Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp 5mnd biter


Terriersnuppa
 Share

Recommended Posts

Hei! Valpen min er nå ca 5 mnd og har mistet alle melketennene. Tror ikke han har fått alle de nye jekslene og sånn, men alt foran er ferdig. Men han biter enda en del! Spesielt når han er veldig glad og gira. Det er mest napping og sånn i klær og hender, men hvis jeg gjør noe han ikke liker (grer så det lugger, holder han unna min mat som han vil ha, tar en leke når vi driver med apportering) så kan han bite ganske hardt i håndleddet mitt. Har ingen små barn, men eldre slektninger liker veldig dårlig denne bitingen og mener valpen burde vært trent ut av det for lengst. (Gjerne med straffemetoder som jeg ikke liker, som å påføre smerte). Det vil jeg ikke gjøre, men samtidig begynner valpen å bli ganske stor og det gjør vondt når han biter.. Hvor lenge kan man forvente/tolerere valpebiting? Kan dette ha blitt en vane for valpen? Han har alltid vært veldig på å tygge på ting, og bruker munnen mye... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du har latt han bite "som han vil" så kan dette fort ha utviklet seg til en uvane. Samtidig klør det nok fortsatt hvis han ikke har fått alle tennene enda. Napping er uansett ikke typisk "klør i tennene"-biting, og det ville jeg prøvd å plukke av ham.

Anbefaler deg å søke på "valpebiting" på forumet her, så vil du finne en del råd. Det viktigste er å gi ham noe annet å bite på når det klør. Når han napper eller biter utenom det så kommandere ham inn i en annen adferd (sitt, legge seg på plassen, hente noe hvis han kan det, osv.). Det er også viktig å se i hvilke situasjoner han biter, og forutse og forebygge det.

Det går seg nok til, men viktig å ikke la det utvikle seg, særlig med en rase som fort bruker munnen mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, simira skrev:

Hvis du har latt han bite "som han vil" så kan dette fort ha utviklet seg til en uvane. Samtidig klør det nok fortsatt hvis han ikke har fått alle tennene enda. Napping er uansett ikke typisk "klør i tennene"-biting, og det ville jeg prøvd å plukke av ham.

Anbefaler deg å søke på "valpebiting" på forumet her, så vil du finne en del råd. Det viktigste er å gi ham noe annet å bite på når det klør. Når han napper eller biter utenom det så kommandere ham inn i en annen adferd (sitt, legge seg på plassen, hente noe hvis han kan det, osv.). Det er også viktig å se i hvilke situasjoner han biter, og forutse og forebygge det.

Det går seg nok til, men viktig å ikke la det utvikle seg, særlig med en rase som fort bruker munnen mye.

Vi har hele tiden vært strenge på at han ikke får lov å bite. Men jeg føler det er en slags opponering eller testing av grenser nå, hvis jeg sier "nei!" når han biter, så logrer han mens han biter enda verre og hardere. Jeg tror han tenker det er en lek... Prøver å avlede med leker, men de spytter han rett ut før han flyr tilbake på klær/hender.. 

 

Har lest mange av "bite-trådene" innpå her, men de er ofte om veldig unge valper. Min nærmer seg jo unghund-tiden... 

 

Det skjer absolutt mest i forbindelse med hilsing på andre folk, leking med meg og valpen, og på kvelden. Altså situasjoner der han er veldig glad, oppspilt og/eller overtrøtt. De to siste der takler vi fint, det er mest biting på andre som er problemet. Spesielt når de ikke reagerer slik jeg ber dem om (f. Eks ved å slutte å hilse, "neida, han kan få lov å bite meg" ?

Endret av Terriersnuppa
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Metodene er gjerne uavhengig av alder. Som sagt er det viktig å forutse og forebygge situasjonene. Har han en biteraptus på kvelden? Gå ut en liten runde og jobb litt med triks i stedet for. Hvis det ikke funker å si "nei" så vet han ikke hva det betyr. Dropp det, og gå ut og lukk en dør bak deg, sett ham bak en grind så han ikke kommer seg bort til deg, eller lær ham å legge seg på plassen sin.

