Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan lages en rase? Når kan det kalles en rase?


Janca
 Share

Recommended Posts

Det kommer veldig an på. Noen synes tilsynelatende å ta to hunder av ulike raser de synes er søte og krysse dem. Dårlig utgangspunkt.

Om du spør meg krever det å "lage"/avle frem en ny rase langsiktig og nøye planlagt arbeid, med målrettet krysning av ulike individer av begge raser over lengre tid. Da ser man gjerne på en kombinasjon av egenskaper hos de ulike rasene og hva man ønsker fra resultatet. Dette gjøres også for å forbedre raser som har liten genpool og/eller mye sykdom, ved å avle inn raser med lignende egenskaper, men en overvekt av den opprinnelige rasen i avlen, slik at man får inn nye gener, men beholder særpreget.

Man må også være bevisst på hvilke egenskaper hver rase bringer med seg og hva det vil kunne føre til i kombinasjon med den andre. Det er jo ikke slik at man kan plukke de egenskapene man vil, og utelukke de som eventuelt vil bli en dårlig kombinasjon. For eksempel høyt jaktinstinkt og mye vokt kan bli utfordrende, eller ulike typer jakt/gjeteregenskaper som an komme i konflikt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hørt (og vet ikke om det stemmer) at når man parrer to hunder fra den nye rasen, så skal avkommet ligne på den rasen den nå er. (Stemme med rasestandaren) F.eks hvis du parrer en doodle med en annen doodle, så er det ikke lett å si hvilke rasestandar den har. De ser jo så forskjellige ut. Både i høyde, pelstype, temperament osv
Avkom skal tydelig vise hvilke rase den er. (Og ikke at det bare er en vill blanding)

Når jeg treffer Eurasiere (som er en relativt ny rase), så lurer jeg ikke på hvilke rase det er. De ser ut som eurasiere alle sammen, (og ikke bare en merkelig show-show-mix)

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 12/20/2022 at 8:42 PM, Rufs skrev:

Jeg har hørt (og vet ikke om det stemmer) at når man parrer to hunder fra den nye rasen, så skal avkommet ligne på den rasen den nå er. (Stemme med rasestandaren) F.eks hvis du parrer en doodle med en annen doodle, så er det ikke lett å si hvilke rasestandar den har. De ser jo så forskjellige ut. Både i høyde, pelstype, temperament osv
Avkom skal tydelig vise hvilke rase den er. (Og ikke at det bare er en vill blanding)

Når jeg treffer Eurasiere (som er en relativt ny rase), så lurer jeg ikke på hvilke rase det er. De ser ut som eurasiere alle sammen, (og ikke bare en merkelig show-show-mix)

 

Expand  

Eurasier er som en gylden samojed. 
 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 12/23/2022 at 11:05 AM, Janca skrev:

Eurasier er som en gylden samojed. 
 

 

Expand  

Det stemmer vel ikke. For det første kommer den også i svarte og mørk brune og grå farger, og har en helt annen mentalitet og arbeidsvilje. Samojed brukes i trekkarbeid, for eksempel. Samojed er krysset inn i senere tid, men det er kees og chowchow i grunnen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 12/23/2022 at 11:21 AM, simira skrev:

Det stemmer vel ikke. For det første kommer den også i svarte og mørk brune og grå farger, og har en helt annen mentalitet og arbeidsvilje. Samojed brukes i trekkarbeid, for eksempel. Samojed er krysset inn i senere tid, men det er kees og chowchow i grunnen.

Expand  

Cluet er jo at innkryssing skal forbedre en rase helsemessig , og all innkryssing foregåe ved et samarbeid mellom de respektive raseklubber, og organisert gjennon landets kennelklubb. Dette er IKKE et arbeid son gjøres på privaten av tilfeldige "oppdrettere" som sitter og mikser raser på egenhånd, og påstår at de skal lage en rase som blir "godkjent" etter noen generasjoner.

  • Like 2
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 12/23/2022 at 10:26 PM, patricia skrev:

Dette er IKKE et arbeid son gjøres på privaten av tilfeldige "oppdrettere" som sitter og mikser raser på egenhånd, og påstår at de skal lage en rase som blir "godkjent" etter noen generasjoner.

Expand  

THIS! De aller, aller fleste som sier at det er en ny rase under utvikling er fulle av...ja. De lager en moteblanding og selger den som "rase under utvikling" til godtroende kjøpere. Venter fremdeles spent på den dagen en eller annen doodle blir godkjent rase, for det var dette de påsto da blandingen var ny.

I disse dager er ulvelignende raser veldig på moten, og det dukker stadig opp nye navngitte blandinger. Man tjener mer penger dersom man setter en kul merkelapp på produktet.  

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn litt på siden av å danne en ny rase, men mer når kan en hund kalles av rase X. 

Min rase, border collie, har åpen stambok i både opprinnelsesland og i Norge. Uregistrerte hunder kan innregistreres som raserene om de beviser at de er rasetypiske nok, gjennom Registration on Merit (ROM). Dette er enten ved å ta en arbeidstest som gjeterhund på sau i UK hvor to stk erfarne tillitsvalgte vurderer om hunden innehar de typiske raseegenskapene, hovedsaklig som gjeterhund. Andre alternativ er å vise til harde krav som konkurranseresultater, inkludert delta på landslag. De trenger i tillegg gyldig øyelysing og/eller DNA-resultater for CEA. I UK registrerer de også det de kjenner til av stammen for disse hundene. 

I Norge skal hundene godkjennes på gjeterhundprøve i klasse 2 inkludert en tannsjekk, og dermed vise at de er av rasetypisk karakter i både arbeid, med funksjonelt eksteriør og væremåte. Slik går en uregistrert hund inn til å bli en fullverdig NKK-registrert hund, dog uten stamme. 

