Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan lages en rase? Når kan det kalles en rase?


Recommended Posts

Skrevet

Det kommer veldig an på. Noen synes tilsynelatende å ta to hunder av ulike raser de synes er søte og krysse dem. Dårlig utgangspunkt.

Om du spør meg krever det å "lage"/avle frem en ny rase langsiktig og nøye planlagt arbeid, med målrettet krysning av ulike individer av begge raser over lengre tid. Da ser man gjerne på en kombinasjon av egenskaper hos de ulike rasene og hva man ønsker fra resultatet. Dette gjøres også for å forbedre raser som har liten genpool og/eller mye sykdom, ved å avle inn raser med lignende egenskaper, men en overvekt av den opprinnelige rasen i avlen, slik at man får inn nye gener, men beholder særpreget.

Man må også være bevisst på hvilke egenskaper hver rase bringer med seg og hva det vil kunne føre til i kombinasjon med den andre. Det er jo ikke slik at man kan plukke de egenskapene man vil, og utelukke de som eventuelt vil bli en dårlig kombinasjon. For eksempel høyt jaktinstinkt og mye vokt kan bli utfordrende, eller ulike typer jakt/gjeteregenskaper som an komme i konflikt.

  • Like 2
Skrevet

Jeg har hørt (og vet ikke om det stemmer) at når man parrer to hunder fra den nye rasen, så skal avkommet ligne på den rasen den nå er. (Stemme med rasestandaren) F.eks hvis du parrer en doodle med en annen doodle, så er det ikke lett å si hvilke rasestandar den har. De ser jo så forskjellige ut. Både i høyde, pelstype, temperament osv
Avkom skal tydelig vise hvilke rase den er. (Og ikke at det bare er en vill blanding)

Når jeg treffer Eurasiere (som er en relativt ny rase), så lurer jeg ikke på hvilke rase det er. De ser ut som eurasiere alle sammen, (og ikke bare en merkelig show-show-mix)

 

  • Like 1
Skrevet
På 12/20/2022 at 9:42 PM, Rufs skrev:

Jeg har hørt (og vet ikke om det stemmer) at når man parrer to hunder fra den nye rasen, så skal avkommet ligne på den rasen den nå er. (Stemme med rasestandaren) F.eks hvis du parrer en doodle med en annen doodle, så er det ikke lett å si hvilke rasestandar den har. De ser jo så forskjellige ut. Både i høyde, pelstype, temperament osv
Avkom skal tydelig vise hvilke rase den er. (Og ikke at det bare er en vill blanding)

Når jeg treffer Eurasiere (som er en relativt ny rase), så lurer jeg ikke på hvilke rase det er. De ser ut som eurasiere alle sammen, (og ikke bare en merkelig show-show-mix)

 

Eurasier er som en gylden samojed. 
 

 

Skrevet

Jeg leser noe som heter Blue Bay Shepherd. De er visst under utvikling enda. De skal likne sort ulv, men kunne brukes som familiehund. Lurer bare hvordan de skal få det til. 

Skrevet
10 minutes ago, Janca said:

Eurasier er som en gylden samojed. 
 

 

Det stemmer vel ikke. For det første kommer den også i svarte og mørk brune og grå farger, og har en helt annen mentalitet og arbeidsvilje. Samojed brukes i trekkarbeid, for eksempel. Samojed er krysset inn i senere tid, men det er kees og chowchow i grunnen.

Skrevet
11 timer siden, simira skrev:

Det stemmer vel ikke. For det første kommer den også i svarte og mørk brune og grå farger, og har en helt annen mentalitet og arbeidsvilje. Samojed brukes i trekkarbeid, for eksempel. Samojed er krysset inn i senere tid, men det er kees og chowchow i grunnen.

Cluet er jo at innkryssing skal forbedre en rase helsemessig , og all innkryssing foregåe ved et samarbeid mellom de respektive raseklubber, og organisert gjennon landets kennelklubb. Dette er IKKE et arbeid son gjøres på privaten av tilfeldige "oppdrettere" som sitter og mikser raser på egenhånd, og påstår at de skal lage en rase som blir "godkjent" etter noen generasjoner.

