Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som knurrer til mann og barn (5 mnd)


Recommended Posts

Skrevet

Har en blandingshund på 5 mnd (mellompuddel/cocker spaniel 75/25), som i det siste har begynt å knurre mot familiemedlemmer. 

Vi opplevde det første gang i jula (da var han 4 mnd) og da hadde han fått et griseøre. Knurret når vi nærmet oss, og vi hadde da aldri opplevd ressursforsvar. Vi forsøkte da "bytteleken", og gi han noe som han syns var bedre. Det har vi fortsatt med og han slipper da det han har uten problem og tar imot det nye. Men knurrer da like mye når han har fått en ny ting. 

I det siste har han begynt å knurre/glefse mot min mann - og det er gjerne uprovosert. 

Dette synes jeg er bekymringsfull oppførsel som jeg tenker at vi må få bukt med så snart som mulig. 

Hunden er naturlig nok veldig knyttet til meg da jeg har vært mest hjemme og har mest med han å gjøre, men han har ved flere tilfeller glefset mot meg også. 

Han kommer gjerne i fanget for å tygge bein (som han selv tar med seg og hopper opp i fanget), men i det siste opplever jeg at han knurrer og glefser mens han ligger i fanget. Da har han hoppet opp på eget initiativ, men blir helt stiv i kroppen når jeg tar i han.

 

Langt innlegg, men tar imot råd og betraktninger med stor takknemlighet ❤️

Skrevet

Du vil sikkert få noen gode råd her, men først og fremst må hunden til veterinær for å utelukke fysiske plager som kan føre til dette. Er alt i orden fysisk er dette noe dere bør snakke med en hundetrener som er god på atferd. Har ingen råd ift hvordan dere bør håndtere det, eller å ikke la han være i sofa, seng osv. Ha en egen plass til hunden, hvor han kan få ligge og får være helt i fred når han ligger der. Ressursforsvar kan i seg selv være veldig forsterkende, så frem til dere finner ut av ting sørg for at det er færrest mulig situasjoner hvor hunden kan begynne å knurre og glefse. 

  • Thanks 1
Skrevet

Veterinær først! Sånn adferd kan komme av smerte eller dårlig syn/hørsel, osv. Kan til og med være "små" ting som ørebetennelse, men det kan også være i forbinnelse med tannfellingen. Greit å få utelukket det fysiske først.

Ellers er det helt umulig å si noe om trening uten å se han eller situasjonene. Prøv å kartlegg litt selv. Skriv ned hver gang det skjer, hvem som er der, ressurser som muligens voktes, osv. Du sier han glefser uprovosert mot din mann, men hvor og når? I sofaen? På gulvet? Når mannen din går forbi, eller når mannen din tar kontakt med hunden, vil klappe han, løfte han, leke? 

Når det gjelder tressursforsvar, så unngår jeg å gi hundene mine ting som jeg vil måtte ta i fra dem, enten det er bein, leker eller liggeplass. Selv hunder som ikke har ressursforsvar i andre settinger kan reagere med knurring dersom de får bein som ikke kan spises opp med en gang, og når du ser den tendensen så ville jeg sluttet helt med det.

 

Skrevet

Flere gode råd her. Vil bare tilføye, ikke la han få ligge på fanget eller sammen med dere i sofa/stol når han har godis el lignende, ser bare for meg at det kan forsterke el eskalere noe negativt. 

  • Like 1
  • 3 weeks later...
Skrevet (endret)

Endret for det ble litt of topic egentlig… at vi avlivet vår hund. 

Veldig komplisert problemstilling! 

Endret av Naos

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...