Tispe eller hannhund til førstegangseiere i leilighet

[Hundebruker]

Hei, vi får finsk lapphund-valp på nyåret og har lagt til ønske om tispe siden vi bor i blokk med andre hunder (i forbindelse med at en hann-hund muligens vil bli masete under andre tispers løpetid). Vi bor i en stor(120kvm) leilighet, men det er andre hunder i samme bygg. Hva er egentlig det beste valget mellom hannhund og tispe for oss som førstegangs hundeeiere? Stemmer det at tisper er «enklere» enn hannhunder og bjeffer mindre? Og stemmer det (som vi har antatt) at vi kan få en stresset hannhund i blokk med tisper? Vi ønsker i utgangspunktet begge kjønn like mye (spiller ingen rolle), men ønsker det kjønnet som mest sannsynlig vil oppleve minst utfordringer og gi oss minst utfordringer under vår bosituasjon. Har noen tanker eller erfaring med finsk lapphund og kjønnsforskjeller?

Endret 14. November 2021 av Hundebruker

[simira]

Jeg tror ikke kjønn har så mye å si for boforholdene. Særlig med en rase som i utgangspunktet er kjent for å bjeffe. Ja, en hannhund kan bli urolig og masete ved løpetid, men det kan tisper også. Finsk lapphund er vel kanskje også en av de rasene med mindre forskjell mellom kjønnene, etter min erfaring.

Men du kan jo spørre oppdretter om hva de tenker?

[Hundebruker]

Akkurat nå, simira skrev:

Jeg tror ikke kjønn har så mye å si for boforholdene. Særlig med en rase som i utgangspunktet er kjent for å bjeffe. Ja, en hannhund kan bli urolig og masete ved løpetid, men det kan tisper også. Finsk lapphund er vel kanskje også en av de rasene med mindre forskjell mellom kjønnene, etter min erfaring.

Men du kan jo spørre oppdretter om hva de tenker?

Ja jeg skjønner, takk for svar! Jeg hører med oppdretter neste gang vi er på besøk, men var ikke klar over at det var mindre forskjeller mellom kjønnene på denne rasen! Og jeg har lest mye, men det var jo positivt å høre forsåvidt❣️

[Pingeling]

Jeg husker jeg var så redd for å få tispe fordi jeg hadde hørt at de kunne være sure (derav uttrykket bitchy), og at de ofte var mer selvstendige enn gutta, men jeg har aldri følt at det er så stort skille. Hannhunden jeg hadde ble aldri gal av tisper, og når jeg har hatt løpsk tispe med på tur så har ingen hannhunder gått berserk i møte med oss.

Personligheten til individet du ender opp med, samt treningen du gjør er mye viktigere enn kjønnsforskjeller. Det høres ut som du er litt redd for hannhund-adferd, og da er det kanskje like greit å si at du primært ønsker tispe. ? Så får du heller vurdere om hannhund er ok dersom det ikke er ledige tisper, og det er en ledig hannhund hos oppdretter!

Er det lov å spørre hvor du har det fra at hannhunder har så vanskelig hormonell adferd? En frisk, voksen hannhund takler fint å leve et liv i tettbebyggelse. Er det hunder du har møtt som har vært så vanskelige?

[QUEST]

Hvis bjeffing/ varsling er et issue, så ville jeg gått for en annen rase enn spisshund. 

[Hundebruker]

6 timer siden, Pingeling skrev:

Jeg husker jeg var så redd for å få tispe fordi jeg hadde hørt at de kunne være sure (derav uttrykket bitchy), og at de ofte var mer selvstendige enn gutta, men jeg har aldri følt at det er så stort skille. Hannhunden jeg hadde ble aldri gal av tisper, og når jeg har hatt løpsk tispe med på tur så har ingen hannhunder gått berserk i møte med oss.

