Gå til innhold
Hundesonen.no

Adoptere hund fra utlandet


Martine123
 Share

Recommended Posts

Hei. Er det noen fra Norge som har adoptert hunder fra utlandet? Jeg vil gjerne adoptere men flere av stedene jeg kontakter sier at jeg må oppholde meg i Sverige eller Danmark i 6 mnd før hunden ikke lenger er gatehund, og dermed godkjent i Norge. Men andre steder sier at det ikke er et problem. Har noen gjort det nylig og kan fortelle hvordan det gikk? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Norge har krav om rabiesvaksinering som gjør at det tar lang tid å få hunder inn i landet. I tillegg innførte Mattilsynet dette kravet om at du må ha eid hunden i 6 mnd: https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/import_og_eksport_av_dyr/import_av_kjaledyr_og_konkurransedyr/Import_av_gatehunder/

Dette er nettopp for å stopp import av gatehunder, på grunn av risikoen for å spre smittsomme sykdommer vi ikke har i Norge. De behandlingen som kreves (rabiesvaksine/ormekur) tar ikke alle sykdommer.

Det er MYE svindel med gatehunder, og å adoptere dem hjelper ikke på problemet - det som hjelper er økonomisk støtte til å kastrere/sterilisere de hundene som er i de landene. Så lenge organisasjonene tjener penger (ja, noen gjør det, selv om noen nok er oppriktige i ønsket om å hjelpe) så har de mindre motivasjon for å faktisk gjøre noe med problemet.

I tillegg er det mange utfordringer med å ta en gatehund bort fra det den er vant med og venne den til det vi mener er et normalt liv i et kaldt, norsk hjem. Bare en så stor endring i seg selv kan påvirke hunden, og det er lett at man ender med en stresset og usikker hund som ikke takler den nye hverdagen.

Hvis du skal ta en hund inn i Norge må du stå som eier av den, og hatt den i ditt eie i 6 mnd kan du følge denne instruksjonen her: https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/reise_med_kjaledyr/veileder_slik_reiser_du_med_kjaledyret_ditt/

Når det er sagt vil jeg heller anbefale deg å adoptere en av de mange norske hundene som omplasseres nå. Da har du også bedre forutsetning for å få mer informasjon om hunden og utfordringene med den på forhånd.

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, simira skrev:

Norge har krav om rabiesvaksinering som gjør at det tar lang tid å få hunder inn i landet. I tillegg innførte Mattilsynet dette kravet om at du må ha eid hunden i 6 mnd: https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/import_og_eksport_av_dyr/import_av_kjaledyr_og_konkurransedyr/Import_av_gatehunder/

Når det er sagt vil jeg heller anbefale deg å adoptere en av de mange norske hundene som omplasseres nå. Det er MYE svindel med gatehunder, og å adoptere dem hjelper ikke på problemet - det som hjelper er økonomisk støtte til å kastrere/sterilisere de hundene som er i de landene. Så lenge organisasjonene tjener penger (ja, noen gjør det, selv om noen nok er oppriktige i ønsket om å hjelpe) så har de mindre motivasjon for å faktisk gjøre noe med problemet.

I tillegg er det mange utfordringer med å ta en gatehund bort fra det den er vant med og venne den til det vi mener er et normalt liv i et kaldt, norsk hjem. Bare en så stor endring i seg selv kan påvirke hunden, og det er lett at man ender med en stresset og usikker hund som ikke takler den nye hverdagen.

Dessuten risikerer du innførsel av smittsomme sykdommer som vi ikke enda har i Norge. Dehandlingen som kreves (rabiesvaksine/ormekur) tar ikke alle sykdommer. Det er på grunn av denne risikoen at de nye reglene har kommet.

Hvis du skal ta en hund inn i Norge må du stå som eier av den, og hatt den i ditt eie i 6 mnd kan du følge denne instruksjonen her: https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/reise_med_kjaledyr/veileder_slik_reiser_du_med_kjaledyret_ditt/

Takk for svar. Ja det er det jeg har tenkt på, og trodd. Men ble så usikker når jeg fikk forskjellige svar og ikke kom frem til et svar som stemte med alle. 

