Gå til innhold
Hundesonen.no

Mellompuddel vs Löwchen


AnnaK
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg vurderer disse to rasene (tispe) og vil gjerne ha innspill fra dere som har erfaring med de. Fordeler og ulemper?

Har lest at pudler kan ha jaktinstinkt. Hvordan utarter det seg? Er det kun på fugl eller «alt» fra rådyr, elg, ekorn, mus til joggende/syklende mennesker? Löwchen har ikke jaktinstinkt av det jeg har lest.

Har fått inntrykk av at Löwchen har mer lyd og er mer bjeffete enn mellompuddel. Da jeg bor i rekkehus vil det ikke være gunstig med en hund som bjeffer på «alt og alle» Det blir bare stress for hunden og for meg.

Hvordan er de med andre hunder/fremmede mennesker?

Ønsker en trygg og sosial hund som kan være med på det meste. (Vet at sosialisering og trening må til, men det hjelper å ha et bra utgangspunkt) Valpekurs selvfølgelig, så noen kurs i f.eks spor/nesearbeid. Jeg har ingen ønsker om å konkurrere men ha det gøy med hunden og la den få aktiviteter og bruke hodet. I tillegg til dette blir det flere turer om dagen, gå i fjellet/skogen/ved sjøen, være med på hytteturer og møte andre hunder/folk. Noen dager blir det lite aktivitet og andre dager mer. 
 

Takk for innspill?
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Ekko skrev:

Vet ikke så mye selv om rasene du nevner, men dette blogginnlegget fra en blogg jeg leser skriver litt om mellompuddel. 

Oi, det var et negativt innlegg om puddel..

Jeg har puddel selv, riktignok ikke mellompuddel. Vår lille dvergpuddel er en lykkepille, så glad i alt av mennesker og dyr. På ingen måte aggressiv. Lettlært og en super familiehund. Lite jaktinstinkt vil jeg si. Bjeffer sjeldent, som regel bare hvis hun vil varsle om at hun vil inn fra hagen for eksempel.

Endret av Lillekrapyl
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 minutter siden, Lillekrapyl skrev:

Oi, det var et negativt innlegg om puddel..

Jeg har puddel selv, riktignok ikke mellompuddel. Vår lille dvergpuddel er en lykkepille, så glad i alt av mennesker og dyr. På ingen måte aggressiv. Lettlært og en super familiehund. Lite jaktinstinkt vil jeg si. Bjeffer sjeldent, som regel bare hvis hun vil varsle om at hun vil inn fra hagen for eksempel.

Takk for innlegg! Sånn som du beskriver din hund er akkurat det jeg drømmer om??❤️?? Jeg er åpen for dvergpuddel også, men har lest/opplevd at de kan være mye mer bjeffete enn mellompuddel. Men dette varierer nok veldig innad i rasen kan det virke som. 
Kan jeg spørre hvilken oppdretter din hund er fra? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, AnnaK skrev:

Takk for innlegg! Sånn som du beskriver din hund er akkurat det jeg drømmer om??❤️?? Jeg er åpen for dvergpuddel også, men har lest/opplevd at de kan være mye mer bjeffete enn mellompuddel. Men dette varierer nok veldig innad i rasen kan det virke som. 
Kan jeg spørre hvilken oppdretter din hund er fra? 

Min er fra Danmark. Kennel Vickys i Hirtshals.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 3/9/2022 at 8:18 PM, Ekko said:

Vet ikke så mye selv om rasene du nevner, men dette blogginnlegget fra en blogg jeg leser skriver litt om mellompuddel. 

Nå vet ikke jeg mye om puddel, men det der vil jeg likevel påstå er et individ/linjeproblem. Hunder kan også ha psykiske problemer/svakheter de også, selv uten å opplevd trasige ting. Det finnes selvsagt raser hvor dårlig psyke/mentalitet er vanlig hos hele rasen, men jeg har ikke hørt det om puddel.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner ikke til Löwchen, men jeg har en dverg/mellompuddel. Skal være så ærlig jeg kan. Moren er mellom og far dverg så selv er hun midt imellom. 35 cm i manken. Virkelig helt perfekt størrelse. Veier rundt 6 kg. 
 

Personligheten hennes er fantastisk. Ihvertfall hjemme. Ute er hun mer usikker, går tur, men vil ikke trene. Det skal vi jobbe med. 
Har jobbet med håndtering og pelsstell fra start, så det synes hun er topp. Hun er en skikkelig smarting og lærer ting veldig raskt. 
Hun er usikker ute og med andre hunder fordi en nabo mente det var sååå viktig at valpen måtte hilse på hundene hennes. Det førte til at min ble bitt. «Disse damene er så gretne», sa naboen som om alt var i skjønneste orden liksom. 
 