Personligheten til individet du ender opp med, samt treningen du gjør er mye viktigere enn kjønnsforskjeller. Det høres ut som du er litt redd for hannhund-adferd, og da er det kanskje like greit å si at du primært ønsker tispe. ? Så får du heller vurdere om hannhund er ok dersom det ikke er ledige tisper, og det er en ledig hannhund hos oppdretter!

Er det lov å spørre hvor du har det fra at hannhunder har så vanskelig hormonell adferd? En frisk, voksen hannhund takler fint å leve et liv i tettbebyggelse. Er det hunder du har møtt som har vært så vanskelige?

Tusen takk for svar! Så fint å høre at det er få forskjeller.
Har erfaring med at den forrige hunden min, som døde tidligere i år (som egentlig var foreldrene mine sin hund) ble veldig masete under løpetid. De måtte kasterere ham uten at det hjalp heller, og hørt det et veldig fy å kasterere finske lapphunder, derfor jeg har vært redd for å få en «vanskelig hund».
Men når det er sagt, har jeg et litt sterkere ønske om hann-hund likevel. Uten at jeg vet helt hvorfor, for har erfaring med begge kjønn hjemmefra. Men jeg tenker at det er positive og negative sider ved begge, uten at jeg nevnte det innledningsvis. Tenker forsåvidt like mye på innbilt svangerskap og annerledes oppførsel under løpetid, som jeg gjør på hann-hundoppførsel under løpetid? (men synes så mange velger tispe likevel, lurer på hvorfor det er det mest populære kjønnet) 

Endret 16. November 2021 av Hundebruker

[Hundebruker]

17 minutter siden, QUEST skrev:

Hvis bjeffing/ varsling er et issue, så ville jeg gått for en annen rase enn spisshund. 

Er ikke et problem, tenkte bare å nevne det for å se om det var noen forskjeller mellom kjønn og bjeffing i det hele tatt?

[QUEST]

58 minutter siden, Hundebruker skrev:

Er ikke et problem, tenkte bare å nevne det for å se om det var noen forskjeller mellom kjønn og bjeffing i det hele tatt?

Normalt sett ingen forskjeller på bjeffing når det kommer til,kjønn. Det kommer nok mer an på forskjell fra hund til hund ( og rase selvsagt).
 

Når det kommer til hannhunder og løpetid; det er store forskjeller fra hund til hund her også. Noen blir helt ‘rabiate’ , dvs, uler døgnet rundt, peser, markerer inne ( ikke uvanlig hos bl.a miniatyrraser) , stresser, slutter og spise og blir helt ‘frakoblet’. Andre igjen har en mer ‘enkel’ tilnærming til løpetider og blir synlig påvirket av de forlokkende dufter bare hvis de kommer i direkte kontakt med tispe i stådagene.  Problemet her er at det er så godt som umulig å forutsi hva slags type adferd man kan forvente, når man får en valp.  
 

Nyere studier tilsier at opptil 25% av tispene får livmorbetennelse i løpet av livstiden  og det er mange! Det ser også ut til  at enkelte raser har en forhøyet risiko for å utvikle livmorbetennelse enn andre.  Lidelsen er ingen bagatell og krever hurtig behandling for å overleve. 
 

Så det er ikke så enkelt dette, hva slags kjønn man skal gå for, det er pluss og minuser på begge sider. 

[Hundebruker]

9 minutter siden, QUEST skrev:

Normalt sett ingen forskjeller på bjeffing når det kommer til,kjønn. Det kommer nok mer an på forskjell fra hund til hund ( og rase selvsagt).
 

Når det kommer til hannhunder og løpetid; det er store forskjeller fra hund til hund her også. Noen blir helt ‘rabiate’ , dvs, uler døgnet rundt, peser, markerer inne ( ikke uvanlig hos bl.a miniatyrraser) , stresser, slutter og spise og blir helt ‘frakoblet’. Andre igjen har en mer ‘enkel’ tilnærming til løpetider og blir synlig påvirket av de forlokkende dufter bare hvis de kommer i direkte kontakt med tispe i stådagene.  Problemet her er at det er så godt som umulig å forutsi hva slags type adferd man kan forvente, når man får en valp.  
 