Sørg for at han får nok aktivitet ellers. Han er på vei inn i unghundperioden, og de har uendelig med energi og vilje. Selv om det kan virke som at ting går like fort ut av hodet som inn, så løsner det plutselig en dag og sitter. Terp på de enkle tingene, og gi ham nok variasjon og adspredelse, så hjelper det også på energiutslippene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å si "nei!" er generelt sett veldig hit-and-miss på valpebiting. Selv bruker jeg alltid aktiv ignorering: Sitter valpen på fanget og biter, så er det rett ned på gulvet mens jeg krysser armene og ser i taket. Gjør den det når jeg går, så stopper jeg, krysser armene og ser i taket. Jeg snur gjerne ryggen til også.

Poenget er at valpen skal lære at biting = kjedelig. Når arsaken til nappingen er å få oppmerksomhet, så blir "nei!" en morsom erte-lek for valpen. Hver gang denne leken skjer, så forsterkes adferden. Og som Simira sier: treningen er helt uavhengig alder. Unngå situasjoner hvor du vet at det kommer til å skje, og aldri la han oppnå det han ønsker med den negative adferden.

Dersom du prøver dette så må du være klar over at han kommer ikke til å gi seg med en gang, og den første uken kan det hende det tar flere minutter før han gir opp.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Suksessoppskriften min (funker på nesten alle hunder) er å sette i et valpehyl når jeg synes hunden bruker munnen med for mye kraft. Det er et språk de forstår. Et skikkelig høyfrekvent klynkehyl, et såret ansiktsuttrykk og en sosial avvisning i form av å snu seg bort. 
 

Eneste hunden det ikke funket på var en chihuahuavalp, som rett og slett ble tent av den makten og gikk inn for the kill. Da måtte jeg ta bur (eller grind eller dør) i bruk for å effektivisere den sosiale avvisningen tydeligere. Det tok litt tid, men hun lærte etterhvert. Veldig, veldig greit at det var en chi-valp på noen gram, og ikke en 5 mnd rottweiler-valp som reagerte sånn på smertehyl. ..skjønt tennene er jo skarpere jo mindre valpen er ?

Endret av Maskot
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos oss tolererer vi ikke valpebiting overhodet, og begynner å jobbe med det fra dag 1.

Avleding med leker og annet gøy kan fort føre til at atferden forsterkes, siden det i praksis ofte blir en slags belønning for det hunden driver med. Om han ikke har lært seg å respektere kommandoen "nei", ville jeg begynt der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Rimfrosthuldra said:

Hos oss tolererer vi ikke valpebiting overhodet, og begynner å jobbe med det fra dag 1.

Avleding med leker og annet gøy kan fort føre til at atferden forsterkes, siden det i praksis ofte blir en slags belønning for det hunden driver med. Om han ikke har lært seg å respektere kommandoen "nei", ville jeg begynt der.

Hva gjør dere da for å lindre smerter og ubehag i forbindelse med tannfelling og nye tenner?

Har dere opplevd at valpebiting har blitt et problem som følge av "belønning" tidligere, eller kjenner noen som har det? For det har jeg aldri hørt om før.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, simira skrev:

Hva gjør dere da for å lindre smerter og ubehag i forbindelse med tannfelling og nye tenner?

Har dere opplevd at valpebiting har blitt et problem som følge av "belønning" tidligere, eller kjenner noen som har det? For det har jeg aldri hørt om før.

Lar hunden tygge på andre ting enn mennesker. :)  Og ja, vi prøver å ikke forsterke uønsket atferd ved å belønne de med leker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hunden tygger på besøkende, ville jeg rett og slett trent masse på å ta kontakt, holde kontakt og å bli hos deg til den får annen beskjed. Hvis de må konsentrere seg om deg vil de ofte bli rolige nok etter en liten stund til at de klarer å hilse på et en mer konstruktiv måte. Hvis det er en veldig sosial hund (eller blir veldig oppspilt av annen grunn), må du fram med sterke saker som pølse, kjøttboller, fiskekaker ol. Ikke still med kjipe godbiter. Og husk, øv på ta kontakt, holde kontakt og å bli hos deg når det bare er dere to i starten, hvis han ikke klarer det når dere er alene vil han aldri klare det når det kommer besøk.