Ja ønsket er en norsk, da det og er enklere prosess men sliter med å finne nettsider/facebook sider med hunder som skal omplasseres. Det virker som det nesten kun går i husky 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok å følge med på finn.no og omplasseringssentere som Tunge, Solplassen, FOD og andre lokale sentre. "Problemet" med det kontra å kjøpe en valp er at man ikke bare kan velge seg en rase eller type hund, man må ha tålmodighet til å vente og se om noen hunder av typen omplasseres. Det kan også lønne seg å følge med på nettsiden til raseklubbene som kan være aktuelle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, simira skrev:

Det er nok å følge med på finn.no og omplasseringssentere som Tunge, Solplassen, FOD og andre lokale sentre. "Problemet" med det kontra å kjøpe en valp er at man ikke bare kan velge seg en rase eller type hund, man må ha tålmodighet til å vente og se om noen hunder av typen omplasseres. Det kan også lønne seg å følge med på nettsiden til raseklubbene som kan være aktuelle.

Ja jeg har gjort det med de nettsidene så der følger jeg med. Ønske var bare å kunne adoptere en som virkelig trengte det, som kom fra gatene men jeg får følge med videre 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Martine123 skrev:

Ja jeg har gjort det med de nettsidene så der følger jeg med. Ønske var bare å kunne adoptere en som virkelig trengte det, som kom fra gatene men jeg får følge med videre 

 

Jeg kan forstå dette ønsket, men risikoen for at hunden tar med seg sykdommer som vi ikke har i Norge og som kan true dyrehelsen til både kjæledyr, ville dyr og produksjonsdyr gjør at jeg synes det er veldig problematisk at gatehunder importeres til Norge. Gi heller penger til seriøse organisasjoner hvis det er viktig for deg å hjelpe gatehunder, da kan du også hjelpe mange flere.

  • Like 3
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 hours ago, Martine123 said:

Ja jeg har gjort det med de nettsidene så der følger jeg med. Ønske var bare å kunne adoptere en som virkelig trengte det, som kom fra gatene men jeg får følge med videre 

 

Det er dessverre mange hunder i Norge som virkelig trenger det, selv om de ikke bor på gata. Korona-årene har ført til en enorm økning i impulskjøp av hund, og mange ender opp på Finn eller omplasseringssenterene. Når det er fullt og det ikke finnes omplasseringshjem, så finner folk seg en veterinær som er villig til å avlive friske dyr. Så her havner de ikke på gata, de dør i stillhet.

Når det gjelder lidelse, så KAN problemene hunden har med seg kan gi en indikasjon på at hunden har hatt en hjerteskjerende oppvekst. Ikke alltid! Men det vil aldri stå "ungene har plaget hunden så mye at den ikke burde være i hjem med barn," eller "mannen har banket unghunden, så den er redd for menn." Ingen står fram på Finn å sier at de har mishandlet hunden.

Men uansett, gatehund med traumer eller norsk hund med traumer betyr mye arbeid. Dette er vanskelige hunder å "fixe," for kjærlighet er ikke alltid nok. Du må være klar over at problemene hunden kommer med kan vare livet ut.



 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 timer siden, Pingeling skrev:

Det er dessverre mange hunder i Norge som virkelig trenger det, selv om de ikke bor på gata. Korona-årene har ført til en enorm økning i impulskjøp av hund, og mange ender opp på Finn eller omplasseringssenterene. Når det er fullt og det ikke finnes omplasseringshjem, så finner folk seg en veterinær som er villig til å avlive friske dyr. Så her havner de ikke på gata, de dør i stillhet.

Når det gjelder lidelse, så KAN problemene hunden har med seg kan gi en indikasjon på at hunden har hatt en hjerteskjerende oppvekst. Ikke alltid! Men det vil aldri stå "ungene har plaget hunden så mye at den ikke burde være i hjem med barn," eller "mannen har banket unghunden, så den er redd for menn." Ingen står fram på Finn å sier at de har mishandlet hunden.

Men uansett, gatehund med traumer eller norsk hund med traumer betyr mye arbeid. Dette er vanskelige hunder å "fixe," for kjærlighet er ikke alltid nok. Du må være klar over at problemene hunden kommer med kan vare livet ut.



 

Ja det har jeg tenkt på. Jeg vet at en slik hund vil trenge mer enn kjærlighet, at hunden må venne seg til et nytt luv å kunne stole på folk. 

Men det er en sjanse jeg vil ta istedenfor å starte med en valp. Men selvfølgelig om det er en svensk eller norsk har ikke noe å si for meg, grunnen til at jeg vurderte svenske var pga det er så extremt mange hunder på hundegårdene som trenger et hjem i forhold til Norge der det er færre. Men det har ikke så mye å si hvilket land ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 hours ago, Martine123 said:

Ja det har jeg tenkt på. Jeg vet at en slik hund vil trenge mer enn kjærlighet, at hunden må venne seg til et nytt luv å kunne stole på folk. 

