Gå til innhold
Hundesonen.no

Tur med valp. Hvor langt kan man gå?


Box Fresh
 Share

Recommended Posts

Jeg ser at mange anbefaler å bare gå fem minutter for hver måned valpen er. Hvor nøye har dere vært på å følge dette? Har en valp på 15 uker som er veldig ivrig på tur og som gjerne vil gå lengre turer om den får lov. Til nå har vi begrenset mye, enten ved å holde turene veldig korte eller ved å ta den med på litt lengre turer, men bære den deler av veien. Det siste er ofte litt utfordrende fordi den spreller mye og gjerne heller vil gå selv. Vanligvis er vi mye ute i hagen, løs på inngjerdet område eller på korte turer (innenfor anbefalingen), men hvor skadelig kan det være å innimellom ta litt lengre turer? Jeg er litt redd for at vi har overdrevet et par ganger og at det har blitt litt for mye gåing til tross for jevnlig bæring på tur. Vi pleier forøvrig å unngå trapper så langt det går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I beste fall er disse "5 minutter tur per måned" en veiledning for å gå pent i bånd langs vei. I tillegg til miljøtrening og sosialisering. Det er ingen grunn til å begrense valpen på tur, men bær når den begynner å bli sliten (mindre livlig og gira på alt), ta pauser, og gå i valpens tempo. Så lenge man holder det innen rimelighetens grenser og det ikke er hver dag, gå så langt dere vil, og se an valpen.

Det å unngå trapper er også litt en myte. Hunden må såklart ha kroppskontroll til å håndtere den uten å snuble, men hunder bygger muskulatur ved å bruke kroppen, ikke ved å unngå det.

Er det faktisk "mange" som anbefaler den 5-minutters regelen? Nå er ikke jeg på Facebook, men på mine 16 år som hundeeier har jeg kun sett temaet diskutert på et par hundefora, og da av folk som IKKE anbefaler det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, simira skrev:

I beste fall er disse "5 minutter tur per måned" en veiledning for å gå pent i bånd langs vei. I tillegg til miljøtrening og sosialisering. Det er ingen grunn til å begrense valpen på tur, men bær når den begynner å bli sliten (mindre livlig og gira på alt), ta pauser, og gå i valpens tempo. Så lenge man holder det innen rimelighetens grenser og det ikke er hver dag, gå så langt dere vil, og se an valpen.

Det å unngå trapper er også litt en myte. Hunden må såklart ha kroppskontroll til å håndtere den uten å snuble, men hunder bygger muskulatur ved å bruke kroppen, ikke ved å unngå det.

Er det faktisk "mange" som anbefaler den 5-minutters regelen? Nå er ikke jeg på Facebook, men på mine 16 år som hundeeier har jeg kun sett temaet diskutert på et par hundefora, og da av folk som IKKE anbefaler det.

Takk for svar. :) Jeg vet forsåvidt ikke om MANGE anbefaler det, men har hvertfall lest det flere steder. Litt usikker på hvem som egentlig mener det, og har også inntrykket av at mange hundeeiere mener det motsatte. :)

Synes svaret ditt var veldig betryggende. Valpen er veldig tydelig i kroppsspråket når han blir sliten og kan sette seg ned for eksempel. Da bærer vi en stund, og så gir han tydelig beskjed om at han vil gå igjen. Vi prøver også å gå på litt varierte underlag, ulendt terreng og skogsbilvei for eksempel og ikke bare asfalt. Det blir jo mye stopp og snusing underveis, og noen ganger lengre pauser også. Så håper det går bra. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, Turid Rugaas gjorde 5 minutters regelen godt kjent for mange år siden, og jeg googlet nettopp "hvor langt kan en valp gå?" siden dette sikkert er noe mange lurer på. Rådet man får er 5 minuttersregelen.

Uansett, det er bare tull etter min mening. Budskapet bak denne regelen er at små valper ikke trenger mosjonstur, og at valper kan bli overstimulerte og/eller skade kroppen ved overdreven aktivitet. Dessverre har disse minuttene skremt mange nye eiere. Jeg er typisk flink pike som skal følge reglene nøye, og for 15-ish år siden prøvde jeg å følge dette opplegget, og jeg fulgte nøye med på klokka i stedet for valpens energi. Det var ikke gøy, og jeg bekymret meg mye.

