Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny følgesvenn? ?


Annanas
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg har fra før en Labrador på 11 år, men tenker å få hund nummer to snart. Jeg har sett meg ut noen raser i hode, men vil gjerne ha innspill. Jeg vet at ingen hund er perfekt, eller at jeg vil få nøyaktig det som beskrives, men en hund som kan passe inn i livsstilen! 

Jeg har tenkt at det skal bli en hund som er noe mindre i størrelse enn en Labrador, men det skal heller ikke være noen "veskehund". Ellers er jeg ganske åpen for ganske mange størrelser bare ikke for stor. Grunnen til det er at jeg vil ha en hund som er mer praktisk å ha med meg rundt. Når jeg besøker venner, at det er grei plass i bilen eller lett å ha med på toget. Hunden vil få bli med meg på det aller meste jeg finner på, og den vil bli godt miljøtrent.

Hovedturen om dagen vil som regel være 1-1,5 time på hverdager, lengre turer i helgene. Hunden skal være med på jobb, og har mulighet til å gi noe hjernetrim oppgaver i løpet av arbeidsdagen. 

Nåværende hund har ikke blitt brukt i noen spesiell hundesport. Neste hund vil jeg melde meg på noe kurs i ulike grener for å teste ut hva jeg synes er gøy, uten store ambisjoner for å vinne konkurranser. Har lyst til å prøve meg på lydighet/rallylydighet/agility/spor. Også se om jeg finner noe jeg og hund trives med som vi kan dra på fast regelmessig på kurs etterhvert.

Det skal ikke være en rase som er kjent for å ha mye helseproblemer, jeg vet at det er noe helseproblemer uansett hva man velger, men noen raser er verre enn andre. Vil jo at hunden skal ha gode forutsetninger for ett så langt og godt liv som mulig?

Helst ikke typisk med samkjønnsaggresjon for andre hunder. 

Jeg har ikke barn nå, men mulig at det blir om noen år når hunden har blitt godt voksen. 

Litt bjeffing/vokt går fint. Jeg er villig til litt ekstra pelsstell om rasen er rett? 

Det skal ikke være en "typisk gjeterhund" som f.eks border collie som MÅ ha oppgaver hele tiden. Og heller ikke noen typisk jakthund som "vorsteh, pointer osv" 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dansk/svensk gårdshund tenker jeg kunne vært et godt alternativ for deg. En allsidig hund, masse energi, førerorientert men må ikke ha masse oppgaver hele tiden. en del jakt i dem da.

Ellers er det jo spanielene, springer spaniel eller cocker, mellompuddel, sheltie, lapphund? Mange muligheter her, ettersom hva du foretrekker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, simira skrev:

Dansk/svensk gårdshund tenker jeg kunne vært et godt alternativ for deg. En allsidig hund, masse energi, førerorientert men må ikke ha masse oppgaver hele tiden. en del jakt i dem da.

Ellers er det jo spanielene, springer spaniel eller cocker, mellompuddel, sheltie, lapphund? Mange muligheter her, ettersom hva du foretrekker.

Dansk/svensk gårdshund er ikke en rase jeg har vurdert tidligere, men kan vurdere. Noe skeptisk på om den kan være veldig sta, noe terrier lynne. Men kan ikke si så mye om det. 

Engelsk Cocker, field spaniel har jeg sett på. Der er jeg klar over at man må holde spesielt øye med ørene, skal sjekke opp helsen mer. Mellompuddel har jeg også sett på som veldig interessant og virker som en relativt sunn rase. Vurderer også kongepuddel. Skal ha tispe neste gang, så tenker kanskje at de er noe mindre enn hannene, og derfor kanskje ikke være så ille å ha med rundt likevel.

Sheltie vet jeg svært lite om. 

