Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder som smiler


Raya
 Share

Recommended Posts

Hei! 

Jeg vet jo at alle disse 'fiine bildene av hundene som er sååå glade' gjerne ikke nødvendigvis er det, og smiling ofte er demping eller stress og sånt. 

Men når hunder 'smiler' uten at det er noen grunn til det, for eksempel når de sover eller får kos eller lignende. 

Min podengo portoguese valp 'smiler' masse, spesielt når hun får kos i nakken, da strekker hun seg mot hånden og dytter seg nærmere. Vi spurte oppdretter når vi besøkte valpene, for den ene av de voksne hundene satt også ofte og 'smilte' og oppdretter mente at dette var normal atferd hos rasen. 

Jeg forstår at hunder og mennesker ikke kan sammenlignes og at et smil ikke egentlig er et smil, men vet vi hva det kommer av? 

Jeg har fundert litt på om det rett og slett kan være sammensetningen og oppbyggingen av muskler som gjør at når hun sitter/ligger/står i ulike posisjoner så strammer musklene seg og drar i munnviken? Eller er det noen som vet hva som er årsaken? ?

Legger ved en collage av noen av smila til frøkna her ? På bilde 1 og 4 ligger hun på rygg (ish på nr 1), og da kan det jo kanskje bare være tyngdekraften som jobber? På bilde 2 får hun kos i nakken, og da tenker jeg det kanskje kan være at hun strekker seg litt mot som aktiverer musklene? Og på bilde 3 er hun veldig trøtt (er visst ikke uvanlig at podengoene får "poser under øynene" ifølge en rasegruppe jeg er med i, men her tenker jeg kanskje også at det kan være pga måten hun sitter/ligger som aktiverer musklene? 

Eller er jeg helt ute og kjører? Noen som vet? ?

F423604C-3899-4C3C-BF1C-41301F50C98D.jpeg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet at dalmatinere er en rase som er kjent for å smile. De flekker alle tennene av glede, og har ikke et sånt søtt smil som du la ut bilder av.

En litt rar, men søt, rase-ting ❤️ 

Hadde min hund (som er en helt annen rase en dalmatiner) smilt på dalmatinervis, så hadde jeg blitt redd, og/eller tatt den med til veterinæren ?

Joda, det finnes sære "rase-ting", smile er sikkert også en  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1: Jeg har ingen problemer med å kalle det der for et smil. Nå ligger hunden på ryggen på bilde, som naturligvis trekker ansiktshuden bak, men når hundene gjør seg myke eller lekne i blikket, så strammer de uansett huden i ansiktet og det blir som et slags smil uten at de mener å kopiere oss. "Å smile med øynene" er noe vi mennesker også gjør, så det der kaller jeg et smil.

2: Noen ganger "smiler" hunder når du klør på et veldig godt sted, og det er for at de strammer muskler. Du ser det på blikket også. "Salig i blikket" kaller min mor det, men din hund har jo et fantastisk uttrykk. Ser litt ut som en tegneseriefigur som har vært på flaska. ?❤️

3: Hadde en hund som lagde samme uttrykket noen ganger i bilen, og jeg kalte det "bæsjetryne" for det var et klart tegn på at hun måtte på do. Jeg ser på det som at hunden rett og slett bruker selvkontroll for å kjempe mot sin egen kropp, som stemmer overens med en hund som er trøtt men prøver å holde seg våken.

4: Noen hunder smiler når de sover, og det handler nok mer om utforming av snuteparti og muskler/hud. Basenjiene mine smiler ofte når de sover, både på rygg, flatt med halsen utstrakt, og når hodet ligger på siden. Og selv om smilet ikke er et menneskesmil, så er det i kombinasjon med at de har det veldig godt. 

Men så har vi også raser hvor mange individer faktisk smiler, eller viser tennene på en positiv måte. De fleste har sikkert hørt den gamle myten om at man ikke skal smile til en fremmed hund, for da tror den at vi flekker tenner. Det vet vi er tullball. Hunder som vokser opp med mennesker lærer seg å gjenkjenne smil og latter som positive signaler, så det er mulig de smilende rasene rett og slett kopierer oss.

