Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Heisann. Jeg har sittet i noen uker og lest nettet opp og ned etter en rase som kan passe i vår familie. Er det noen som kan tenke seg å hjelper meg til å bli litt klokere i denne jungelen av raser? ☺️ 

 Jeg har tidligere hatt shih tzu som ble 16 år og en chihuahua (som jeg desverre måtte omplassere etter to år da jeg måtte flytte til byen for å bli student og ingen leiligheter godtok dyrehold) men akkurat disse hundene passet ikke rase beskrivelsene sine helt da de var helt stille av seg, veldig lette å ha med å gjøre men ville bæres ofte men ikke noe annet "slitsomt". Altså, nesten ikke noe spesielt 'hund' i dem?

Jeg ser etter en rase som er en god "førstegangshund" av typen som er familievennlig da jeg har et barn på 4,5 år og som klarer å være rolig inne. En som ikke er en typisk bjeffete rase men som lett kan eventuelt trene bort bjeffing da jeg bor i leilighet i by. Vi har ikke så mye besøk av andre men de vi har besøk av ønsker vi ikke skal bli redde og "slitne" av å møte på et rabalder av lyd ved inngangsdøren. (Selvfølgelig er dette noe som må trenes uavhengig av rase men noen ha mer vakt og vokt enn andre, disse rasene har nok dere mer informasjon om enn meg) 


Helst en mellomstor rase av typen selskapshund, det er vel dét som blir kategorien om man skal ha en hjemme og turkamerat? Eventuelt allergivennlig også som kan møte kriteriene. 
Vi går mye turer i helger om været tillater det (6 km +/-) og jeg går ca 2 timers "tur" ved levering og henting i barnehagen i ukedagene (ca 10 km til sammen per dag) uansett vær da dette er min form for å skvise innn trening og mosjon i hverdagen uten at det tr for mye tid men er ikke noe spesielt mer sportslig av meg enn dette egentlig hehe

Av erfaring skjønner jeg det selvfølgelig har mye med hundens personlighet å gjøre også hvordan den vil matche oss og vi matche dens behov men tar i mot alle tips jeg kan få. Vi forhaster oss ikke til innkjøp av nytt familiemedlem. 

Endret av AnneAndrea
Skrevet

De fleste hunder kan lære seg å være rolige inne så lenge de får nok aktivisering. Men valp og unghund vil trenge tid på å lære det, og kan være en utfordring. Har du vurdert omplasseringshund?

Turmengden høres grei ut for de fleste familiehunder, men noe av det verste jeg vet er de som binder hunden utenfor barnehagen i hentetid. Det er ikke trygt for hund eller barn, uansett hvor snill eller trygg hunden er. Plutselig har et barn vært kjip eller bare kommet for brått på hunden, fått et risp, og avlivingskravet er i gang. Eller du bare får en hund som ikke er trygg rundt barn etter en uheldig opplevelse. Så med mindre dere er to som henter og den ene kan passe hunden utenfor mens den andre er inne og henter barn, så fraråder jeg det.

Hvis du ikke har noe imot pelsstell så kan springer spaniel eller langhårscollie kanskje være noe? Eventuelt korthårscollie for den del. De er relativt enkle og greie hunder som ikke krever all verdens, så lenge de får nok tur. De fleste trives nok med litt hodetrim i tillegg hvis du har mulighet og kapasitet til det, men de er generelt gode familiehunder.

  • Like 1
Skrevet (endret)
1 time siden, simira skrev:

De fleste hunder kan lære seg å være rolige inne så lenge de får nok aktivisering. Men valp og unghund vil trenge tid på å lære det, og kan være en utfordring. Har du vurdert omplasseringshund?

Turmengden høres grei ut for de fleste familiehunder, men noe av det verste jeg vet er de som binder hunden utenfor barnehagen i hentetid. Det er ikke trygt for hund eller barn, uansett hvor snill eller trygg hunden er. Plutselig har et barn vært kjip eller bare kommet for brått på hunden, fått et risp, og avlivingskravet er i gang. Eller du bare får en hund som ikke er trygg rundt barn etter en uheldig opplevelse. Så med mindre dere er to som henter og den ene kan passe hunden utenfor mens den andre er inne og henter barn, så fraråder jeg det.

Hvis du ikke har noe imot pelsstell så kan springer spaniel eller langhårscollie kanskje være noe? Eventuelt korthårscollie for den del. De er relativt enkle og greie hunder som ikke krever all verdens, så lenge de får nok tur. De fleste trives nok med litt hodetrim i tillegg hvis du har mulighet og kapasitet til det, men de er generelt gode familiehunder.

Omplasseringshund er absolutt flott så det er noe jeg ser på også ja. 

Godt inspill med tanke på hund som skal være med på henting og levering i barnehagen. Ser jo for meg en hund som er med overalt vi er da jeg er vant til dette men merker det er lenge siden jeg hadde hund og derfor er mye forandret. Det hadde vært på den måten hunden hadde fått nok mosjon i hverdagen men ser absolutt det du skriver!

Må kanskje revurdere aktivitetsnivået jeg har mulighet til å gi den eventuelle hunden og velge en annen rase derretter. Litt lenge alene vil den jo da bli også... ? Eventuelt må hverdagen legges om. Nyttige poeng absolutt. 

Endret av AnneAndrea
Skrevet
1 minutt siden, Wilhelmina skrev:

Mulig jeg misforstår, men jeg skjønner ikke helt motivasjonen for å skaffe hund hvis den eneste stimulien den får i hverdagen er turer frem og tilbake til barnehagen?

