Gå til innhold
Hundesonen.no

Adoptere hund fra utlandet


Martine123
 Share

Recommended Posts

Hei. Er det noen fra Norge som har adoptert hunder fra utlandet? Jeg vil gjerne adoptere men flere av stedene jeg kontakter sier at jeg må oppholde meg i Sverige eller Danmark i 6 mnd før hunden ikke lenger er gatehund, og dermed godkjent i Norge. Men andre steder sier at det ikke er et problem. Har noen gjort det nylig og kan fortelle hvordan det gikk? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Norge har krav om rabiesvaksinering som gjør at det tar lang tid å få hunder inn i landet. I tillegg innførte Mattilsynet dette kravet om at du må ha eid hunden i 6 mnd: https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/import_og_eksport_av_dyr/import_av_kjaledyr_og_konkurransedyr/Import_av_gatehunder/

Dette er nettopp for å stopp import av gatehunder, på grunn av risikoen for å spre smittsomme sykdommer vi ikke har i Norge. De behandlingen som kreves (rabiesvaksine/ormekur) tar ikke alle sykdommer.

Det er MYE svindel med gatehunder, og å adoptere dem hjelper ikke på problemet - det som hjelper er økonomisk støtte til å kastrere/sterilisere de hundene som er i de landene. Så lenge organisasjonene tjener penger (ja, noen gjør det, selv om noen nok er oppriktige i ønsket om å hjelpe) så har de mindre motivasjon for å faktisk gjøre noe med problemet.

I tillegg er det mange utfordringer med å ta en gatehund bort fra det den er vant med og venne den til det vi mener er et normalt liv i et kaldt, norsk hjem. Bare en så stor endring i seg selv kan påvirke hunden, og det er lett at man ender med en stresset og usikker hund som ikke takler den nye hverdagen.

Hvis du skal ta en hund inn i Norge må du stå som eier av den, og hatt den i ditt eie i 6 mnd kan du følge denne instruksjonen her: https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/reise_med_kjaledyr/veileder_slik_reiser_du_med_kjaledyret_ditt/

Når det er sagt vil jeg heller anbefale deg å adoptere en av de mange norske hundene som omplasseres nå. Da har du også bedre forutsetning for å få mer informasjon om hunden og utfordringene med den på forhånd.

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, simira skrev:

Norge har krav om rabiesvaksinering som gjør at det tar lang tid å få hunder inn i landet. I tillegg innførte Mattilsynet dette kravet om at du må ha eid hunden i 6 mnd: https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/import_og_eksport_av_dyr/import_av_kjaledyr_og_konkurransedyr/Import_av_gatehunder/

Når det er sagt vil jeg heller anbefale deg å adoptere en av de mange norske hundene som omplasseres nå. Det er MYE svindel med gatehunder, og å adoptere dem hjelper ikke på problemet - det som hjelper er økonomisk støtte til å kastrere/sterilisere de hundene som er i de landene. Så lenge organisasjonene tjener penger (ja, noen gjør det, selv om noen nok er oppriktige i ønsket om å hjelpe) så har de mindre motivasjon for å faktisk gjøre noe med problemet.

I tillegg er det mange utfordringer med å ta en gatehund bort fra det den er vant med og venne den til det vi mener er et normalt liv i et kaldt, norsk hjem. Bare en så stor endring i seg selv kan påvirke hunden, og det er lett at man ender med en stresset og usikker hund som ikke takler den nye hverdagen.

Dessuten risikerer du innførsel av smittsomme sykdommer som vi ikke enda har i Norge. Dehandlingen som kreves (rabiesvaksine/ormekur) tar ikke alle sykdommer. Det er på grunn av denne risikoen at de nye reglene har kommet.

Hvis du skal ta en hund inn i Norge må du stå som eier av den, og hatt den i ditt eie i 6 mnd kan du følge denne instruksjonen her: https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/reise_med_kjaledyr/veileder_slik_reiser_du_med_kjaledyret_ditt/

Takk for svar. Ja det er det jeg har tenkt på, og trodd. Men ble så usikker når jeg fikk forskjellige svar og ikke kom frem til et svar som stemte med alle. 

