Gå til innhold
Hundesonen.no

Angrer på at de skaffet seg hund under pandemien- frykter avlivinger


QUEST
 Share

Recommended Posts

Synes det allerede renner over jeg. 

Men omplassering og omplassering -  de fleste skriver det men til en pris som er nesten tilsvarende valpepris. Da er det vel salg og ikke omplassering i mitt lille hode. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer som en overraskelse på meg. Jeg trodde tallene kom til å være enda høyere! 

Men dette er nok bare starten. Etterhvert som flere og flere tør å reise på ferieturer til utlandet vil nok tallene øke. Nå høres jeg sikkert veldig negativ ut, men muligheten til å reise er en frihet som mange setter veldig høyt, og det er ikke tilfeldig at katter ender opp hjemløse i hopetall hver sommer.

Huff, jeg gruer meg.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

54 minutes ago, Tyttebæra said:

Ja, det blir nok gode tider for alle som kan tenke seg omplasseringshund framover.

Mange har betalt syke priser for valp under korona, blir nok hardt for dem når de innser at de ved salg i dag neppe kommer til å få i nærheten av det de betalte selv.

Jeg lurer på om noen folk tror det er litt som med andre ting man selger på Finn. "Superdeal! Pent brukt blandingshund, bare 1.5 år gammel. Pris: 15.000. Han kostet 25.000 som ny."

  • Haha 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser også denne trenden. Men jeg får vondt i hjertet både av hundene og eierne. Kudos til eierne for at de prøver å omplassere fremfor å avlive. Tenker at drømmen om å ha hund ikke alltid lar seg gjennomføre i praksis, og det er trist. Det må være tungt og vanskelig å innse at dette klarer vi ikke. Og jeg er sikker på at det er med tungt hjerte at de innser at ting ikke alltid blir som  man hadde tenkt.

Har man ikke erfaring med hund, så er det jo ikke mulig å forstå hvor mye jobb det er å jobbe frem drømmehunden (og ikke alltid forutsetningene hos hunden er tilstede for dette heller)

Jeg ser ingen grunn til å "godte"  seg over at det har blitt sånn, tvert i mot

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke det er noen som godter seg over dette, heller tvert i mot. Jeg blir sint av at det er utrolig mange som har kjøpt på impuls og ikke giddet å bruke noen timer på å google hva det innebærer før de skaffet seg hund. Dersom du søker på "kjøpe hund" så kommer NKK opp som nr 2. på lista, med en 40 siders brosjyre om ansvar, planlegging og forskjellige livssituasjoner man må tenke over.

Selvfølgelig finnes det unntak hvor de har gjort ordentlig research og likevel havnet i en uoverkommelig situasjon, og de har jeg stor sympati for. Men vi vet at det er en sterk bruk-og-kast mentalitet når det gjelder dyr. Oftest ser vi dette hos katter siden de har en lavere status og pris enn hunder, men pandemien endret noe der.



 

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Nemi1 skrev:

Jeg ser også denne trenden. Men jeg får vondt i hjertet både av hundene og eierne. Kudos til eierne for at de prøver å omplassere fremfor å avlive. Tenker at drømmen om å ha hund ikke alltid lar seg gjennomføre i praksis, og det er trist. Det må være tungt og vanskelig å innse at dette klarer vi ikke. Og jeg er sikker på at det er med tungt hjerte at de innser at ting ikke alltid blir som  man hadde tenkt.

Har man ikke erfaring med hund, så er det jo ikke mulig å forstå hvor mye jobb det er å jobbe frem drømmehunden (og ikke alltid forutsetningene hos hunden er tilstede for dette heller)

Jeg ser ingen grunn til å "godte"  seg over at det har blitt sånn, tvert i mot

Jeg betviler sterkt at det er mange som ‘godter’ seg over situasjonen, heller tvert om! Hvis man skulle ‘godte’ seg over situasjonen, så ville man i realiteten ‘godte’ seg over hunder som enten havner som vandrepokaler eller får et siste besøk hos veterinæren..

Jeg ser både IRL og på diverse fora at folk skaffer seg hund( eller andre dyr) tilsynelatende helt uten å ha satt seg inn i hva hundehold innebærer eller skaffer seg raser/mix’er de overhodet ikke har forutsetninger for å ha.

