Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Hei,

Vet ikke om dette er rett plass å spørre, men tar sjansen. Pek meg gjerne i riktig retning hvis dette ikke er riktig sted ?

Så, her er saken: vi kjøpte en 8 uker gammel Golden Retriever-valp i februar. Oppdretter er anerkjent, stamtavler og alt er på stell. Allerede fra start synes min kone at valpen så ut til å halte. Etter noen uker tok vi dette opp med oppdretter, men han mente at det ikke var uvanlig at en valp kunne se ut til å halte. Haltingen ble gradvis mer og mer tydelig for oss, og da valpen var ca 6 mnd tok vi den med til veterinær for å få en profesjonell vurdering. Det ble tatt røntgenbilder, og raskt konstatert at valpen hadde en alvorlig grad av albuedysplasi (AD). Pga. alvorlighetsgraden var veterinærerene som så på bildene aldri i tvil om at valpen burde avlives.

Selvølgelig veldig trist for oss, men mest av alt for valpen som ikke fikk leve lenger enn 6 mnd. Med fare for å høres kynisk ut, så innebar jo dette også en økonomisk belastning for oss. Vi betalte 30 000 kr for valpen alene, i tillegg til veterinærundersøkelser og avliving på ca 10 000 kr. Deler av veterinærutgiftene fikk vi tilbakebetalt på forsikringen (Alltid Golden Retriever hos Agria). Vi var i kontakt med både oppdretter og Agria, og fikk vite at vi ikke hadde krav på noe mer kompensasjon enn for veterinærutgiftene.

Dekkes ikke hundekjøp av kjøpsloven på lik linje med andre produkter, slik at man skal kunne forvente at «produktet» (valpen) skal vare/leve lenger enn 6 mnd? Eller er det ikke så enkelt? Har vi noe som helst mulighet for kompensasjon, eller er dette en ball vi kan legge død først som sist?

Endret av braand
Skrevet

Ettersom oppdretter nok ikke er en næringsdrivende så gjelder ikke den samme kjøpsloven. Når det er sagt ville de fleste seriøse oppdrettere tilbudt en ny valp eller erstatning.

Var det ikke med veterinærattest på valpen ved levering på at den var frisk og normalt utviklet?

  • Like 1
Skrevet
13 minutter siden, simira skrev:

Ettersom oppdretter nok ikke er en næringsdrivende så gjelder ikke den samme kjøpsloven. Når det er sagt ville de fleste seriøse oppdrettere tilbudt en ny valp eller erstatning.

Var det ikke med veterinærattest på valpen ved levering på at den var frisk og normalt utviklet?

Takk for svar.

Joda, vi fikk veterinærattest. Alt var (tilsynelatende) som det skulle, med unntak av en testikkel som ikke var falt på plass.

Skrevet

Jeg er nysgjerrig! Hvilken type AD ble diagnosert? Det er skremmelig tidlig for en valp i vekst, især albuer.

Kjøper man valp, så kjøper man risiko for slikt. Det sagt så burde oppdretter stille noe form for kompensasjon om dette er blitt godt opplyst om saken og ønske om kompensasjon fremstilt. 

  • Like 1
Skrevet
12 timer siden, maysofie skrev:

Jeg er nysgjerrig! Hvilken type AD ble diagnosert? Det er skremmelig tidlig for en valp i vekst, især albuer.

Kjøper man valp, så kjøper man risiko for slikt. Det sagt så burde oppdretter stille noe form for kompensasjon om dette er blitt godt opplyst om saken og ønske om kompensasjon fremstilt. 

Jeg er ikke sikker på hvilken type det var. Men ja, det var vel akkurat det samme vi fikk høre, at det var veldig uvanlig å se en så alvorlig grad på en så ung hund.

  • braand changed the title to Avliving av 6 mnd gammel valp pga. sterk grad av AD
Skrevet (endret)

Gikk visst litt fort i svingene her. Hunden var 6 mnd (ikke 4 mnd som jeg skrev tidligere) da den ble avlivet, men vi hadde hatt den i 4 mnd.

