Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Natt til i går måtte frøkna akuttopereres for livmorbetennelse. Livmora hadde sprukket, og hun er fortsatt innlagt med sepsis/blodforgiftning. Ettersom hun er 12 år vil sikkert mange tenke at det er best å la henne slippe nå, men tilstanden er stabil og veterinæren sier hun er steintøff og kjemper knallhardt, så jeg vil gi henne en sjanse så lenge hun ikke blir verre. Veterinæren er heller ikke der enda at de har gitt opp håpet. Men hvor lang tid kan det ta før man ser bedring? Hun er våken og bevisst, men vil ikke spise (som egentlig er den største bekymringen til veterinæren pr. nå).

Forsikringa på 60.000,- er maksa så økonomisk er jo dette galskap, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre uten den hunden :icon_cry:

Skrevet

Uff, så trist!

Jeg har heldigvis ingen erfaring med dette, men i utgangspunktet er det vel ikke rart om hun ikke spiser første dagen etter narkose? Mine spiser ihvertfall ikke om de føler seg uvel, selv om de er maks matvrak ellers. Og de tåler gjerne et par dager uten mat. Det skumleste med det er vel at matlysten er en indikasjon på hvordan hunden føler seg.

Håper hun blir bedre fort! Og at du holder oss oppdatert. Lykke til og god bedring!

  • Like 1
Skrevet (endret)
On 2/21/2023 at 10:05 AM, Wilhelmina said:

Hun er våken og bevisst, men vil ikke spise (som egentlig er den største bekymringen til veterinæren pr. nå).

Når katten min hadde kraftig infeksjon i fjor, spiste hun ikke selv på 3 dager før det løsnet.
Nå har hun hjernehinnebetennelse, og den første uken hjemme spiste hun ikke selv på nesten en uke. 

Begge gangene løsnet det tilslutt så håper at det løsner snart for dere også.
Krysser fingre og labber for at det går bra med frøkna.

Endret av Busann
  • Like 1
Skrevet (endret)

Her ser det ut til å gå i riktig retning, heldigvis. Hun spiser fortsatt ikke, men får mat gjennom nesesonde. Blodprøvene er stabile, og viser ingen tegn til skade på indre organer. Hun ligger enda på glukosedrypp, så nå venter vi egentlig bare på at glukosenivået skal stabilisere seg, så får hun komme hjem og fortsette behandlingen hjemme. Så nå krysser vi fingrene for at den positive utviklingen fortsetter!

sepsisb.jpg

Endret av Wilhelmina
  • Like 6
Skrevet (endret)

Åh så trist høre,jeg har liksom fulgt dere i mange år her inne❤️Godt se at hun er bedre nå enn før i dag,satser på det fortsetter sånn❤️Jeg har erfaring med kastrering på 2. 

Forrige hunden min spiste på dag 2 de er jo ofte ganske påvirket av operasjonen samme dag/natt.

Hun jeg har nå derimot hun spiste en halv 500 grams pølse med VOM & hundemat rett etter kom hjem fra dyrlegen.

Så tok det 10 dager før fikk i hun den mat mengeden hun burde ha.Hun spiste litt hunde godis hver dag da men,ikke noe store mengder nei.

Jeg har litt dårlig samvittighet enda for ikke koblet at det kanskje var for at hun var kvalm og burde fått kvalmestillende. Har hørt i ettertid det ikke er uvanlig blir kvalme. Hun var små spist på den tiden så jeg tenkte at med så lav aktivitet trengte hun lite næring og de godbitene hun spiste var nok.

Masse god bedring til frøkena di?

Endret av Gåsa
  • Like 1
Skrevet (endret)

I dag spiser hun selv! Det er nesten så jeg ikke tror det er sant, og prøver å ikke glede meg for tidlig for det kan jo plutselig snu, men det fortsetter i alle fall riktig vei nå! Hun skal få sove hjemme i natt, så skal hun inn på klinikken igjen på dagtid.

Endret av Wilhelmina
  • Like 2
Skrevet

Her går det stadig bedre, i går var CRP endelig under 30, og hun regnes dermed for å være utenfor det kritiske området. Allmenntilstanden er tilnærmet normal, litt sliten naturlig nok men oppfører seg eller som før. Hun går på to typer antibiotika, så nå håper vi at de tar siste rest av infeksjonen også, og at den ikke kommer tilbake når medisineringen er fullført.

Utover det har jeg virkelig fått et nytt syn på kastrering av hund nå, for dette her unner jeg ingen å gå gjennom...

  • Like 3
Skrevet

Så godt høre❤️Mi ble kastrert da var 3 år pga elendig livskvalitet 6 mnd i året pga løpetid/innbildt svangeskap. Førte jo med seg noe negativt dyr operasjon,(inkontinens,»fjonete» pels & matvrak) men, veldig stort pluss slippe gå rundt værs nervøs for livmorbetennelse ja.

  • 3 weeks later...
Skrevet (endret)

En måned har gått, og det føles helt uvirkelig å ha vært gjennom dette. Av og til lurer jeg på om jeg bare har drømt det. Frøkna er mer eller mindre tilbake til normalen igjen, det hadde jeg virkelig aldri trodd da jeg fikk hjem en hund som knapt kunne gå for tre uker siden. Aktivitetsmengden har vi fått beskjed om å øke gradvis, noe hun synes er dødskjedelig. Men nå er vi i hvert fall sakte men sikkert på vei tilbake til det vanlige livet igjen, så håper jeg hun får enda noen gode år før alderdommen tar henne :heart:

 

 

Endret av Wilhelmina
  • Like 2
  • Thanks 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...