Jeg  har lyst på, ergo skaffer jeg meg’ later til å være motivasjon/ årsak nok for skremmende mange som skaffer seg hund/rase de aldri skulle hatt! Uten noen som helst tanke på om man faktisk kan gi dette dyret ett sånn noenlunde greit liv.
 

I dagens samfunn finnes det ingen unnskyldning for å ikke skaffe seg rikelig informasjon om både dette og hint, jeg går ut fra at de fleste har tilgang til internet?  Det kreves dog at man har en smule kritisk sans og det  er vel der det svikter hos mange..det er ikke på insta eller tiktok man skaffer seg god og fornuftig informasjon..

Man behøver ikke å gå lenger enn å se på diverse tråder her , for å se at mange burde både tenkt seg om både tre og ti ganger til før de skaffet seg hund og ikke minst søkte opp info i god tid før de fikk hund i hus..

Selvfølgelig finnes det helt legitime årsaker til at folk omplasserer hunder men jammen finnes det skremmende mange som aldri burde skaffet seg hund i utgangspunktet..og det er hundene som må betale prisen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Stjerneskinn skrev:

Her får de eierne ingen medfølelse fra meg, kun hundene. Drømmer om et land der det blir mer restriksjoner for hvem som får avle og eie hund (minimumskompetanse). 

Enig selv om det nok er et uoppnåelig ønske. Ang gulrot eller pisk er vi så bortskjemte i Norge at de færreste gidder bry seg med gulrot ... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 hours ago, Pingeling said:

Jeg lurer på om noen folk tror det er litt som med andre ting man selger på Finn. "Superdeal! Pent brukt blandingshund, bare 1.5 år gammel. Pris: 15.000. Han kostet 25.000 som ny."

Vel, markedet har jo vært sånn under pandemien, så er det den referansen du har til markedet er det nok ikke rart om noen tenker slik. Du har fått solgt alt som kryper og går, uansett mentale problemer eller sykdommer, til mye mer enn det en like gammel, frisk og veltilpasset hund gikk for før pandemien.

Men jeg tror også noe av de høye prisene kommer av at folk vil dekke mest mulig av "tapet" ved hundekjøpet, som nok vil bli vanskeligere framover.

13 hours ago, Nemi1 said:

Jeg ser også denne trenden. Men jeg får vondt i hjertet både av hundene og eierne. Kudos til eierne for at de prøver å omplassere fremfor å avlive. Tenker at drømmen om å ha hund ikke alltid lar seg gjennomføre i praksis, og det er trist. Det må være tungt og vanskelig å innse at dette klarer vi ikke. Og jeg er sikker på at det er med tungt hjerte at de innser at ting ikke alltid blir som  man hadde tenkt.

Har man ikke erfaring med hund, så er det jo ikke mulig å forstå hvor mye jobb det er å jobbe frem drømmehunden (og ikke alltid forutsetningene hos hunden er tilstede for dette heller)

Jeg ser ingen grunn til å "godte"  seg over at det har blitt sånn, tvert i mot

Det er vel ingen som godter seg over dette, folk gir nok bare uttrykk for oppgitthet siden dette har vært spådd siden markedet eksploderte. Alle de som hadde alle forutsetninger til å ha hunden etter pandemien og tenkte godt gjennom kjøpet, men som av uforutsette årsaker ikke kan ha dem lenger, får selvfølgelig sympati fra meg. Slike ting kan skje hvem som helst.

Men det er nok veldig mange som ikke hadde hund før pandemien fordi de har en livsstil der hundehold ikke passer særlig godt inn, og som hadde urealistiske planer om hvordan hverdagen med hund uten restriksjoner ville bli. Noen mennesker er også så kyniske at de kun har dyrene så lenge det passer, og brukte kjæledyr som en trøst og underholdning mens alt annet var steng, og nå kvitter de seg med dyra fordi de blir mer plagsom enn til nytte. Ikke bare har disse gruppene skaffet seg en hund som de ikke har forutsetninger til å beholde, men de har også bidratt til å skape et kunstig marked der det ble produsert ganske mange flere hunder enn det kanskje finnes hjem til etter pandemien. Det siste er jo skummelt, for det innebærer kanskje at en del hunder må avlives eller blir kasteballer mellom dårlige hjem.