Ikke vet jeg, men jeg vil tippe det er noe sånn. Vi vet at noen hunder kopierer mennesker som halter og den type ting, eller lærer å åpne skuffer, dører og bur ved å se hva menneskehender gjør, så det er ikke så far-fetched å tro at noen prøver seg på ansiktsutrykk.  

Nydelig hund, forresten!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

33 minutter siden, Gåsa skrev:

Så herlige bilder av hunden din❤️Engelsk setteren jeg hadde smilte når hun ble ekstra glad?Sånn med flekking av tenner noen ble redd hun og jeg bare; nei nei hun er ikke farlig bare veldig glad?

OT, men kjenner meg så igjen i den forklaringa, for min hund knurrer veldig når hun er gla og vil leke/hilse? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 hours ago, jma said:

OT, men kjenner meg så igjen i den forklaringa, for min hund knurrer veldig når hun er gla og vil leke/hilse? 

Halv-jodling, som mine ofte gjør, høres nøyaktig ut som knurring. Spesielt den yngste har en veldig knurrete start på jodlingen sin, og det er alltid flaut når folk skvetter unna fordi de blir redde av lyden. 

  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 1/6/2023 at 9:50 PM, Gåsa skrev:

Så herlige bilder av hunden din❤️Engelsk setteren jeg hadde smilte når hun ble ekstra glad?Sånn med flekking av tenner noen ble redd hun og jeg bare; nei nei hun er ikke farlig bare veldig glad?

