Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg vurderer disse to rasene (tispe) og vil gjerne ha innspill fra dere som har erfaring med de. Fordeler og ulemper?

Har lest at pudler kan ha jaktinstinkt. Hvordan utarter det seg? Er det kun på fugl eller «alt» fra rådyr, elg, ekorn, mus til joggende/syklende mennesker? Löwchen har ikke jaktinstinkt av det jeg har lest.

Har fått inntrykk av at Löwchen har mer lyd og er mer bjeffete enn mellompuddel. Da jeg bor i rekkehus vil det ikke være gunstig med en hund som bjeffer på «alt og alle» Det blir bare stress for hunden og for meg.

Hvordan er de med andre hunder/fremmede mennesker?

Ønsker en trygg og sosial hund som kan være med på det meste. (Vet at sosialisering og trening må til, men det hjelper å ha et bra utgangspunkt) Valpekurs selvfølgelig, så noen kurs i f.eks spor/nesearbeid. Jeg har ingen ønsker om å konkurrere men ha det gøy med hunden og la den få aktiviteter og bruke hodet. I tillegg til dette blir det flere turer om dagen, gå i fjellet/skogen/ved sjøen, være med på hytteturer og møte andre hunder/folk. Noen dager blir det lite aktivitet og andre dager mer. 
 

Takk for innspill?
 

Skrevet (endret)
11 timer siden, Ekko skrev:

Vet ikke så mye selv om rasene du nevner, men dette blogginnlegget fra en blogg jeg leser skriver litt om mellompuddel. 

Oi, det var et negativt innlegg om puddel..

Jeg har puddel selv, riktignok ikke mellompuddel. Vår lille dvergpuddel er en lykkepille, så glad i alt av mennesker og dyr. På ingen måte aggressiv. Lettlært og en super familiehund. Lite jaktinstinkt vil jeg si. Bjeffer sjeldent, som regel bare hvis hun vil varsle om at hun vil inn fra hagen for eksempel.

Endret av Lillekrapyl
  • Like 1
Skrevet
24 minutter siden, Lillekrapyl skrev:

Oi, det var et negativt innlegg om puddel..

Jeg har puddel selv, riktignok ikke mellompuddel. Vår lille dvergpuddel er en lykkepille, så glad i alt av mennesker og dyr. På ingen måte aggressiv. Lettlært og en super familiehund. Lite jaktinstinkt vil jeg si. Bjeffer sjeldent, som regel bare hvis hun vil varsle om at hun vil inn fra hagen for eksempel.

Takk for innlegg! Sånn som du beskriver din hund er akkurat det jeg drømmer om??❤️?? Jeg er åpen for dvergpuddel også, men har lest/opplevd at de kan være mye mer bjeffete enn mellompuddel. Men dette varierer nok veldig innad i rasen kan det virke som. 
Kan jeg spørre hvilken oppdretter din hund er fra? 

Skrevet
2 timer siden, AnnaK skrev:

Takk for innlegg! Sånn som du beskriver din hund er akkurat det jeg drømmer om??❤️?? Jeg er åpen for dvergpuddel også, men har lest/opplevd at de kan være mye mer bjeffete enn mellompuddel. Men dette varierer nok veldig innad i rasen kan det virke som. 
Kan jeg spørre hvilken oppdretter din hund er fra? 

Min er fra Danmark. Kennel Vickys i Hirtshals.

  • Like 1
Skrevet
11 timer siden, Ekko skrev:

Kanskje noen er ærligere enn andre? 

Kan like godt hende at vedkommende smører tykt på for å forhindre enda større popularitet for rasen, den har jo eksplodert.

Skrevet
On 3/9/2022 at 8:18 PM, Ekko said:

Vet ikke så mye selv om rasene du nevner, men dette blogginnlegget fra en blogg jeg leser skriver litt om mellompuddel. 

Nå vet ikke jeg mye om puddel, men det der vil jeg likevel påstå er et individ/linjeproblem. Hunder kan også ha psykiske problemer/svakheter de også, selv uten å opplevd trasige ting. Det finnes selvsagt raser hvor dårlig psyke/mentalitet er vanlig hos hele rasen, men jeg har ikke hørt det om puddel.

  • Like 1
Skrevet

jeg kjenner en mellompuddel tispe, og hun er en hyggelig og fin hund. Ikke verdens tøffeste kanskje, men jeg vil absolutt ikke si hun har dårlig mentalitet eller noe sånt. 

  • Like 1
Skrevet

Kjenner ikke til Löwchen, men jeg har en dverg/mellompuddel. Skal være så ærlig jeg kan. Moren er mellom og far dverg så selv er hun midt imellom. 35 cm i manken. Virkelig helt perfekt størrelse. Veier rundt 6 kg. 
 

