Gå til innhold
Hundesonen.no

Blodforgiftning


Wilhelmina
 Share

Recommended Posts

Natt til i går måtte frøkna akuttopereres for livmorbetennelse. Livmora hadde sprukket, og hun er fortsatt innlagt med sepsis/blodforgiftning. Ettersom hun er 12 år vil sikkert mange tenke at det er best å la henne slippe nå, men tilstanden er stabil og veterinæren sier hun er steintøff og kjemper knallhardt, så jeg vil gi henne en sjanse så lenge hun ikke blir verre. Veterinæren er heller ikke der enda at de har gitt opp håpet. Men hvor lang tid kan det ta før man ser bedring? Hun er våken og bevisst, men vil ikke spise (som egentlig er den største bekymringen til veterinæren pr. nå).

Forsikringa på 60.000,- er maksa så økonomisk er jo dette galskap, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre uten den hunden :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, så trist!

Jeg har heldigvis ingen erfaring med dette, men i utgangspunktet er det vel ikke rart om hun ikke spiser første dagen etter narkose? Mine spiser ihvertfall ikke om de føler seg uvel, selv om de er maks matvrak ellers. Og de tåler gjerne et par dager uten mat. Det skumleste med det er vel at matlysten er en indikasjon på hvordan hunden føler seg.

Håper hun blir bedre fort! Og at du holder oss oppdatert. Lykke til og god bedring!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 2/21/2023 at 10:05 AM, Wilhelmina said:

Hun er våken og bevisst, men vil ikke spise (som egentlig er den største bekymringen til veterinæren pr. nå).

Når katten min hadde kraftig infeksjon i fjor, spiste hun ikke selv på 3 dager før det løsnet.
Nå har hun hjernehinnebetennelse, og den første uken hjemme spiste hun ikke selv på nesten en uke. 

Begge gangene løsnet det tilslutt så håper at det løsner snart for dere også.
Krysser fingre og labber for at det går bra med frøkna.

Endret av Busann
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her ser det ut til å gå i riktig retning, heldigvis. Hun spiser fortsatt ikke, men får mat gjennom nesesonde. Blodprøvene er stabile, og viser ingen tegn til skade på indre organer. Hun ligger enda på glukosedrypp, så nå venter vi egentlig bare på at glukosenivået skal stabilisere seg, så får hun komme hjem og fortsette behandlingen hjemme. Så nå krysser vi fingrene for at den positive utviklingen fortsetter!

sepsisb.jpg

Endret av Wilhelmina
  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh så trist høre,jeg har liksom fulgt dere i mange år her inne❤️Godt se at hun er bedre nå enn før i dag,satser på det fortsetter sånn❤️Jeg har erfaring med kastrering på 2. 

Forrige hunden min spiste på dag 2 de er jo ofte ganske påvirket av operasjonen samme dag/natt.

Hun jeg har nå derimot hun spiste en halv 500 grams pølse med VOM & hundemat rett etter kom hjem fra dyrlegen.

Så tok det 10 dager før fikk i hun den mat mengeden hun burde ha.Hun spiste litt hunde godis hver dag da men,ikke noe store mengder nei.

Jeg har litt dårlig samvittighet enda for ikke koblet at det kanskje var for at hun var kvalm og burde fått kvalmestillende. Har hørt i ettertid det ikke er uvanlig blir kvalme. Hun var små spist på den tiden så jeg tenkte at med så lav aktivitet trengte hun lite næring og de godbitene hun spiste var nok.

Masse god bedring til frøkena di?

Endret av Gåsa
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag spiser hun selv! Det er nesten så jeg ikke tror det er sant, og prøver å ikke glede meg for tidlig for det kan jo plutselig snu, men det fortsetter i alle fall riktig vei nå! Hun skal få sove hjemme i natt, så skal hun inn på klinikken igjen på dagtid.

Endret av Wilhelmina
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her går det stadig bedre, i går var CRP endelig under 30, og hun regnes dermed for å være utenfor det kritiske området. Allmenntilstanden er tilnærmet normal, litt sliten naturlig nok men oppfører seg eller som før. Hun går på to typer antibiotika, så nå håper vi at de tar siste rest av infeksjonen også, og at den ikke kommer tilbake når medisineringen er fullført.

Utover det har jeg virkelig fått et nytt syn på kastrering av hund nå, for dette her unner jeg ingen å gå gjennom...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så godt høre❤️Mi ble kastrert da var 3 år pga elendig livskvalitet 6 mnd i året pga løpetid/innbildt svangeskap. Førte jo med seg noe negativt dyr operasjon,(inkontinens,»fjonete» pels & matvrak) men, veldig stort pluss slippe gå rundt værs nervøs for livmorbetennelse ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

En måned har gått, og det føles helt uvirkelig å ha vært gjennom dette. Av og til lurer jeg på om jeg bare har drømt det. Frøkna er mer eller mindre tilbake til normalen igjen, det hadde jeg virkelig aldri trodd da jeg fikk hjem en hund som knapt kunne gå for tre uker siden. Aktivitetsmengden har vi fått beskjed om å øke gradvis, noe hun synes er dødskjedelig. Men nå er vi i hvert fall sakte men sikkert på vei tilbake til det vanlige livet igjen, så håper jeg hun får enda noen gode år før alderdommen tar henne :heart:

 

 

Endret av Wilhelmina
  • Like 2
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
    • Er hun trygg i bur? Hvis ikke ville jeg startet der, med å jobbe med burleker generelt og trygghet i bur, inne hjemme. Så gradvis flyttet buret ut i bilen (hvis det er tid, mulighet. Hvis ikke må du såklart bare jobbe med burlekene og tryggheten i bilen parallellt). Medisinering har definitivt noe for seg med det nivået av stress. Blir hun bilsyk så kan jo det også påvirke. Jeg ville prøvd noen av de klassiske beroligene feromonene, Adaptil, Chlomicalm etc.  Spennende, lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...