Om du leser er jeg i begynnerfasen, gjør min research, spør om råd og har hatt veldig medgjørlige hunder som var med overalt, også til og fra barnehagen da dette var både lov og noe alle gjorde der vi bodde på landet i 2010 så nok mosjon fikk de men var ikke interesserte i noe mer aktivitet enn dette.

Sikter du til at den eventuelle hunden "kun" ville blitt turkamerat og ikke blitt brukt til jakt/spor/trekk/agility ++ ? 

Skrevet
4 hours ago, AnneAndrea said:

Om du leser er jeg i begynnerfasen, gjør min research, spør om råd og har hatt veldig medgjørlige hunder som var med overalt, også til og fra barnehagen da dette var både lov og noe alle gjorde der vi bodde på landet i 2010 så nok mosjon fikk de men var ikke interesserte i noe mer aktivitet enn dette.

Sikter du til at den eventuelle hunden "kun" ville blitt turkamerat og ikke blitt brukt til jakt/spor/trekk/agility ++ ? 

Tenkte vel mest på at de fleste hunder (kanskje med unntak av husky og lignende) også setter pris på mental stimuli, men du skriver ikke noe om hvilke planer du eventuelt har for dette.

Skrevet
2 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Tenkte vel mest på at de fleste hundre (kanskje med unntak av husky og lignende) setter også pris på mental stimuli, men du skriver ikke noe om hvilke planer du eventuelt har for dette.

Har du eksempler på hva du mener med annen mental stimuli? 

  • 5 weeks later...
Skrevet (endret)

Siden du nevner allergivennlig, kanskje en av vannhundene kunne være noe? For eksempel Spansk vannhund, lagotto eller Barbet? 

Vær bare bevisst på at alle nevnte rasene jeg nevnte krever mye pelsstell, snøklumper i pelsen om vinteren kan være krevende. Men ett pluss at du slipper røytingen. Velger du å holde pelsen kort er det vesentlig mindre jobb, men kan da trenge dekken på fe kaldeste dagene. 

Jeg ser på alle disse tre rasene som fine familiehunder. Ikke for store, men heller ikke for små. Normalt aktivitetsnivå. 

Jeg har selv ei lita Barbet tispe på 15/16 kg. Hun klarer seg fint en lat dag i blant, men kan også bli med på lengre turer/skitur. Slapper godt av etter en tur. 

Alle rasene trenger til en viss grad noe mental stimuli, men trenger ikke overkomplissere det. Det kan være å trene på vanlig hverdagslydighet sitt, ligg, bli. Søke etter godbiter eller leke gjemsel. Kan også lære å f.eks søke etter andre ting. Forholdsvis lettlærte hunder. Jeg har med min overalt, enkel å ta med på besøk til andre også. 

 

Alle disse rasene liker å være med familien sin. Så jeg ville ha brukt mye tid på hjemme alene trening fra den er ung og økt lengden alenetid etterhvert. Tar du for lett på dette kan du risikere seprasjonsvansker. Tror dette gjelder de fleste familiehunder. 

 

De går vel under gruppe 8, apporterende. 

Endret av annanass
  • Like 1
Skrevet (endret)
På 4/26/2023 at 11:34 PM, annanass skrev:

Siden du nevner allergivennlig, kanskje en av vannhundene kunne være noe? For eksempel Spansk vannhund, lagotto eller Barbet? 

Vær bare bevisst på at alle nevnte rasene jeg nevnte krever mye pelsstell, snøklumper i pelsen om vinteren kan være krevende. Men ett pluss at du slipper røytingen. Velger du å holde pelsen kort er det vesentlig mindre jobb, men kan da trenge dekken på fe kaldeste dagene. 

Jeg ser på alle disse tre rasene som fine familiehunder. Ikke for store, men heller ikke for små. Normalt aktivitetsnivå. 

Jeg har selv ei lita Barbet tispe på 15/16 kg. Hun klarer seg fint en lat dag i blant, men kan også bli med på lengre turer/skitur. Slapper godt av etter en tur. 

Alle rasene trenger til en viss grad noe mental stimuli, men trenger ikke overkomplissere det. Det kan være å trene på vanlig hverdagslydighet sitt, ligg, bli. Søke etter godbiter eller leke gjemsel. Kan også lære å f.eks søke etter andre ting. Forholdsvis lettlærte hunder. Jeg har med min overalt, enkel å ta med på besøk til andre også. 

 

Alle disse rasene liker å være med familien sin. Så jeg ville ha brukt mye tid på hjemme alene trening fra den er ung og økt lengden alenetid etterhvert. Tar du for lett på dette kan du risikere seprasjonsvansker. Tror dette gjelder de fleste familiehunder. 

 

De går vel under gruppe 8, apporterende. 

Takk skal du ha for flott svar :)

Jeg er fremdeles på utkikk så all informasjon kommer godt med. Vi har hilst på en del hunder (og katter) og merkelig nok, men positivt, har ikke frøkna reagert med noe allergi lignende symptomer så aner ikke om vi har vært for lite med hundene eller om det var et "engangstilfelle" med valpen som hadde trøbbel med allergi/pelsen/huden sin og dermed slapp ut noe som hun reagerte på eller hva det kan være. Vi fortsetter å både lete  og undersøke ?

Endret av AnneAndrea

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...