Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Heisann! 

Jeg var et aktivt medlem her på hundesonen en gang for 10 år siden. 

Nå er jeg tilbake for å spørre om noen har noen erfaringer å komme med. 

Min sheltie gutt på 11 år var så uheldig og gled på stuegulvet forrige søndag. Han skrek intens av smerte og tisset på seg?.

For å gjøre en lang historie kort så ble han operert for hofteleddsluksasjon (hoftekula ute av ledd) sist onsdag. 

Han klarer fortsatt overhode ikke stå på denne foten, han legger ingen vekt på den, den bare henger der. Når foten kommer ned i bakken så står han ofte på knoken sin. 
Han har også endel ødem i hasen. 

Jeg har snakket med veterinær og kirurg nesten hver dag. De sa noe om at nerven kan ha fått seg en trøkk under operasjon.  

Noen mer erfaring fra denne operasjonen? 

Skrevet

Det høres litt skummelt ut synes jeg. Sier de ingenting om dette er noe som går over av seg selv, eller bør gjøres noe med?

(Velkommen tilbake!)

Skrevet
1 minutt siden, simira skrev:

Det høres litt skummelt ut synes jeg. Sier de ingenting om dette er noe som går over av seg selv, eller bør gjøres noe med?

(Velkommen tilbake!)

kirurgen sa at det kunne være en skadet nerve. Og at det forhåpentligvis gikk over av seg selv.

Jeg synes det er så sykt skummelt. Benet bare henger der, han sleper det nesten etter seg. ?Det er absolutt ingen forbedring fra før operasjon

Skrevet

Uff, det høres fælt ut. Jeg tror jeg ville dratt til en annen veterinær for en sjekk og second opionion, og spørre om noe kan gjøres. Lykke til!

Skrevet (endret)

Har ingen erfaring med dette så jeg tenker bare høyt nå, men hva med å få en fysioterapeut til å se på det? Kanskje det finnes noen øvelser eller behandlinger som kan hjelpe til med å få førligheten tilbake. Laser kanskje? Svømming?

Endret av Wilhelmina
Skrevet
10 timer siden, simira skrev:

Uff, det høres fælt ut. Jeg tror jeg ville dratt til en annen veterinær for en sjekk og second opionion, og spørre om noe kan gjøres. Lykke til!

Takk

nå har han sluttet å spise og bare ligger der. Skal til veterinæren igjen i dag :( 

Dette går så sykt dårlig...

  • Sad 2
Skrevet
1 hour ago, Tulipan said:

Takk

nå har han sluttet å spise og bare ligger der. Skal til veterinæren igjen i dag :( 

Dette går så sykt dårlig...

Lykke til ❤️ 

  • Thanks 1
Skrevet

Nå har vi vært hos veterinæren igjen..

Tok ultralyd, røngen og blodprøver. Han har en kraftig infeksjon. Så nå får han antibiotika og håper at det vil hjelpe. 

Ang benet så viste røngen at hofta ligger fint på plass. Han hadde ikke npe svar på hvorfor ikke han har følelse i benet enda. 

Skrevet
27 minutter siden, Tulipan skrev:

Nå har vi vært hos veterinæren igjen..

Tok ultralyd, røngen og blodprøver. Han har en kraftig infeksjon. Så nå får han antibiotika og håper at det vil hjelpe. 

Ang benet så viste røngen at hofta ligger fint på plass. Han hadde ikke npe svar på hvorfor ikke han har følelse i benet enda. 

Håper det går bra med hunden fremover ❤️

  • Thanks 1
Skrevet

Nå går det veldig dårlig igjen... Han er nærmest livløs. Vi har kjørt han til vet og han er innlagt igjen, antibiotika fungerer tydligvis ikke som det skal. 

Jeg lurer på hvor mye lidelse jeg skal la min bestevenn gjennom 11 år gå igjennom... Skal hans siste dager bestå av så mye smerte, redsel og ubehag? 

 

Skrevet
5 minutes ago, Tulipan said:

Innlagt på tredje klinikk på under 48 timer. 

ligger til observasjon hele døgnet nå med væske og antibiotika.. I morgen er det blodprøver og ultralyd

 

Huff, det er så trist. 

  • Thanks 1
Skrevet
27 minutter siden, Pingeling skrev:

Huff, det er så trist. 

ja, tenk å være så uheldig... en frisk og fin hund glir på parketten... og 1.5 uke senere svever han mellom liv og død.. 

Livet altså! 

  • Sad 3
Skrevet

Hvil i fred vår elskede skatt! 

alt som kunne gå galt gikk galt... til slutt sviktet organene og bulspyttkjerter sprakk. Vi gjorde alt vi kunne og han kjempet så hard. Men til slutt var det ingen vei tilbake. 

Nesten 11 år fikk vi sammen. Vi var sammen døgnet rundt og han var min sjelevenn. Min klippe i livet

Nå spiser sorgen meg opp innvendig! 

Hvordan komme seg igjennom dette...

4537117B-EBB9-4915-8B2A-F627BEA11B8D.jpeg

  • Like 4
  • Sad 8
Skrevet
9 timer siden, simira skrev:

Så trist! Håper du greier å fokusere på de gode minnene og at du gjorde alt du kunne!

Vi gjorde alt vi kunne!! heldigvis! ellers hadde det plaget meg noe voldsomt nå i ettertid. 

Men jeg klarer ikke fokusere på gode minner enda, jeg er bare fylt av sorg, sinne og et stort savn. 

Hvordan skal jeg verden gå videre uten han i mitt liv.. 

Jeg har to små barn og full jobb, men han var det eneste som GA meg energi, alt annet tar energi! 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...