Eneste erfaringen jeg har om lapphund er at den er veldig gneldrete (gjelder bare ett individ så ikke sikkert i det hele tatt at rasen er slik). Jeg har ikke noe i mot bjeffing, men ønsker ikke at det skal være konstant hele tiden. Men jeg har faktisk sett på Japansk Spisshund, men noe skeptisk på om den vil holde ut på helgturene. 

En annen rase som jeg har vært noe forelsket i er korthåret collie, selv om det motstrider noe ønsket om en mindre hund og veldig mye gjeting. Men jeg opplever de som "enklere" enn border collie. Usikker på om den er fornøyd med hovedtur på 1-1,5 time. Men jeg kan selvsagt sykle en del for å få turen mer aktiv for hunden. Kan gi litt mental aktivisering daglig, men er redd for om det blir nok. Usikker på hvor mye den egentlig krever. Med tanke på de ulike hunesportene jeg vil prøve ut så har jeg tenkt i hodet mitt at det kanskje vil gå bra likevel.

Hunden jeg har nå har vært ganske fornøyd med denne mengden tur. Han er ganske stor til å være labrador tror jeg. (63 cm i manken) Men han får jo mye lek og oppmerksomhet utenom også. Det som er trist med han er at han veldig lett sliter med mye sopp i ørene, så må behandle det nærmest daglig. Hvis ikke blusser det opp igjen. Derfor noe skeptisk til spaniel. I tillegg har han på sine eldre dager slitt en del med slitasje i leddene, samtidig som han gjerne fortsatt vil gå mye tur. Han får per i dag smertestillende daglig på grunn av dette. Vi går for det meste i skogen, og unngår asfalt og hardt underlag pga dette. Og noe annet småtteri. Det har med andre ord vært en del hos dyrlegen, og ønsker at neste hunden vil være av friskere type. Ellers er han en skikkelig godgutt med mye energi, litt mer enn hva som er godt for han med leddene sine.

Om noen har erfaringermed rasene, så tas det i mot med stor takk? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dansk/svensk gårdshund er en pinscherrase, og ikke en terrier. De har meninger, men er etter min erfaring ikke på langt nær så iherdige som de lignende terrierene.

Både sheltie og lapphundene kan ha en del lyd, så det kommer litt an på toleransen din der.

Korthårscollie er nok langt enklere enn border collie. Du finner flere tråder på forumet her både fra oppdrettere og eiere av rasen. Den er helt fornøyd med å være med, og å prøve ut litt hundesport. Det er ikke en rase jeg ville anbefalt dersom du har ambisjoner om å komme høyt i klassene, for å si det slik, selv om de er allsidige hunder.

Springer spaniel har såvidt jeg vet mindre pelsstell og øreproblemer enn de andre spanielene, men helt fritt er det såklart ikke. Men kanskje en type du vil trives med om du egentlig liker labradoren og bare vil ha noe litt mindre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, simira skrev:

Dansk/svensk gårdshund er en pinscherrase, og ikke en terrier. De har meninger, men er etter min erfaring ikke på langt nær så iherdige som de lignende terrierene.

Både sheltie og lapphundene kan ha en del lyd, så det kommer litt an på toleransen din der.

Korthårscollie er nok langt enklere enn border collie. Du finner flere tråder på forumet her både fra oppdrettere og eiere av rasen. Den er helt fornøyd med å være med, og å prøve ut litt hundesport. Det er ikke en rase jeg ville anbefalt dersom du har ambisjoner om å komme høyt i klassene, for å si det slik, selv om de er allsidige hunder.

Springer spaniel har såvidt jeg vet mindre pelsstell og øreproblemer enn de andre spanielene, men helt fritt er det såklart ikke. Men kanskje en type du vil trives med om du egentlig liker labradoren og bare vil ha noe litt mindre?

Utifra det du sier så tror jeg at springer spaniel og korthåret collie absolutt er noe jeg vil se mere på! Tispene er jo heller ikke så store, også føler jeg fremdeles at jeg har en skikkelig hund?❤ Jeg har ikke ambisjoner om å konkurrere på noen høye nivå, men jeg har lyst på en allroundhund som vil kunne prøve ut det meste. Kanskje prøve å konkurrere på lavere nivå for gøy. 