Mitt tips er å følge budskapet, ikke "regelen." Lytt til valpen! Stopp når den stopper, løft den dersom den virker sliten, og dersom valpen begynner å bølle/bli hyper på hjemveien, så ble det kanskje litt mye stimuli. Det går ikke nødvendigvis på lengden heller. Mengden nye inntrykk er gjerne det som sliter valper ut først, så lengden tur den tåler i nabolaget er ofte mye lengre enn på nye steder.

Du trenger ikke være redd for trapper heller. Så lenge valpen går i trapp sammen med deg noen ganger om dagen, og ikke har fri tilgang til en trapp han kan suse opp og ned når han vil, så er det trygt.
 
 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Pingeling skrev:

Joda, Turid Rugaas gjorde 5 minutters regelen godt kjent for mange år siden, og jeg googlet nettopp "hvor langt kan en valp gå?" siden dette sikkert er noe mange lurer på. Rådet man får er 5 minuttersregelen.

Uansett, det er bare tull etter min mening. Budskapet bak denne regelen er at små valper ikke trenger mosjonstur, og at valper kan bli overstimulerte og/eller skade kroppen ved overdreven aktivitet. Dessverre har disse minuttene skremt mange nye eiere. Jeg er typisk flink pike som skal følge reglene nøye, og for 15-ish år siden prøvde jeg å følge dette opplegget, og jeg fulgte nøye med på klokka i stedet for valpens energi. Det var ikke gøy, og jeg bekymret meg mye.

Mitt tips er å følge budskapet, ikke "regelen." Lytt til valpen! Stopp når den stopper, løft den dersom den virker sliten, og dersom valpen begynner å bølle/bli hyper på hjemveien, så ble det kanskje litt mye stimuli. Det går ikke nødvendigvis på lengden heller. Mengden nye inntrykk er gjerne det som sliter valper ut først, så lengden tur den tåler i nabolaget er ofte mye lengre enn på nye steder.

Du trenger ikke være redd for trapper heller. Så lenge valpen går i trapp sammen med deg noen ganger om dagen, og ikke har fri tilgang til en trapp han kan suse opp og ned når han vil, så er det trygt.
 
 

Synes det er veldig godt å lese det dere skriver! Som du sier er det det første som kommer opp på Google og det er gjengitt flere ganger, så det virker jo som det er den anbefalingen som gjelder og som fersk hundeeier vil man jo ikke risikere å gjøre noe som skader valpen. Høres jo ganske lett ut i teorien også, men er litt mer utfordrende i det virkelige liv. Valpen min stopper og ser dumt på meg når jeg vil at vi skal snu, han vil gjerne fortsette lenger. ? I tillegg er det jo dumt å ikke kunne ha den med på turer man uansett skal gå i hverdagen uten å engste seg for å gjøre noe feil. :) 

Og det er helt sant som du sier. Jeg merker at han kan bli bitete og tullete på vei hjem på korte turer med mye inntrykk, mens lengre turer i skogen der vi ikke ser så mye går helt fint. Så det er absolutt tydelig at stimuli og lengde ikke er det samme ?

Takk for svarene, begge to. Da fortsetter vi sånn vi gjør med god samvittighet. Skal la han gå litt mer i trapper også da, for han klarer det jo helt fint og vil gjerne, så er jo bare jeg som stopper det ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpeturer teller jeg aldri rent i minutt. Man kan komme seg rimelig langt på 5 minutt i kappgang og veldig, veldig kort om man bare tusler. Ser også at 5 minutters regelen blir mer og mer nevnt, og jeg forstår hva de prøver å si, men jeg tror det skaper flere understimulerte hunder enn det hjelper valper som blir dratt med på fjelltur i 3mnds alderen uten pauser. 

