Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Har en hund som snart blir 12 år. Er i fin form, men hos veteriner ble det oppdaget lett forhøyede leververdier i forbindelse med en brokkoperasjon. Har forsøkt 2 typer medisiner nå i et forsøk på å få ned verdiene. Om ikke ønsker veterinær utvidede undersøkelser, ultralyd bla. Det jeg lurer på, er om det virkelig er nødvendig? Tenker på hennes alder, og at det kanskje ikke er så unormalt at eldre hunder, slik som mennesker, kan få forhøyede verdier av både lever og nyrer. Er det kanskje nok med regelmessige kontroller? Hun er som sagt i fin form, er seg selv lik. Normal aktivitet, og spiser godt:)

 

Skrevet

Tja, det er nok litt opp til deg som eier. Jeg ville spurt dyrlegen hva som er formålet med undersøkelsene. Hva kan man potensielt finne, og hvordan er behandlingsmulighetene.

Jeg var nylig hos dyrlegen for kontroll av en kul hos min 13 år gamle hund, som allerede går på smertestillende og medisiner for inkontinens. "Den må vi ta en prøve av" sa dyrlegen. Ok, hva er potensielt mulighetene etter det? Det har ingen hensikt å operere ut den kulen (ligger vanskelig til) på en så gammel hund, og målet var å vite om hunden har kortere eller lengre tid igjen å leve. Vi droppet å ta prøve av den.

Men med noen ting kan det være greit å avklare og behandle eller forebygge tidlig. Forhøyede leververdier tilsier jo at noe ikke er helt i orden, og kanskje det er ting som lett kan reguleres med medisiner om man finner det. Om spørsmålet er om man skal gå inn på en omfattende behandling eller ikke gjøre noe, så ville jeg valgt å ikke gjøre noe, men det blir jo ditt valg som eier.

  • Like 1
Skrevet

Jeg er også der med min 12-åring at jeg vurderer hvorvidt resultatet av evt. undersøkelser har noen betydning for videre forløp. Kreves det f.eks. omfattende operasjoner med dårlige prognoser vil jeg uansett ikke utsette henne for det, så da har det ingen hensikt å utrede alt mulig heller.

  • Like 1
Skrevet

Det som er så frustrerende er når dyrleger ikke vil/kan svare på det, i allefall når man bor sånn til at man har begrenset utvalg av veterinærer. Jeg fikk til svar at de ikke kunne vite det før man fikk svar, og jeg følte at vi gikk i sirkler. Jeg prøvde å spørre på utallige måter, men det hjalp ikke.

Jeg brukte antageligvis 10.000-15.000 kr på prøver som ikke hadde noe for seg, og hunden min døde kort etter (noe jeg var forberedt på). Heldigvis var hunden glad i å besøke dyrlegen, og det var snakk om blodprøver og undersøkelser som ikke var smertefulle, så hun led ingen nød av de prøvene.

Men jeg er litt bitter. Pengene er borte og det går jeg ikke rundt å tenker på, men en del av tillitten til klinikken er også borte. Det er det verste med hele greia, siden jeg fremdeles har hunder.

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Pingeling skrev:

Det som er så frustrerende er når dyrleger ikke vil/kan svare på det, i allefall når man bor sånn til at man har begrenset utvalg av veterinærer. Jeg fikk til svar at de ikke kunne vite det før man fikk svar, og jeg følte at vi gikk i sirkler. Jeg prøvde å spørre på utallige måter, men det hjalp ikke.

Jeg brukte antageligvis 10.000-15.000 kr på prøver som ikke hadde noe for seg, og hunden min døde kort etter (noe jeg var forberedt på). Heldigvis var hunden glad i å besøke dyrlegen, og det var snakk om blodprøver og undersøkelser som ikke var smertefulle, så hun led ingen nød av de prøvene.

Men jeg er litt bitter. Pengene er borte og det går jeg ikke rundt å tenker på, men en del av tillitten til klinikken er også borte. Det er det verste med hele greia, siden jeg fremdeles har hunder.

Dyrlegene er jo også en "butikk", de vil jo ha penger inn. Min hund hadde lus en gang, altså ingen tvil, alle kunne se at der var lus. Men veterinæren måtte se på dem i mikroskop, tok max 2 min, men bare det kostet mange hundre kroner ekstra. Så ja, jeg er litt skeptisk til hva de anbefaler...

Trist å høre om din lille venn?❤️ Dette er bakdelene ved å være hundemamma dessverre?❤️

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...