Nå vet jeg ikke hvilken rase du har, men ut fra nikket ditt antar jeg at det er en terrier? Dersom det er en av de mer energiske terrierne som lett koker litt i topplokket, vil du nok ha et stoort utbytte av å trene en del selvkontroll-øvelser med hunden. Les litt om «it’s yer choice» og lignende. Å trene mye på å kunne ta kontakt og holde kontakt, i mange ulike situasjoner, vil også være gull for å avlede og ta fokus bort fra andre ting.

Når det gjelder leking, er noen hunder veldig glade i fysisk lek. Den beste leken er gjerne å henge i folk og fysisk knuffing. Ikke spesielt hyggelig når de biter hardt. Først og fremst: Jeg anbefaler å leke mye med valper, de har behov for det og det er god aktivisering. Kjører man flere skikkelige økter med lek hver dag reduserer man episodene der valpen selv kommer og tar initiativ til dette, som den gjerne gjør ved ankelbiting eller snappe etter en hånd. Jeg leker mye til hundene er 2-3 år og naturlig får mindre interesse for det.
For det andre, valper som liker fysisk lek, vil alltid finne det mye morsommere å henge i hender og klær enn å leke med leker. Derfor må man bygge verdi for leker, vise dem at leker er kule. Jeg bruker denne metoden: Når jeg sitter på gulvet med leken og hunden viser interesse for leken, roser jeg mye og leker aktivt. Når hunden slår over på å bite i meg, blir jeg helt passiv. Straks den viser interesse for leken igjen, om det så bare er å se på den i starten, tar jeg tak i leken og leker videre. Mine valper har ikke trengt mange repetisjoner før de skjønner hva som lønner seg. Bite i eier = null lek, bite i leke = lek.
For det tredje, hvis dette er en energisk terrier er noen ganger ikke problemet at de ikke vet hva som er rett, men at de blir så sinnssykt gira at de glemmer alt de tidligere har lært (også kalt overslagshandlinger). De går for høyt i stressnivå og mister litt kontakten med hva de faktisk driver med og hvor hardt de faktisk biter. Svaret i dette tilfellet er å finne balansen mellom å kunne leke, men ikke på en måte som drar hunden for høyt opp i stress slik at det fører til overslagshandlinger. For noen er det selve aktiviteten lek, og da gjelder det å leke litt roligere når man ser hunden blir litt for oppspilt. I andre tilfeller er det spesifikke leketøy. En av mine terriere mistet det fullstendig av snøballer og pipeleker, så det unngikk vi naturligvis.

Et annet tips dersom den driver med vilkårlig ankelbiting og snapping etter hender, bli helt passiv. De aller fleste hunder synes ikke det er morsomt hvis du ikke hever stemmen, ikke beveger deg eller gir den motstand ved å prøve å få den til å slippe. Målet deres er å få i gang litt action, ikke gi dem det. Dersom den er en av disse få rakkerne som likevell synes det er megagøy å dra i deg når du er passiv, har jeg to videre tips: 1. be dem slippe med litt lav og bøs stemme, beveg deg fortsatt ikke. Ofte slutter de og lurer på hva dette er forno'. 2. Kan de noen kommandoer kan du be dem gjøre noe annet. Vær derimot forsiktig med denne, for noen hunder kobler: bølling = får oppmerksomhet og noe å gjøre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 hours ago, Rimfrosthuldra said:

Om han ikke har lært seg å respektere kommandoen "nei", ville jeg begynt der.

"Nei" er bare konstruktivt når det betyr "utfør alternativ atferd", men det forutsetter jo at hunden har lært hvilken atferd som forventes i situasjonen. Å si "nei" til en valp som klør i tennene uten å tilby et alternativt utløp fører bare til stress og frustrasjon.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 hours ago, Rimfrosthuldra said:

Lar hunden tygge på andre ting enn mennesker. :)  Og ja, vi prøver å ikke forsterke uønsket atferd ved å belønne de med leker.

Jeg spurte ikke hva dere gjør, jeg spør om dere har opplevd at det har blitt et problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 hours ago, Rimfrosthuldra said:

Hos oss tolererer vi ikke valpebiting overhodet, og begynner å jobbe med det fra dag 1.

Avleding med leker og annet gøy kan fort føre til at atferden forsterkes, siden det i praksis ofte blir en slags belønning for det hunden driver med. Om han ikke har lært seg å respektere kommandoen "nei", ville jeg begynt der.

