Sola92

I jobben han har hjemme er det ikke mulighet for og ha med hunden. Vi har inni mellom satt hunden på pass hos andre. Men det er dyrt i lengden og ikke noe vi har råd til alltid. Kjenner dette går utover hverdagen min, og skaper en indre uro og et stress for meg. Kanskje jeg er egoistisk.

Jeg er også veldig klar over at det ikke bare er og kvitte seg med en hund, hin er jo også babyen hans og som et familie medlem..

Min samboer hadde hund da vi ble i lag, men jeg orker ikke hund lenger. vi har fått barn sammen og skal snart få barn nummer to. Hunden vår får ikke turer og vi har heller ikke mye tid til henne lenger. Jeg kjenner at det er slitsomt med hunden og jeg ønsker og fokusere på barna våre og ikke hunden. Samboer ønsker og ha henne videre siden han har hatt henne siden hun var baby. Hun griner hele tiden og «klager» konstant. Jeg var veldig veldig glad i henne før og gikk mye turer med henne. Nå synes jeg det er ufattelig slitsomt ettersom hun trekker i båndet, bjeffer og alltid er høylytt