Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan lages en rase? Når kan det kalles en rase?


Recommended Posts

Skrevet

Det kommer veldig an på. Noen synes tilsynelatende å ta to hunder av ulike raser de synes er søte og krysse dem. Dårlig utgangspunkt.

Om du spør meg krever det å "lage"/avle frem en ny rase langsiktig og nøye planlagt arbeid, med målrettet krysning av ulike individer av begge raser over lengre tid. Da ser man gjerne på en kombinasjon av egenskaper hos de ulike rasene og hva man ønsker fra resultatet. Dette gjøres også for å forbedre raser som har liten genpool og/eller mye sykdom, ved å avle inn raser med lignende egenskaper, men en overvekt av den opprinnelige rasen i avlen, slik at man får inn nye gener, men beholder særpreget.

Man må også være bevisst på hvilke egenskaper hver rase bringer med seg og hva det vil kunne føre til i kombinasjon med den andre. Det er jo ikke slik at man kan plukke de egenskapene man vil, og utelukke de som eventuelt vil bli en dårlig kombinasjon. For eksempel høyt jaktinstinkt og mye vokt kan bli utfordrende, eller ulike typer jakt/gjeteregenskaper som an komme i konflikt.

  • Like 2
Skrevet

Jeg har hørt (og vet ikke om det stemmer) at når man parrer to hunder fra den nye rasen, så skal avkommet ligne på den rasen den nå er. (Stemme med rasestandaren) F.eks hvis du parrer en doodle med en annen doodle, så er det ikke lett å si hvilke rasestandar den har. De ser jo så forskjellige ut. Både i høyde, pelstype, temperament osv
Avkom skal tydelig vise hvilke rase den er. (Og ikke at det bare er en vill blanding)

Når jeg treffer Eurasiere (som er en relativt ny rase), så lurer jeg ikke på hvilke rase det er. De ser ut som eurasiere alle sammen, (og ikke bare en merkelig show-show-mix)

 

  • Like 1
Skrevet
På 12/20/2022 at 9:42 PM, Rufs skrev:

Jeg har hørt (og vet ikke om det stemmer) at når man parrer to hunder fra den nye rasen, så skal avkommet ligne på den rasen den nå er. (Stemme med rasestandaren) F.eks hvis du parrer en doodle med en annen doodle, så er det ikke lett å si hvilke rasestandar den har. De ser jo så forskjellige ut. Både i høyde, pelstype, temperament osv
Avkom skal tydelig vise hvilke rase den er. (Og ikke at det bare er en vill blanding)

Når jeg treffer Eurasiere (som er en relativt ny rase), så lurer jeg ikke på hvilke rase det er. De ser ut som eurasiere alle sammen, (og ikke bare en merkelig show-show-mix)

 

Eurasier er som en gylden samojed. 
 

 

Skrevet

Jeg leser noe som heter Blue Bay Shepherd. De er visst under utvikling enda. De skal likne sort ulv, men kunne brukes som familiehund. Lurer bare hvordan de skal få det til. 

Skrevet
10 minutes ago, Janca said:

Eurasier er som en gylden samojed. 
 

 

Det stemmer vel ikke. For det første kommer den også i svarte og mørk brune og grå farger, og har en helt annen mentalitet og arbeidsvilje. Samojed brukes i trekkarbeid, for eksempel. Samojed er krysset inn i senere tid, men det er kees og chowchow i grunnen.

Skrevet
11 timer siden, simira skrev:

Det stemmer vel ikke. For det første kommer den også i svarte og mørk brune og grå farger, og har en helt annen mentalitet og arbeidsvilje. Samojed brukes i trekkarbeid, for eksempel. Samojed er krysset inn i senere tid, men det er kees og chowchow i grunnen.

Cluet er jo at innkryssing skal forbedre en rase helsemessig , og all innkryssing foregåe ved et samarbeid mellom de respektive raseklubber, og organisert gjennon landets kennelklubb. Dette er IKKE et arbeid son gjøres på privaten av tilfeldige "oppdrettere" som sitter og mikser raser på egenhånd, og påstår at de skal lage en rase som blir "godkjent" etter noen generasjoner.

