Jump to content
Hundesonen.no

Samboer vil ha hund men ikke jeg


Recommended Posts

Min samboer hadde hund da vi ble i lag, men jeg orker ikke hund lenger. 
 

vi har fått barn sammen og skal snart få barn nummer to. Hunden vår får ikke turer og vi har heller ikke mye tid til henne lenger. Jeg kjenner at det er slitsomt med hunden og jeg ønsker og fokusere på barna våre og ikke hunden. Samboer ønsker og ha henne videre siden han har hatt henne siden hun var baby. Hun griner hele tiden og «klager» konstant. Jeg var veldig veldig glad i henne før og gikk mye turer med henne. Nå synes jeg det er ufattelig slitsomt ettersom hun trekker i båndet, bjeffer og alltid er høylytt. 
hun har alltid vært slik, men nå er det nok kjenner jeg. Og spesielt med baby på tur, gravid og alt. Samboer jobber i tillegg i Nordsjøen og jobber også når han er hjemme, så tid med hunden er liten. Derfor blir igjen hun mest mitt ansvar. Jeg går derfor rundt med konstant dårlig samvittighet, er sliten og lei. Jeg har forsøkt og spørre om vi skal ha henne på deling med andre som ønsker hun på deltid, som ønsker å bruke tid sammen med henne, men dette er uaktuelt. 
 

hva hadde dere gjort? Misforstå meg rett. Jeg er veldig glad i henne og vi brukte mye tid sammen før, men nå kjenner jeg at det ikke er henne jeg vil bruke energien jeg har på sammen med, men babyene mine som krever mye. Eldste barn er 2 år og vi skal ha en ny gutt i august. 
 

hjelp? 

Link to post
Share on other sites

Jeg tenker at hvis mannen er den som helst vil ha hund, så må han ta mer ansvar for den. Samtidig så vil jo den tiden og oppmerksomheten han bruker på hunden gå ut over tiden og oppmerksomheten han har med resten av familien. 

Hvis dere har råd så kan han kanskje sette hunden bort på kennel/hundepass en del av tiden han er offshore. Kan han ta den med på jobb når han jobber mens han er hjemme?

Hva slags hund er det?

Edited by Grønn
Link to post
Share on other sites

I jobben han har hjemme er det ikke mulighet for og ha med hunden. Vi har inni mellom satt hunden på pass hos andre. Men det er dyrt i lengden og ikke noe vi har råd til alltid. 
 

Kjenner dette går utover hverdagen min, og skaper en indre uro og et stress for meg. Kanskje jeg er egoistisk. 

Link to post
Share on other sites

Her må du jo bare sette hardt mot hardt, si at du ikke ønsker eller har overskudd til å ta vare på hunden lenger, så inntil han finner seg et arbeid som går overens med hundehold får han være uten hund. Har tatt slike kamper selv og det blir jo gjerne krig, men det må gjøres. Ingen kan forvente at en annen part skal ta hovedansvaret for et dyr man selv vil ha, da får man heller ta ansvar for å skaffe seg en mer passende livssituasjon eller en avlastingsavtale med noen som ønsker å ha dyret i perioder.

 

 

  • Like 3
Link to post
Share on other sites

Min første tanke da jeg startet på innlegget var at han ville ha en ny hund, og at det er noe begge må være med på. Etter at det ble klart at han har hatt hunden siden valpetiden (og før dere ble sammen?) så stiller det seg annereldes.

Hva gjorde han før? Hadde en annen jobb?

Det er klart at hvis det er han som vil ha hunden så må han ta ansvar for den. Hunden har det bedre hos noen som har tid til å gi den det den trenger av aktivitet og oppmerksomhet.

Jeg er litt i "motsatt" situasjon. Jeg ønsket meg hund, og så hund nummer to. Og så ble den kroniske sykdommen min verre, og hovedansvaret for lufting og aktivisering ligger nå på mannen min. Det er en stadig kabal for å få hverdagen til å gå opp med hundelufting når han har jobbreiser eller andre ting på ettermiddag. Nå gjør han det heldigvis gjerne, men hadde det vært barn inne i bildet og hundene ikke hadde fått oppfylt behovene sine så hadde vi måttet omplassere. Det skal ikke være opp til noen som ikke ønsker hunden i utgangspunktet.