Endret av Tyttebæra
  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg satt nettopp og drømte om at denne sagnomsuste Noen skal lage utkast til teoriprøven for hundeførerbevis. Ser for meg pensumbøkene Kulturkollisjonen, Ikke skyt hunden, På talefot med hunden, Hverdagslydighet fra valp til voksen, og … hvilke?

Teoriprøven må ha en del om hvordan velge rase/type som passer ens erfaringsnivå og livsstil, hva hunder generelt og de ulike rasene spesielt krever for å ha et godt liv, en del om sosialisering/miljøtrening og utviklingsfaser, en del om kroppsspråk og adferd, en del om læringsteori, motivasjon og lydighetstrening og en del om mosjon og aktivisering, ulike sporter og bruksområder til de ulike typene. Ser allerede at det er vanskelig bare å skissere en sånn prøve, men noe må gjøres, og Noen må gjøre det. 
 

Jo flere som har brent seg på å være kunnskapsløse, jo mer stemning for det hundeførersertifikatet, tror nå jeg. Skulle ønske det hadde vært et krav før jeg skaffet min første helt random BC/JRT-blanding fra en tjuvparring, som jeg aldri skulle fått kjøpe med det kunnskaps- og erfaringsnivået jeg ikke hadde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at en hundeførerprøve må ha lav nok terskel til at det ikke er en utdannelse i seg selv. Det viktigste er hundeloven og hvilket ansvar og plikter man har som hundeeier. En generell del om hunders utvikling og behov og rasetyper, og dyrevelferd.

En dyptgående kursing om læringsteori, helse, hundesport vil enten være for tynn til å være relevant eller så vidtspennende til at mye av det ikke vil være relevant for mange.

Man trenger ikke mekanikerutdannelse for å kjøpe bil, og førerkortet hindrer ikke folk i å kjøpe unyttige og/eller farlige eller dårlige biler, eller råkjøre... Men å heve tersleken for fullstendig kunnskapsløse folk som bare har lyst på en hund vil hjelpe mye!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ganske opptatt av at det IKKE skal være skole, for det er veldig mange som sliter med lesing/studering, skriving og skolevegring. Mange av disse har ekstra stort behov for hund. 

Veldig mange hunder "jobber" i dag som terapihunder, helt uten trening. I en hverdag hvor stillesitting, psykisk sykdom, konsentrasjonsvansker, ADHD og autisme er store problemer med alt for dårlig hjelpetilbud, er hunden en livreddende medisin for mange. Jeg ville dødd som 15 åring dersom ikke foreldrene mine hadde kjøpt hund, og de var ikke engang klar over planene jeg allerede hadde lagt.

Jeg tenker noe på linje med et godt valpekurs med 3-4 timer med teori i gruppe, samt øving med kursets hunder. Det er en lav terskel for oss her inne, men det ville ha økt nivået betraktelig hos vanlige folk. Og ikke minst: det ville hindret spontankjøp.

Også lovpålagt chipping/registrering av alle hunder OG katter. Når jeg tenker meg om, så burde det være kattesertifikat også. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at man begynner i feil ende. For at haugevis av uegnede hundeeiere skal ha tilgang på hund, så må de jo først bli født..

Som oppdretter behøver man jo ikke være spesielt oppegående for å forstå at hvis etterspørselen øker dramatisk etter egen rase/mix på under ett år, så er det ikke fordi det sånn helt plutselig har blitt så vesentlig mange flere egnede kjøpere..

Nå er det jo dessverre slik at definisjonen på egnet kjøper er som følgende; bra/egnet kjøper= betaler prisforlangende , for alt for mange oppdrettere, både de som selger uregistrert og de som registrerer. 
 

Så enten er det for mange oppdrettere som selger temmelig ukritisk til de som vil betale, eller så er/var mange oppdrettere av den pessimistiske sorten som trodde at nedstengningen av samfunnet ville vare i 10-15 år til..

