Gå til innhold
Hundesonen.no

Mellompuddel vs Löwchen


AnnaK
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg vurderer disse to rasene (tispe) og vil gjerne ha innspill fra dere som har erfaring med de. Fordeler og ulemper?

Har lest at pudler kan ha jaktinstinkt. Hvordan utarter det seg? Er det kun på fugl eller «alt» fra rådyr, elg, ekorn, mus til joggende/syklende mennesker? Löwchen har ikke jaktinstinkt av det jeg har lest.

Har fått inntrykk av at Löwchen har mer lyd og er mer bjeffete enn mellompuddel. Da jeg bor i rekkehus vil det ikke være gunstig med en hund som bjeffer på «alt og alle» Det blir bare stress for hunden og for meg.

Hvordan er de med andre hunder/fremmede mennesker?

Ønsker en trygg og sosial hund som kan være med på det meste. (Vet at sosialisering og trening må til, men det hjelper å ha et bra utgangspunkt) Valpekurs selvfølgelig, så noen kurs i f.eks spor/nesearbeid. Jeg har ingen ønsker om å konkurrere men ha det gøy med hunden og la den få aktiviteter og bruke hodet. I tillegg til dette blir det flere turer om dagen, gå i fjellet/skogen/ved sjøen, være med på hytteturer og møte andre hunder/folk. Noen dager blir det lite aktivitet og andre dager mer. 
 

Takk for innspill?
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Ekko skrev:

Vet ikke så mye selv om rasene du nevner, men dette blogginnlegget fra en blogg jeg leser skriver litt om mellompuddel. 

Oi, det var et negativt innlegg om puddel..

Jeg har puddel selv, riktignok ikke mellompuddel. Vår lille dvergpuddel er en lykkepille, så glad i alt av mennesker og dyr. På ingen måte aggressiv. Lettlært og en super familiehund. Lite jaktinstinkt vil jeg si. Bjeffer sjeldent, som regel bare hvis hun vil varsle om at hun vil inn fra hagen for eksempel.

Endret av Lillekrapyl
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 minutter siden, Lillekrapyl skrev:

Oi, det var et negativt innlegg om puddel..

Jeg har puddel selv, riktignok ikke mellompuddel. Vår lille dvergpuddel er en lykkepille, så glad i alt av mennesker og dyr. På ingen måte aggressiv. Lettlært og en super familiehund. Lite jaktinstinkt vil jeg si. Bjeffer sjeldent, som regel bare hvis hun vil varsle om at hun vil inn fra hagen for eksempel.

Takk for innlegg! Sånn som du beskriver din hund er akkurat det jeg drømmer om??❤️?? Jeg er åpen for dvergpuddel også, men har lest/opplevd at de kan være mye mer bjeffete enn mellompuddel. Men dette varierer nok veldig innad i rasen kan det virke som. 
Kan jeg spørre hvilken oppdretter din hund er fra? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, AnnaK skrev:

Takk for innlegg! Sånn som du beskriver din hund er akkurat det jeg drømmer om??❤️?? Jeg er åpen for dvergpuddel også, men har lest/opplevd at de kan være mye mer bjeffete enn mellompuddel. Men dette varierer nok veldig innad i rasen kan det virke som. 
Kan jeg spørre hvilken oppdretter din hund er fra? 

Min er fra Danmark. Kennel Vickys i Hirtshals.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 3/9/2022 at 8:18 PM, Ekko said:

Vet ikke så mye selv om rasene du nevner, men dette blogginnlegget fra en blogg jeg leser skriver litt om mellompuddel. 

Nå vet ikke jeg mye om puddel, men det der vil jeg likevel påstå er et individ/linjeproblem. Hunder kan også ha psykiske problemer/svakheter de også, selv uten å opplevd trasige ting. Det finnes selvsagt raser hvor dårlig psyke/mentalitet er vanlig hos hele rasen, men jeg har ikke hørt det om puddel.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner ikke til Löwchen, men jeg har en dverg/mellompuddel. Skal være så ærlig jeg kan. Moren er mellom og far dverg så selv er hun midt imellom. 35 cm i manken. Virkelig helt perfekt størrelse. Veier rundt 6 kg. 
 

Personligheten hennes er fantastisk. Ihvertfall hjemme. Ute er hun mer usikker, går tur, men vil ikke trene. Det skal vi jobbe med. 
Har jobbet med håndtering og pelsstell fra start, så det synes hun er topp. Hun er en skikkelig smarting og lærer ting veldig raskt. 
Hun er usikker ute og med andre hunder fordi en nabo mente det var sååå viktig at valpen måtte hilse på hundene hennes. Det førte til at min ble bitt. «Disse damene er så gretne», sa naboen som om alt var i skjønneste orden liksom. 
 

