Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! 
 

Vi er en familie med småbarn (3 år og 1 år) som tenker å skaffe oss hund i løpet av de neste årene. Jeg er selv vokst opp med hund, og ønsker av åpenbare grunner at mine barn skal gjøre det samme? 

Vi er imidlertid veldig usikre på valg av rase. Vi ønsker oss primært en hund som fungerer i familien og er trygg og stødig mentalt. Barna skal selvsagt få god opplæring i hvordan man behandler en hund, at den skal få være i fred på plassen sin og i matsituasjonen osv, men hunden må også tåle en hverdag med såpass små barn (mener da så klart ikke at de skal herje med hunden, men støy og skrål blir det med småfolk i hus). 
 

Vi ser etter en rase som er såpass aktiv at den kan være med på joggeturer og fjellturer, men må tåle en dag med lek og søk i hagen i blant (og selvfølgelig kortere doturer). Selv om vi vet at vi må trene på innkalling vil vi også ha en hund som kan gå løs på tur uten å stikke langt fra oss.
 

Har tidligere hatt hannhund med særdeles mye samkjønnsaggresjon, og vi vil derfor prøve å unngå raser der dette er utbredt. Vi har både tisper og hannhunder i nær familie, så vi håper at hunden kan være sammen med disse uten problemer. Ellers har jeg tidligere trent både blodspor og rallylydighet, og håper å kunne fortsette med dette på hobbybasis uten å nødvendigvis ha ambisjoner om å konkurrere. 

Spørsmålet er da: Finnes det en rase som er super med barn, kan gå løs (med trening), trives med andre hunder, er passe aktiv og såpass treningsvillig at man kan bruke den til ulike hundesporter (primært blodspor/søkstrening og rallylydighet?

Størrelse har ingenting å si og pelsstell synes vi bare er kos. 

Vi har tittet på både engelsk springer spaniel og golden retriever, men har inntrykk av at en del retrievere sliter med allergi, og naboen vår har en springerhann som både er utrygg på barn og utagerer mot andre hunder på tur, så det har gjort oss veldig usikre på disse rasene. 

Håper derfor på litt innspill og erfaringer her på forumet! 

Skrevet

Bortsett fra at barna her i huset er ganske mye større, så var våre kriteriet ganske like som deres. Og vår springer hann svarer til forventningene. Han har vært lite sammen med så små barn, og da har vi selvsagt vært veldig tett på. Men det har ikke vært noe problem. F.eks oppstod en situasjon der et lite barn som var redd for hunder kom veldig nær ham og plutselig oppdaget ham, falt på rumpa og hylskreik. Vår hund som da var et år stod rolig og tittet litt forundret på henne :) Han tåler bråk og lyder veldig godt og legger seg gjerne ned midt på kjøkkengulvet mens alle vi andre tråkker rundt ham. Han er veldig glad i kos fra både store og små. Vår er en trivelig og lugn type, som ikke så lett lar seg tippe av pinnen, men han er ingen tøffing sammen med andre hunder, jeg har aldri hørt ham knurre til en annen hund. Annet enn muligens i herjelek, men da er det noen ganger litt vanskelig å høre hvem av hundene som lager lyden.

Skrevet (endret)

Grønn: Han høres jo helt super ut, akkurat slikt gemytt vi er på jakt etter? 

Drømmen er jo en engelsk springer, og vi har også vært borti noen welsh, men de virker enda mer ustabile, så den tanken har vi slått fra oss. Kan jeg spørre hvilket oppdrett han er fra? 

Endret av Maddie
Skulle svare til Grønn
  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Tilly skrev:

Kanskje mellompuddel eller dvergpuddel? 

Ja, ikke dumt. Kjenner ingen som har pudler, så har ikke så god kjennskap til dem. Får lese meg litt opp?

Skrevet

Ja, jeg er usikker på hvordan det er med allergier hos labradorer, har bare fått inntrykk av at det er noe som går igjen hos retrieverrasene. Ellers virker de jo som trivelige hunder som tåler my! De jeg har møtt har vært unge og en liten håndfull, men det er vel de fleste tenåringer?

Skrevet
5 timer siden, Lillekrapyl skrev:

Signerer puddel::)

Labradorer er flotte familiehunder, men kan være en håndfull eller to i oppveksten. De er elskelige, omgjengelige, går greit med andre hunder, og det skal litt til for å ødelegge humøret deres. Men de blir fort store, de er klønete og uforsiktige, vanligvis veldig greie med barn, er arbeidsvillige og trenbare. Røyter som noen uvær, elsker å bade året rundt, gjerne i gjørmedammer, er laget for å hente og briinge, og elsker å bære på alt mulig.Er allsidige og kan brukes til det meste, robuste og flotte turkamerater. 

Skrevet

Synes labber er fantastiske, tror man får mye hund for pengene? Men er litt bekymret for at de kan bli overivrige i lek med tanke på barna, særlig når våre er så små. Ellers har de jeg har møtt virket overlykkelige bare man ser på dem omtrent, og gjør hva som helst for en liten godbit, så kan tenke meg at de er lette å trene i alle fall?

  • 2 months later...
Skrevet

Vi har fått oss en cairn terrier og er så fornøyd med den.  Den elsker tur, men og å ligge i sofaen og sløve.  Tåler mye håntering av barn.  Jogger lett mila med fruen, eller går gode toppturer.  Har god nese som den like å bruke.  Går løs i en del sammenhenger, men kan være noe sta på innkalling.  Frøkna i hus har trent litt agility med han.

Cairn terrierne kan være samkjønnsagressive.  Vi har bare opplevd dette med andre terriere, men han er lett å avlede.  Av ulike årsaker måtte vi kastrere han, og nå er han veldig mye bedre.  

Han går kanongodt sammen med tisper.  

Det som er litt bal er at han må nappes 3-4 ganger i året.  Men elles så røyter han minimalt - slipper litt underpels i ny og ne, men det er ikke som å ha små hundehår i hele huset.

Sunne og friske hunder med lite sykdommer som øyeproblem, HD og lignende.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...