Nyere studier tilsier at opptil 25% av tispene får livmorbetennelse i løpet av livstiden  og det er mange! Det ser også ut til  at enkelte raser har en forhøyet risiko for å utvikle livmorbetennelse enn andre.  Lidelsen er ingen bagatell og krever hurtig behandling for å overleve. 
 

Så det er ikke så enkelt dette, hva slags kjønn man skal gå for, det er pluss og minuser på begge sider. 

Tusen takk for svar! Ja er ikke så lett å velge hva man skal gå for. Utrolig høyt prosenttall tisper som får livmorbetennelse! Det alene får en jo til å vurdere hann. 

[Pingeling]

1 hour ago, Hundebruker said:

Tusen takk for svar! Så fint å høre at det er få forskjeller.
Har erfaring med at den forrige hunden min, som døde tidligere i år (som egentlig var foreldrene mine sin hund) ble veldig masete under løpetid. De måtte kasterere ham uten at det hjalp heller, og hørt det et veldig fy å kasterere finske lapphunder, derfor jeg har vært redd for å få en «vanskelig hund».
Men når det er sagt, har jeg et litt sterkere ønske om hann-hund likevel. Uten at jeg vet helt hvorfor, for har erfaring med begge kjønn hjemmefra. Men jeg tenker at det er positive og negative sider ved begge, uten at jeg nevnte det innledningsvis. Tenker forsåvidt like mye på innbilt svangerskap og annerledes oppførsel under løpetid, som jeg gjør på hann-hundoppførsel under løpetid? (men synes så mange velger tispe likevel, lurer på hvorfor det er det mest populære kjønnet) 

Reagerte hannhunden på løpetid hos nabotisper den hilste på, nabotisper den ble holdt unna, eller reagerte han på en tispe dine foreldre eide? Det er 3 ganske forskjellige grader av "løpetidsnivå." Tror de fleste hannhunder vil reagere ganske tydelig dersom det er tispe i egen husstand som er løpsk.

[Hundebruker]

Akkurat nå, Pingeling skrev:

Reagerte hannhunden på løpetid hos nabotisper den hilste på, nabotisper den ble holdt unna, eller reagerte han på en tispe dine foreldre eide? Det er 3 ganske forskjellige grader av "løpetidsnivå." Tror de fleste hannhunder vil reagere ganske tydelig dersom det er tispe i egen husstand som er løpsk.

Han reagerte på tispe foreldrene mine eide. Han ulte på natten, og peste veldig og var urolig og masete (selv etter vi kastrerte ham). Men sikkert fordi det var samme husstand som du sier! 

[simira]

2 hours ago, Hundebruker said:

Tusen takk for svar! Så fint å høre at det er få forskjeller.
Har erfaring med at den forrige hunden min, som døde tidligere i år (som egentlig var foreldrene mine sin hund) ble veldig masete under løpetid. De måtte kasterere ham uten at det hjalp heller, og hørt det et veldig fy å kasterere finske lapphunder, derfor jeg har vært redd for å få en «vanskelig hund».
Men når det er sagt, har jeg et litt sterkere ønske om hann-hund likevel. Uten at jeg vet helt hvorfor, for har erfaring med begge kjønn hjemmefra. Men jeg tenker at det er positive og negative sider ved begge, uten at jeg nevnte det innledningsvis. Tenker forsåvidt like mye på innbilt svangerskap og annerledes oppførsel under løpetid, som jeg gjør på hann-hundoppførsel under løpetid? (men synes så mange velger tispe likevel, lurer på hvorfor det er det mest populære kjønnet) 

Sen kastrering hjelper ofte ikke på den type adferd. Begge mine (kastrert av andre årsaker) er fortsatt interesserte i løpetisper og markerer en del, om enn noe mindre enn før. Kastrering for å regulere det som er innenfor normal adferd er heller ikke lov, hverken på finsk lapphund eller andre raser.