  • Like 2
  • Thanks 1
Skrevet
14 hours ago, patricia said:

Dette er IKKE et arbeid son gjøres på privaten av tilfeldige "oppdrettere" som sitter og mikser raser på egenhånd, og påstår at de skal lage en rase som blir "godkjent" etter noen generasjoner.

THIS! De aller, aller fleste som sier at det er en ny rase under utvikling er fulle av...ja. De lager en moteblanding og selger den som "rase under utvikling" til godtroende kjøpere. Venter fremdeles spent på den dagen en eller annen doodle blir godkjent rase, for det var dette de påsto da blandingen var ny.

I disse dager er ulvelignende raser veldig på moten, og det dukker stadig opp nye navngitte blandinger. Man tjener mer penger dersom man setter en kul merkelapp på produktet.  

  • Like 1
  • Thanks 1
Skrevet

Sånn litt på siden av å danne en ny rase, men mer når kan en hund kalles av rase X. 

Min rase, border collie, har åpen stambok i både opprinnelsesland og i Norge. Uregistrerte hunder kan innregistreres som raserene om de beviser at de er rasetypiske nok, gjennom Registration on Merit (ROM). Dette er enten ved å ta en arbeidstest som gjeterhund på sau i UK hvor to stk erfarne tillitsvalgte vurderer om hunden innehar de typiske raseegenskapene, hovedsaklig som gjeterhund. Andre alternativ er å vise til harde krav som konkurranseresultater, inkludert delta på landslag. De trenger i tillegg gyldig øyelysing og/eller DNA-resultater for CEA. I UK registrerer de også det de kjenner til av stammen for disse hundene. 

I Norge skal hundene godkjennes på gjeterhundprøve i klasse 2 inkludert en tannsjekk, og dermed vise at de er av rasetypisk karakter i både arbeid, med funksjonelt eksteriør og væremåte. Slik går en uregistrert hund inn til å bli en fullverdig NKK-registrert hund, dog uten stamme. 

Dette tillater at gode raserepresentanter som finnes rundt de mange gårdene, gode arbeidshunder, uten stamtavle kan innlemmes i raseavlen for fremtiden. Det betyr lite om der er et spøtt kelpie eller bearded collie baki linjene, om hunden viser sin anvendbarhet som border collie. Som forsåvidt er en relativt lite homogen rase i farger og fasong, men likevel 'alltid gjenkjennbar i arbeid'. 

Så kan man jo kanskje diskutere om det er litt one track minded å ikke ha feks. flere helsekrav for å verne litt for mye sykdommer, men tanken er vell den at jo bredere genpool jo bedre, og de fleste som innlemmes er så renrasede som standard (eller med litt av raser med samme helseutfordringer). Men all den tid vi klarer å bevare den egenskapsrettede avlen av rasen, så er dette et positivt tilbud for å se til at vi ikke misser ut av gode raserepresentanter. 

  • Like 5
Skrevet
12 hours ago, maysofie said:

Sånn litt på siden av å danne en ny rase, men mer når kan en hund kalles av rase X. 

Min rase, border collie, har åpen stambok i både opprinnelsesland og i Norge. Uregistrerte hunder kan innregistreres som raserene om de beviser at de er rasetypiske nok, gjennom Registration on Merit (ROM). Dette er enten ved å ta en arbeidstest som gjeterhund på sau i UK hvor to stk erfarne tillitsvalgte vurderer om hunden innehar de typiske raseegenskapene, hovedsaklig som gjeterhund. Andre alternativ er å vise til harde krav som konkurranseresultater, inkludert delta på landslag. De trenger i tillegg gyldig øyelysing og/eller DNA-resultater for CEA. I UK registrerer de også det de kjenner til av stammen for disse hundene. 

