Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg ble inspirert av tråden om mosjon til hund, for jeg fikk litt å tenke på. Noen sa at de ikke skjønte hvorfor folk fikk seg hund uten å ville bruke den til noe, og jeg tolket det som å bety å bruke den fysisk. 

Det er mange leger og psykologer som anbefaler pasienter å få seg hund, og mange av disse pasientene har ikke mulighet til å gå mye tur. Samtidig har de et stort behov for en medisin/terapi som helsevesenet ikke kan gi, og i noen tilfeller er det snakk om at hunden blir en livreddende medisin.

Hva tenker dere om dette? Er det moralsk riktig eller galt at syke mennesker får seg hund dersom de bare kan tilby små turer i nabolaget? Menneskelig sykdom vs. hundens fysiske behov? Og hva med menneskeliv (selvmordprevansjon) vs. hundens fysiske behov?

 

Skrevet
1 minute ago, Pingeling said:

Jeg ble inspirert av tråden om mosjon til hund, for jeg fikk litt å tenke på. Noen sa at de ikke skjønte hvorfor folk fikk seg hund uten å ville bruke den til noe, og jeg tolket det som å bety å bruke den fysisk. 

Jeg regner med det er min kommentar du sikter til, og må bare presisere at når jeg sier «bruk» så mener jeg først og fremst aktiviteter som f.eks. agility, rally, lydighet, spor, søk etc. Fysisk aktivitet kan sikkert også være bruk i noen sammenhenger, men i dette tilfellet tenkte jeg mer på bruk som utløp for en eller annen egenskap hos hunden.

Skrevet

En hunds liv har også egenverdi.

Hvis hundens liv ikke blir bra av å være med den syke, så bør hunden få slippe å være "medisinen" til menneske. Jeg kjenner en alkoholiker som skulle kjøpe seg en valp. En som kjente personen godt tok kontakt med oppdretter og gav beskjed om at vedkommende ikke måtte få valp da han knapt var i stand til å ta vare på seg selv. Men selger trodde mer på alkoholikeren som fortalte selger at dette bare var tull. Og han fikk mye støtte av familie og venner. En valp var nettopp det han trengte. 2 år gammel ble denne hunden avlivet, den beit mennesker og var urolig, stresset og aggressiv. Hvordan den hadde hatt det i de 2 årene er det vel ingen som vet. Men en tung alkoholiker kunne ikke greie å ta vare på denne hunden i rusen.

Min demente bestemor blir så glad når vi tar med oss hunden på besøk til henne. Hun snakker nesten aldri til oss, men hun klapper og koser med hunden. Og det er helt tydelig at hun har veldig godt av det. Humøret stiger betraktelig. Og hunden syns dette er kjempestas. En hund kan gjerne brukes som medisin, dersom den blir godt ivaretatt

Skrevet
35 minutes ago, Wilhelmina said:

Jeg regner med det er min kommentar du sikter til, og må bare presisere at når jeg sier «bruk» så mener jeg først og fremst aktiviteter som f.eks. agility, rally, lydighet, spor, søk etc. Fysisk aktivitet kan sikkert også være bruk i noen sammenhenger, men i dette tilfellet tenkte jeg mer på bruk som utløp for en eller annen egenskap hos hunden.

Ja, jeg skjønte det, men du snakker om hundens fysiske egenskaper. Jeg vil påstå at den aller viktigste egenskapen hos hund er det sosiale. Hundens unike tilknytning til mennesket er en egenskap som brukes i større og større grad for å helpe både friske og alvorlig syke mennesker.

Og siden den tråden handlet om nettopp mosjon, så begynte jeg å tenke litt på det. For dersom folk kommer å spør om rasevalg så er standardsvaret at alle hunder burde få minst 1 times tur om dagen uavhengig rase, og mer dersom det er en aktiv rase. Jeg har skrevet det mange ganger selv.

Og da gikk tankene mine til dette med egenskaper og hunder i jobb, og hva som er moralsk riktig å utsette hunder for dersom målet er å beskytte menneskeliv og helse?

Skrevet
5 minutes ago, Rufs said:

En hunds liv har også egenverdi.

Hvis hundens liv ikke blir bra av å være med den syke, så bør hunden få slippe å være "medisinen" til menneske. Jeg kjenner en alkoholiker som skulle kjøpe seg en valp. En som kjente personen godt tok kontakt med oppdretter og gav beskjed om at vedkommende ikke måtte få valp da han knapt var i stand til å ta vare på seg selv. Men selger trodde mer på alkoholikeren som fortalte selger at dette bare var tull. Og han fikk mye støtte av familie og venner. En valp var nettopp det han trengte. 2 år gammel ble denne hunden avlivet, den beit mennesker og var urolig, stresset og aggressiv. Hvordan den hadde hatt det i de 2 årene er det vel ingen som vet. Men en tung alkoholiker kunne ikke greie å ta vare på denne hunden i rusen.