Jeg kommer nok også til å titte smått på konge/mellom puddel 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en engelsk springer spaniel som blir 2 år nå i Oktober. Han er definisjonen på en god allround hund! Vi driver med rallylydighet, lydighet, jakttrening og bruks? Han er med på alt, er førerorientert og kul å jobbe med! Han er ikke typen som krever mye, men som definitivt er mest fornøyd når både det fysiske og mentale er oppfylt. Han er en fyr med en del egne meninger og gjør lite gratis, men det er nok også bare personligheten hans?

Endret av Miloficent
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte også først på Dansk Svensk Gårdshund når jeg leste innlegget ditt, men jeg ser du nevner interesse for kortis. Nå er ikke mi eldre enn 8mnd, men jeg er foreløpig storfornøyd. Jeg er ufør så min form varierer daglig, og tidvis fra time til time, men hun har tilpasset seg ypperlig. Har vi hatt en aktiv periode og jeg plutselig en dag ikke virker så er det null stress. Er jeg dårlig og ikke klarer mer en tusletur rundt nabolaget en uke, så går det helt fint også. Juli ble f.eks en svært rolig måned da jeg var redd hadde korona, så vi selvisolerte til jeg fikk testet meg og en stund etterpå på tross av negativ test. Ikke noe problem! Et lite kvarter med søk etter kong i skogholtet rett utenfor f.eks så blir hodet slitent. Trikstrening inne her og der osv. Samtidig tåler hun også godt perioder med høyere intensitet. Kurs 2 dager i uken, buss til og fra. Turer i nye omgivelser, tog osv. Ute fra morgen til kveld? Går helt fint, kan sove ca hvor som helst om hun har behov. 
Generelt veldig tilpasningsdyktig og fornøyd bare de får være med. Foreløpig er favoritt aktiviteten å ligge på terassen og kikke på livet som går forbi på turstien utenfor hage vår. Kommer det noen barn å hilser på er lykken stor. (Hun ELSKER barn, men er forsiktig rundt dem, tydelig at hun vet de er små)

Collien er en hyrdehund, så det er litt vokt i dem også. Derav er det litt lettere for å komme lyd til tider, men er du obs på dette så er det ingen problem. Jeg er "allergisk" mot lyd så jeg er veldig streng på akkurat det. Opplever dem overhodet ikke som "gneldrehunder" generelt. 

Overhode ikke utpreget gjeteratferd sånn i hverdagen, men merker på tur med flere av favorittene hvor det blir flere meter i fra for og baktroppen at hun helst vil ha oss samlet. (løper litt innimellom frem til hundene der fremme og så bak til meg eller omvendt f.eks) Går ikke bak for å gjete eller bruker eye etc slik man ofte ser BCn gjør. Merket dog spesielt når hun var liten at ting i bevegelse er spennede. Høstblader som flyver forbi, fugler, katter, sykler, vindusviskere etc. Lett distrahert med andre ord, men det blir jo ofte valper generelt. Blir ikke opphengt og er lett å få tilbake fokuset på. Et par økter med fokus på f.eks sykler så var problemet borte. Og så er hun en racer på å spotte fluer, ikke like flink å fange dem. ?
Gjør det også lett å belønne med å hive kong/ball, og så lenge man er flink å ikke driver dem for høyt i drift eller holder på å bare hive i timesvis så blir det ikke noe stress utav det. Har enda ikke opplevd at hun blir opphengt. Sier jeg ferdig eller legger ballen i lommen/henger den i belte etc så går fokuset over på turen vi går eller ny oppgave etc. 