[Hundebruker]

2 minutter siden, simira skrev:

Sen kastrering hjelper ofte ikke på den type adferd. Begge mine (kastrert av andre årsaker) er fortsatt interesserte i løpetisper og markerer en del, om enn noe mindre enn før. Kastrering for å regulere det som er innenfor normal adferd er heller ikke lov, hverken på finsk lapphund eller andre raser.

Takk for svar! De kastrerte ham da han var 4 år gammel.

Og jeg ønsker ikke å kastrere hunden min i det hele tatt, og hvertfall ikke på normal atferd. Nevnte det bare i forbindelse med tidligere erfaringer?

[QUEST]

1 time siden, Hundebruker skrev:

Tusen takk for svar! Ja er ikke så lett å velge hva man skal gå for. Utrolig høyt prosenttall tisper som får livmorbetennelse! Det alene får en jo til å vurdere hann. 

Nei, det er ikke enkelt å velge, begge kjønn har både fordeler og ulemper. Lettere hadde det selvsagt vært om man kunne vite på forhånd hva slags reaksjon på løpetider ens egen hanhund ville fremvise. Slik er det dessverre ikke, selv om jeg mistenker at det er mer enn en viss arvbarhet inne i bildet.  
 

Ja, antallet tisper som kan forventes å utvikle livmorbetennelse er skremmende høyt, helt enig. Jeg tenker at det er mildt sagt uheldig at det i visse tilfeller ( også fra veterinær hold) at det anbefales å sette på en tispe så snart som mulig, om tispa har hatt livmorbetennelse en gang og man tenker å bruke hunden i avl.  Personlig mener jeg at slike tisper bør utelukkes fra avl. 
 

Lykke til med valget og hvalpen  

[Hundebruker]

1 minutt siden, QUEST skrev:

Nei, det er ikke enkelt å velge, begge kjønn har både fordeler og ulemper. Lettere hadde det selvsagt vært om man kunne vite på forhånd hva slags reaksjon på løpetider ens egen hanhund ville fremvise. Slik er det dessverre ikke, selv om jeg mistenker at det er mer enn en viss arvbarhet inne i bildet.  
 

Ja, antallet tisper som kan forventes å utvikle livmorbetennelse er skremmende høyt, helt enig. Jeg tenker at det er mildt sagt uheldig at det i visse tilfeller ( også fra veterinær hold) at det anbefales å sette på en tispe så snart som mulig, om tispa har hatt livmorbetennelse en gang og man tenker å bruke hunden i avl.  Personlig mener jeg at slike tisper bør utelukkes fra avl. 
 

Lykke til med valget og hvalpen  

Helt enig!

tusen takk☺️

[Pingeling]

8 hours ago, Hundebruker said:

Han reagerte på tispe foreldrene mine eide. Han ulte på natten, og peste veldig og var urolig og masete (selv etter vi kastrerte ham). Men sikkert fordi det var samme husstand som du sier! 

Det er noe HELT annet enn å reagere på naboer. Tisper går tross alt tur (og marker hver tredje meter, føles det som) under løpetiden, og i tettbygde strøk er det ikke usannsynlig at hannhunder får ferten av løpetid hver dag uten at vi har peiling. Dersom det var vanlig å bli så tullete av så lite, så ville ingen hatt hannhund med mindre de bor langt utpå landet. ?

Men det at en tispe i eget hus er løpsk er noe man må forvente at hannhunder reagerer på. Det er derfor de fleste velger å holde seg til samme kjønn når de får hund nr. 2. 

Dersom du har mest lyst på hannhund, så skal du bare senke skuldrene og gå for det. Dette går bra!