I Norge skal hundene godkjennes på gjeterhundprøve i klasse 2 inkludert en tannsjekk, og dermed vise at de er av rasetypisk karakter i både arbeid, med funksjonelt eksteriør og væremåte. Slik går en uregistrert hund inn til å bli en fullverdig NKK-registrert hund, dog uten stamme. 

Dette tillater at gode raserepresentanter som finnes rundt de mange gårdene, gode arbeidshunder, uten stamtavle kan innlemmes i raseavlen for fremtiden. Det betyr lite om der er et spøtt kelpie eller bearded collie baki linjene, om hunden viser sin anvendbarhet som border collie. Som forsåvidt er en relativt lite homogen rase i farger og fasong, men likevel 'alltid gjenkjennbar i arbeid'. 

Så kan man jo kanskje diskutere om det er litt one track minded å ikke ha feks. flere helsekrav for å verne litt for mye sykdommer, men tanken er vell den at jo bredere genpool jo bedre, og de fleste som innlemmes er så renrasede som standard (eller med litt av raser med samme helseutfordringer). Men all den tid vi klarer å bevare den egenskapsrettede avlen av rasen, så er dette et positivt tilbud for å se til at vi ikke misser ut av gode raserepresentanter. 

Skulle helt ærlig ønske at de fleste raser hadde ett slikt opplegg. Gjerne med DNA prøve da så man kan sikre at det ikke blir innavl utav det, om deler av stammen er ukjent eller i tvil. Altså ser og virker bikkja som en gjennomsnittlig raserepresentant så ser jeg ikke problemet. ?‍♀️ Og såklart helseteste dem generelt. Litt som på hest egentlig faktisk, at man kan få individer godkjent for avl på/til avl på x rase basert på ekteriør og type (væremåte/gemytt/egenskaper tenker jeg da på hund). Er så mye innavlsdepresjon i div raser nå at noe MÅ skje snart. 

  • Like 3
Skrevet

Når mange nok går sammen om å produsere hunder etter en slags standard eller med et spesifikt formål, og man etter hvert har en stor nok populasjon hunder som oppfyller disse, vil jeg si man har en slags rase. Avlen må være organisert på noe slags vis (stamtavler) og/eller man må ha en spesifikk standard.  Standarden eller formålet er "målet" med avlen, dermed velger man naturligvis hunder (raser, blandinger eller enkelthunder) med de egenskapene man ønsker å oppnå, deretter velger man ut de hundene som er nærmest standarden/målet i hver generasjon og fortsetter avlen med disse.

Deretter handler spørsmålet om definisjoner.

De fleste tenker nok på kennel klubbenes definisjon av rase. Sent på 1800-tallet ble The Kennel Club i England grunnlagt og det ble da begynt med lukkede stambøker. Dette var under den tiden da man var opptatt av eugenikk (rasehygenie, eller arvehygiene) blant mennesker, bla. Man tenkte vel at ved å registrere hundene med de kvalitetene man så etter og kun avle på de beste av disse igjen, kunne man danne en mer "edel" rase - altså svært homogene (stor typelikhet blant alle individer) hunder innenfor hver rase. Etter denne tanken, skal det være svært stor homogenitet blant hundene i en slekstlinje, både i utseende, størrelse, farge, mentalitet, egenskaper osv., for at det skal kunne kalles en rase. Altså skal avkommet være svært like, på alle måter, sine foreldre, besteforeldre osv., samt alle andre hunder innad rasen. Problemet med dette, er at det krever mye innavl å få til så stor grad av homogenitet.

Går man derimot ut av de nasjonale kennelklubbenes snevre definisjon, ser man derimot et annet type definisjon av rase. Her ser man gjerne etter en (eller få) spesifikk(e) egenskap(er), f.eks bruksegenskaper for et spesifikt formål. Border collie er et slikt eksempel, som nevnt over. Man kan nok også se på rase som et enda løsere begrep og tenke seg alaska husky som et eksempel på det, de er i stor grad like nok til å kunne kalles en rase.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...