  • Like 2
  • Thanks 1
Skrevet
14 hours ago, patricia said:

Dette er IKKE et arbeid son gjøres på privaten av tilfeldige "oppdrettere" som sitter og mikser raser på egenhånd, og påstår at de skal lage en rase som blir "godkjent" etter noen generasjoner.

THIS! De aller, aller fleste som sier at det er en ny rase under utvikling er fulle av...ja. De lager en moteblanding og selger den som "rase under utvikling" til godtroende kjøpere. Venter fremdeles spent på den dagen en eller annen doodle blir godkjent rase, for det var dette de påsto da blandingen var ny.

I disse dager er ulvelignende raser veldig på moten, og det dukker stadig opp nye navngitte blandinger. Man tjener mer penger dersom man setter en kul merkelapp på produktet.  

  • Like 1
  • Thanks 1
Skrevet

Sånn litt på siden av å danne en ny rase, men mer når kan en hund kalles av rase X. 

Min rase, border collie, har åpen stambok i både opprinnelsesland og i Norge. Uregistrerte hunder kan innregistreres som raserene om de beviser at de er rasetypiske nok, gjennom Registration on Merit (ROM). Dette er enten ved å ta en arbeidstest som gjeterhund på sau i UK hvor to stk erfarne tillitsvalgte vurderer om hunden innehar de typiske raseegenskapene, hovedsaklig som gjeterhund. Andre alternativ er å vise til harde krav som konkurranseresultater, inkludert delta på landslag. De trenger i tillegg gyldig øyelysing og/eller DNA-resultater for CEA. I UK registrerer de også det de kjenner til av stammen for disse hundene. 

I Norge skal hundene godkjennes på gjeterhundprøve i klasse 2 inkludert en tannsjekk, og dermed vise at de er av rasetypisk karakter i både arbeid, med funksjonelt eksteriør og væremåte. Slik går en uregistrert hund inn til å bli en fullverdig NKK-registrert hund, dog uten stamme. 

Dette tillater at gode raserepresentanter som finnes rundt de mange gårdene, gode arbeidshunder, uten stamtavle kan innlemmes i raseavlen for fremtiden. Det betyr lite om der er et spøtt kelpie eller bearded collie baki linjene, om hunden viser sin anvendbarhet som border collie. Som forsåvidt er en relativt lite homogen rase i farger og fasong, men likevel 'alltid gjenkjennbar i arbeid'. 

Så kan man jo kanskje diskutere om det er litt one track minded å ikke ha feks. flere helsekrav for å verne litt for mye sykdommer, men tanken er vell den at jo bredere genpool jo bedre, og de fleste som innlemmes er så renrasede som standard (eller med litt av raser med samme helseutfordringer). Men all den tid vi klarer å bevare den egenskapsrettede avlen av rasen, så er dette et positivt tilbud for å se til at vi ikke misser ut av gode raserepresentanter. 

  • Like 5
Skrevet
12 hours ago, maysofie said:

Sånn litt på siden av å danne en ny rase, men mer når kan en hund kalles av rase X. 

Min rase, border collie, har åpen stambok i både opprinnelsesland og i Norge. Uregistrerte hunder kan innregistreres som raserene om de beviser at de er rasetypiske nok, gjennom Registration on Merit (ROM). Dette er enten ved å ta en arbeidstest som gjeterhund på sau i UK hvor to stk erfarne tillitsvalgte vurderer om hunden innehar de typiske raseegenskapene, hovedsaklig som gjeterhund. Andre alternativ er å vise til harde krav som konkurranseresultater, inkludert delta på landslag. De trenger i tillegg gyldig øyelysing og/eller DNA-resultater for CEA. I UK registrerer de også det de kjenner til av stammen for disse hundene. 