[Pingeling]

7 hours ago, QUEST said:

Nei, det er ikke enkelt å velge, begge kjønn har både fordeler og ulemper. Lettere hadde det selvsagt vært om man kunne vite på forhånd hva slags reaksjon på løpetider ens egen hanhund ville fremvise. Slik er det dessverre ikke, selv om jeg mistenker at det er mer enn en viss arvbarhet inne i bildet.  
 

Ja, antallet tisper som kan forventes å utvikle livmorbetennelse er skremmende høyt, helt enig. Jeg tenker at det er mildt sagt uheldig at det i visse tilfeller ( også fra veterinær hold) at det anbefales å sette på en tispe så snart som mulig, om tispa har hatt livmorbetennelse en gang og man tenker å bruke hunden i avl.  Personlig mener jeg at slike tisper bør utelukkes fra avl. 
 

Lykke til med valget og hvalpen  

Whaaaaaaat? Anbefaler man å ha kull på tispe som har hatt livmorsbetennelse? Seriøst? I såfall er det horribelt, spesielt siden det vanligvis er en viss arvbarhet inne i bildet på de fleste helseproblemer.

[simira]

54 minutes ago, Pingeling said:

Whaaaaaaat? Anbefaler man å ha kull på tispe som har hatt livmorsbetennelse? Seriøst? I såfall er det horribelt, spesielt siden det vanligvis er en viss arvbarhet inne i bildet på de fleste helseproblemer.

Det er en ikke helt ukjent myte, dessverre. Jeg har heldigvis ikke hørt det fra noen dyrlege, men uerfarne hundefolk.

[MollyC]

Jeg har hatt 4 tisper med livmorbetennelse og de ble kastrert, da de ble veldig syke. Den ene var 3 år og ble ikke kastrert, før etter neste løpetid, da den kom igjen. Hun ble paret før hun hadde livmorbetennelse, men gikk tom. Den andre var 8 år, hun hadde ikke hatt valper. Så de to siste var 10 og 11,5 år når de fikk livmorbetennelse og hadde 3 og 2 kull etter seg. Så vidt jeg vet har ingen av tispene etter dem hatt livmorbetennelse. De yngste er nå 12 år gamle, den ene bor her og har hatt 3 kull.

[QUEST]

22 timer siden, Pingeling skrev:

Whaaaaaaat? Anbefaler man å ha kull på tispe som har hatt livmorsbetennelse? Seriøst? I såfall er det horribelt, spesielt siden det vanligvis er en viss arvbarhet inne i bildet på de fleste helseproblemer.

Ja,,dessverre så er det en realitet. Veterinærer er like ulike som folk ellers, de er ikke en homogen masse som mener det samme, hele gjengen. 

21 timer siden, MollyC skrev:

Jeg har hatt 4 tisper med livmorbetennelse og de ble kastrert, da de ble veldig syke. Den ene var 3 år og ble ikke kastrert, før etter neste løpetid, da den kom igjen. Hun ble paret før hun hadde livmorbetennelse, men gikk tom. Den andre var 8 år, hun hadde ikke hatt valper. Så de to siste var 10 og 11,5 år når de fikk livmorbetennelse og hadde 3 og 2 kull etter seg. Så vidt jeg vet har ingen av tispene etter dem hatt livmorbetennelse. De yngste er nå 12 år gamle, den ene bor her og har hatt 3 kull.

Jeg undres om det finnes flere ‘typer’ livmorbetennelse eller skal vi si ulike triggere og eller mottagelighet for lidelsen? Mulig høy alder er en av dem?   De tispene jeg har hatt med livmorbetennelse har alle vært 10+ år, ingen unge tisper.  Altså tisper som har vært for gamle til avl uansett. Ingen oppdretter kan lastes for at 12 år gamle ‘Bessie’ som har hatt tre kull i tidligere år, utvikler livmorbetennelse etter at hun er ferdig som avlshund.  
Derimot tenker jeg at det er mer enn tvilsomt å sette på en tispe som utvikler livmorbetennelse i ung alder. Det ‘normale’ er vel helst at tisper får lidelsen i relativt godt voksen alder. Mulig det kan ha sammenheng med svekket immunforsvar?  
Skulle den teorien ha noe for seg, vil det jo være særdeles uheldig å videreføre noe slikt, om lidelsen opptrer i ung alder hos den påtenkte avlstispen.

