alle gjorde der vi bodde på landet i 2010 så nok mosjon fikk de men var ikke interesserte i noe mer aktivitet enn dette.

Sikter du til at den eventuelle hunden "kun" ville blitt turkamerat og ikke blitt brukt til jakt/spor/trekk/agility ++ ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, AnneAndrea said:

Om du leser er jeg i begynnerfasen, gjør min research, spør om råd og har hatt veldig medgjørlige hunder som var med overalt, også til og fra barnehagen da dette var både lov og noe alle gjorde der vi bodde på landet i 2010 så nok mosjon fikk de men var ikke interesserte i noe mer aktivitet enn dette.

Sikter du til at den eventuelle hunden "kun" ville blitt turkamerat og ikke blitt brukt til jakt/spor/trekk/agility ++ ? 

Tenkte vel mest på at de fleste hunder (kanskje med unntak av husky og lignende) også setter pris på mental stimuli, men du skriver ikke noe om hvilke planer du eventuelt har for dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Wilhelmina skrev:

Nå skjønner jeg. Jo, slik stimuli tenker jeg de aller fleste hundeeiere gjør litt uavhengig av rase og størrelse så lenge hunden er interessert så skrev ikke noe om dette i innlegget. Da tenker vi det samme. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 weeks later...

Siden du nevner allergivennlig, kanskje en av vannhundene kunne være noe? For eksempel Spansk vannhund, lagotto eller Barbet? 

Vær bare bevisst på at alle nevnte rasene jeg nevnte krever mye pelsstell, snøklumper i pelsen om vinteren kan være krevende. Men ett pluss at du slipper røytingen. Velger du å holde pelsen kort er det vesentlig mindre jobb, men kan da trenge dekken på fe kaldeste dagene. 

Jeg ser på alle disse tre rasene som fine familiehunder. Ikke for store, men heller ikke for små. Normalt aktivitetsnivå. 

Jeg har selv ei lita Barbet tispe på 15/16 kg. Hun klarer seg fint en lat dag i blant, men kan også bli med på lengre turer/skitur. Slapper godt av etter en tur. 

Alle rasene trenger til en viss grad noe mental stimuli, men trenger ikke overkomplissere det. Det kan være å trene på vanlig hverdagslydighet sitt, ligg, bli. Søke etter godbiter eller leke gjemsel. Kan også lære å f.eks søke etter andre ting. Forholdsvis lettlærte hunder. Jeg har med min overalt, enkel å ta med på besøk til andre også. 

 

Alle disse rasene liker å være med familien sin. Så jeg ville ha brukt mye tid på hjemme alene trening fra den er ung og økt lengden alenetid etterhvert. Tar du for lett på dette kan du risikere seprasjonsvansker. Tror dette gjelder de fleste familiehunder. 

 

De går vel under gruppe 8, apporterende. 

Endret av annanass
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 4/26/2023 at 11:34 PM, annanass skrev:

Siden du nevner allergivennlig, kanskje en av vannhundene kunne være noe? For eksempel Spansk vannhund, lagotto eller Barbet? 

Vær bare bevisst på at alle nevnte rasene jeg nevnte krever mye pelsstell, snøklumper i pelsen om vinteren kan være krevende. Men ett pluss at du slipper røytingen. Velger du å holde pelsen kort er det vesentlig mindre jobb, men kan da trenge dekken på fe kaldeste dagene. 

Jeg ser på alle disse tre rasene som fine familiehunder. Ikke for store, men heller ikke for små. Normalt aktivitetsnivå. 

Jeg har selv ei lita Barbet tispe på 15/16 kg. Hun klarer seg fint en lat dag i blant, men kan også bli med på lengre turer/skitur. Slapper godt av etter en tur. 

Alle rasene trenger til en viss grad noe mental stimuli, men trenger ikke overkomplissere det. Det kan være å trene på vanlig hverdagslydighet sitt, ligg, bli. Søke etter godbiter eller leke gjemsel. Kan også lære å f.eks søke etter andre ting. Forholdsvis lettlærte hunder. Jeg har med min overalt, enkel å ta med på besøk til andre også. 

 

Alle disse rasene liker å være med familien sin. Så jeg ville ha brukt mye tid på hjemme alene trening fra den er ung og økt lengden alenetid etterhvert. Tar du for lett på dette kan du risikere seprasjonsvansker. Tror dette gjelder de fleste familiehunder. 

 

De går vel under gruppe 8, apporterende. 

Takk skal du ha for flott svar :)

Jeg er fremdeles på utkikk så all informasjon kommer godt med. Vi har hilst på en del hunder (og katter) og merkelig nok, men positivt, har ikke frøkna reagert med noe allergi lignende symptomer så aner ikke om vi har vært for lite med hundene eller om det var et "engangstilfelle" med valpen som hadde trøbbel med allergi/pelsen/huden sin og dermed slapp ut noe som hun reagerte på eller hva det kan være. Vi fortsetter å både lete  og undersøke ?

Endret av AnneAndrea
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...