Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det dumt å kjøpe en valp etter foreldredyr som ikke har stilt ut? Mammaen til valpene er stilt ut flere ganger uten å få ett cert i det hele tatt. Pappaen er ikke stilt ut før.

Jeg skal ha en hund som jeg skal stille ut.

Skrevet

Noen ting å se på er 1: Er det en stor rase tallmessig? 2: Hvor mye er foreldrene stilt ut? 3: Hvilke plasseringer i kvalitetsklassen og aller viktigst hvordan kritikker fikk de? 

Om det er en tallrik rase så er det kamp om CERTet, så å ikke ha ett enda trenger ikke være en dårlig ting, de kan bare ha vært uheldige og få noen som er hakket finere foran seg. Det er ikke store forskjellen som skal til. Her kan du sammeligne kritikker f.eks, du kan fort søke opp gamle resultater og lese kritikkene til hundene som ble plassert foran f.eks. I dogweb er det kjapt gjort å trykke på utstillingsid og få opp de andre hundene i den rasen som stilte den dagen på den utstillingen. 
Du har også raser som før januar i år ikke var med i fullCERT ordningen, og man kunne da skikkelig samle på CERT før hunden hadde fylt 2 år. Det kan du også se i gamle tråder her inne, unge hunder med typ 13 CERT. Da "tar" man jo muligheten for CERT fra andre uansett hvor velfortjent det er, så betyr det ikke at hundene som havner bak er kjempedårlige. Nå med de nye reglene så er også kun nr 1 og 2 i kjønnsklassene som kan ta i mot CERTet, før gikk man lenger nedover lista av hunder som hadde fått CK, til man nådde en som ikke var fullCERTet. 
Dette for at tittelen champion skal henge høyt, men en hund MÅ ikke være premiert i hodet og rævva for å være en god avlshund. Utstilling er blitt en sport det også, på godt og vondt. 

Har de røket ut med gult (good) eller grønt(sufficient) hver gang så er det ikke utstilling oppdretter fokuserer aller mest på, men gjerne bruksegenskaper, (Mange som jakter gult i utstillingsringen for å kunne få tittel i bruksgrener) da hadde jeg ikke kjøpt om en av hovedinteressene dine er utstilling. 

Har oppdretteren generelt eller foreldrene til valpene, søsken av foreldrehundene produsert hunder før som er stilt ut med rødt/excellent premiegrad og fine kritikker? Har du snakket med oppdretter og sakt hva du er ute etter, hva sier hen? Er det en oppdretter med mye erfaring eller er de ferske? Har de andre oppdrettere i ryggen om de er ferske? Stoler DU på oppdretter? Hva sier magefølelsen din?

Å få en god utstillingshund er i enden en bonus. Det viktigste er at dere trives sammen i hverdagen. 

Skrevet

Foreldrenes resultater trenger ikke alltid å være de somme som valpene får. Min eldste har gjort det veldig bra i utstilling, og kunne nok tatt flere championater om jeg hadde vært mer aktiv. Hun er norsk og dansk champion, og vant beste tispe på raseutstilling i Danmark. Har flere gruppeplasseringer og har blitt plassert som bis 4 som veteran. Far var riktig nok dansk champion, men mor hadde en excelent og resten var very good.

Yngste tispen min har begge foreldre som internasjonale champions og har flere vinnertitler og champion titler. også flere ledd bakover er har mange ulike titler. Hun har også riktig nok fått championatet, men har en god blanding av excellent og very good.   

Helse, mentalitet og eventuelt brukeegenskaper er mye viktigere enn utstillingsresultater. å kjøpe hund kun for utstilling er vanskelig, da du aldri vet hvordan den valpen utvikler seg. Les deg opp på rasen, se på utstillinger og lær seg hvordan en god hund skal se ut. utstilling handler ikke bare om hunden, men også hvor flink eieren er til å gjemme hundens svakheter og hvordan den blir gått med. i noen miljøer handler det også om hvor godt kjente oppdretterene er. kjenner til flere hvor hunden gjør det bra om det er oppdretter som går med den, men gjør det dårlig om noen andre går.  

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...