Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Har en hund som snart blir 12 år. Er i fin form, men hos veteriner ble det oppdaget lett forhøyede leververdier i forbindelse med en brokkoperasjon. Har forsøkt 2 typer medisiner nå i et forsøk på å få ned verdiene. Om ikke ønsker veterinær utvidede undersøkelser, ultralyd bla. Det jeg lurer på, er om det virkelig er nødvendig? Tenker på hennes alder, og at det kanskje ikke er så unormalt at eldre hunder, slik som mennesker, kan få forhøyede verdier av både lever og nyrer. Er det kanskje nok med regelmessige kontroller? Hun er som sagt i fin form, er seg selv lik. Normal aktivitet, og spiser godt:)

 

Skrevet

Tja, det er nok litt opp til deg som eier. Jeg ville spurt dyrlegen hva som er formålet med undersøkelsene. Hva kan man potensielt finne, og hvordan er behandlingsmulighetene.

Jeg var nylig hos dyrlegen for kontroll av en kul hos min 13 år gamle hund, som allerede går på smertestillende og medisiner for inkontinens. "Den må vi ta en prøve av" sa dyrlegen. Ok, hva er potensielt mulighetene etter det? Det har ingen hensikt å operere ut den kulen (ligger vanskelig til) på en så gammel hund, og målet var å vite om hunden har kortere eller lengre tid igjen å leve. Vi droppet å ta prøve av den.

Men med noen ting kan det være greit å avklare og behandle eller forebygge tidlig. Forhøyede leververdier tilsier jo at noe ikke er helt i orden, og kanskje det er ting som lett kan reguleres med medisiner om man finner det. Om spørsmålet er om man skal gå inn på en omfattende behandling eller ikke gjøre noe, så ville jeg valgt å ikke gjøre noe, men det blir jo ditt valg som eier.

  • Like 1
Skrevet

Jeg er også der med min 12-åring at jeg vurderer hvorvidt resultatet av evt. undersøkelser har noen betydning for videre forløp. Kreves det f.eks. omfattende operasjoner med dårlige prognoser vil jeg uansett ikke utsette henne for det, så da har det ingen hensikt å utrede alt mulig heller.

  • Like 1
Skrevet

Det som er så frustrerende er når dyrleger ikke vil/kan svare på det, i allefall når man bor sånn til at man har begrenset utvalg av veterinærer. Jeg fikk til svar at de ikke kunne vite det før man fikk svar, og jeg følte at vi gikk i sirkler. Jeg prøvde å spørre på utallige måter, men det hjalp ikke.

Jeg brukte antageligvis 10.000-15.000 kr på prøver som ikke hadde noe for seg, og hunden min døde kort etter (noe jeg var forberedt på). Heldigvis var hunden glad i å besøke dyrlegen, og det var snakk om blodprøver og undersøkelser som ikke var smertefulle, så hun led ingen nød av de prøvene.

Men jeg er litt bitter. Pengene er borte og det går jeg ikke rundt å tenker på, men en del av tillitten til klinikken er også borte. Det er det verste med hele greia, siden jeg fremdeles har hunder.

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Pingeling skrev:

Det som er så frustrerende er når dyrleger ikke vil/kan svare på det, i allefall når man bor sånn til at man har begrenset utvalg av veterinærer. Jeg fikk til svar at de ikke kunne vite det før man fikk svar, og jeg følte at vi gikk i sirkler. Jeg prøvde å spørre på utallige måter, men det hjalp ikke.

Jeg brukte antageligvis 10.000-15.000 kr på prøver som ikke hadde noe for seg, og hunden min døde kort etter (noe jeg var forberedt på). Heldigvis var hunden glad i å besøke dyrlegen, og det var snakk om blodprøver og undersøkelser som ikke var smertefulle, så hun led ingen nød av de prøvene.

Men jeg er litt bitter. Pengene er borte og det går jeg ikke rundt å tenker på, men en del av tillitten til klinikken er også borte. Det er det verste med hele greia, siden jeg fremdeles har hunder.

Dyrlegene er jo også en "butikk", de vil jo ha penger inn. Min hund hadde lus en gang, altså ingen tvil, alle kunne se at der var lus. Men veterinæren måtte se på dem i mikroskop, tok max 2 min, men bare det kostet mange hundre kroner ekstra. Så ja, jeg er litt skeptisk til hva de anbefaler...

Trist å høre om din lille venn?❤️ Dette er bakdelene ved å være hundemamma dessverre?❤️

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...