Som nevnt tidligere, tell inntrykk og vet du at du skal være ute lenge, legg opp til en god pause hvor valpen kan sove så den får fordøyd litt inntrykk. Det er også gull for å lære dem å slappe av på nye steder. Man kan godt være ute i timesvis så lenge man legger det opp etter valpen.  Det er en av fordelene med sommervalp! :D Slipper stort sett å tenke på at de fryser noe særlig etc.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn bortsett fra hva andre allerede har sagt, at valper får innfall der de tuller, biter i bånd, ankler og får raptus, trenger ikke ha noe som helst med overstimuli å gjøre. Av og til får hunder det, noen får det oftere enn andre, - særlig valper og unghunder, men også voksne hunder kan ha slike innfall en gang i blant, - og det kommer like gjerne på dager der man bare har gått en vanlig, begivenhetsløs rusletur som på dager det har skjedd noe utenom det vanlige.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har også tatt den anbefalingen med en klype salt. Oppdretter anbefalte det, faktisk. Men med en tilleggsopplysning om at dette var viktigst dersom man gikk mye/kun på asfalt. 
hvis vi skulle fulgt den regelen slavisk, hadde vi ikke kommet lenger enn ut fra gårdsplassen før valpen bikket 4 måneder ? her snakker vi stor snusefaktor!

vi brukte nesten en time på en liten runde på 1,5 kilometer i skogen her da han var 3 måneder. Jeg kan liksom ikke skjønne at utforsking i skog og ulendt terreng skal gjøre noen skade. 
vi var også på en 5 km fjelltur ca en måned senere. Brukte til sammen 3 timer, bar litt her og der og hadde en god dupp på toppen før vi gikk ned igjen ☺️
vår har så korte bein at jeg er livredd for at han skal falle ned trappa inne, så den har vi grind på. Men han får gå trapper der det er naturlig, som fra verandaen og ned i hagen. Han velger oftest å løpe ned skråningen, som han slo flere kolbøtter i de første ukene ?

Endret av Tahind
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har jeg også angstet endel, så slenger meg med på at det er deilig å høre at den fem-minuttersregelen ikke akkurat er skrevet i stein.  Med en høyenergisk fuglehund-valp har det rett og slett ikke føltes forsvarlig med tjue minutter tur om dagen, hun har jo holdt på å eksplodere av energi uansett hvor mye hjernetrim jeg la opp til. Når jeg ga f i den regelen og lot henne bestemme, tredobla den tida seg rimelig raskt. 

Min har veldig subtile måter å si fra om at hun er sliten, dog. Hun sakker aldri akterut, slutter aldri å gire seg opp, hun begynner bare å sirkle litt sånn stressa foran meg og gi meg noen kjappe blikk. Stopper jeg opp og setter meg ned da, legger hun seg flatt ned noen minutter. Tok litt tid før jeg skjønte det. 

Jeg forsøkte også å avbryte og snu hjemover når raptusene kom, fordi det skal være et tegn på at hun er mentalt sliten. Men siden min kjører raptusene i starten, når hun er overgira for å få være ute, kom vi jo ingen vei. Dermed måtte jeg droppe den regelen også, og heller hjelpe henne å snap out of it før vi så gikk videre.

Fasiten er vel kanskje at man godt kan lese alle rådene, men at man først og fremst må lære seg å lese valpen sin. Som jeg for så vidt syns har vært ganske utfordrende, men det går seg jo til. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 8/26/2022 at 1:51 PM, Pingeling said:

Joda, Turid Rugaas gjorde 5 minutters regelen godt kjent for mange år siden, og jeg googlet nettopp "hvor langt kan en valp gå?" siden dette sikkert er noe mange lurer på. Rådet man får er 5 minuttersregelen.

Husker dette godt fra da jeg hadde valp for 11 år siden, da var '5 minutters regelen' og alt annet Turid Rugaas kom med sannhet i mitt hundemiljø i hvertfall. Men nå var vel Rugaas også ute og mente at ingen voksne hunder har behov for mer enn 30 minutter mosjon daglig, så jeg tror jeg tar det som kommer fra den kanten med en klype salt... i hvert fall når det gjelder fysisk aktivitet.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...