Skal man begynne med noen form for regulering, så tenker jeg at det er en god ide å starte med produsentene først.. Slik som det er nå, kan man i realiteten spy ut så mange hvalper man vil pr.år, uten noen form for restriksjoner. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 hours ago, QUEST said:

Jeg tenker at man begynner i feil ende. For at haugevis av uegnede hundeeiere skal ha tilgang på hund, så må de jo først bli født..

Som oppdretter behøver man jo ikke være spesielt oppegående for å forstå at hvis etterspørselen øker dramatisk etter egen rase/mix på under ett år, så er det ikke fordi det sånn helt plutselig har blitt så vesentlig mange flere egnede kjøpere..

Nå er det jo dessverre slik at definisjonen på egnet kjøper er som følgende; bra/egnet kjøper= betaler prisforlangende , for alt for mange oppdrettere, både de som selger uregistrert og de som registrerer. 
 

Så enten er det for mange oppdrettere som selger temmelig ukritisk til de som vil betale, eller så er/var mange oppdrettere av den pessimistiske sorten som trodde at nedstengningen av samfunnet ville vare i 10-15 år til..

Skal man begynne med noen form for regulering, så tenker jeg at det er en god ide å starte med produsentene først.. Slik som det er nå, kan man i realiteten spy ut så mange hvalper man vil pr.år, uten noen form for restriksjoner. 


Jeg er uenig. Å starte med valpekjøpere vil både øke hundevelferden og hindre spontankjøp. Å regulere oppdrett vil bare fungere på registrerte oppdrettere. Det hindrer ikke uregistrert avl, blandingsavl og hundesmugling. Det hindrer heller ikke at folk kjøper fra utlandet.

Det er ikke oppdretterne som eksisterte før 2020 som har møtt pandemi-etterspørselen. Selv hvis de ønsket å gjøre det, så har de begrenset med tisper. Hvis de hadde klart å dekt "behovet" for hund, så ville vi ikke sett så mange blandingshunder og uregistrerte valper på Finn. Det er antallet nye kullprodusenter som har gjort det mulig å dekke etterspørselen. 

Jeg er ikke i mot regulering av oppdrett og jeg mener det er viktig for å forhindre valpefabrikker, men det ville ikke hatt noe å si her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 hours ago, QUEST said:

Jeg tenker at man begynner i feil ende. For at haugevis av uegnede hundeeiere skal ha tilgang på hund, så må de jo først bli født..

Som oppdretter behøver man jo ikke være spesielt oppegående for å forstå at hvis etterspørselen øker dramatisk etter egen rase/mix på under ett år, så er det ikke fordi det sånn helt plutselig har blitt så vesentlig mange flere egnede kjøpere..

Nå er det jo dessverre slik at definisjonen på egnet kjøper er som følgende; bra/egnet kjøper= betaler prisforlangende , for alt for mange oppdrettere, både de som selger uregistrert og de som registrerer. 
 

Så enten er det for mange oppdrettere som selger temmelig ukritisk til de som vil betale, eller så er/var mange oppdrettere av den pessimistiske sorten som trodde at nedstengningen av samfunnet ville vare i 10-15 år til..

Skal man begynne med noen form for regulering, så tenker jeg at det er en god ide å starte med produsentene først.. Slik som det er nå, kan man i realiteten spy ut så mange hvalper man vil pr.år, uten noen form for restriksjoner. 

Men hvordan skal man gjøre det? Hvordan skal man regulere at Hansen parrer mutplutttispa si med hopsahannen til Johnsen?

For registrerte hunder er det noe lettere, man kunne hypotetisk innføre et kurskrav/sertifisering for å få registrere valper, men det vil mest sannsynlig bare før til at folk ikke gidder å ta sertifiseringen og la registreringen være.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 hours ago, simira said:

Men hvordan skal man gjøre det? Hvordan skal man regulere at Hansen parrer mutplutttispa si med hopsahannen til Johnsen?

For registrerte hunder er det noe lettere, man kunne hypotetisk innføre et kurskrav/sertifisering for å få registrere valper, men det vil mest sannsynlig bare før til at folk ikke gidder å ta sertifiseringen og la registreringen være.

