Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det dumt å kjøpe en valp etter foreldredyr som ikke har stilt ut? Mammaen til valpene er stilt ut flere ganger uten å få ett cert i det hele tatt. Pappaen er ikke stilt ut før.

Jeg skal ha en hund som jeg skal stille ut.

Skrevet

Noen ting å se på er 1: Er det en stor rase tallmessig? 2: Hvor mye er foreldrene stilt ut? 3: Hvilke plasseringer i kvalitetsklassen og aller viktigst hvordan kritikker fikk de? 

Om det er en tallrik rase så er det kamp om CERTet, så å ikke ha ett enda trenger ikke være en dårlig ting, de kan bare ha vært uheldige og få noen som er hakket finere foran seg. Det er ikke store forskjellen som skal til. Her kan du sammeligne kritikker f.eks, du kan fort søke opp gamle resultater og lese kritikkene til hundene som ble plassert foran f.eks. I dogweb er det kjapt gjort å trykke på utstillingsid og få opp de andre hundene i den rasen som stilte den dagen på den utstillingen. 
Du har også raser som før januar i år ikke var med i fullCERT ordningen, og man kunne da skikkelig samle på CERT før hunden hadde fylt 2 år. Det kan du også se i gamle tråder her inne, unge hunder med typ 13 CERT. Da "tar" man jo muligheten for CERT fra andre uansett hvor velfortjent det er, så betyr det ikke at hundene som havner bak er kjempedårlige. Nå med de nye reglene så er også kun nr 1 og 2 i kjønnsklassene som kan ta i mot CERTet, før gikk man lenger nedover lista av hunder som hadde fått CK, til man nådde en som ikke var fullCERTet. 
Dette for at tittelen champion skal henge høyt, men en hund MÅ ikke være premiert i hodet og rævva for å være en god avlshund. Utstilling er blitt en sport det også, på godt og vondt. 

Har de røket ut med gult (good) eller grønt(sufficient) hver gang så er det ikke utstilling oppdretter fokuserer aller mest på, men gjerne bruksegenskaper, (Mange som jakter gult i utstillingsringen for å kunne få tittel i bruksgrener) da hadde jeg ikke kjøpt om en av hovedinteressene dine er utstilling. 

Har oppdretteren generelt eller foreldrene til valpene, søsken av foreldrehundene produsert hunder før som er stilt ut med rødt/excellent premiegrad og fine kritikker? Har du snakket med oppdretter og sakt hva du er ute etter, hva sier hen? Er det en oppdretter med mye erfaring eller er de ferske? Har de andre oppdrettere i ryggen om de er ferske? Stoler DU på oppdretter? Hva sier magefølelsen din?

Å få en god utstillingshund er i enden en bonus. Det viktigste er at dere trives sammen i hverdagen. 

Skrevet

Foreldrenes resultater trenger ikke alltid å være de somme som valpene får. Min eldste har gjort det veldig bra i utstilling, og kunne nok tatt flere championater om jeg hadde vært mer aktiv. Hun er norsk og dansk champion, og vant beste tispe på raseutstilling i Danmark. Har flere gruppeplasseringer og har blitt plassert som bis 4 som veteran. Far var riktig nok dansk champion, men mor hadde en excelent og resten var very good.

Yngste tispen min har begge foreldre som internasjonale champions og har flere vinnertitler og champion titler. også flere ledd bakover er har mange ulike titler. Hun har også riktig nok fått championatet, men har en god blanding av excellent og very good.   

Helse, mentalitet og eventuelt brukeegenskaper er mye viktigere enn utstillingsresultater. å kjøpe hund kun for utstilling er vanskelig, da du aldri vet hvordan den valpen utvikler seg. Les deg opp på rasen, se på utstillinger og lær seg hvordan en god hund skal se ut. utstilling handler ikke bare om hunden, men også hvor flink eieren er til å gjemme hundens svakheter og hvordan den blir gått med. i noen miljøer handler det også om hvor godt kjente oppdretterene er. kjenner til flere hvor hunden gjør det bra om det er oppdretter som går med den, men gjør det dårlig om noen andre går.  

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...