Min demente bestemor blir så glad når vi tar med oss hunden på besøk til henne. Hun snakker nesten aldri til oss, men hun klapper og koser med hunden. Og det er helt tydelig at hun har veldig godt av det. Humøret stiger betraktelig. Og hunden syns dette er kjempestas. En hund kan gjerne brukes som medisin, dersom den blir godt ivaretatt

Men jeg snakker konkret om mosjon her. Folk med ryggproblemer som trenger å komme seg ut, men som ikke klarer å gå så langt. Eller folk med sykdommer som gjør at de ikke kan gå ut så mye. Altså hunder som får lek, kos, varme, trygghet, oppdragelse og kjærlighet 24 timer i døgnet, men som ikke får den fysiske utfoldelsen som vi mener er best.

La oss ta en konkret sak for å gjøre spørsmålet enklere:
Alenemor med barn på 14 og 6. Jobben gjør at hun ikke har tid til å mosjonere en hund så ofte, men hun og barna har mulighet til å gi hunden all den mat, kos, oppdragelse, lek og trening hjemme som den har behov for. Vil det da være greit å skaffe hund som selvmordsprevansjon for 14 åringen som er alvorlig psykisk syk og kommer til å dø uten hund?

Skrevet
10 minutes ago, Pingeling said:

Men jeg snakker konkret om mosjon her. Folk med ryggproblemer som trenger å komme seg ut, men som ikke klarer å gå så langt. Eller folk med sykdommer som gjør at de ikke kan gå ut så mye. Altså hunder som får lek, kos, varme, trygghet, oppdragelse og kjærlighet 24 timer i døgnet, men som ikke får den fysiske utfoldelsen som vi mener er best.

La oss ta en konkret sak for å gjøre spørsmålet enklere:
Alenemor med barn på 14 og 6. Jobben gjør at hun ikke har tid til å mosjonere en hund så ofte, men hun og barna har mulighet til å gi hunden all den mat, kos, oppdragelse, lek og trening hjemme som den har behov for. Vil det da være greit å skaffe hund som selvmordsprevansjon for 14 åringen som er alvorlig psykisk syk og kommer til å dø uten hund?

Jeg synes ikke det er greit å neglisjere hundens øvrige behov bare fordi det sosiale er ivaretatt nei. Da får man tilrettelegge for fysisk aktivitet på andre måter. Jeg er sammen men hunden min sånn ca. 24 timer i døgnet, men hun er jo allikevel et gnagsår uten like dersom hun ikke får fysisk og mental stimuli i tillegg.

Skrevet
4 minutes ago, Wilhelmina said:

Jeg synes ikke det er greit å neglisjere hundens øvrige behov bare fordi det sosiale er ivaretatt nei. Da får man tilrettelegge for fysisk aktivitet på andre måter. Jeg er sammen men hunden min sånn ca. 24 timer i døgnet, men hun er jo allikevel et gnagsår uten like dersom hun ikke får fysisk og mental stimuli i tillegg.


Personlig ville jeg aldri latt et menneske dø dersom de kunne bli reddet av en hund som ikke fikk så mye tur. Jeg er heller ikke i mot bruk av politihunder, minehunder, søkshunder i farlige områder (som Gjerdrum), til tross for at det da er snakk om livsfare for hunden.

Jeg mener at hunder har egenverdi, men jeg ville ikke nølt et sekund med å anbefale hund i den situasjonen. Jeg ville anbefalt en liten selskapsrase som kan få mosjonert en del inne og i hagen, men mitt vanlige mosjonskrav er ikke verdt et menneskeliv i mine øyne.

  • Like 2
Skrevet
6 minutes ago, Pingeling said:

Jeg mener at hunder har egenverdi, men jeg ville ikke nølt et sekund med å anbefale hund i den situasjonen. Jeg ville anbefalt en liten selskapsrase som kan få mosjonert en del inne og i hagen, men mitt vanlige mosjonskrav er ikke verdt et menneskeliv i mine øyne.

Men hvorfor må det være enten eller? Så vanskelig kan det da ikke være å få noen andre til å gå tur med hunden?

Skrevet

Hvorfor absolutt en hund til folk som ikke kan være fysisk aktive? Har de folk i familien som kan ivareta hundens fysiske behov? Hvis ikke, synes ikke jeg det er rettferdig mot hunden. Kanskje et annet dyr vil være like vellykket, en katt, en morsom fugl, et reptil om så er ? Selv er mentalt avhengig av turer hver dag, derfor er jeg opptatt av at hunden må få røre på seg. 