Ja ønsket er en norsk, da det og er enklere prosess men sliter med å finne nettsider/facebook sider med hunder som skal omplasseres. Det virker som det nesten kun går i husky 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok å følge med på finn.no og omplasseringssentere som Tunge, Solplassen, FOD og andre lokale sentre. "Problemet" med det kontra å kjøpe en valp er at man ikke bare kan velge seg en rase eller type hund, man må ha tålmodighet til å vente og se om noen hunder av typen omplasseres. Det kan også lønne seg å følge med på nettsiden til raseklubbene som kan være aktuelle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, simira skrev:

Det er nok å følge med på finn.no og omplasseringssentere som Tunge, Solplassen, FOD og andre lokale sentre. "Problemet" med det kontra å kjøpe en valp er at man ikke bare kan velge seg en rase eller type hund, man må ha tålmodighet til å vente og se om noen hunder av typen omplasseres. Det kan også lønne seg å følge med på nettsiden til raseklubbene som kan være aktuelle.

Ja jeg har gjort det med de nettsidene så der følger jeg med. Ønske var bare å kunne adoptere en som virkelig trengte det, som kom fra gatene men jeg får følge med videre 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Martine123 skrev:

Ja jeg har gjort det med de nettsidene så der følger jeg med. Ønske var bare å kunne adoptere en som virkelig trengte det, som kom fra gatene men jeg får følge med videre 

 

Jeg kan forstå dette ønsket, men risikoen for at hunden tar med seg sykdommer som vi ikke har i Norge og som kan true dyrehelsen til både kjæledyr, ville dyr og produksjonsdyr gjør at jeg synes det er veldig problematisk at gatehunder importeres til Norge. Gi heller penger til seriøse organisasjoner hvis det er viktig for deg å hjelpe gatehunder, da kan du også hjelpe mange flere.

  • Like 3
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 hours ago, Martine123 said:

Ja jeg har gjort det med de nettsidene så der følger jeg med. Ønske var bare å kunne adoptere en som virkelig trengte det, som kom fra gatene men jeg får følge med videre 

 

Det er dessverre mange hunder i Norge som virkelig trenger det, selv om de ikke bor på gata. Korona-årene har ført til en enorm økning i impulskjøp av hund, og mange ender opp på Finn eller omplasseringssenterene. Når det er fullt og det ikke finnes omplasseringshjem, så finner folk seg en veterinær som er villig til å avlive friske dyr. Så her havner de ikke på gata, de dør i stillhet.

Når det gjelder lidelse, så KAN problemene hunden har med seg kan gi en indikasjon på at hunden har hatt en hjerteskjerende oppvekst. Ikke alltid! Men det vil aldri stå "ungene har plaget hunden så mye at den ikke burde være i hjem med barn," eller "mannen har banket unghunden, så den er redd for menn." Ingen står fram på Finn å sier at de har mishandlet hunden.

Men uansett, gatehund med traumer eller norsk hund med traumer betyr mye arbeid. Dette er vanskelige hunder å "fixe," for kjærlighet er ikke alltid nok. Du må være klar over at problemene hunden kommer med kan vare livet ut.



 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 timer siden, Pingeling skrev:

Det er dessverre mange hunder i Norge som virkelig trenger det, selv om de ikke bor på gata. Korona-årene har ført til en enorm økning i impulskjøp av hund, og mange ender opp på Finn eller omplasseringssenterene. Når det er fullt og det ikke finnes omplasseringshjem, så finner folk seg en veterinær som er villig til å avlive friske dyr. Så her havner de ikke på gata, de dør i stillhet.

Når det gjelder lidelse, så KAN problemene hunden har med seg kan gi en indikasjon på at hunden har hatt en hjerteskjerende oppvekst. Ikke alltid! Men det vil aldri stå "ungene har plaget hunden så mye at den ikke burde være i hjem med barn," eller "mannen har banket unghunden, så den er redd for menn." Ingen står fram på Finn å sier at de har mishandlet hunden.

Men uansett, gatehund med traumer eller norsk hund med traumer betyr mye arbeid. Dette er vanskelige hunder å "fixe," for kjærlighet er ikke alltid nok. Du må være klar over at problemene hunden kommer med kan vare livet ut.



 

Ja det har jeg tenkt på. Jeg vet at en slik hund vil trenge mer enn kjærlighet, at hunden må venne seg til et nytt luv å kunne stole på folk. 

Men det er en sjanse jeg vil ta istedenfor å starte med en valp. Men selvfølgelig om det er en svensk eller norsk har ikke noe å si for meg, grunnen til at jeg vurderte svenske var pga det er så extremt mange hunder på hundegårdene som trenger et hjem i forhold til Norge der det er færre. Men det har ikke så mye å si hvilket land ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 hours ago, Martine123 said:

Ja det har jeg tenkt på. Jeg vet at en slik hund vil trenge mer enn kjærlighet, at hunden må venne seg til et nytt luv å kunne stole på folk. 