Vi kan innføre krav om registrering av alle hunder, slik svenskene har gjort. Videre kan vi kreve godkjent (av veterinær) helse og gemytt før parring for å få registrert valpene i vanlig register, ellers går de i et «strafferegister». Slike valper, etter foreldre uten godkjent helse eller gemytt, kan bli forbudt å selge, kun lov å gi bort. Problem solved ? ..eller ihvertfall litt forbedret med svært enkle grep.

Endret av Maskot
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutes ago, Maskot said:

Vi kan innføre krav om registrering av alle hunder, slik svenskene har gjort. Videre kan vi kreve godkjent (av veterinær) helse og gemytt før parring for å få registrert valpene i vanlig register, ellers går de i et «strafferegister». Slike valper, etter foreldre uten godkjent helse eller gemytt, kan bli forbudt å selge, kun lov å gi bort. Problem solved ? ..eller ihvertfall litt forbedret med svært enkle grep.

Det høres kanskje enkelt ut, men prosessen, vedtakene og byråkratiet dit vil bli ganske heftig. Selv om registrering av alle hunder hadde blitt pålagt (noe jeg er helt enig i og bør være forholdsvis enkelt å få til) så vil det likevel være MANGE hunder av tjuvparinger(med og uten hensikt) eller folk som bare ikke gidder, og uregistrerte hunder. Det vil hjelpe på problemet, absolutt, men å enkeltgodkjenne kull for registrering og salg vil aldri skje. Det er lov å drømme, såklart.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, Pingeling skrev:


Jeg er uenig. Å starte med valpekjøpere vil både øke hundevelferden og hindre spontankjøp. Å regulere oppdrett vil bare fungere på registrerte oppdrettere. Det hindrer ikke uregistrert avl, blandingsavl og hundesmugling. Det hindrer heller ikke at folk kjøper fra utlandet.

Det er ikke oppdretterne som eksisterte før 2020 som har møtt pandemi-etterspørselen. Selv hvis de ønsket å gjøre det, så har de begrenset med tisper. Hvis de hadde klart å dekt "behovet" for hund, så ville vi ikke sett så mange blandingshunder og uregistrerte valper på Finn. Det er antallet nye kullprodusenter som har gjort det mulig å dekke etterspørselen. 

Jeg er ikke i mot regulering av oppdrett og jeg mener det er viktig for å forhindre valpefabrikker, men det ville ikke hatt noe å si her.

Det vil nok kunne gi uttelling ( å starte med hvalpekjøperne) for de som er interesserte og motiverte for læring.  Jeg vil tippe at en ikke ubetydelig del ikke er hverken interesserte eller motiverte, hva med disse?  
 

En annen vel så viktig part her, hvem og hva skal bestemme hva som er ‘riktig’ læring?  For å sette det litt på spissen; De som mener at Nordenstams ‘ Du er sjefen’ er rene bibelen i hundesammenheng eller de som mener at å si ‘nei’ til hunden er oppskriften på ødelagt hund? 

Nei, det er selvsagt ikke bare oppdrettere som startet før 2020 som er skyld i eksplosjonen i antall nye hundeeiere, det har jeg vel ikke hevdet heller. Men det er å skjønnmale de omtalte vel meget, det å hevde at en ikke helt ubetydelig del av dem hev seg på kjøpekarusellen.. Helt klart er det dog at mange av kjøperne fikk hund fra ikke renraset/registrert oppdrett. Gad vite f.eks.hvilken inntjening Norges største hvalpefabrikk hadde i perioden? 
 

 

13 timer siden, simira skrev:

Men hvordan skal man gjøre det? Hvordan skal man regulere at Hansen parrer mutplutttispa si med hopsahannen til Johnsen?

For registrerte hunder er det noe lettere, man kunne hypotetisk innføre et kurskrav/sertifisering for å få registrere valper, men det vil mest sannsynlig bare før til at folk ikke gidder å ta sertifiseringen og la registreringen være.

Godt spørsmål. Spørsmålet er like interessant på ‘begge sider’ , altså hvordan man skal løse  det fra hvalpekjøpersiden .  Det er enkelt å komme opp med ‘kjekke’ løsninger i teorien på mange problemstillinger. Hvordan det skal fungere og gjennomføres  i praksis, er en annen dans.