Det er lyd i henne. Hun bjeffer når det ringer på døren og biler kommer på gårdsplassen. Det synes jeg er helt greit. Oppdretter sa at mor varslet også, og siden hun bodde på landet var det bare en fordel. 
kontrasten mellom «vakthunden» inne og «pysa» ute er ganske stor ?
Hun bjeffer også veldig på papegøyene våre. Det synes jeg ikke er greit, men det er fullt og helt vår feil. (Vi kjeftet på fuglene og hun imiterte ?. Så begynte papegøyene å erte henne etter beste evne.)
 

Hun ELSKER folk. Folk er det beste i hele verden! Selv veterinæren er kul! 

Hun har noe ressursforsvar med ben, det fikk hun som 2-åring da min svigersøster måtte ta fra henne et kyllingben uten at hun gjorde et bytte. Vi skulle nok ha jobbet mer preventivt før den hendelsen, men hun hadde ingen forsvar før det og kunne spise ben på fanget liksom. Har en langsiktig plan, men foreløpig er ben begrenset. Det kan ha ført til at hun fikk en del tannsten, så hun har vært til tannbehandling én gang.  Tannpuss hjelper en del, men muligens ikke så bra som margben ville gjort  

Her ikke oppdaget noe jaktinstinkt i henne. Hun vil helst følge etter meg overalt, men klarer fint å være alene hjemme. 
 

Jeg er blitt puddelfrelst, helt klart. Det var første valp jeg måtte oppdra selv, og ser nå hva jeg ville gjort annerledes, men det blir puddel på meg igjen neste gang også. Jeg er så glad for å slippe røyting. Bad og klipp har blitt vår kvalitetstid sammen. Nå som jeg også har lært meg mer om positiv trening, så er jeg overbevist om at vi skal løse de flokene som har oppstått også. Man løser ofte floker med pudler ?.

 
 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Olive said:

Kjenner ikke til Löwchen, men jeg har en dverg/mellompuddel. Skal være så ærlig jeg kan. Moren er mellom og far dverg så selv er hun midt imellom. 35 cm i manken. Virkelig helt perfekt størrelse. Veier rundt 6 kg. 
 

Personligheten hennes er fantastisk. Ihvertfall hjemme. Ute er hun mer usikker, går tur, men vil ikke trene. Det skal vi jobbe med. 
Har jobbet med håndtering og pelsstell fra start, så det synes hun er topp. Hun er en skikkelig smarting og lærer ting veldig raskt. 
Hun er usikker ute og med andre hunder fordi en nabo mente det var sååå viktig at valpen måtte hilse på hundene hennes. Det førte til at min ble bitt. «Disse damene er så gretne», sa naboen som om alt var i skjønneste orden liksom. 
 

Det er lyd i henne. Hun bjeffer når det ringer på døren og biler kommer på gårdsplassen. Det synes jeg er helt greit. Oppdretter sa at mor varslet også, og siden hun bodde på landet var det bare en fordel. 
kontrasten mellom «vakthunden» inne og «pysa» ute er ganske stor ?
Hun bjeffer også veldig på papegøyene våre. Det synes jeg ikke er greit, men det er fullt og helt vår feil. (Vi kjeftet på fuglene og hun imiterte ?. Så begynte papegøyene å erte henne etter beste evne.)
 

Hun ELSKER folk. Folk er det beste i hele verden! Selv veterinæren er kul! 

Hun har noe ressursforsvar med ben, det fikk hun som 2-åring da min svigersøster måtte ta fra henne et kyllingben uten at hun gjorde et bytte. Vi skulle nok ha jobbet mer preventivt før den hendelsen, men hun hadde ingen forsvar før det og kunne spise ben på fanget liksom. Har en langsiktig plan, men foreløpig er ben begrenset. Det kan ha ført til at hun fikk en del tannsten, så hun har vært til tannbehandling én gang.  Tannpuss hjelper en del, men muligens ikke så bra som margben ville gjort  

Her ikke oppdaget noe jaktinstinkt i henne. Hun vil helst følge etter meg overalt, men klarer fint å være alene hjemme. 
 

Jeg er blitt puddelfrelst, helt klart. Det var første valp jeg måtte oppdra selv, og ser nå hva jeg ville gjort annerledes, men det blir puddel på meg igjen neste gang også. Jeg er så glad for å slippe røyting. Bad og klipp har blitt vår kvalitetstid sammen. Nå som jeg også har lært meg mer om positiv trening, så er jeg overbevist om at vi skal løse de flokene som har oppstått også. Man løser ofte floker med pudler ?.

 
 

Så varmt og koselig skrevet!

Når det gjelder bein så er det noen hunder som ikke reagerer så bra, selv om de aldri har ressursforsvar ellers. Dersom du får til å trene det bort med bytting så er det supert, men hvis ikke så ville jeg bare hold henne unna den slags og ikke ofret det en tanke.