Men det er en sjanse jeg vil ta istedenfor å starte med en valp. Men selvfølgelig om det er en svensk eller norsk har ikke noe å si for meg, grunnen til at jeg vurderte svenske var pga det er så extremt mange hunder på hundegårdene som trenger et hjem i forhold til Norge der det er færre. Men det har ikke så mye å si hvilket land ?

Det er vel ikke mengden kjærlighet som er hovedproblemet, men at det ofte må tilrettelegges utrolig mye i hverdagen. Å få en hund med mentale problemer til å fungere i et moderne samfunn er ikke alltid helt enkelt, og noen ganger er det rett og slett ikke god dyrevelferd å flytte en hund fra gata på bygda i Mexico til en by i Norge. Miljøforandringen blir jo enorm, og det er det ikke nødvendigvis så enkelt å tilvenne en hund i voksen alder. Som et eksempel passet jeg en gang en dårlig miljøtrent hund. Den var norsk, men født og oppvokst på bygda og hadde aldri vært i byen før. Da den kom til meg reagerte den på alt mulig rart. Fly og buss hadde den f.eks. aldri sett før, og alle mulige slags "by-lyder" man ikke opplever på landet (isbilen er ett eksempel) fikk alle alarmer til å gå. Dette er jo bare "småting" sammenlignet med det en belastet gatehund vil reagere på, men utrolig slitsomt allikevel å hele tiden måtte tilrettelegge for en hund med mentale brister.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Det er vel ikke mengden kjærlighet som er hovedproblemet, men at det ofte må tilrettelegges utrolig mye i hverdagen. Å få en hund med mentale problemer til å fungere i et moderne samfunn er ikke alltid helt enkelt, og noen ganger er det rett og slett ikke god dyrevelferd å flytte en hund fra gata på bygda i Mexico til en by i Norge. Miljøforandringen blir jo enorm, og det er det ikke nødvendigvis så enkelt å tilvenne en hund i voksen alder. Som et eksempel passet jeg en gang en dårlig miljøtrent hund. Den var norsk, men født og oppvokst på bygda og hadde aldri vært i byen før. Da den kom til meg reagerte den på alt mulig rart. Fly og buss hadde den f.eks. aldri sett før, og alle mulige slags "by-lyder" man ikke opplever på landet (isbilen er ett eksempel) fikk alle alarmer til å gå. Dette er jo bare "småting" sammenlignet med det en belastet gatehund vil reagere på, men utrolig slitsomt allikevel å hele tiden måtte tilrettelegge for en hund med mentale brister.

Ja det skjønner jeg og har tenkt mye på at det vil være vanskelig, fordelen jeg tenkte var at jeg bor sentralt men øde. Lite folk å biler og bor noen få meter unna masse skog. Men som sagt hvor hunden kommer fra har ikke så mye å si, det var mer at de stedene i Sverige hadde så mange hunder som trengte hjelp i forhold til Norge. Men åpen for uansett land?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, Martine123 said:

Men som sagt hvor hunden kommer fra har ikke så mye å si, det var mer at de stedene i Sverige hadde så mange hunder som trengte hjelp i forhold til Norge. Men åpen for uansett land?

I Norge finner du det store flertallet hunder som trenger hjelp på Finn. Vi har ikke så mange/store omplasseringssentre her, så mesteparten skjer privat. Jeg tok et lite søk nå, og det er maaange hunder som trenger nye hjem, og absolutt ikke bare huskyer! Men rase/blanding betyr vel ikke så mye dersom du egentlig hadde tenkt deg en gatemix? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 timer siden, Pingeling skrev:

I Norge finner du det store flertallet hunder som trenger hjelp på Finn. Vi har ikke så mange/store omplasseringssentre her, så mesteparten skjer privat. Jeg tok et lite søk nå, og det er maaange hunder som trenger nye hjem, og absolutt ikke bare huskyer! Men rase/blanding betyr vel ikke så mye dersom du egentlig hadde tenkt deg en gatemix? 

Ja det er det jeg har funnet ut av så jeg følger med på finn. Bor i Vestfold og kan fint kjøre et stykke men det er veldig mange hunder på finn men de er da 17-22timer i bil unna oss som blir langt. En husky er en rase vi ikke klarte da vi var fosterhjem for en, derfor er den rasen utelukket

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva slags type hund kunne du tenke deg da?  