Mange vil nok si seg enig i påstanden; ‘krig medfører lidelser’. Ergo legger vi ned forsvaret i Norge og forbyr krig her. Enkelt, ikke sant? I praksis ville en slik beslutning høyst sannsynlig innebære store negative konsekvenser på mange plan og det som så ut som en ‘snill’ beslutning med de beste intensjoner, kan raskt innebære det helt motsatte.

35 minutter siden, Maskot skrev:

Vi kan innføre krav om registrering av alle hunder, slik svenskene har gjort. Videre kan vi kreve godkjent (av veterinær) helse og gemytt før parring for å få registrert valpene i vanlig register, ellers går de i et «strafferegister». Slike valper, etter foreldre uten godkjent helse eller gemytt, kan bli forbudt å selge, kun lov å gi bort. Problem solved ? ..eller ihvertfall litt forbedret med svært enkle grep.

Løsninger som ser enkle og ‘snille’ ut i teorien, er ofte ikke så enkle eller ‘snille’ i praksis.. Hvordan skal man f.eks sjekke om Hansens ‘Fluffy’ er registrert? Skal man sende politiet rundt på dørene til folk eller stoppe random folk på gata med hund?  Kanskje registrerte eiere/hunder skulle gå rundt med en stjerne på kraven?  
 

Hvor mye overvåking og frihetsberøvelse skal man godta i det ‘godes’ tjeneste? 
 

Godkjennelse av veterinær? Eksakt hva skal de godkjenne? Mange veterinærer har ingen eller liten kunnskap om hund, utover det rent anatomiske som behøves for å utøve veterinærgjerningen. 
 

Hvordan mener du at det forbedrer dyrevelferden at hunder skal gies bort gratis? Gratis er sjelden en garanti for egnet eier..

Endret av QUEST
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Quote

En annen vel så viktig part her, hvem og hva skal bestemme hva som er ‘riktig’ læring?  For å sette det litt på spissen; De som mener at Nordenstams ‘ Du er sjefen’ er rene bibelen i hundesammenheng eller de som mener at å si ‘nei’ til hunden er oppskriften på ødelagt hund? 

Dette blir en ny tråd. Et øyeblikk….

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutes ago, QUEST said:

 

En annen vel så viktig part her, hvem og hva skal bestemme hva som er ‘riktig’ læring?  For å sette det litt på spissen; De som mener at Nordenstams ‘ Du er sjefen’ er rene bibelen i hundesammenheng eller de som mener at å si ‘nei’ til hunden er oppskriften på ødelagt hund? 

 

Ansvar og plikter i følge hundeloven er ikke synsing. Grunnleggende rasekunnskap (grupper og typer), helse- og ernæringsbehov er ikke synsing. Etter min mening bør et hunde/eier/fører-kurs for sertifisering inneholde nettopp mest mulig som er grunnleggende og udiskutabelt. Å gå inn på treningsmetoder, avlsetikk og lignende problemer er overflødig og å be om bråk.

