Gå til innhold
Hundesonen.no

Gentester/«fri via foreldre»


tillien
 Share

Recommended Posts

Dersom man over noen generasjoner ikke har gentestet, kun avlet på basis av «fri via foreldre», er det noen grunn til å teste en avlstispe som i denne kjeden også skal være «fri via foreldre»? I mitt hode gir det lite mening, men det var noen som kom med en kommentar om hvis det feks var 3. ledd så kanskje man kunne vurdere å teste igjen. Uten at jeg helt forsto hvorfor (fikk vel egentlig ikke noen grunn, bare påstanden).

Hmm… ble det forståelig??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, maysofie said:

Av og til skjer uhell, av og til tar laber og prøvetakere feil, av og til lyver oppdrettere om foreldredyr og "hvorfor ikke?" :)

Hvorfor ikke? Tid (her er vi litt presset på tid, men kommer ikke til å gjøre noe som er åpenbart uansvarlig bare så det er sagt), penger og unødvendig veterinærbesøk med blodprøve som hunder normalt sett ikke synes er veldig gøy. Kanskje ikke store, men det er jo åpenbare ulemper. Som så bør veies opp mot noe av det du skriver - og det gjør vi jo selvsagt, så lurte mest på om det var noen type genetisk forklaring. Som at feks enkelte mutasjoner har det med å skje om igjen eller noe slikt (har INGEN peiling på om noe slikt er en «greie», men det er liksom bare noe slikt jeg kunne se for meg annet enn feiltesting eller feilinformasjon).

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I utgangspunktet ville jeg stolt på at fri via foreldre faktisk betyr fri, men det kommer litt an på hva det er snakk om. Noen gener kan jo bæres skjult over mange generasjoner uten at det nødvendigvis er det samme som fri, da jeg hadde katteoppdrett opplevde jeg f.eks, at fargegener slo ut etter å ha været skjult i åtte generasjoner. Men det er jo ikke sånn at sykdommer eller hva det nå måte være plutselig hopper inn i en linje igjen etter tre ledd, og eventuelle mutasjoner er så sjelden at det ville jeg ikke tenkt på engang.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Valgte til slutt å teste. Lærte raskt at en del oppdrettere bruker «fri via foreldre» når de mener «ikke affektert», og ikke bare når hundene er helt fri (begge alleler). Rart i mitt hode - å kalle potensielle bærere for frie blir i beste fall upresist og skaper bare forvirring.

Heldigvis går det fort hos Laboklin - trodde det skulle ta måneder, med de er allerede halvveis etter mottatt prøve i går og forventer bare noen dager totalt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 1/12/2022 at 10:02 PM, tillien said:

Dersom man over noen generasjoner ikke har gentestet, kun avlet på basis av «fri via foreldre», er det noen grunn til å teste en avlstispe som i denne kjeden også skal være «fri via foreldre»? I mitt hode gir det lite mening, men det var noen som kom med en kommentar om hvis det feks var 3. ledd så kanskje man kunne vurdere å teste igjen. Uten at jeg helt forsto hvorfor (fikk vel egentlig ikke noen grunn, bare påstanden).

Hmm… ble det forståelig??

Sannsynligheten for at samme uheldige mutasjon skjer to ganger er svært liten, det er selvsagt ikke noe poeng i å teste hvis man med sikkerhet vet at den uheldige mutasjonen ikke er representert i foreldredyrene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...