Personligheten hennes er fantastisk. Ihvertfall hjemme. Ute er hun mer usikker, går tur, men vil ikke trene. Det skal vi jobbe med. 
Har jobbet med håndtering og pelsstell fra start, så det synes hun er topp. Hun er en skikkelig smarting og lærer ting veldig raskt. 
Hun er usikker ute og med andre hunder fordi en nabo mente det var sååå viktig at valpen måtte hilse på hundene hennes. Det førte til at min ble bitt. «Disse damene er så gretne», sa naboen som om alt var i skjønneste orden liksom. 
 

Det er lyd i henne. Hun bjeffer når det ringer på døren og biler kommer på gårdsplassen. Det synes jeg er helt greit. Oppdretter sa at mor varslet også, og siden hun bodde på landet var det bare en fordel. 
kontrasten mellom «vakthunden» inne og «pysa» ute er ganske stor ?
Hun bjeffer også veldig på papegøyene våre. Det synes jeg ikke er greit, men det er fullt og helt vår feil. (Vi kjeftet på fuglene og hun imiterte ?. Så begynte papegøyene å erte henne etter beste evne.)
 

Hun ELSKER folk. Folk er det beste i hele verden! Selv veterinæren er kul! 

Hun har noe ressursforsvar med ben, det fikk hun som 2-åring da min svigersøster måtte ta fra henne et kyllingben uten at hun gjorde et bytte. Vi skulle nok ha jobbet mer preventivt før den hendelsen, men hun hadde ingen forsvar før det og kunne spise ben på fanget liksom. Har en langsiktig plan, men foreløpig er ben begrenset. Det kan ha ført til at hun fikk en del tannsten, så hun har vært til tannbehandling én gang.  Tannpuss hjelper en del, men muligens ikke så bra som margben ville gjort  

Her ikke oppdaget noe jaktinstinkt i henne. Hun vil helst følge etter meg overalt, men klarer fint å være alene hjemme. 
 

Jeg er blitt puddelfrelst, helt klart. Det var første valp jeg måtte oppdra selv, og ser nå hva jeg ville gjort annerledes, men det blir puddel på meg igjen neste gang også. Jeg er så glad for å slippe røyting. Bad og klipp har blitt vår kvalitetstid sammen. Nå som jeg også har lært meg mer om positiv trening, så er jeg overbevist om at vi skal løse de flokene som har oppstått også. Man løser ofte floker med pudler ?.

 
 

  • Like 4
Skrevet
1 hour ago, Olive said:

Kjenner ikke til Löwchen, men jeg har en dverg/mellompuddel. Skal være så ærlig jeg kan. Moren er mellom og far dverg så selv er hun midt imellom. 35 cm i manken. Virkelig helt perfekt størrelse. Veier rundt 6 kg. 
 

Personligheten hennes er fantastisk. Ihvertfall hjemme. Ute er hun mer usikker, går tur, men vil ikke trene. Det skal vi jobbe med. 
Har jobbet med håndtering og pelsstell fra start, så det synes hun er topp. Hun er en skikkelig smarting og lærer ting veldig raskt. 
Hun er usikker ute og med andre hunder fordi en nabo mente det var sååå viktig at valpen måtte hilse på hundene hennes. Det førte til at min ble bitt. «Disse damene er så gretne», sa naboen som om alt var i skjønneste orden liksom. 
 

Det er lyd i henne. Hun bjeffer når det ringer på døren og biler kommer på gårdsplassen. Det synes jeg er helt greit. Oppdretter sa at mor varslet også, og siden hun bodde på landet var det bare en fordel. 
kontrasten mellom «vakthunden» inne og «pysa» ute er ganske stor ?
Hun bjeffer også veldig på papegøyene våre. Det synes jeg ikke er greit, men det er fullt og helt vår feil. (Vi kjeftet på fuglene og hun imiterte ?. Så begynte papegøyene å erte henne etter beste evne.)
 

Hun ELSKER folk. Folk er det beste i hele verden! Selv veterinæren er kul! 

Hun har noe ressursforsvar med ben, det fikk hun som 2-åring da min svigersøster måtte ta fra henne et kyllingben uten at hun gjorde et bytte. Vi skulle nok ha jobbet mer preventivt før den hendelsen, men hun hadde ingen forsvar før det og kunne spise ben på fanget liksom. Har en langsiktig plan, men foreløpig er ben begrenset. Det kan ha ført til at hun fikk en del tannsten, så hun har vært til tannbehandling én gang.  Tannpuss hjelper en del, men muligens ikke så bra som margben ville gjort  

Her ikke oppdaget noe jaktinstinkt i henne. Hun vil helst følge etter meg overalt, men klarer fint å være alene hjemme. 
 

Jeg er blitt puddelfrelst, helt klart. Det var første valp jeg måtte oppdra selv, og ser nå hva jeg ville gjort annerledes, men det blir puddel på meg igjen neste gang også. Jeg er så glad for å slippe røyting. Bad og klipp har blitt vår kvalitetstid sammen. Nå som jeg også har lært meg mer om positiv trening, så er jeg overbevist om at vi skal løse de flokene som har oppstått også. Man løser ofte floker med pudler ?.

 
 

Så varmt og koselig skrevet!