Men det er en sjanse jeg vil ta istedenfor å starte med en valp. Men selvfølgelig om det er en svensk eller norsk har ikke noe å si for meg, grunnen til at jeg vurderte svenske var pga det er så extremt mange hunder på hundegårdene som trenger et hjem i forhold til Norge der det er færre. Men det har ikke så mye å si hvilket land ?

Det er vel ikke mengden kjærlighet som er hovedproblemet, men at det ofte må tilrettelegges utrolig mye i hverdagen. Å få en hund med mentale problemer til å fungere i et moderne samfunn er ikke alltid helt enkelt, og noen ganger er det rett og slett ikke god dyrevelferd å flytte en hund fra gata på bygda i Mexico til en by i Norge. Miljøforandringen blir jo enorm, og det er det ikke nødvendigvis så enkelt å tilvenne en hund i voksen alder. Som et eksempel passet jeg en gang en dårlig miljøtrent hund. Den var norsk, men født og oppvokst på bygda og hadde aldri vært i byen før. Da den kom til meg reagerte den på alt mulig rart. Fly og buss hadde den f.eks. aldri sett før, og alle mulige slags "by-lyder" man ikke opplever på landet (isbilen er ett eksempel) fikk alle alarmer til å gå. Dette er jo bare "småting" sammenlignet med det en belastet gatehund vil reagere på, men utrolig slitsomt allikevel å hele tiden måtte tilrettelegge for en hund med mentale brister.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Det er vel ikke mengden kjærlighet som er hovedproblemet, men at det ofte må tilrettelegges utrolig mye i hverdagen. Å få en hund med mentale problemer til å fungere i et moderne samfunn er ikke alltid helt enkelt, og noen ganger er det rett og slett ikke god dyrevelferd å flytte en hund fra gata på bygda i Mexico til en by i Norge. Miljøforandringen blir jo enorm, og det er det ikke nødvendigvis så enkelt å tilvenne en hund i voksen alder. Som et eksempel passet jeg en gang en dårlig miljøtrent hund. Den var norsk, men født og oppvokst på bygda og hadde aldri vært i byen før. Da den kom til meg reagerte den på alt mulig rart. Fly og buss hadde den f.eks. aldri sett før, og alle mulige slags "by-lyder" man ikke opplever på landet (isbilen er ett eksempel) fikk alle alarmer til å gå. Dette er jo bare "småting" sammenlignet med det en belastet gatehund vil reagere på, men utrolig slitsomt allikevel å hele tiden måtte tilrettelegge for en hund med mentale brister.

Ja det skjønner jeg og har tenkt mye på at det vil være vanskelig, fordelen jeg tenkte var at jeg bor sentralt men øde. Lite folk å biler og bor noen få meter unna masse skog. Men som sagt hvor hunden kommer fra har ikke så mye å si, det var mer at de stedene i Sverige hadde så mange hunder som trengte hjelp i forhold til Norge. Men åpen for uansett land?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, Martine123 said:

Men som sagt hvor hunden kommer fra har ikke så mye å si, det var mer at de stedene i Sverige hadde så mange hunder som trengte hjelp i forhold til Norge. Men åpen for uansett land?

I Norge finner du det store flertallet hunder som trenger hjelp på Finn. Vi har ikke så mange/store omplasseringssentre her, så mesteparten skjer privat. Jeg tok et lite søk nå, og det er maaange hunder som trenger nye hjem, og absolutt ikke bare huskyer! Men rase/blanding betyr vel ikke så mye dersom du egentlig hadde tenkt deg en gatemix? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 timer siden, Pingeling skrev:

I Norge finner du det store flertallet hunder som trenger hjelp på Finn. Vi har ikke så mange/store omplasseringssentre her, så mesteparten skjer privat. Jeg tok et lite søk nå, og det er maaange hunder som trenger nye hjem, og absolutt ikke bare huskyer! Men rase/blanding betyr vel ikke så mye dersom du egentlig hadde tenkt deg en gatemix? 

Ja det er det jeg har funnet ut av så jeg følger med på finn. Bor i Vestfold og kan fint kjøre et stykke men det er veldig mange hunder på finn men de er da 17-22timer i bil unna oss som blir langt. En husky er en rase vi ikke klarte da vi var fosterhjem for en, derfor er den rasen utelukket

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva slags type hund kunne du tenke deg da?  