Det er lyd i henne. Hun bjeffer når det ringer på døren og biler kommer på gårdsplassen. Det synes jeg er helt greit. Oppdretter sa at mor varslet også, og siden hun bodde på landet var det bare en fordel. 
kontrasten mellom «vakthunden» inne og «pysa» ute er ganske stor ?
Hun bjeffer også veldig på papegøyene våre. Det synes jeg ikke er greit, men det er fullt og helt vår feil. (Vi kjeftet på fuglene og hun imiterte ?. Så begynte papegøyene å erte henne etter beste evne.)
 

Hun ELSKER folk. Folk er det beste i hele verden! Selv veterinæren er kul! 

Hun har noe ressursforsvar med ben, det fikk hun som 2-åring da min svigersøster måtte ta fra henne et kyllingben uten at hun gjorde et bytte. Vi skulle nok ha jobbet mer preventivt før den hendelsen, men hun hadde ingen forsvar før det og kunne spise ben på fanget liksom. Har en langsiktig plan, men foreløpig er ben begrenset. Det kan ha ført til at hun fikk en del tannsten, så hun har vært til tannbehandling én gang.  Tannpuss hjelper en del, men muligens ikke så bra som margben ville gjort  

Her ikke oppdaget noe jaktinstinkt i henne. Hun vil helst følge etter meg overalt, men klarer fint å være alene hjemme. 
 

Jeg er blitt puddelfrelst, helt klart. Det var første valp jeg måtte oppdra selv, og ser nå hva jeg ville gjort annerledes, men det blir puddel på meg igjen neste gang også. Jeg er så glad for å slippe røyting. Bad og klipp har blitt vår kvalitetstid sammen. Nå som jeg også har lært meg mer om positiv trening, så er jeg overbevist om at vi skal løse de flokene som har oppstått også. Man løser ofte floker med pudler ?.

 
 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Olive said:

Kjenner ikke til Löwchen, men jeg har en dverg/mellompuddel. Skal være så ærlig jeg kan. Moren er mellom og far dverg så selv er hun midt imellom. 35 cm i manken. Virkelig helt perfekt størrelse. Veier rundt 6 kg. 
 

Personligheten hennes er fantastisk. Ihvertfall hjemme. Ute er hun mer usikker, går tur, men vil ikke trene. Det skal vi jobbe med. 
Har jobbet med håndtering og pelsstell fra start, så det synes hun er topp. Hun er en skikkelig smarting og lærer ting veldig raskt. 
Hun er usikker ute og med andre hunder fordi en nabo mente det var sååå viktig at valpen måtte hilse på hundene hennes. Det førte til at min ble bitt. «Disse damene er så gretne», sa naboen som om alt var i skjønneste orden liksom. 
 

Det er lyd i henne. Hun bjeffer når det ringer på døren og biler kommer på gårdsplassen. Det synes jeg er helt greit. Oppdretter sa at mor varslet også, og siden hun bodde på landet var det bare en fordel. 
kontrasten mellom «vakthunden» inne og «pysa» ute er ganske stor ?
Hun bjeffer også veldig på papegøyene våre. Det synes jeg ikke er greit, men det er fullt og helt vår feil. (Vi kjeftet på fuglene og hun imiterte ?. Så begynte papegøyene å erte henne etter beste evne.)
 

Hun ELSKER folk. Folk er det beste i hele verden! Selv veterinæren er kul! 

Hun har noe ressursforsvar med ben, det fikk hun som 2-åring da min svigersøster måtte ta fra henne et kyllingben uten at hun gjorde et bytte. Vi skulle nok ha jobbet mer preventivt før den hendelsen, men hun hadde ingen forsvar før det og kunne spise ben på fanget liksom. Har en langsiktig plan, men foreløpig er ben begrenset. Det kan ha ført til at hun fikk en del tannsten, så hun har vært til tannbehandling én gang.  Tannpuss hjelper en del, men muligens ikke så bra som margben ville gjort  

Her ikke oppdaget noe jaktinstinkt i henne. Hun vil helst følge etter meg overalt, men klarer fint å være alene hjemme. 
 

Jeg er blitt puddelfrelst, helt klart. Det var første valp jeg måtte oppdra selv, og ser nå hva jeg ville gjort annerledes, men det blir puddel på meg igjen neste gang også. Jeg er så glad for å slippe røyting. Bad og klipp har blitt vår kvalitetstid sammen. Nå som jeg også har lært meg mer om positiv trening, så er jeg overbevist om at vi skal løse de flokene som har oppstått også. Man løser ofte floker med pudler ?.

 
 

Så varmt og koselig skrevet!

Når det gjelder bein så er det noen hunder som ikke reagerer så bra, selv om de aldri har ressursforsvar ellers. Dersom du får til å trene det bort med bytting så er det supert, men hvis ikke så ville jeg bare hold henne unna den slags og ikke ofret det en tanke.