  • Like 1
Link to post
Share on other sites

Når situasjonen er sånn at et dyr blir vanskjøttet, så kan dere ikke ha ansvar for henne. Dersom du ikke var inne i bildet, så måtte han hatt henne på kennel når han dro på jobb uansett. Han får enten gjøre det hver gang, eller omplassere. Han kan ikke bare dra fra henne uten å finne noen som kan ta seg av henne.

  • Like 1
Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Ukene har atter en gang flydd avgårde! Rallystevne nr 2 gikk helt greit! På lørdag gikk vi inn til 185p og en 10.plass i en sterk klasse! Hun var ikke helt med meg når vi startet så vi fikk en SL på en 360 mot venstre, fikk litt senere en altfor skjev sitt så valgte å repetere pga det. (Sitt, Dekk - gå rundt) Fikk også en stopp i banen fordi jeg glemte at vi skulle rett ut i fot etter jeg hadde gått rundt henne. 🤷‍♀️ Så på en 270 mot venstre fikk vi en ny SL, tidtaker satt bak der og Limit kunne tenkt seg å hilse på.  Repeterte, men hjalp ikke så mye, tidtakeren ble for spennende.  Siste trekket vi fikk var uro hos hund i sitten til en 90graders høyre sving. Så ingen ting overaskende egentlig. Det er alle ting vi jobber med!  Søndagen gikk det rævva. Eller dvs, JEG følte det gikk rævva. Når jeg ser filmen i etterkant så er det virkelig ikke så ille 🙈 Hallen stevnet gikk i var delt i 2, så klasse 1 og 2 gikk parallelt med gjerde med presenning over i mellom ringene. Helt greit det. Problemet kom først når hunden i nabo ringen ble litt vel lykkelig og tok seg en seiersrunde, da ble det roping, plystring og klapping der borte. DET synes Limit hørtes veldig gøy å være med på, så hun ble særdeles distrahert ifht hva jeg er vandt til å jobbe med. Plystring er også innkalling for henne. Så jeg gikk litt i kjelleren, bet det i meg og tok det som trening. Så det ble en del ekstra repetisjoner og dobbeltkommandoer. Hun hadde også helst lyst å hilse på tidtakeren igjen som satt i en stol bak ett helomvendings skilt.  Så repeterte der, gikk litt bedre på forsøk nr 2 da. Lurer på om vi ikke fikk en SL den dagen også, jeg husker ærlig talt ikke alt. Men vet vi hadde trøbbel med en dekk og spiral mot venstre. Hadde jeg droppa repetisjonene hadde vi gjort det vesentlig bedre, men men. Nå ble det slik det ble, jeg gikk for å få mer korrekte øvelser heller enn mest mulig poeng. Vi endte opp med 153 poeng og en 16.plass. Men igjen når jeg ser filmen av oss så ser jeg jo at de dommedagstankene om at dette gikk skikkelig dårlig og nå ble vi diska var mest i mitt hode og hvertfall ikke særlig synlig utenfra. Limit jobbet veldig bra til tross for distraksjonene. ❤️ Og knall belønning fikk hun ute etterpå for det!  Så det ble Rallystevnene for i år, neste mulige er 11 og 12 februar, får se om vi gidder å reise dit eller ei, det er dalane som arrangerer så blir litt reising da, og får se om lommeboka tåler det. 11 og 12 mars derimot er jeg rimelig sikker på at vi prøver oss på! Så reiste vi til Stord da, og vi fikk vårt 5 tellende resultat. Ble rett og slett BIR!  Shortlisted i gruppa som vanlig.  Reise vennen vår fikk også BIR valp i sin rase så vi er veldig fornøyde med turen. Og hundene storkoste seg sammen. ❤️  Det blir også tur til Sandefjord, men ikke med det orginale reisefølget. Ett vennepar blir med istedenfor! De vil se hva det går i før de hiver seg uti det selv med nye valpen sin. (Som er akkurat noen dager for ung til å bli med der dessverre) Så her krysses alt som krysses kan for at vi tar Championatet! Hadde vært tidenes julegave!  Jeg og venninna mi med Sankt Bernard har også bestemt oss for å reise til Euro Dog Show i Herning i mai!! DET gleder jeg meg til det!! Mest for opplevelsen enn noe annet! Og så blir det bare en super bonus om vi tar med oss ett Dansk CERT hjem! ❤️ Kunne jo ha reist til Crufts også, men det blir hakket dyrere kan man si, så da ble prioriteten EDS. 