I Norge skal hundene godkjennes på gjeterhundprøve i klasse 2 inkludert en tannsjekk, og dermed vise at de er av rasetypisk karakter i både arbeid, med funksjonelt eksteriør og væremåte. Slik går en uregistrert hund inn til å bli en fullverdig NKK-registrert hund, dog uten stamme. 

Dette tillater at gode raserepresentanter som finnes rundt de mange gårdene, gode arbeidshunder, uten stamtavle kan innlemmes i raseavlen for fremtiden. Det betyr lite om der er et spøtt kelpie eller bearded collie baki linjene, om hunden viser sin anvendbarhet som border collie. Som forsåvidt er en relativt lite homogen rase i farger og fasong, men likevel 'alltid gjenkjennbar i arbeid'. 

Så kan man jo kanskje diskutere om det er litt one track minded å ikke ha feks. flere helsekrav for å verne litt for mye sykdommer, men tanken er vell den at jo bredere genpool jo bedre, og de fleste som innlemmes er så renrasede som standard (eller med litt av raser med samme helseutfordringer). Men all den tid vi klarer å bevare den egenskapsrettede avlen av rasen, så er dette et positivt tilbud for å se til at vi ikke misser ut av gode raserepresentanter. 

Skulle helt ærlig ønske at de fleste raser hadde ett slikt opplegg. Gjerne med DNA prøve da så man kan sikre at det ikke blir innavl utav det, om deler av stammen er ukjent eller i tvil. Altså ser og virker bikkja som en gjennomsnittlig raserepresentant så ser jeg ikke problemet. ?‍♀️ Og såklart helseteste dem generelt. Litt som på hest egentlig faktisk, at man kan få individer godkjent for avl på/til avl på x rase basert på ekteriør og type (væremåte/gemytt/egenskaper tenker jeg da på hund). Er så mye innavlsdepresjon i div raser nå at noe MÅ skje snart. 

  • Like 3
Skrevet

Når mange nok går sammen om å produsere hunder etter en slags standard eller med et spesifikt formål, og man etter hvert har en stor nok populasjon hunder som oppfyller disse, vil jeg si man har en slags rase. Avlen må være organisert på noe slags vis (stamtavler) og/eller man må ha en spesifikk standard.  Standarden eller formålet er "målet" med avlen, dermed velger man naturligvis hunder (raser, blandinger eller enkelthunder) med de egenskapene man ønsker å oppnå, deretter velger man ut de hundene som er nærmest standarden/målet i hver generasjon og fortsetter avlen med disse.

Deretter handler spørsmålet om definisjoner.

De fleste tenker nok på kennel klubbenes definisjon av rase. Sent på 1800-tallet ble The Kennel Club i England grunnlagt og det ble da begynt med lukkede stambøker. Dette var under den tiden da man var opptatt av eugenikk (rasehygenie, eller arvehygiene) blant mennesker, bla. Man tenkte vel at ved å registrere hundene med de kvalitetene man så etter og kun avle på de beste av disse igjen, kunne man danne en mer "edel" rase - altså svært homogene (stor typelikhet blant alle individer) hunder innenfor hver rase. Etter denne tanken, skal det være svært stor homogenitet blant hundene i en slekstlinje, både i utseende, størrelse, farge, mentalitet, egenskaper osv., for at det skal kunne kalles en rase. Altså skal avkommet være svært like, på alle måter, sine foreldre, besteforeldre osv., samt alle andre hunder innad rasen. Problemet med dette, er at det krever mye innavl å få til så stor grad av homogenitet.

Går man derimot ut av de nasjonale kennelklubbenes snevre definisjon, ser man derimot et annet type definisjon av rase. Her ser man gjerne etter en (eller få) spesifikk(e) egenskap(er), f.eks bruksegenskaper for et spesifikt formål. Border collie er et slikt eksempel, som nevnt over. Man kan nok også se på rase som et enda løsere begrep og tenke seg alaska husky som et eksempel på det, de er i stor grad like nok til å kunne kalles en rase.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...