Dette tillater at gode raserepresentanter som finnes rundt de mange gårdene, gode arbeidshunder, uten stamtavle kan innlemmes i raseavlen for fremtiden. Det betyr lite om der er et spøtt kelpie eller bearded collie baki linjene, om hunden viser sin anvendbarhet som border collie. Som forsåvidt er en relativt lite homogen rase i farger og fasong, men likevel 'alltid gjenkjennbar i arbeid'. 

Så kan man jo kanskje diskutere om det er litt one track minded å ikke ha feks. flere helsekrav for å verne litt for mye sykdommer, men tanken er vell den at jo bredere genpool jo bedre, og de fleste som innlemmes er så renrasede som standard (eller med litt av raser med samme helseutfordringer). Men all den tid vi klarer å bevare den egenskapsrettede avlen av rasen, så er dette et positivt tilbud for å se til at vi ikke misser ut av gode raserepresentanter. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 12/26/2022 at 10:04 AM, maysofie skrev:

Sånn litt på siden av å danne en ny rase, men mer når kan en hund kalles av rase X. 

Min rase, border collie, har åpen stambok i både opprinnelsesland og i Norge. Uregistrerte hunder kan innregistreres som raserene om de beviser at de er rasetypiske nok, gjennom Registration on Merit (ROM). Dette er enten ved å ta en arbeidstest som gjeterhund på sau i UK hvor to stk erfarne tillitsvalgte vurderer om hunden innehar de typiske raseegenskapene, hovedsaklig som gjeterhund. Andre alternativ er å vise til harde krav som konkurranseresultater, inkludert delta på landslag. De trenger i tillegg gyldig øyelysing og/eller DNA-resultater for CEA. I UK registrerer de også det de kjenner til av stammen for disse hundene. 

I Norge skal hundene godkjennes på gjeterhundprøve i klasse 2 inkludert en tannsjekk, og dermed vise at de er av rasetypisk karakter i både arbeid, med funksjonelt eksteriør og væremåte. Slik går en uregistrert hund inn til å bli en fullverdig NKK-registrert hund, dog uten stamme. 

Dette tillater at gode raserepresentanter som finnes rundt de mange gårdene, gode arbeidshunder, uten stamtavle kan innlemmes i raseavlen for fremtiden. Det betyr lite om der er et spøtt kelpie eller bearded collie baki linjene, om hunden viser sin anvendbarhet som border collie. Som forsåvidt er en relativt lite homogen rase i farger og fasong, men likevel 'alltid gjenkjennbar i arbeid'. 

Så kan man jo kanskje diskutere om det er litt one track minded å ikke ha feks. flere helsekrav for å verne litt for mye sykdommer, men tanken er vell den at jo bredere genpool jo bedre, og de fleste som innlemmes er så renrasede som standard (eller med litt av raser med samme helseutfordringer). Men all den tid vi klarer å bevare den egenskapsrettede avlen av rasen, så er dette et positivt tilbud for å se til at vi ikke misser ut av gode raserepresentanter. 

Expand  

Skulle helt ærlig ønske at de fleste raser hadde ett slikt opplegg. Gjerne med DNA prøve da så man kan sikre at det ikke blir innavl utav det, om deler av stammen er ukjent eller i tvil. Altså ser og virker bikkja som en gjennomsnittlig raserepresentant så ser jeg ikke problemet. ?‍♀️ Og såklart helseteste dem generelt. Litt som på hest egentlig faktisk, at man kan få individer godkjent for avl på/til avl på x rase basert på ekteriør og type (væremåte/gemytt/egenskaper tenker jeg da på hund). Er så mye innavlsdepresjon i div raser nå at noe MÅ skje snart. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når mange nok går sammen om å produsere hunder etter en slags standard eller med et spesifikt formål, og man etter hvert har en stor nok populasjon hunder som oppfyller disse, vil jeg si man har en slags rase. Avlen må være organisert på noe slags vis (stamtavler) og/eller man må ha en spesifikk standard.  Standarden eller formålet er "målet" med avlen, dermed velger man naturligvis hunder (raser, blandinger eller enkelthunder) med de egenskapene man ønsker å oppnå, deretter velger man ut de hundene som er nærmest standarden/målet i hver generasjon og fortsetter avlen med disse.

Deretter handler spørsmålet om definisjoner.

De fleste tenker nok på kennel klubbenes definisjon av rase. Sent på 1800-tallet ble The Kennel Club i England grunnlagt og det ble da begynt med lukkede stambøker. Dette var under den tiden da man var opptatt av eugenikk (rasehygenie, eller arvehygiene) blant mennesker, bla. Man tenkte vel at ved å registrere hundene med de kvalitetene man så etter og kun avle på de beste av disse igjen, kunne man danne en mer "edel" rase - altså svært homogene (stor typelikhet blant alle individer) hunder innenfor hver rase. Etter denne tanken, skal det være svært stor homogenitet blant hundene i en slekstlinje, både i utseende, størrelse, farge, mentalitet, egenskaper osv., for at det skal kunne kalles en rase. Altså skal avkommet være svært like, på alle måter, sine foreldre, besteforeldre osv., samt alle andre hunder innad rasen. Problemet med dette, er at det krever mye innavl å få til så stor grad av homogenitet.

Går man derimot ut av de nasjonale kennelklubbenes snevre definisjon, ser man derimot et annet type definisjon av rase. Her ser man gjerne etter en (eller få) spesifikk(e) egenskap(er), f.eks bruksegenskaper for et spesifikt formål. Border collie er et slikt eksempel, som nevnt over. Man kan nok også se på rase som et enda løsere begrep og tenke seg alaska husky som et eksempel på det, de er i stor grad like nok til å kunne kalles en rase.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...