Jeg søkte på finn, alle raser, under 10.000 i områdene vestfold, viken, oslo, agder, vestland og innlandet. Det er 500 treff. Noen få er valper, noe er hundeutstyr men resten er hunder i alle aldere i mange størrelser og fasonger.  Luker du ut huskyer så er det fortsatt mange hunder som trenger et hjem. Alt fra en Jack Russel terrier på 1,5 år til nakenhund på 6 år. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Ozzy skrev:

Hva slags type hund kunne du tenke deg da?  

Jeg søkte på finn, alle raser, under 10.000 i områdene vestfold, viken, oslo, agder, vestland og innlandet. Det er 500 treff. Noen få er valper, noe er hundeutstyr men resten er hunder i alle aldere i mange størrelser og fasonger.  Luker du ut huskyer så er det fortsatt mange hunder som trenger et hjem. Alt fra en Jack Russel terrier på 1,5 år til nakenhund på 6 år. 

Takk, da skal jeg prøve å slette å ordne finn på nytt å se om det kommer opp mer da? åpen for alle andre hunder, må bare kunne være alene et par timer en sjelden gang å kunne bo i hus med ungdom, det er alt

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 hours ago, Martine123 said:

Takk, da skal jeg prøve å slette å ordne finn på nytt å se om det kommer opp mer da? åpen for alle andre hunder, må bare kunne være alene et par timer en sjelden gang å kunne bo i hus med ungdom, det er alt

 

De aller fleste hunder oppfyller faktisk det kravet, inkludert de fleste huskyer. Så jeg vil også anbefale å se litt mer på hva slags hund som kan passe dere.

Er du interessert i å bruke mange timer i uka på aktivisering og trening av en brukshund? Eller tilrettelegging og rehabilitering av en hund som har store adferdsutfordringer? Hva med pelsstell? Bjeffing? Har størrelse noe å si?

Du sier at dere "ikke klarte" en husky, de er jo i utgangspunktet forholdsvis enkle hunder men som har mye jaktinstinkt (sjelden kan gå løs) og gjerne vil ha mye tur. Hva var det som ikke funket med den? Det er mange raser som er mer krevende enn det, så synes det kan være lurt å tenke gjennom hva dere vil ha og ikke i en hund.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, simira skrev:

De aller fleste hunder oppfyller faktisk det kravet, inkludert de fleste huskyer. Så jeg vil også anbefale å se litt mer på hva slags hund som kan passe dere.

Er du interessert i å bruke mange timer i uka på aktivisering og trening av en brukshund? Eller tilrettelegging og rehabilitering av en hund som har store adferdsutfordringer? Hva med pelsstell? Bjeffing? Har størrelse noe å si?

Du sier at dere "ikke klarte" en husky, de er jo i utgangspunktet forholdsvis enkle hunder men som har mye jaktinstinkt (sjelden kan gå løs) og gjerne vil ha mye tur. Hva var det som ikke funket med den? Det er mange raser som er mer krevende enn det, så synes det kan være lurt å tenke gjennom hva dere vil ha og ikke i en hund.

Nå har jeg jobbet på et shelter som tar imot hunder, hvor vi fikk inn mange huskyer. Jeg valgte å være fosterhjem for en som var rett over året, og det ble mange lange turer per dag. Det var fort oppi ihvertfall 3-4timer per dag i tillegg til lek så det var grunnen til at husky ble for mye. Har pratet med andre som jobbet samme stedet og fikk det samme svaret, ikke få husky om du ikke kan sette av mange timer til tur eller har flere huskyer om gangen og en luftegård. Vi bor i leilighet så jeg er åpen for alt men jeg har ikke luftegård så jeg vil jo kunne gå et par lange turer å småturer i tillegg til lek. At det er nok. Jeg kunne tenke meg å gå kurs enten for å aktivisere hunden, pelsstell lærer jeg av ei som jobber med det og størrelse på hunden har ikke så mye å si men det vil nok passe best med en middels stor med tanke på leiligheten og plassen hunden får

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det individuelle forskjeller, samt at ettårsalderen nok er den verste for mange hunder. Men det er mange raser som krever mye, enten det er tur eller aktivisering, så hvis husky krever for mye ville jeg utelukket alle aktivitetskrevende raser. De fleste jakthunder og de mest aktive gjeterhundene blant annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...