Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå - Desember


Rufs
 Share

Recommended Posts

Noen dager er savnet etter Gira utrolig stort.. Da ser jeg på bilder og videoer av henne. Og for hver gang jeg ser på de siste bildene jeg har av henne, så blir jeg bare mer og mer sikker på at det var riktig valg å la henne slippe. Den kulen på leppa vokste veldig fort, og hun korte hull på den flere ganger daglig (med masse blodsøl). Håper jeg en gang får ha en boxer igjen, uten alle skavankene. Savner rasen (mest Gira da, men hele rasen er liksom min). 

Nå har jeg jo Radii, JRT. Føler ingen tilknytning til rasen egentlig. Er blitt veldig glad i Radii altså, men det er liksom bare på individnivå, ikke forelsket meg i rasen. 

IMG_20210819_105459.jpg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Radii fikk demonstrert at innkallinga ikke funker i det hele tatt. Hun løp innover i skogen og enset ikke at jeg ropte på henne. Med båndet hengende slep, var ikke meningen at hun skulle få gå "løs". Var litt stressa noen minutter der. Heldigvis fortsatte hun rett frem i skogen, istedenfor å svinge opp der vi pleier å gå tur. Rett frem er det en grind før ene hytten, og der kom hun ikke gjennom. Så da rakk jeg å hente henne inn der. 

Rakk å tenke det verste da. Er folk på neste hytte igjen, og de har høner. Så jeg så for meg at hun kom seg inn til de. Og jeg så for meg at jeg ikke fikk tak i henne på flere timer (er rundt 15- her nå). Gikk heldigvis greit, men jeg skal holde ekstra godt i båndet fremover! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heldigvis virket innkallingen på junior da han plutselig løp etter en hjort som stod ved veien. Jeg så ikke hjorten før den løp med hunden etter seg. Men junior brøt tvert jagingen da jeg ropte «nei!» Er glad for at hunden er såpass lydhør, og at vi har trent inn nei-kommando (som betyr slutt med det du gjør, og se på meg)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

39 minutes ago, Rufs said:

Gruer du deg til nyttårsaften?

(håper det blir dårlig vær ?)

Ikke så mye nå lengre, for frøkna har (heldigvis) blitt ganske så tunghørt på sine gamle dager. Tidligere var nyttår et helv… uten like, og jeg måtte rømme langt utti gokk fra tredje juledag til tredje nyttårsdag. Det er faktisk en av grunnene til at jeg er i tvil om det blir flere hunder her, for det marerittet der gidder jeg ikke flere ganger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har motivasjonen for spor kommet tilbake. Gikk sporkurs i august, samt blodspor nå i oktober. Men etter blodsporkurset dalte liksom motivasjonen litt. Men nå er det andre kvelden jeg har sittet å planlagt sportrening, samt gått noen spor. Han jobber godt, men vi må jobbe med farten?

Lapras_skanke1.thumb.JPG.f9511669728a000a44cff286ead14a65.JPG

 

Nyttårsaften i år blir på Clarion Hotel Air på Sola. Ikke direkte pga rakettene, men jeg vil ut av kjellerleiligheten og gjør noe annet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Rufs skrev:

Gruer du deg til nyttårsaften?

(håper det blir dårlig vær ?)

Ser veldig frem til det er over. Bare stress for meg og dyra. Ønsker at jeg hadde hatt mulighet til å overnatte på en hytte eller noe et godt stykke inn i skogen. Med hunder og katter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 12/29/2021 at 8:45 PM, Rufs said:

Gruer du deg til nyttårsaften?

(håper det blir dårlig vær ?)

Gruer er kanskje litt for kraftig ord, men jeg er litt bekymret. Frøkna mi har alltid vært redd for fyrverkeri, men de siste årene har det gått bedre. Dessverre mistet jeg en veldig trygg hund i sommer, så jeg er litt urolig for at det kan komme til å bli betraktelig mye verre for frøkna nå som hun blir uten sin trygge søster.

Også gruer jeg med til dagene etterpå, siden det er så mye fyrverkeri-søppel som hun absolutt skal undersøke (og kanskje smake på). Forsøpling og plast i naturen er veldig viktig resten av året, men ikke på nyttårsaften.
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...