Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vår 15 uker gamle valp kan til tider knurre når vi koser med han, prøver å si fra at det ikke er greit, og fortsetter å kose/klø, da kan han plutselig snerre/glefse etter oss. Hva skal man gjøre med dette? Er livredd for å få en aggressiv hund. Han kan også knurre når han ligger i senga si eller på gulvet å sover og vi prøver å prate til han eller går litt for tett inntil når vi går forbi. 
Han kan også knurre om vi går forbi på kjøkkenet når han spiser. Overser man dette eller skal man prøve å gjøre noe for å få slutt på det? 
 

Skrevet

Knurring er et avstandsøkende signal, og når det ikke blir respektert har jo ikke hunden så mye annet valg enn å eskalere til glefsing. Hvis du fortsetter å ignorere hundens signaler kommer du ganske sikkert til å ende opp med en hund som hopper over alle dempende signaler og går rett på biting.

  • Like 5
Skrevet

Det Wilhelmina sier er veldig viktig. Før i tiden ble man gjerne fortalt at en hund ikke må få lov til å knurre, og at man må trene hunden til å skjønne at knurring ikke fungerer. Det vet vi i dag at er potensielt farlig å gjøre. I de fleste situasjoner vil hunden ha flere trinn i språket sitt:

1. Dempende signaler og kroppsspråk.
2. Knurring/flekking av tenner.
3. Glefsing.
4. Bitt.

Dersom hunden gang på gang opplever at knurring/glefsing ikke blir respektert, så vil den ofte slutte å bruke den delen av språket overfor mennesker. Da har bufferen mellom "usynlig" kroppspråk og bitt forsvunnet, og det er sånn man ender opp med overskrifter som "Familiehund angrep barn uten forvarsel." 

Det beste man kan gjøre for å unngå å få en aggressiv hund er å respektere at valpen har egne meninger. Dersom den ikke vil bli holdt fast, kost med eller leke, så la han gå! Det er jo ikke koselig for han dersom han går så langt at han knurrer/glefser. Min erfaring er at når hunden skjønner at jeg vanligvis slipper den med en gang den prøver å trekke seg unna, så er den ekstra tålmodig når den MÅ holdes fast, f.eks. ved kloklipp, medisinering og sårpleie. 

Et godt råd er å aldri plage hunden når den spiser eller sover, og dersom hunden opplever at dere respekterer grensene hans i andre settinger vil det kunne roe ned situasjon her også. Det er uansett fint å gi hunden ro når den spiser for å unngå at den stresser seg opp og sluker maten av den grunn.

Dersom du vil at hunden skal flytte seg når den sover på gulvet, så kan du si "skal vi gå å hente godbit?" Hvis du har en matglad hund så vil den våkne med positiv forventning, og du kan hente godbit og be den gå å legge seg der du vil at den skal ligge. I sengen skal han ikke forstyrres, men hvis du har behov for å få han til å stå opp av en eller annen grunn, så bruk godbit. 
 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...