Endret av braand
Skrevet
7 hours ago, braand said:

Gikk visst litt fort i svingene her. Hunden var 6 mnd (ikke 4 mnd som jeg skrev tidligere) da den ble avlivet, men vi hadde hatt den i 4 mnd.

Jeg står likevel ved det jeg sa om at man kan ha en moralsk forventning om at en seriøs oppdretter tilbyr ny valp eller pengene tilbake når en så ung valp dør på grunn av en alvorlig genetisk defekt. Dersom valpene kostet 30000 kr så vil de ikke gå med tap uansett, med mindre alle valpene var ødelagte.

Men det er sant som Simira sier at i følge loven har du ikke krav på noen verdens ting fra oppdretter, så din eneste mulighet er å ta en samtale med oppdretter for å høre om de er villige til å gi deg pengene tilbake/ny valp.

Skrevet

Jeg er uenig i dere som sier hundekjøper ikke har krav på noe. Kjøpsloven gjelder kjøp og salg mellom privatpersoner, "varen" skal fortsatt funke. Her er en sak om alle som har klaget på selger og fått tilbake penger for varen: https://dinside.dagbladet.no/okonomi/har-hunden-din-en-sykdom-se-om-du-kan-klage/60981223

Jeg ville først kontaktet oppdretter og spurt om å få tilbake kjøpesummen, eller i allefall det som ikke er blitt dekket av forsikringen (forresten, hadde dere ikke livsforsikring?). 
Hvis det ikke fører frem, ta vare på dokumentasjon på kommunikasjonen, så ville jeg tatt kontakt med forbrukertilsynet: https://www.forbrukertilsynet.no/har-du-en-klage/finn-ut-om-du-har-grunn-til-a-klage
De har litt lang ventetid på behandling, men jeg mener det er verdt det og heller en prinsippsak. Hadde jeg vært deg hadde jeg tatt kampen. Det sender også signaler videre til miljøet om at man ikke kan slippe lett unna ved å avle på syke dyr. 

Kjøpsloven sier:

Sitat

§ 30.Innledende bestemmelse.

(1) Dersom det foreligger mangel og denne ikke skyldes kjøperen eller forhold på hans side, kan han etter §§ 31 til 40 kreve retting, omlevering, prisavslag, heving og erstatning samt holde kjøpesummen tilbake etter § 42.

 

  • Like 1
Skrevet
2 timer siden, Smartingen skrev:

Jeg er uenig i dere som sier hundekjøper ikke har krav på noe. Kjøpsloven gjelder kjøp og salg mellom privatpersoner, "varen" skal fortsatt funke. Her er en sak om alle som har klaget på selger og fått tilbake penger for varen: https://dinside.dagbladet.no/okonomi/har-hunden-din-en-sykdom-se-om-du-kan-klage/60981223

Jeg ville først kontaktet oppdretter og spurt om å få tilbake kjøpesummen, eller i allefall det som ikke er blitt dekket av forsikringen (forresten, hadde dere ikke livsforsikring?). 
Hvis det ikke fører frem, ta vare på dokumentasjon på kommunikasjonen, så ville jeg tatt kontakt med forbrukertilsynet: https://www.forbrukertilsynet.no/har-du-en-klage/finn-ut-om-du-har-grunn-til-a-klage
De har litt lang ventetid på behandling, men jeg mener det er verdt det og heller en prinsippsak. Hadde jeg vært deg hadde jeg tatt kampen. Det sender også signaler videre til miljøet om at man ikke kan slippe lett unna ved å avle på syke dyr. 

Kjøpsloven sier:

 

Takk for svar.

Synes også det virker merkelig om man som kjøper/forbruker ikke skulle ha noen form for økonomisk sikkerhet/garanti, når det er snakk om et så kostbart «produkt». Vi hadde dessverre ingen livsforsikring, bare den «vanlige» Alltid Golden-forsikringen fra Agria.

Skrevet
59 minutter siden, braand skrev:

Takk for svar.