[patricia]

2 timer siden, QUEST skrev:

Ja,,dessverre så er det en realitet. Veterinærer er like ulike som folk ellers, de er ikke en homogen masse som mener det samme, hele gjengen. 

Jeg undres om det finnes flere ‘typer’ livmorbetennelse eller skal vi si ulike triggere og eller mottagelighet for lidelsen? Mulig høy alder er en av dem?   De tispene jeg har hatt med livmorbetennelse har alle vært 10+ år, ingen unge tisper.  Altså tisper som har vært for gamle til avl uansett. Ingen oppdretter kan lastes for at 12 år gamle ‘Bessie’ som har hatt tre kull i tidligere år, utvikler livmorbetennelse etter at hun er ferdig som avlshund.  
Derimot tenker jeg at det er mer enn tvilsomt å sette på en tispe som utvikler livmorbetennelse i ung alder. Det ‘normale’ er vel helst at tisper får lidelsen i relativt godt voksen alder. Mulig det kan ha sammenheng med svekket immunforsvar?  
Skulle den teorien ha noe for seg, vil det jo være særdeles uheldig å videreføre noe slikt, om lidelsen opptrer i ung alder hos den påtenkte avlstispen.

4 av mine tisper hadde livmorbetennelse 3 av dem ble sterilisert, en ble frisk etter antibiotikakur. Alle hadde hatt minst ett kull, og alle fikk sykdommen i 6-7 års alder.Har ikke fått meldinger om at noen av døtrene deres ble rammet.

[Pingeling]

 

5 hours ago, patricia said:

4 av mine tisper hadde livmorbetennelse 3 av dem ble sterilisert, en ble frisk etter antibiotikakur. Alle hadde hatt minst ett kull, og alle fikk sykdommen i 6-7 års alder.Har ikke fått meldinger om at noen av døtrene deres ble rammet.

Ingen kan klandres for at tisper som allerede har hatt kull får livmorsbetennelse, men å sette kull på dyr som allerede har vært alvorlig syke er noe helt annet. Jeg var ikke klar over denne myten om at de burde få kull etterpå, men mener det er svært uansvarlig å sette kull på et dyr som har hatt en sykdom som forekommer hos 1 av 4 tisper. Vi vet ikke nok om arvgang her, og da er det viktig å tråkke varsomt.

 

8 hours ago, QUEST said:

Ja,,dessverre så er det en realitet. Veterinærer er like ulike som folk ellers, de er ikke en homogen masse som mener det samme, hele gjengen. 

Jeg undres om det finnes flere ‘typer’ livmorbetennelse eller skal vi si ulike triggere og eller mottagelighet for lidelsen? Mulig høy alder er en av dem?   De tispene jeg har hatt med livmorbetennelse har alle vært 10+ år, ingen unge tisper.  Altså tisper som har vært for gamle til avl uansett. Ingen oppdretter kan lastes for at 12 år gamle ‘Bessie’ som har hatt tre kull i tidligere år, utvikler livmorbetennelse etter at hun er ferdig som avlshund.  
Derimot tenker jeg at det er mer enn tvilsomt å sette på en tispe som utvikler livmorbetennelse i ung alder. Det ‘normale’ er vel helst at tisper får lidelsen i relativt godt voksen alder. Mulig det kan ha sammenheng med svekket immunforsvar?  
Skulle den teorien ha noe for seg, vil det jo være særdeles uheldig å videreføre noe slikt, om lidelsen opptrer i ung alder hos den påtenkte avlstispen.

Jeg googlet litt nå... Agria i Sverige så på tall fra 260.000 tisper, hvor de konkluderte at forekomsten av livmorbetennelse var 66% hos Berner Sennen før fylte 10 år. På motsatt ende av skalaen lå Finsk Spets på 3%. Altså er det store forskjeller innenfor rase, noe som tyder på arvgang. 