Tannhelse er i stor grad arvelig, og dersom du pusser tennene hennes og hun likevel måtte rense, så ville det samme skjedd om hun fikk tyggeben i tillegg. Det er ikke din (eller svigersøsters) feil. ?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Olive skrev:

Kjenner ikke til Löwchen, men jeg har en dverg/mellompuddel. Skal være så ærlig jeg kan. Moren er mellom og far dverg så selv er hun midt imellom. 35 cm i manken. Virkelig helt perfekt størrelse. Veier rundt 6 kg. 
 

Personligheten hennes er fantastisk. Ihvertfall hjemme. Ute er hun mer usikker, går tur, men vil ikke trene. Det skal vi jobbe med. 
Har jobbet med håndtering og pelsstell fra start, så det synes hun er topp. Hun er en skikkelig smarting og lærer ting veldig raskt. 
Hun er usikker ute og med andre hunder fordi en nabo mente det var sååå viktig at valpen måtte hilse på hundene hennes. Det førte til at min ble bitt. «Disse damene er så gretne», sa naboen som om alt var i skjønneste orden liksom. 
 

Det er lyd i henne. Hun bjeffer når det ringer på døren og biler kommer på gårdsplassen. Det synes jeg er helt greit. Oppdretter sa at mor varslet også, og siden hun bodde på landet var det bare en fordel. 
kontrasten mellom «vakthunden» inne og «pysa» ute er ganske stor ?
Hun bjeffer også veldig på papegøyene våre. Det synes jeg ikke er greit, men det er fullt og helt vår feil. (Vi kjeftet på fuglene og hun imiterte ?. Så begynte papegøyene å erte henne etter beste evne.)
 

Hun ELSKER folk. Folk er det beste i hele verden! Selv veterinæren er kul! 

Hun har noe ressursforsvar med ben, det fikk hun som 2-åring da min svigersøster måtte ta fra henne et kyllingben uten at hun gjorde et bytte. Vi skulle nok ha jobbet mer preventivt før den hendelsen, men hun hadde ingen forsvar før det og kunne spise ben på fanget liksom. Har en langsiktig plan, men foreløpig er ben begrenset. Det kan ha ført til at hun fikk en del tannsten, så hun har vært til tannbehandling én gang.  Tannpuss hjelper en del, men muligens ikke så bra som margben ville gjort  

Her ikke oppdaget noe jaktinstinkt i henne. Hun vil helst følge etter meg overalt, men klarer fint å være alene hjemme. 
 

Jeg er blitt puddelfrelst, helt klart. Det var første valp jeg måtte oppdra selv, og ser nå hva jeg ville gjort annerledes, men det blir puddel på meg igjen neste gang også. Jeg er så glad for å slippe røyting. Bad og klipp har blitt vår kvalitetstid sammen. Nå som jeg også har lært meg mer om positiv trening, så er jeg overbevist om at vi skal løse de flokene som har oppstått også. Man løser ofte floker med pudler ?.

 
 

Takk for bra informasjon!?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 3/12/2022 at 12:42 PM, Pingeling skrev:

Så varmt og koselig skrevet!

Når det gjelder bein så er det noen hunder som ikke reagerer så bra, selv om de aldri har ressursforsvar ellers. Dersom du får til å trene det bort med bytting så er det supert, men hvis ikke så ville jeg bare hold henne unna den slags og ikke ofret det en tanke.

Tannhelse er i stor grad arvelig, og dersom du pusser tennene hennes og hun likevel måtte rense, så ville det samme skjedd om hun fikk tyggeben i tillegg. Det er ikke din (eller svigersøsters) feil. ?

Takk for støttende ord. 
Får håpe pussingen hjelper på å hindre for mange tannbehandlinger om ikke annet. Har hørt det er mer vanlig på små hunder uansett. Om det er det eneste helseproblemet hun har så er jeg uansett fornøyd. Min mann sliter også med tannsten, så jeg pleier å spøke med at hun har det fra sin far ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok heller ikke tatt det blogginnlegget som en generell beskrivelse av rasen. Selv om det er noen år siden jeg var veldig aktiv nå så så jeg stadig flere flotte pudler på banen. Riktignok kjenner jeg flest av mellom- og storpuddel, men det er en definitiv favoritt her til neste hund. Senest i dag møtte jeg en to år gammel storpuddeltispe som satt veloppdrageng og så på at jeg kjørte forbi i handicapscooter med mine to i bånd, og stor like rolig da vi møtte dem igjen litt senere og stoppet for en kort prat.

Jeg ser så mye fine pudler for tiden, både mentalt og fysisk. Men de er energiske hunder som trener aktivitet, og særlig de små men også større kan ha en del lyd.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...