Selv om genuint hundeinteresserte gjerne skulle hatt et utfyllende kurs i treningsmetoder, etikk, språk og adferd, raselære osv., så er det hverken hensiktsmessig eller gjennomførbart.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har kranglet i dag. Kjøkkenbenken. "No go zone!" mener Muttern. "Su casa, mi casa!" mener Ede. Det er steile fronter og lite håp om en fredlig løsning. Hver gang Ede "gir opp" blir det hard rock emo konsert i forsøk på å påkalle PETAs oppmerksomhet. Han har ingen frykt for kniver og varme plater. Lukter det mat trenger muttern forstå at han holder på å sulte ihjel, stakkars, og det er grove brudd på dyrevelferdslover og krigsforbrytelser og hele pakka å ikke tillate ham å forsyne seg selvstendig.  At han not even once har fått annet enn løk og sitron fra den benken har ikke drept håpet hans om å en dag få melk, yoghurt, fisk, kjøtt og kylling derfra. Lot som jeg ikke så det da han knabba en hel vårløk og struttet ekstatisk til plassen sin for å fortære byttet. Ble litt lang i maska først, for han gnagde og tygde og viste ingen tegn til discomfort først. Det tok mange lange sekunder før han oppdaget at det der ikke var doggie treatos. Tenkte jeg skulle være snill og bytte den til meg med vann og tørrfor, men ikke **** om han ville gi den fra seg. Samme hvor hoggorm den der smakte, så var den en massiv triumf, et krigsutbytte, og han voktet den som den hadde større verdi enn noe annet han har vært i besittelse av tidligere. Selv oppvasksvamper — også fra kjøkkenbenken, en location hvis dramatisk hever verdien av whatever, crap consistens og såpesmak betyr ingenting, beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet — selv faktisk god mat lå lavere i kurs enn den vårløken der.  Jeg lot ham beholde den. Han tygde trassig på den mens han så på meg med DET blikket og forsøkte overbevise oss begge om at han hadde vunnet, mens han gren på nesen av den vemmelige smaken. Blikket var en blanding av påtatt triumf og disgust han ikke klarte skjule. Et dårlig skuespill.  Han kom til sansene sine, realiteten overvant stoltheten og ønsket om triumfere. Smaken av vårløken ble for mye. Ede sluttet projisere Hitler på meg og ble igjen en liten gutt som oppsøkte mamsen sin for hjelp. Han fikk nytt tilbud om vann og tørrfor og tok takknemlig i mot noe å døyve "Fysjom, pføy!" fra vårløken med.  Lærte han? Neeei.  Nye runder. Duften av stekt kylling overgikk ethvert ønske om fred. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg vekslet mellom Dr. Jekyll som roste ham med blid stemme og ga ham tørrforkuler med ujevne mellomrom og Mr. Hyde som med sinnastemme og sinnaansikt bryskt dyttet ham ned for så å umiddelbart bli Dr. Jekyll igjen. Ingen effekt. Han tror somehow at han skal få fri tilgang til den benken der om han bare prøver mange nok ganger.  Konsertene han holder mellom approachene er på et volum ment å presse meg til overgivelse vha naboklager fra nabokommunen. ..men han ga (midlertidig) opp til slutt(en av denne runden). Litt over midtveis i måltidet mitt, etter å ha holdt på i mer enn 30 min fra jeg begynte lage mat, så seg han sammen på gulvet med et tungt sukk og tidde stille. Han forventet ikke den kyllingbiten han fikk et par minutter senere, derfor fikk han en.  Senere på kvelden har han hentet vårløken igjen flere ganger og gitt den juling på sengen sin. Det handler bare om å vinne NOE fra den benken der, og han er sint på den ***** vårløken fordi det er alt han har fått tak i og den har nerver til å smake vondt: "GRRRR!"  Han er bare en liten gutt. Begge ballene er på plass, men de har ikke begynt å virke ennå. Det skal bli en bra festlig tid når jingle bellsa begynner blande seg i personligheten hans. Jeg fikk spørsmål, relatert til valget av kjønn og rase: "Du kommer ikke til å angre da?" Jeg svarte som sant er: "Selvsagt kommer jeg til å angre innimellom." Innimellom hadde det vært mer behagelig med en chihuahua tispe, no doubt.  ..men så hadde vi en nyyydelig treningsøkt hvor Ede var SÅ motivert og glad og jobbet IVRIG og med innlevelse for eneste tørrforkule. Som om lønna bare var en bonus, og ikke main reason for å gjøre det.  "Do what you love, you never have to work a day in your life!" Søteste, snilleste, nuskesnuske kosemose dansepartneren synes heelwork i alle andre posisjoner enn i LP  er KJEMPEGØY. Han viser også kreativitet ved å kombinere ting vi nylig har gjort. La uoppfordret på en "haka på target" på alle "targets" han syntes bød seg for anledningen i nesten alt jeg ba ham om hvor det lot seg gjøre, og oste en aura av: "Se på meg nå! Se så flink jeg er!"  Ble nødt til å belønne ham ekstra pga måten han la sjelen sin i det. Den haka på alt var så naivt forventningsfull og så helhjertet, jeg hadde knust hjertet hans om jeg ikke hadde gitt den positive feedbacken han håpet på for det der.  Han er så søt 🥰 .. selv når han er pøbel og rakker. 