    • Denne saken er så tragisk som den får blitt. Men jeg ser ikke så mange nyanser her, ærlig talt. Eier har vist oppsiktsvekkende dårlig dømmekraft hvis jeg tar det som er skrevet i media for god fisk. Når bikkja har vært innblandet i fire ulike episoder som til dels har endt med sår som måtte sys, og moren har selv sagt at svigermor har forklart at hunden ikke likte barn… Da skal hunden ikke skilles med en slik grind fra små barn som ikke har noen dømmekraft selv ennå. Jeg håper eier blir dømt her, tydeligere tegn på uaktsomhet blir det nesten ikke for meg.  
    • For en skrekkelig sak, en skrekkelig hendelse for alle involverte. Tenk å se kjæledyret ditt drepe barnebarnet sitt. Blod og skriking. Andre traumatiserte barn til stede. Jeg syns så synd på dem alle 😥   Alle er enig, i hvert fall nå; at denne hunden skulle vært avlivet for lenge siden. Stor, sterk, svart, har bitt flere ganger…. For ikke lenge siden var det underskriftkampanje og innsamling av masse penger for at en lite, søt, hvit hund (het han Teddy?) skulle få leve til tross for at den også beit mange (dvs eier greide ikke skjerme hunden fra disse situasjonene). Joda, vet at det er mange kilo i forskjell på disse hundene. Men det er klart at folk ikke alltid evner å vite hvor farlig en hund kan være, når den biter som en reaksjon på en hendelse. 
    • Jeg har aldri hatt problemer med rottiser, jeg har derimot personlig hatt ganske store problemer med andre "familievennlige" raser og blandinger. Noen episoder har vært ren feilvurdering fra eier eller uhell der hunden har kommet seg løs, men de aller fleste har faktisk vært forårsaket av eiere uten noen slags respekt for andre mennesker eller for hva hunden deres var i stand til. Så ja, det er et kulturproblem, det er jeg enig i, men etter min mening er det et kulturproblem som består seg i at man ikke har respekt for at bikkjer kan forårsake alvorlige skader. Jeg bryr meg ikke om hvor vidt det er veldig voldsom lek, hormoner, "skumle" instinkter eller dårlig nervekonstruksjon som er årsaken bak. Hunder som åpenbart har potensiale for å skade, settes i situasjoner der de kan få mulighet til å gjøre nettopp det fordi eier hardnakket påstår at "de ikke er farlige". De skal forstås ihjel og unnskyldes, heller enn at man tar signalene på alvor og tar forholdsregler etter det. Det er ikke et raseproblem etter min mening, hadde folk tatt slik adferd mer seriøst, hadde man ikke trengt å bekymre seg for verken løse, olme settere eller andre, "skumlere" raser.
    • Graderte sertifikater og regulering av kjøp kan vi bare glemme. Hvis vi er veldig heldige får vi kanskje en gang krav om et slags sertifikat for hundehold generelt som et minimum. Men ja, alle hunder skal liksom være for alle. Har du lyst på en høynivå brukshund fordi de ser bedre ut så kan du skaffe deg det. Jeg tviler sterkt på at "alle" oppdrettere av rasen er nøye med hvem de selger til, særlig de som bare har et kull på rottweileren de fikk av en venn som ikke greide å ha den lenger, osv. Det er alt for lite fokus på ulike rasers behov, og alt for mye fokus på at alle raser er "fine familiehunder". Det kan forsåvidt også høydriftsrasene være - så lenge de får behovene sine oppfylt og man tar hensyn til egenskapene de har. Men de aller, aller fleste undervurderer det behovet, også erfarne hundeeiere. Til syvende og sist er det bare tragisk for alle parter når uhellet er ute og det går helt galt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...