Dette blir litt ullent siden du ikke kommer med konkrete metoder. Dersom du ikke tolererer valpebiting; hva gjør du når valpen biter?

Poenget med avledning er jo å komme forut bitingen ved å avlede når du vet at valpen er i bitehumør, eller å gjøre det på et vis hvor valpen ikke føler at den blir belønnet, men at leken (som biting gjerne er) endrer seg til en annen form for lek. Jeg har aldri opplevd at valper får bitingen forsterket av dette.

Jeg aldri lært en eneste hund "nei." De har lært det av seg selv fordi jeg automatisk bruker det i noen situasjoner, og det har blitt et form for "kontakt/følg med" ord. Det er mye greiere å si ting som "gå ned," "kom hit," "gå i stua," osv. Hvordan bruker du å lære inn "nei" som kommando?"

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøss, finnes det folk som ikke lærer bikkja "nei"? Det høres tungvint ut! Måten(e) vi selv har brukt er vel bare de vanlige, nokså intuitive, dvs. si NEI med "streng" stemme og om nødvendig fjerne den fysisk når den biter/stanse den i det den gjør, osv. :)  (Og nei, vi verken slår eller sparker hundene våre altså, som noen nå sikkert ser for seg. ;) )

 

En hund på 5 mnd som biter "ganske hardt i håndleddet" når man gjør noe den ikke liker, trenger nok litt klarere beskjeder enn dulling og dilling med leker. Og det er fult mulig å sette seg i respekt uten å måtte ty til gamledagers voldelige metoder. Litt streng stemme og kroppspråk traumtiserer ikke en frisk hund. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Rimfrosthuldra said:

Jøss, finnes det folk som ikke lærer bikkja "nei"? Det høres tungvint ut! Måten(e) vi selv har brukt er vel bare de vanlige, nokså intuitive, dvs. si NEI med "streng" stemme og om nødvendig fjerne den fysisk når den biter/stanse den i det den gjør, osv. :)  (Og nei, vi verken slår eller sparker hundene våre altså, som noen nå sikkert ser for seg. ;) )

 

En hund på 5 mnd som biter "ganske hardt i håndleddet" når man gjør noe den ikke liker, trenger nok litt klarere beskjeder enn dulling og dilling med leker. Og det er fult mulig å sette seg i respekt uten å måtte ty til gamledagers voldelige metoder. Litt streng stemme og kroppspråk traumtiserer ikke en frisk hund. :)


Du har heller ikke aktivt lært den "nei," du bare bruker ordet og hunden lærer seg å lese humøret ditt. Det samme gjør jeg.

"Nei (ikke hopp opp), gå ned." "Nei (ikke gå dit), kom hit." "Nei (ikke virr rundt), sitt." "Nei (ikke spis på den bæsjen), æsj." "Nei (ikke ta sokken), slipp." Jeg forventer ikke at hunden skal gjette seg til det som står i parantes, derfor bruker jeg en ordentlig kommando på hva jeg ønsker. "Nei" betyr lite uten kontekst.

Jeg har aldri skjønt greia med å bruke sinnastemme på noen som enda ikke har lært hva som er lov og ikke lov. Å være streng i stemmen er ikke å "gi klar beskjed" når hunden ikke forstår ordene du bruker. Og dersom du i tillegg bruker samme ordet i mange forskjellige settinger og tonefall, så er sannsynligheten for misforståelser stor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder forstår gjerne hva man mener på tone og kroppsspråk. Men med en valp og unghund så kan det bli veldig mye "nei", og jeg bruker redirigering og alternativ adferd så langt som mulig. "Nei" er latskap de gangene jeg bare ikke gidder, men nå er det snakk om to under begge over 10 år som gjør ugang for å få oppmerksomhet i så fall. Med valp og unghund er jeg mye nøyere på å være konsekvent på det.

Etter min mening er det mye mer hjelpsomt å lære de hva de skal gjøre, heller enn hva de ikke skal gjøre. Å redirigere til leker når de biter på ting er helt fint, leker har ihvertfall mine lov til å bite på hele livet, men å gå etter dem og si "nei" til alt annet de skulle prøve å bite på blir frustrerende for alle.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...