    • Det er... råfôr uten kylling?
    • Er det noen som har prøvd den nye varianten av vom og hundemat; vom zero chicken? Ute etter erfaringer  
    • Vi har større problemer enn FVF. Skjønneste, rolige, snille og greie Ede i alle andre situasjoner går så høyt i stress når vi ankommer treningssenteret, han setter i en slags smerteskrik av rent stress.  Ikke hørt verre siden første hunden fikk panikkanfall pga aggressivt "angrep" fra annen hund. Han hadde mer legit reason til å få den typen angststress. Ede har lagd samme lyd to ganger nå, men utløsende faktor er noe så simpelt som utålmodighet ifbm en forventning om lek.  Muttern har shoppa. Magnesium og DHA/EPA legges til daglig kost, og godbiter med cannabidiol - jepp, dop - inntas i god tid før vi nærmer oss treningssenteret igjen.  Vi ble anbefalt Trikem MaxRelax, men jeg avventer pga melatonin i produktet. En kan bli irritabel av melatonin om en ikke sovner av det, derfor tror jeg det er dumt å gi det unntatt på kvelden, før lang transport eller lengre opphold i bur av andre årsaker. Resten av produktet ser bra ut til vår bruk, så får ta frem labfrakken og labbrillene og lage en egen mixtur uten melatonin til dagtid, dersom ikke det hasjplante-dopet CBD gjør susen.  Ede kan ihvertfall drite i å få lek som belønning der inne på en stund. Trenger ikke høyeste verdi godbiter heller. På cannabidiol er han antakelig fornøyd med tørre tørrforkuler til munchies, ble jeg fortalt av en venn.  Han roer seg alltid etter en stund der inne, men å gå så i taket av forventninger som han gjør på bølgetoppene er virkelig ikke bra. Trodde jeg hadde ham godt nede mot slutten av dagens "koselige" (skulle være) såkalte miljøtrening. Hadde gått så rolig og fint gjennom løypa flere ganger. Utfordret alle sine usikkerheter og på eget initiativ bare valset rett over et hinder jeg selv trodde det ville være dumt å prøve lokke utpå, pga stresset. Dette nektet han plent forrige gang. Nonchalant utpå på eget initiativ i dag.  Den lealøse plattformen var også helt kul med bare forbeina. Klar forbedring. No stress. Etter å ha blitt oppgira igjen av tunnelen, som er en klar favoritt  så tok vi det litt rolig med en nær flat balansepute som kasse å pivote rundt. Bort fra puta, og plasserte ham i en sitt. Ren rutine. Gikk noen meter. Han begynte dirre - synlig fra to meters avstand - av overivrig forventning da jeg nærmet meg tilbake, og klarte ikke holde begeistringen, men spratt opp i glede da han så hånden med godbit på tur ned, og begynte jukke av stress da han ikke fikk den fordi han hoppet opp på meg.  Det er ille. Det er virkelig ille. Derav turen innom det lyse nettets SilkRoad for å kjøpe (lovlig) dop til ham. Så voldsomt stress som det der trenger han ikke ha i kroppen mens vi trener på å senke forventningene til stedet.  Å gå ham endorfin-rolig før desensitivering på senteret kunne fungert om jeg hadde hatt kontroll på hvor hans after exercise sweet spot er. Slik vi har det nå går han i raptus om turen blir for kort før han oppfatter at den snart er over, eller han blir plutselig kaputt og trenger bæres om den blir for lang. Ingen av delene er bra før rotrening, så dop er altså løsningen muttern velger her. (Kan hende en eske cannabis-cookies til seg selv også var en stein på vektskålen i den decision making prosessen)  Ellers er Ede bare fin og rolig og snill og god, altså, selv på fulle busser og i travle gater, med og uten musikk og rare mennesker, og alskens matlukt. Han er nonchalant og tar godis overalt ellers, men stresset inne på det senteret er så ekstremt at han ved flere anledninger avviste godbiter der i dag.  Dette er målet. Stillbilde sier ikke mye, men han var avslappet, ikke sliten. Nøt livet mens vi ventet på bussen hjem etter 40 min koslig søndagskos i varmende vårsol på torg og i park. 
    • Jeg "må" begynne gi tilskudd av EPA og DHA for å hemme kortisol i valpen. Han blir så stressa når han er gira og må vente, risikerer få vedvarende endokrine problemer om jeg ikke får det under kontroll. Takk for påminnelsen!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...