Gå til innhold
Hundesonen.no

Samboer vil ha hund men ikke jeg


Sola92
 Share

Recommended Posts

Min samboer hadde hund da vi ble i lag, men jeg orker ikke hund lenger. 
 

vi har fått barn sammen og skal snart få barn nummer to. Hunden vår får ikke turer og vi har heller ikke mye tid til henne lenger. Jeg kjenner at det er slitsomt med hunden og jeg ønsker og fokusere på barna våre og ikke hunden. Samboer ønsker og ha henne videre siden han har hatt henne siden hun var baby. Hun griner hele tiden og «klager» konstant. Jeg var veldig veldig glad i henne før og gikk mye turer med henne. Nå synes jeg det er ufattelig slitsomt ettersom hun trekker i båndet, bjeffer og alltid er høylytt. 
hun har alltid vært slik, men nå er det nok kjenner jeg. Og spesielt med baby på tur, gravid og alt. Samboer jobber i tillegg i Nordsjøen og jobber også når han er hjemme, så tid med hunden er liten. Derfor blir igjen hun mest mitt ansvar. Jeg går derfor rundt med konstant dårlig samvittighet, er sliten og lei. Jeg har forsøkt og spørre om vi skal ha henne på deling med andre som ønsker hun på deltid, som ønsker å bruke tid sammen med henne, men dette er uaktuelt. 
 

hva hadde dere gjort? Misforstå meg rett. Jeg er veldig glad i henne og vi brukte mye tid sammen før, men nå kjenner jeg at det ikke er henne jeg vil bruke energien jeg har på sammen med, men babyene mine som krever mye. Eldste barn er 2 år og vi skal ha en ny gutt i august. 
 

hjelp? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at hvis mannen er den som helst vil ha hund, så må han ta mer ansvar for den. Samtidig så vil jo den tiden og oppmerksomheten han bruker på hunden gå ut over tiden og oppmerksomheten han har med resten av familien. 

Hvis dere har råd så kan han kanskje sette hunden bort på kennel/hundepass en del av tiden han er offshore. Kan han ta den med på jobb når han jobber mens han er hjemme?

Hva slags hund er det?

Endret av Grønn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I jobben han har hjemme er det ikke mulighet for og ha med hunden. Vi har inni mellom satt hunden på pass hos andre. Men det er dyrt i lengden og ikke noe vi har råd til alltid. 
 

Kjenner dette går utover hverdagen min, og skaper en indre uro og et stress for meg. Kanskje jeg er egoistisk. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her må du jo bare sette hardt mot hardt, si at du ikke ønsker eller har overskudd til å ta vare på hunden lenger, så inntil han finner seg et arbeid som går overens med hundehold får han være uten hund. Har tatt slike kamper selv og det blir jo gjerne krig, men det må gjøres. Ingen kan forvente at en annen part skal ta hovedansvaret for et dyr man selv vil ha, da får man heller ta ansvar for å skaffe seg en mer passende livssituasjon eller en avlastingsavtale med noen som ønsker å ha dyret i perioder.

 

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første tanke da jeg startet på innlegget var at han ville ha en ny hund, og at det er noe begge må være med på. Etter at det ble klart at han har hatt hunden siden valpetiden (og før dere ble sammen?) så stiller det seg annereldes.

Hva gjorde han før? Hadde en annen jobb?

Det er klart at hvis det er han som vil ha hunden så må han ta ansvar for den. Hunden har det bedre hos noen som har tid til å gi den det den trenger av aktivitet og oppmerksomhet.

Jeg er litt i "motsatt" situasjon. Jeg ønsket meg hund, og så hund nummer to. Og så ble den kroniske sykdommen min verre, og hovedansvaret for lufting og aktivisering ligger nå på mannen min. Det er en stadig kabal for å få hverdagen til å gå opp med hundelufting når han har jobbreiser eller andre ting på ettermiddag. Nå gjør han det heldigvis gjerne, men hadde det vært barn inne i bildet og hundene ikke hadde fått oppfylt behovene sine så hadde vi måttet omplassere. Det skal ikke være opp til noen som ikke ønsker hunden i utgangspunktet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når situasjonen er sånn at et dyr blir vanskjøttet, så kan dere ikke ha ansvar for henne. Dersom du ikke var inne i bildet, så måtte han hatt henne på kennel når han dro på jobb uansett. Han får enten gjøre det hver gang, eller omplassere. Han kan ikke bare dra fra henne uten å finne noen som kan ta seg av henne.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...