Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg må innrømme at det ikke har falt meg inn at man har løpske tisper med i spannet. og i allefall ikke at man lar de gå rundt å parre seg. 2 kull etter løpet, og ikke peiling på hvem som er far fordi tispene har parret seg med alle? Veldig ansvarlig oppdretter.

  • Like 1
Skrevet
8 timer siden, Pingeling skrev:

Jeg må innrømme at det ikke har falt meg inn at man har løpske tisper med i spannet. og i allefall ikke at man lar de gå rundt å parre seg. 2 kull etter løpet, og ikke peiling på hvem som er far fordi tispene har parret seg med alle? Veldig ansvarlig oppdretter.

Kanskje han er fornøyd med alle hannbikkjene sine så det ikke spiller noen rolle? Hundekjørere beholder vel som regel de fleste valpene sine selv (før de evt omplasseres ved 3 års alder).

Dog kanskje litt uryddig ift. trekkhundregisteret ?

Skrevet

Jeg trodde at de som driver på med hundekjøring ofte avlet frem sine egne løpshunder, og at hundene derfor ofte er i slekt. At de beholder flere valper fra samme kull. Eller om de ikke nødvendigvis er fra samme kull så har de gjerne samme mor eller far e.l. Så hvis en tispe parrer seg med mange hannhunder som kan være nært beslektet med tispa så virker dette helt utrolig useriøst

  • Like 2
  • Sad 2
Skrevet

Dette er jo dessverre ikke noe ny problemstilling, at det popper opp kull etter helsøsken og andre nære slektninger etter slike løp er slett ikke uvanlig. Det har jo forekommet at folk er forsinket ut av sjekkpunkt fordi noen står i heng på oppstalling, eller må stoppe i sporet. 

Jeg har all forståelse for at folk vil ha med seg løpetispene sine i løp, det kan jo fort være en nøkkelhund i spannet. Men at det ikke jobbes mer for å unngå uetisk avl (i mine øyne er høy innavlsgrad uetisk) feks. ved oppstalling, det gjør meg paff, især om man vet tispene er høyløpske. Helt klart at uhell kan skje, og kanskje dertil enda vanskeligere å unngå i sporet (alle vi med løse tøser veit at de ikke nødvendigvis gjør det enkelt..), men dette er langt mer enn bare enkelte arbeidsuhell. 

  • Like 1
  • Sad 2
Skrevet

hvorfor har de ikke rene hannhund/tispe spann. Nå er det jo ikke lov å kastrere i hytt og pine, men f.eks kjemisk kastrering- vil det påvirke de så mye at det går utover prestasjonen?  
Synes virkelig det må være mulig å unngå mange av disse episodene? 

 

Skrevet
14 timer siden, AussieAllTheWay skrev:

hvorfor har de ikke rene hannhund/tispe spann. Nå er det jo ikke lov å kastrere i hytt og pine, men f.eks kjemisk kastrering- vil det påvirke de så mye at det går utover prestasjonen?  
Synes virkelig det må være mulig å unngå mange av disse episodene? 

 

Hundekjørere bygger som regel opp sitt eget spann med eget oppdrett. De klarer vel ikke bestemme om de får hanner eller tisper ?

Dessuten så har hanner og tisper forskjellige egenskaper som kjørerne sikkert vil utnytte seg av

Skrevet
On 3/18/2022 at 9:28 AM, o1337 said:

Hundekjørere bygger som regel opp sitt eget spann med eget oppdrett. De klarer vel ikke bestemme om de får hanner eller tisper ?

Dessuten så har hanner og tisper forskjellige egenskaper som kjørerne sikkert vil utnytte seg av

Det er så- men skal de ha det slik så får de vel sørge for at søsken/mødre/fedre ikke parer seg i kommende løp også da...

Ikke alltid man kan få i pose og sekk- slik er det for andre oppdrettere også- man må som regel velge bort noe...

Skrevet
1 time siden, AussieAllTheWay skrev:

Det er så- men skal de ha det slik så får de vel sørge for at søsken/mødre/fedre ikke parer seg i kommende løp også da...

Ikke alltid man kan få i pose og sekk- slik er det for andre oppdrettere også- man må som regel velge bort noe...

Jeg er ikke veldig imponert altså, bare så det er sagt. Og jeg tror det der er et av unntakene. Så et intervju av en av de gamle ringrevene og han sa at grunnen til at de eldre og erfarne gjorde det godt var at de hadde drevet med avl lenge. 

  • 2 weeks later...
Skrevet

Personlig mener jeg at både Finnmarksløpet og andre løp er en høyst kritikkverdig ‘sport’ men som svar til trådens egentlige tema; parring/ drektighet. Jeg tenker at parringene i seg selv ikke er det verste her men resultatet. Ikke bare  av slike ‘løpsparringer’ men generelt.  Det produseres ofte ganske mange hvalper hos hver ‘oppdretter’ og overskuddet havner gjerne på billigsalg på finn og andre fora.  

Disse hundene havner altfor ofte hos folk som ikke skulle hatt hund overhodet, uansett rase.

Skrevet (endret)
1 time siden, QUEST skrev:

Personlig mener jeg at både Finnmarksløpet og andre løp er en høyst kritikkverdig ‘sport’ men som svar til trådens egentlige tema; parring/ drektighet. Jeg tenker at parringene i seg selv ikke er det verste her men resultatet. Ikke bare  av slike ‘løpsparringer’ men generelt.  Det produseres ofte ganske mange hvalper hos hver ‘oppdretter’ og overskuddet havner gjerne på billigsalg på finn og andre fora.  

Disse hundene havner altfor ofte hos folk som ikke skulle hatt hund overhodet, uansett rase.

Fordelene med disse hundene, er at de ofte har veldig godt gemytt. Kjenner ett par som har hentet seg slik hund fordi de elsker lange fjellturer m.m (men ellers ikke er opptatt av trekkhunder-sport) Virkelig trivelige hunder. Men med høyt aktivitetsnivå.

Endret av Rufs
Skrevet

Ble ikke helt imponert over det der jeg heller, men håper det var mer flåsete uttalelse enn fakta :) Noen hundekjørere skrøner litt også

Langdistansehundekjøring balanserer på en knivsegg når det gjelder dyrevelferd. Det er SÅ lett å tråkke feil! Og jeg tror et av problemene er at folk ikke innser at de ikke kan ligge i toppen, og dermed kjører for hardt i forhold til hva hundene er gode for (trening, avl, osv).

 

 

Skrevet
6 timer siden, Rufs skrev:

Fordelene med disse hundene, er at de ofte har veldig godt gemytt. Kjenner ett par som har hentet seg slik hund fordi de elsker lange fjellturer m.m (men ellers ikke er opptatt av trekkhunder-sport) Virkelig trivelige hunder. Men med høyt aktivitetsnivå.

Noen har det ja..slettes ikke alle. Nå kommer det jo selvsagt an på hva du legger i begrepet ‘godt gemytt’? Etter min erfaring er ‘omgjengeligheten’ med andre hunder noe variabel.

Skrevet
6 timer siden, Megmedhusky skrev:

Langdistansehundekjøring balanserer på en knivsegg når det gjelder dyrevelferd. 

Den kniveggen er syltynn.. Når til og med Mattilsynet kritiserer dyrevelferden eller mangel på sådan, så vet man at det er ille. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...