Gigantrasene var helt klart overrepresentert for de over 50%, noe som kanskje har med deres lave levealder å gjøre. At de blir gamle før tiden. Men det finnes små/mellomstore raser som også ligger høyt, som mops på 48%, staff på 54%, og keeshound på 52%.

Nå som jeg har lest dette så kjenner jeg at jeg blir helt kvalm over tanken på at noen setter kull på tisper etter sykdom. Jeg lurer på hvor mange av dem informerer kjøperne om at moren til valpene har hatt en potensielt livsfarlig sykdom?

[Wilhelmina]

6 hours ago, Pingeling said:

Ingen kan klandres for at tisper som allerede har hatt kull får livmorsbetennelse, men å sette kull på dyr som allerede har vært alvorlig syke er noe helt annet. Jeg var ikke klar over denne myten om at de burde få kull etterpå, men mener det er svært uansvarlig å sette kull på et dyr som har hatt en sykdom som forekommer hos 1 av 4 tisper. Vi vet ikke nok om arvgang her, og da er det viktig å tråkke varsomt.

Jeg er ikke så sikker på om dettet er en myte heller. I "gamle dager" da jeg hadde katteoppdrett ble det anbefalt å ha kull så snart som mulig etter livmorbetennelse, og det var en helt vanlig "behandlingsmetode". Nå er det riktignok forskjell på hund og katt, men jeg kan godt se for meg at dette har vært vanlig på hund også.

 

6 hours ago, Pingeling said:

Jeg googlet litt nå... Agria i Sverige så på tall fra 260.000 tisper, hvor de konkluderte at forekomsten av livmorbetennelse var 66% hos Berner Sennen før fylte 10 år. På motsatt ende av skalaen lå Finsk Spets på 3%. Altså er det store forskjeller innenfor rase, noe som tyder på arvgang. 

Det samme gjelder jurkreft. Mener det sies at noe sånt som 30% av tisper får jurkreft, men dette er også et gjennomsnitt av alle raser. Søkte opp disse tallene en gang i tiden og da viste det seg at innad i de ulike rasene er variasjonen enorm, med 80% risiko hos boxer og 12% hos cavalier. Å operere med statistikk som går på tvers av alle raser blir jo ganske meningsløst i en sånn kontekst.

[simira]

Nå har jeg heldigvis ikke erfaring med problemet, men er det ikke forskjell på livmorbetennelse? At noen tisper får det kronisk etter løpetid, mens for noen er det en engangs-ting som kan behandles? Får jeg trodde det var denne kroniske det ble anbefalt kull for. Men det er mulig at jeg blander sammen innbilt og livmorbetennelse her, som jo ikke er helt det samme, Kull mot innbilt er jo også "anbefalt".

[Pingeling]

10 hours ago, Wilhelmina said:

Det samme gjelder jurkreft. Mener det sies at noe sånt som 30% av tisper får jurkreft, men dette er også et gjennomsnitt av alle raser. Søkte opp disse tallene en gang i tiden og da viste det seg at innad i de ulike rasene er variasjonen enorm, med 80% risiko hos boxer og 12% hos cavalier. Å operere med statistikk som går på tvers av alle raser blir jo ganske meningsløst i en sånn kontekst.

Du har helt rett. Normalt sett ville dette vært regnet som raserelatert, noe som hadde vært veldig heldig med tanke på avlsarbeid.

Dersom jeg skal gjette (og være litt kynisk), så tipper jeg at presantasjonen av tallene som et "hundeproblem" fremfor "raserelatert sykdom" handler om kastrering. Helseproblemer blir brukt som argumentasjon og lokkemiddel for å få folk til å kastrere i andre land, og forhindring av livmorbetennelse/jurkreft er det sterkeste argumentet på helsesiden.