Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som knurrer til mann og barn (5 mnd)


Recommended Posts

Skrevet

Har en blandingshund på 5 mnd (mellompuddel/cocker spaniel 75/25), som i det siste har begynt å knurre mot familiemedlemmer. 

Vi opplevde det første gang i jula (da var han 4 mnd) og da hadde han fått et griseøre. Knurret når vi nærmet oss, og vi hadde da aldri opplevd ressursforsvar. Vi forsøkte da "bytteleken", og gi han noe som han syns var bedre. Det har vi fortsatt med og han slipper da det han har uten problem og tar imot det nye. Men knurrer da like mye når han har fått en ny ting. 

I det siste har han begynt å knurre/glefse mot min mann - og det er gjerne uprovosert. 

Dette synes jeg er bekymringsfull oppførsel som jeg tenker at vi må få bukt med så snart som mulig. 

Hunden er naturlig nok veldig knyttet til meg da jeg har vært mest hjemme og har mest med han å gjøre, men han har ved flere tilfeller glefset mot meg også. 

Han kommer gjerne i fanget for å tygge bein (som han selv tar med seg og hopper opp i fanget), men i det siste opplever jeg at han knurrer og glefser mens han ligger i fanget. Da har han hoppet opp på eget initiativ, men blir helt stiv i kroppen når jeg tar i han.

 

Langt innlegg, men tar imot råd og betraktninger med stor takknemlighet ❤️

Skrevet

Du vil sikkert få noen gode råd her, men først og fremst må hunden til veterinær for å utelukke fysiske plager som kan føre til dette. Er alt i orden fysisk er dette noe dere bør snakke med en hundetrener som er god på atferd. Har ingen råd ift hvordan dere bør håndtere det, eller å ikke la han være i sofa, seng osv. Ha en egen plass til hunden, hvor han kan få ligge og får være helt i fred når han ligger der. Ressursforsvar kan i seg selv være veldig forsterkende, så frem til dere finner ut av ting sørg for at det er færrest mulig situasjoner hvor hunden kan begynne å knurre og glefse. 

  • Thanks 1
Skrevet

Veterinær først! Sånn adferd kan komme av smerte eller dårlig syn/hørsel, osv. Kan til og med være "små" ting som ørebetennelse, men det kan også være i forbinnelse med tannfellingen. Greit å få utelukket det fysiske først.

Ellers er det helt umulig å si noe om trening uten å se han eller situasjonene. Prøv å kartlegg litt selv. Skriv ned hver gang det skjer, hvem som er der, ressurser som muligens voktes, osv. Du sier han glefser uprovosert mot din mann, men hvor og når? I sofaen? På gulvet? Når mannen din går forbi, eller når mannen din tar kontakt med hunden, vil klappe han, løfte han, leke? 

Når det gjelder tressursforsvar, så unngår jeg å gi hundene mine ting som jeg vil måtte ta i fra dem, enten det er bein, leker eller liggeplass. Selv hunder som ikke har ressursforsvar i andre settinger kan reagere med knurring dersom de får bein som ikke kan spises opp med en gang, og når du ser den tendensen så ville jeg sluttet helt med det.

 

Skrevet

Flere gode råd her. Vil bare tilføye, ikke la han få ligge på fanget eller sammen med dere i sofa/stol når han har godis el lignende, ser bare for meg at det kan forsterke el eskalere noe negativt. 

  • Like 1
  • 3 weeks later...
Skrevet (endret)

Endret for det ble litt of topic egentlig… at vi avlivet vår hund. 

Veldig komplisert problemstilling! 

Endret av Naos

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...