Ja, dette har jeg lurt på. Har nemlig en jaktspringer/engelsksetter-blanding som smiler (altså flekker tenner) når hun er ekstra glad, for eks. når jeg kommer hjem eller henter henne fra pass, og ble litt i stuss fordi jeg trodde det var en ting bare dalmatinere og noen få andre raser drev med. Men den smile med tenner-greia er kanskje ikke så rasespesifikt? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har konsultert Twitter/X sin AI Grok3(*) om håndtering av Edes stressproblemer. Deler fordi jeg selv aldri har blitt informert om at kronisk forhøyet kortisol kan bli et problem med vintervalp i nordlige områder. Om dette har gått meg hus forbi, så er det sikkert flere som ikke vet dette fra før.  https://x.com/i/grok/share/kn2sCPvPbS7vXho8lO9zSJbtH     *)Som Simira ved en tidligere anledning påpekte, så skal en ikke sluke alt fra en AI rått, men jeg synes Grok3 er god på kildekritikk, ekstraksjon og presentasjon av informasjonen den har vurdert som essensen fra gode kilder. Internettet er stort og inneholder mye tull. Grok3 navigerer det godt og svarer vettugt og on case. 
    • Vi har kranglet i dag. Kjøkkenbenken. "No go zone!" mener Muttern. "Su casa, mi casa!" mener Ede. Det er steile fronter og lite håp om en fredlig løsning. Hver gang Ede "gir opp" blir det hard rock emo konsert i forsøk på å påkalle PETAs oppmerksomhet. Han har ingen frykt for kniver og varme plater. Lukter det mat trenger muttern forstå at han holder på å sulte ihjel, stakkars, og det er grove brudd på dyrevelferdslover og krigsforbrytelser og hele pakka å ikke tillate ham å forsyne seg selvstendig.  At han not even once har fått annet enn løk og sitron fra den benken har ikke drept håpet hans om å en dag få melk, yoghurt, fisk, kjøtt og kylling derfra. Lot som jeg ikke så det da han knabba en hel vårløk og struttet ekstatisk til plassen sin for å fortære byttet. Ble litt lang i maska først, for han gnagde og tygde og viste ingen tegn til discomfort først. Det tok mange lange sekunder før han oppdaget at det der ikke var doggie treatos. Tenkte jeg skulle være snill og bytte den til meg med vann og tørrfor, men ikke **** om han ville gi den fra seg. Samme hvor hoggorm den der smakte, så var den en massiv triumf, et krigsutbytte, og han voktet den som den hadde større verdi enn noe annet han har vært i besittelse av tidligere. Selv oppvasksvamper — også fra kjøkkenbenken, en location hvis dramatisk hever verdien av whatever, crap consistens og såpesmak betyr ingenting, beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet — selv faktisk god mat lå lavere i kurs enn den vårløken der.  Jeg lot ham beholde den. Han tygde trassig på den mens han så på meg med DET blikket og forsøkte overbevise oss begge om at han hadde vunnet, mens han gren på nesen av den vemmelige smaken. Blikket var en blanding av påtatt triumf og disgust han ikke klarte skjule. Et dårlig skuespill.  Han kom til sansene sine, realiteten overvant stoltheten og ønsket om triumfere. Smaken av vårløken ble for mye. Ede sluttet projisere Hitler på meg og ble igjen en liten gutt som oppsøkte mamsen sin for hjelp. Han fikk nytt tilbud om vann og tørrfor og tok takknemlig i mot noe å døyve "Fysjom, pføy!" fra vårløken med.  Lærte han? Neeei.  Nye runder. Duften av stekt kylling overgikk ethvert ønske om fred. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg vekslet mellom Dr. Jekyll som roste ham med blid stemme og ga ham tørrforkuler med ujevne mellomrom og Mr. Hyde som med sinnastemme og sinnaansikt bryskt dyttet ham ned for så å umiddelbart bli Dr. Jekyll igjen. Ingen effekt. Han tror somehow at han skal få fri tilgang til den benken der om han bare prøver mange nok ganger.  Konsertene han holder mellom approachene er på et volum ment å presse meg til overgivelse vha naboklager fra nabokommunen. ..men han ga (midlertidig) opp til slutt(en av denne runden). Litt over midtveis i måltidet mitt, etter å ha holdt på i mer enn 30 min fra jeg begynte lage mat, så seg han sammen på gulvet med et tungt sukk og tidde stille. Han forventet ikke den kyllingbiten han fikk et par minutter senere, derfor fikk han en.  Senere på kvelden har han hentet vårløken igjen flere ganger og gitt den juling på sengen sin. Det handler bare om å vinne NOE fra den benken der, og han er sint på den ***** vårløken fordi det er alt han har fått tak i og den har nerver til å smake vondt: "GRRRR!"  Han er bare en liten gutt. Begge ballene er på plass, men de har ikke begynt å virke ennå. Det skal bli en bra festlig tid når jingle bellsa begynner blande seg i personligheten hans. Jeg fikk spørsmål, relatert til valget av kjønn og rase: "Du kommer ikke til å angre da?" Jeg svarte som sant er: "Selvsagt kommer jeg til å angre innimellom." Innimellom hadde det vært mer behagelig med en chihuahua tispe, no doubt.  ..men så hadde vi en nyyydelig treningsøkt hvor Ede var SÅ motivert og glad og jobbet IVRIG og med innlevelse for eneste tørrforkule. Som om lønna bare var en bonus, og ikke main reason for å gjøre det.  "Do what you love, you never have to work a day in your life!" Søteste, snilleste, nuskesnuske kosemose dansepartneren synes heelwork i alle andre posisjoner enn i LP  er KJEMPEGØY. Han viser også kreativitet ved å kombinere ting vi nylig har gjort. La uoppfordret på en "haka på target" på alle "targets" han syntes bød seg for anledningen i nesten alt jeg ba ham om hvor det lot seg gjøre, og oste en aura av: "Se på meg nå! Se så flink jeg er!"  Ble nødt til å belønne ham ekstra pga måten han la sjelen sin i det. Den haka på alt var så naivt forventningsfull og så helhjertet, jeg hadde knust hjertet hans om jeg ikke hadde gitt den positive feedbacken han håpet på for det der.  Han er så søt 🥰 .. selv når han er pøbel og rakker. 
    • Det er... råfôr uten kylling?
    • Er det noen som har prøvd den nye varianten av vom og hundemat; vom zero chicken? Ute etter erfaringer  
    • Vi har større problemer enn FVF. Skjønneste, rolige, snille og greie Ede i alle andre situasjoner går så høyt i stress når vi ankommer treningssenteret, han setter i en slags smerteskrik av rent stress.  Ikke hørt verre siden første hunden fikk panikkanfall pga aggressivt "angrep" fra annen hund. Han hadde mer legit reason til å få den typen angststress. Ede har lagd samme lyd to ganger nå, men utløsende faktor er noe så simpelt som utålmodighet ifbm en forventning om lek.  Muttern har shoppa. Magnesium og DHA/EPA legges til daglig kost, og godbiter med cannabidiol - jepp, dop - inntas i god tid før vi nærmer oss treningssenteret igjen.  Vi ble anbefalt Trikem MaxRelax, men jeg avventer pga melatonin i produktet. En kan bli irritabel av melatonin om en ikke sovner av det, derfor tror jeg det er dumt å gi det unntatt på kvelden, før lang transport eller lengre opphold i bur av andre årsaker. Resten av produktet ser bra ut til vår bruk, så får ta frem labfrakken og labbrillene og lage en egen mixtur uten melatonin til dagtid, dersom ikke det hasjplante-dopet CBD gjør susen.  Ede kan ihvertfall drite i å få lek som belønning der inne på en stund. Trenger ikke høyeste verdi godbiter heller. På cannabidiol er han antakelig fornøyd med tørre tørrforkuler til munchies, ble jeg fortalt av en venn.  Han roer seg alltid etter en stund der inne, men å gå så i taket av forventninger som han gjør på bølgetoppene er virkelig ikke bra. Trodde jeg hadde ham godt nede mot slutten av dagens "koselige" (skulle være) såkalte miljøtrening. Hadde gått så rolig og fint gjennom løypa flere ganger. Utfordret alle sine usikkerheter og på eget initiativ bare valset rett over et hinder jeg selv trodde det ville være dumt å prøve lokke utpå, pga stresset. Dette nektet han plent forrige gang. Nonchalant utpå på eget initiativ i dag.  Den lealøse plattformen var også helt kul med bare forbeina. Klar forbedring. No stress. Etter å ha blitt oppgira igjen av tunnelen, som er en klar favoritt  så tok vi det litt rolig med en nær flat balansepute som kasse å pivote rundt. Bort fra puta, og plasserte ham i en sitt. Ren rutine. Gikk noen meter. Han begynte dirre - synlig fra to meters avstand - av overivrig forventning da jeg nærmet meg tilbake, og klarte ikke holde begeistringen, men spratt opp i glede da han så hånden med godbit på tur ned, og begynte jukke av stress da han ikke fikk den fordi han hoppet opp på meg.  Det er ille. Det er virkelig ille. Derav turen innom det lyse nettets SilkRoad for å kjøpe (lovlig) dop til ham. Så voldsomt stress som det der trenger han ikke ha i kroppen mens vi trener på å senke forventningene til stedet.  Å gå ham endorfin-rolig før desensitivering på senteret kunne fungert om jeg hadde hatt kontroll på hvor hans after exercise sweet spot er. Slik vi har det nå går han i raptus om turen blir for kort før han oppfatter at den snart er over, eller han blir plutselig kaputt og trenger bæres om den blir for lang. Ingen av delene er bra før rotrening, så dop er altså løsningen muttern velger her. (Kan hende en eske cannabis-cookies til seg selv også var en stein på vektskålen i den decision making prosessen)  Ellers er Ede bare fin og rolig og snill og god, altså, selv på fulle busser og i travle gater, med og uten musikk og rare mennesker, og alskens matlukt. Han er nonchalant og tar godis overalt ellers, men stresset inne på det senteret er så ekstremt at han ved flere anledninger avviste godbiter der i dag.  Dette er målet. Stillbilde sier ikke mye, men han var avslappet, ikke sliten. Nøt livet mens vi ventet på bussen hjem etter 40 min koslig søndagskos i varmende vårsol på torg og i park. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...