Skrevet
1 hour ago, Wilhelmina said:

Men hvorfor må det være enten eller? Så vanskelig kan det da ikke være å få noen andre til å gå tur med hunden?


Jo, så vanskelig kan det være dersom du har et lite nettverk og lite penger. De som er så alvorlig syke at de ikke kan gå 1 times tur hver dag er vanligvis under fattighetsgrensa i Norge, og har vanligvis små nettverk. Er angst involvert, så vil det også sette en stopper for å ta kontakt med fremmede. 

Enslige foreldre, som i eksempelet mitt, er vanligvis ikke de med romsligst økonomi heller.

Hadde vært fantastisk om terapihund faktisk kunne fås på resept, og at Nav dekket kostnadene til assistanse. Hvordan er det med de som har servicehund?  Tro om de får luftehjelp dersom de selv ikke klarer det?

Skrevet (endret)
26 minutes ago, Pingeling said:

Jo, så vanskelig kan det være dersom du har et lite nettverk og lite penger. De som er så alvorlig syke at de ikke kan gå 1 times tur hver dag er vanligvis under fattighetsgrensa i Norge, og har vanligvis små nettverk. Er angst involvert, så vil det også sette en stopper for å ta kontakt med fremmede. 

Enslige foreldre, som i eksempelet mitt, er vanligvis ikke de med romsligst økonomi heller.

Har man ikke råd til å ivareta hunden økonomisk så kan man naturligvis ikke ha hund, er det virkelig noe å diskutere engang? Hvordan løser man akutt livmorbetennelse på en søndagskveld hvis man lever under fattigdomsgrensa?

Endret av Wilhelmina
Skrevet

Her jeg bor er det flere som ser ut som at de har dårlig helse når de er ute med hunden sin. De går saaaaakte og kommer ikke så langt. Men det ser virkelig ut som at hundene takler et slikt liv også bra. De snuser, hilser på de andre hundene/vennene sine. Hundene ser helt normalt lykkelige ut. De kommer gjerne ikke langt, men de får kanskje mange korte turer etter hvordan helsen til eieren er. Jeg har aldri reagert negativt på dette. Det er bare viktig at folk som har fysiske begrensninger kjøper hund av raser som er rolig og ikke krever for mye fysisk aktivitet.

Det som er trist er de hundene som aldri kommer ut. De ser vi jo ikke

Skrevet
2 hours ago, Tilly said:

"Owning a dog is a privilege, not a human right."

Det er sant, og det er en ting som mange privilegerte sier til de som ikke har vært like heldige i livets lotteri. Det er også en sabla stygg kommentar når man snakker om mennesker som lider og dør.
 

  • Like 1
Skrevet
2 hours ago, Rufs said:

Her jeg bor er det flere som ser ut som at de har dårlig helse når de er ute med hunden sin. De går saaaaakte og kommer ikke så langt. Men det ser virkelig ut som at hundene takler et slikt liv også bra. De snuser, hilser på de andre hundene/vennene sine. Hundene ser helt normalt lykkelige ut. De kommer gjerne ikke langt, men de får kanskje mange korte turer etter hvordan helsen til eieren er. Jeg har aldri reagert negativt på dette. Det er bare viktig at folk som har fysiske begrensninger kjøper hund av raser som er rolig og ikke krever for mye fysisk aktivitet.

Det som er trist er de hundene som aldri kommer ut. De ser vi jo ikke

Det er nettopp det jeg mener. Mennesker som bare klarer å ta hunden ut på små turer, kanskje 15 minutter i dag, 30 i morgen. Kanskje bare tissing i hagen i 2 uker fordi eier ble veldig dårlige i en periode. Så tilbake til 15 minutter, 30, osv. Men selv på dagene de får en hel time er det ikke nødvendigvis mye mosjon i det, siden de må gå sakte og kort.

Har disse hundene et så ****** fordi de får for lite tur? Jeg synes nemlig også at de ser lykkelige ut, men det er ikke å stikke under en stol at de får for alt for lite tur i følge vår standard. Er det da sånn at det er uetisk å bruke hund som medisin/hjelpemiddel/selvmordsprevansjon fordi den får for korte turer, hvis hunden virker lykkelig, trygg og godt tilpasset sitt liv?