Jeg søkte på finn, alle raser, under 10.000 i områdene vestfold, viken, oslo, agder, vestland og innlandet. Det er 500 treff. Noen få er valper, noe er hundeutstyr men resten er hunder i alle aldere i mange størrelser og fasonger.  Luker du ut huskyer så er det fortsatt mange hunder som trenger et hjem. Alt fra en Jack Russel terrier på 1,5 år til nakenhund på 6 år. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Ozzy skrev:

Hva slags type hund kunne du tenke deg da?  

Jeg søkte på finn, alle raser, under 10.000 i områdene vestfold, viken, oslo, agder, vestland og innlandet. Det er 500 treff. Noen få er valper, noe er hundeutstyr men resten er hunder i alle aldere i mange størrelser og fasonger.  Luker du ut huskyer så er det fortsatt mange hunder som trenger et hjem. Alt fra en Jack Russel terrier på 1,5 år til nakenhund på 6 år. 

Takk, da skal jeg prøve å slette å ordne finn på nytt å se om det kommer opp mer da? åpen for alle andre hunder, må bare kunne være alene et par timer en sjelden gang å kunne bo i hus med ungdom, det er alt

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 hours ago, Martine123 said:

Takk, da skal jeg prøve å slette å ordne finn på nytt å se om det kommer opp mer da? åpen for alle andre hunder, må bare kunne være alene et par timer en sjelden gang å kunne bo i hus med ungdom, det er alt

 

De aller fleste hunder oppfyller faktisk det kravet, inkludert de fleste huskyer. Så jeg vil også anbefale å se litt mer på hva slags hund som kan passe dere.

Er du interessert i å bruke mange timer i uka på aktivisering og trening av en brukshund? Eller tilrettelegging og rehabilitering av en hund som har store adferdsutfordringer? Hva med pelsstell? Bjeffing? Har størrelse noe å si?

Du sier at dere "ikke klarte" en husky, de er jo i utgangspunktet forholdsvis enkle hunder men som har mye jaktinstinkt (sjelden kan gå løs) og gjerne vil ha mye tur. Hva var det som ikke funket med den? Det er mange raser som er mer krevende enn det, så synes det kan være lurt å tenke gjennom hva dere vil ha og ikke i en hund.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, simira skrev:

De aller fleste hunder oppfyller faktisk det kravet, inkludert de fleste huskyer. Så jeg vil også anbefale å se litt mer på hva slags hund som kan passe dere.

Er du interessert i å bruke mange timer i uka på aktivisering og trening av en brukshund? Eller tilrettelegging og rehabilitering av en hund som har store adferdsutfordringer? Hva med pelsstell? Bjeffing? Har størrelse noe å si?

Du sier at dere "ikke klarte" en husky, de er jo i utgangspunktet forholdsvis enkle hunder men som har mye jaktinstinkt (sjelden kan gå løs) og gjerne vil ha mye tur. Hva var det som ikke funket med den? Det er mange raser som er mer krevende enn det, så synes det kan være lurt å tenke gjennom hva dere vil ha og ikke i en hund.

Nå har jeg jobbet på et shelter som tar imot hunder, hvor vi fikk inn mange huskyer. Jeg valgte å være fosterhjem for en som var rett over året, og det ble mange lange turer per dag. Det var fort oppi ihvertfall 3-4timer per dag i tillegg til lek så det var grunnen til at husky ble for mye. Har pratet med andre som jobbet samme stedet og fikk det samme svaret, ikke få husky om du ikke kan sette av mange timer til tur eller har flere huskyer om gangen og en luftegård. Vi bor i leilighet så jeg er åpen for alt men jeg har ikke luftegård så jeg vil jo kunne gå et par lange turer å småturer i tillegg til lek. At det er nok. Jeg kunne tenke meg å gå kurs enten for å aktivisere hunden, pelsstell lærer jeg av ei som jobber med det og størrelse på hunden har ikke så mye å si men det vil nok passe best med en middels stor med tanke på leiligheten og plassen hunden får

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det individuelle forskjeller, samt at ettårsalderen nok er den verste for mange hunder. Men det er mange raser som krever mye, enten det er tur eller aktivisering, så hvis husky krever for mye ville jeg utelukket alle aktivitetskrevende raser. De fleste jakthunder og de mest aktive gjeterhundene blant annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...