Når det gjelder bein så er det noen hunder som ikke reagerer så bra, selv om de aldri har ressursforsvar ellers. Dersom du får til å trene det bort med bytting så er det supert, men hvis ikke så ville jeg bare hold henne unna den slags og ikke ofret det en tanke.

Tannhelse er i stor grad arvelig, og dersom du pusser tennene hennes og hun likevel måtte rense, så ville det samme skjedd om hun fikk tyggeben i tillegg. Det er ikke din (eller svigersøsters) feil. ?

  • Like 2
Skrevet
2 timer siden, Olive skrev:

Kjenner ikke til Löwchen, men jeg har en dverg/mellompuddel. Skal være så ærlig jeg kan. Moren er mellom og far dverg så selv er hun midt imellom. 35 cm i manken. Virkelig helt perfekt størrelse. Veier rundt 6 kg. 
 

Personligheten hennes er fantastisk. Ihvertfall hjemme. Ute er hun mer usikker, går tur, men vil ikke trene. Det skal vi jobbe med. 
Har jobbet med håndtering og pelsstell fra start, så det synes hun er topp. Hun er en skikkelig smarting og lærer ting veldig raskt. 
Hun er usikker ute og med andre hunder fordi en nabo mente det var sååå viktig at valpen måtte hilse på hundene hennes. Det førte til at min ble bitt. «Disse damene er så gretne», sa naboen som om alt var i skjønneste orden liksom. 
 

Det er lyd i henne. Hun bjeffer når det ringer på døren og biler kommer på gårdsplassen. Det synes jeg er helt greit. Oppdretter sa at mor varslet også, og siden hun bodde på landet var det bare en fordel. 
kontrasten mellom «vakthunden» inne og «pysa» ute er ganske stor ?
Hun bjeffer også veldig på papegøyene våre. Det synes jeg ikke er greit, men det er fullt og helt vår feil. (Vi kjeftet på fuglene og hun imiterte ?. Så begynte papegøyene å erte henne etter beste evne.)
 

Hun ELSKER folk. Folk er det beste i hele verden! Selv veterinæren er kul! 

Hun har noe ressursforsvar med ben, det fikk hun som 2-åring da min svigersøster måtte ta fra henne et kyllingben uten at hun gjorde et bytte. Vi skulle nok ha jobbet mer preventivt før den hendelsen, men hun hadde ingen forsvar før det og kunne spise ben på fanget liksom. Har en langsiktig plan, men foreløpig er ben begrenset. Det kan ha ført til at hun fikk en del tannsten, så hun har vært til tannbehandling én gang.  Tannpuss hjelper en del, men muligens ikke så bra som margben ville gjort  

Her ikke oppdaget noe jaktinstinkt i henne. Hun vil helst følge etter meg overalt, men klarer fint å være alene hjemme. 
 

Jeg er blitt puddelfrelst, helt klart. Det var første valp jeg måtte oppdra selv, og ser nå hva jeg ville gjort annerledes, men det blir puddel på meg igjen neste gang også. Jeg er så glad for å slippe røyting. Bad og klipp har blitt vår kvalitetstid sammen. Nå som jeg også har lært meg mer om positiv trening, så er jeg overbevist om at vi skal løse de flokene som har oppstått også. Man løser ofte floker med pudler ?.

 
 

Takk for bra informasjon!?

Skrevet
På 3/12/2022 at 12:42 PM, Pingeling skrev:

Så varmt og koselig skrevet!

Når det gjelder bein så er det noen hunder som ikke reagerer så bra, selv om de aldri har ressursforsvar ellers. Dersom du får til å trene det bort med bytting så er det supert, men hvis ikke så ville jeg bare hold henne unna den slags og ikke ofret det en tanke.

Tannhelse er i stor grad arvelig, og dersom du pusser tennene hennes og hun likevel måtte rense, så ville det samme skjedd om hun fikk tyggeben i tillegg. Det er ikke din (eller svigersøsters) feil. ?

Takk for støttende ord. 
Får håpe pussingen hjelper på å hindre for mange tannbehandlinger om ikke annet. Har hørt det er mer vanlig på små hunder uansett. Om det er det eneste helseproblemet hun har så er jeg uansett fornøyd. Min mann sliter også med tannsten, så jeg pleier å spøke med at hun har det fra sin far ?

Skrevet

Jeg ville nok heller ikke tatt det blogginnlegget som en generell beskrivelse av rasen. Selv om det er noen år siden jeg var veldig aktiv nå så så jeg stadig flere flotte pudler på banen. Riktignok kjenner jeg flest av mellom- og storpuddel, men det er en definitiv favoritt her til neste hund. Senest i dag møtte jeg en to år gammel storpuddeltispe som satt veloppdrageng og så på at jeg kjørte forbi i handicapscooter med mine to i bånd, og stor like rolig da vi møtte dem igjen litt senere og stoppet for en kort prat.

Jeg ser så mye fine pudler for tiden, både mentalt og fysisk. Men de er energiske hunder som trener aktivitet, og særlig de små men også større kan ha en del lyd.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...