 

Skrevet

Det er mange syke som har god effekt av å ha hund, gjerne fordi de må gå ut på tur å være i fysisk aktivitet, får naturlig lys, rutiner og møter mennesker på sin vei. Jeg tror nok en hund kan være en glede og emosjonell støtte for folk som ikke vil få alle overnevnte effekter av hundeholdet, men jeg tenker at da må man finne gode løsninger som ivaretar begge parter. Det er litt enkelt å tenke at man ikke kan gjøre noe. Noen har hjelpemidler som gjør at de kommer seg ut på tur uavhengig av sin funksjonsnedsettelse og/eller er kreative og aktiviserer hundene sine gjennom aktiviteter som er mulig å få til. Noen har avtale med personer som hjelper til med aktivisering ved behov eller betaler for hundelufting. Noen overtar hunder som trenger lite mosjon, f.eks hunder som er gamle, syke, har redusert bevegelighet eller har mentale problemer som gjør at de trenger rolige liv der det skjer lite.  

Hvis man ikke har mulighet til å aktivisere hunden på noen måte og ikke kan få hjelp av noen, hvorfor ha hund og ikke katt? De er ikke ulike, det er mye selskap, kos og mening i kattehold også.

For å redde liv og helse, behandler vi dyr dårlig hver eneste dag gjennom forskning, matproduksjon, hobby ++. Hvis man legger lista der, er jo scenarioet i HI bedre på de fleste måter. Jeg tenker jo derimot at man bør prøve legge lista en god del høyere for de dyrene man velger å ta til seg i et vanlig hjem. Bikkjer flest er veldig tilpasningsdyktige og kan venne seg til svært lite aktivitet, men det betyr jo ikke at de er fornøyde eller ikke fortjener mer.

  • Like 1
Skrevet

Jeg må innrømme at jeg nok er blant de som har konstant dårlig samvittighet for at det blir for lite tur. Men kjøpte meg skritteller som viser at vi ligger mellom 95- 120 kim i uken. Uansett kompenserer vi for lite tur med andre aktiviteter,.lek og trening. Minien er like strålende glad enten vi skal ut på tur eller bare skal rydde i lekene, for ham handler det bare om at vi gjør noe sammen.

Jeg har hatt hund i mage år, men føler meg likevel ikke kompetent til å vurdere andres hundehold, eller hvem som burde eller ikke burde ha hund

Skrevet
16 hours ago, Rufs said:

 

Min demente bestemor blir så glad når vi tar med oss hunden på besøk til henne. Hun snakker nesten aldri til oss, men hun klapper og koser med hunden. Og det er helt tydelig at hun har veldig godt av det. Humøret stiger betraktelig. Og hunden syns dette er kjempestas. En hund kan gjerne brukes som medisin, dersom den blir godt ivaretatt

Så koselig! 

Jobber selv i eldre omsorgen hvor stort antall har en eller annen form for kognitiv svikt, og i 99% av tilfellene gjør hunden på avdelingen kjempe nytte!!

Han roer letter ned fortvilte pasienter på 95 år som venter på at mamma skal komme å hente de ?

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
    • Tispen er ekstremt rolig av seg generelt og lydig heldigvis ja. Men er jo vandt til opp i sofaen på dagtid også sengen min for soving om natten. Og ja tenker selv lurt valpen er borte i det minste i kritiske fasen de første 3-5 dagene som er veldig avgjørende for at tispen skal få kommet seg litt først også at man får sett at stingene ikke får komplikasjoner. Første gang jeg også må igjennom slikt med tispen eller operasjon på hund i hele tatt sånn her så litt hjertet i halsen samtidig som tillit til både veterinæren også vennen som skal passe valpen er der heldigvis da så. Jeg har barnegrind jeg kan plassere da også tørkestativ eksempel for så sperre av slik at ho ikke prøver hoppe opp i ting, og tenker jo bur kan være en idé som er smart om natten jeg bare har ved siden av der jeg sover for så kunne ha litt ekstra kontroll over at ho ikke går rundt for mye. Stort bur så heldigvis også så ho kan snu seg inni det hvis behov også plass til god seng i buret pluss vann/mat. Problemet er at jeg er usikker på om ho anser bur som trygg "sone" når ho aldri vært i behov av bruke bur noen gang utenom når ho kom fra gaten i russland til norge så det er jo en liten faktor også tanke jeg sitter med rundt bur. Tenker også litt på at det er vinter nå pluss glatt ute for luftingen men samtidig må jo det etter hva jeg vet begrenses mye med tur gåing etter operasjon også begrenses kun til ut tisse så gjøre sitt benødne. Men ja skal kontakte veterinæren så høre mer også med dem. En ting er sikkert og det er at jeg vil ha beste løsningen for begge hunder sin velferd og valpen har jo vært med oss siden var 8 uker også så føles på dette.
    • Det høres veldig lurt ut om valpen kan være et annet sted en stund den første tiden ihvertfall. Dette er spørsmål du kan stille dyrlegen. Om hun er relvativt rolig av seg trenger hun kanskje ikke noen inngjerding eller bur for begrensning. Kan du evt. bruke kompostgriner for å begrense plassen litt?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...