Synes også det virker merkelig om man som kjøper/forbruker ikke skulle ha noen form for økonomisk sikkerhet/garanti, når det er snakk om et så kostbart «produkt». Vi hadde dessverre ingen livsforsikring, bare den «vanlige» Alltid Golden-forsikringen fra Agria.

Det er enkelt å være etterpåklok, men neste gang tar dere med livsforsikring :) 

Uansett, ta "kampen" med oppdretter. 

  • Like 1
Skrevet
On 10/17/2022 at 8:01 AM, Smartingen said:

Jeg er uenig i dere som sier hundekjøper ikke har krav på noe. Kjøpsloven gjelder kjøp og salg mellom privatpersoner, "varen" skal fortsatt funke. Her er en sak om alle som har klaget på selger og fått tilbake penger for varen: https://dinside.dagbladet.no/okonomi/har-hunden-din-en-sykdom-se-om-du-kan-klage/60981223

Jeg ville først kontaktet oppdretter og spurt om å få tilbake kjøpesummen, eller i allefall det som ikke er blitt dekket av forsikringen (forresten, hadde dere ikke livsforsikring?). 
Hvis det ikke fører frem, ta vare på dokumentasjon på kommunikasjonen, så ville jeg tatt kontakt med forbrukertilsynet: https://www.forbrukertilsynet.no/har-du-en-klage/finn-ut-om-du-har-grunn-til-a-klage
De har litt lang ventetid på behandling, men jeg mener det er verdt det og heller en prinsippsak. Hadde jeg vært deg hadde jeg tatt kampen. Det sender også signaler videre til miljøet om at man ikke kan slippe lett unna ved å avle på syke dyr. 

Kjøpsloven sier:

 

Du har helt rett! For mange år siden kjøpte jeg en schæfervalp som gjorde at jeg la igjen x antall tusenlapper hos veterinær i løpet av svært kort tid de første måneden etter kjøp - konklusjonen var svært alvorlig allergi. Oppdretter trakk på skuldrene og mente at det var min skyld fordi det var høst og jeg hadde vært ute med valpen i regnvær (schæfervalper tåler ikke regn iflg. oppdretter). Av prinsipp gikk jeg til forbukerrådet med saken og vant frem - oppdretter måtte tilbakebetale halve kjøpesummen samt dekke min egenandel hos veterinær og for medisiner.

Har også hatt en hund med HD som ikke ble mer enn knappe 3 år. Samme utfall her også via forbrukerrådet - oppdretter ble dømt i Forbrukertvistutvalget til å betale tilbake halve kjøpesummen. 

  • Thanks 2
Skrevet

Vi måtte avlive vår forrige hund når han var 4år pga AD. Vi fikk tilbud om ny valp fra oppdretter og jeg har inntrykk av at det er vanlig praksis. 
Som de andre sier ville jeg sjekket en gang eller to ekstra med oppdretter her. Hvis det er en anerkjent oppdretter burde det jo være i deres interesse å ordne opp her.

  • Like 2
Skrevet
16 hours ago, bie said:

Vi måtte avlive vår forrige hund når han var 4år pga AD. Vi fikk tilbud om ny valp fra oppdretter og jeg har inntrykk av at det er vanlig praksis. 
Som de andre sier ville jeg sjekket en gang eller to ekstra med oppdretter her. Hvis det er en anerkjent oppdretter burde det jo være i deres interesse å ordne opp her.

Absolutt. Jeg vet at flere av oppdretterne jeg har hatt med å gjøre har vært uheldige med valpehelse eller gemytt, og derfor ordnet med ny valp til de uheldige.

Hvis oppdretter ikke ordner opp og er medlem av raseklubben, så ville jeg informert dem om dette. Ikke sikkert at det vil ha noe å si, men det går jo på ryktet til klubben dersom de har sånne folk på lista si, og klubben/miljøet vil i beste fall kunne legge press på oppdretteren til å endre praksis sånn at andre valper og eiere slipper å gå igjennom samme greia.

Det må være helt j*vlig å oppleve å miste en så ung hund, og når prisen for valper er så latterlig høy så vil det for mange være umulig å kjøpe ny valp. 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...