Tannhelse er i stor grad arvelig, og dersom du pusser tennene hennes og hun likevel måtte rense, så ville det samme skjedd om hun fikk tyggeben i tillegg. Det er ikke din (eller svigersøsters) feil. ?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Olive skrev:

Kjenner ikke til Löwchen, men jeg har en dverg/mellompuddel. Skal være så ærlig jeg kan. Moren er mellom og far dverg så selv er hun midt imellom. 35 cm i manken. Virkelig helt perfekt størrelse. Veier rundt 6 kg. 
 

Personligheten hennes er fantastisk. Ihvertfall hjemme. Ute er hun mer usikker, går tur, men vil ikke trene. Det skal vi jobbe med. 
Har jobbet med håndtering og pelsstell fra start, så det synes hun er topp. Hun er en skikkelig smarting og lærer ting veldig raskt. 
Hun er usikker ute og med andre hunder fordi en nabo mente det var sååå viktig at valpen måtte hilse på hundene hennes. Det førte til at min ble bitt. «Disse damene er så gretne», sa naboen som om alt var i skjønneste orden liksom. 
 

Det er lyd i henne. Hun bjeffer når det ringer på døren og biler kommer på gårdsplassen. Det synes jeg er helt greit. Oppdretter sa at mor varslet også, og siden hun bodde på landet var det bare en fordel. 
kontrasten mellom «vakthunden» inne og «pysa» ute er ganske stor ?
Hun bjeffer også veldig på papegøyene våre. Det synes jeg ikke er greit, men det er fullt og helt vår feil. (Vi kjeftet på fuglene og hun imiterte ?. Så begynte papegøyene å erte henne etter beste evne.)
 

Hun ELSKER folk. Folk er det beste i hele verden! Selv veterinæren er kul! 

Hun har noe ressursforsvar med ben, det fikk hun som 2-åring da min svigersøster måtte ta fra henne et kyllingben uten at hun gjorde et bytte. Vi skulle nok ha jobbet mer preventivt før den hendelsen, men hun hadde ingen forsvar før det og kunne spise ben på fanget liksom. Har en langsiktig plan, men foreløpig er ben begrenset. Det kan ha ført til at hun fikk en del tannsten, så hun har vært til tannbehandling én gang.  Tannpuss hjelper en del, men muligens ikke så bra som margben ville gjort  

Her ikke oppdaget noe jaktinstinkt i henne. Hun vil helst følge etter meg overalt, men klarer fint å være alene hjemme. 
 

Jeg er blitt puddelfrelst, helt klart. Det var første valp jeg måtte oppdra selv, og ser nå hva jeg ville gjort annerledes, men det blir puddel på meg igjen neste gang også. Jeg er så glad for å slippe røyting. Bad og klipp har blitt vår kvalitetstid sammen. Nå som jeg også har lært meg mer om positiv trening, så er jeg overbevist om at vi skal løse de flokene som har oppstått også. Man løser ofte floker med pudler ?.

 
 

Takk for bra informasjon!?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 3/12/2022 at 12:42 PM, Pingeling skrev:

Så varmt og koselig skrevet!

Når det gjelder bein så er det noen hunder som ikke reagerer så bra, selv om de aldri har ressursforsvar ellers. Dersom du får til å trene det bort med bytting så er det supert, men hvis ikke så ville jeg bare hold henne unna den slags og ikke ofret det en tanke.

Tannhelse er i stor grad arvelig, og dersom du pusser tennene hennes og hun likevel måtte rense, så ville det samme skjedd om hun fikk tyggeben i tillegg. Det er ikke din (eller svigersøsters) feil. ?

Takk for støttende ord. 
Får håpe pussingen hjelper på å hindre for mange tannbehandlinger om ikke annet. Har hørt det er mer vanlig på små hunder uansett. Om det er det eneste helseproblemet hun har så er jeg uansett fornøyd. Min mann sliter også med tannsten, så jeg pleier å spøke med at hun har det fra sin far ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok heller ikke tatt det blogginnlegget som en generell beskrivelse av rasen. Selv om det er noen år siden jeg var veldig aktiv nå så så jeg stadig flere flotte pudler på banen. Riktignok kjenner jeg flest av mellom- og storpuddel, men det er en definitiv favoritt her til neste hund. Senest i dag møtte jeg en to år gammel storpuddeltispe som satt veloppdrageng og så på at jeg kjørte forbi i handicapscooter med mine to i bånd, og stor like rolig da vi møtte dem igjen litt senere og stoppet for en kort prat.

Jeg ser så mye fine pudler for tiden, både mentalt og fysisk. Men de er energiske hunder som trener aktivitet, og særlig de små men også større kan ha en del lyd.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...