Pelsmessig så er det nok ikke helt like mye som en labrador, men det er fremdeles mye pels som skal av, tror ikke du får noen overraskelser der når du er vandt med lab. Tror nok generelt at er du vandt med labrador så går det helt fint med kortis. Jeg valgte selv rasen fordi jeg gikk fra Beagle og ville over på gjeter/hyrde. Synes generelt den hørtes ut til å passe meg og virket som en fin "introduksjon" til gruppe 1 hund. Ønsker du en mindre hund i størrelse så vet jeg at Lill ( @Perfect Image ) skal ferdigteste Prima snart og hun er en liten collie, særdeles søt frøken og jeg kunne tenkt meg et primabarn eller barnebarn selv en gang om hun ender opp i avlen. ❤️ Hun er vel også halvsøster til pappaen til mi frøken, og han er også bare deilig. ❤️ 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 8/12/2021 at 5:10 AM, Rocket skrev:

Jeg tenkte også først på Dansk Svensk Gårdshund når jeg leste innlegget ditt, men jeg ser du nevner interesse for kortis. Nå er ikke mi eldre enn 8mnd, men jeg er foreløpig storfornøyd. Jeg er ufør så min form varierer daglig, og tidvis fra time til time, men hun har tilpasset seg ypperlig. Har vi hatt en aktiv periode og jeg plutselig en dag ikke virker så er det null stress. Er jeg dårlig og ikke klarer mer en tusletur rundt nabolaget en uke, så går det helt fint også. Juli ble f.eks en svært rolig måned da jeg var redd hadde korona, så vi selvisolerte til jeg fikk testet meg og en stund etterpå på tross av negativ test. Ikke noe problem! Et lite kvarter med søk etter kong i skogholtet rett utenfor f.eks så blir hodet slitent. Trikstrening inne her og der osv. Samtidig tåler hun også godt perioder med høyere intensitet. Kurs 2 dager i uken, buss til og fra. Turer i nye omgivelser, tog osv. Ute fra morgen til kveld? Går helt fint, kan sove ca hvor som helst om hun har behov. 
Generelt veldig tilpasningsdyktig og fornøyd bare de får være med. Foreløpig er favoritt aktiviteten å ligge på terassen og kikke på livet som går forbi på turstien utenfor hage vår. Kommer det noen barn å hilser på er lykken stor. (Hun ELSKER barn, men er forsiktig rundt dem, tydelig at hun vet de er små)

Collien er en hyrdehund, så det er litt vokt i dem også. Derav er det litt lettere for å komme lyd til tider, men er du obs på dette så er det ingen problem. Jeg er "allergisk" mot lyd så jeg er veldig streng på akkurat det. Opplever dem overhodet ikke som "gneldrehunder" generelt. 

Overhode ikke utpreget gjeteratferd sånn i hverdagen, men merker på tur med flere av favorittene hvor det blir flere meter i fra for og baktroppen at hun helst vil ha oss samlet. (løper litt innimellom frem til hundene der fremme og så bak til meg eller omvendt f.eks) Går ikke bak for å gjete eller bruker eye etc slik man ofte ser BCn gjør. Merket dog spesielt når hun var liten at ting i bevegelse er spennede. Høstblader som flyver forbi, fugler, katter, sykler, vindusviskere etc. Lett distrahert med andre ord, men det blir jo ofte valper generelt. Blir ikke opphengt og er lett å få tilbake fokuset på. Et par økter med fokus på f.eks sykler så var problemet borte. Og så er hun en racer på å spotte fluer, ikke like flink å fange dem. ?
Gjør det også lett å belønne med å hive kong/ball, og så lenge man er flink å ikke driver dem for høyt i drift eller holder på å bare hive i timesvis så blir det ikke noe stress utav det. Har enda ikke opplevd at hun blir opphengt. Sier jeg ferdig eller legger ballen i lommen/henger den i belte etc så går fokuset over på turen vi går eller ny oppgave etc. 

Pelsmessig så er det nok ikke helt like mye som en labrador, men det er fremdeles mye pels som skal av, tror ikke du får noen overraskelser der når du er vandt med lab. Tror nok generelt at er du vandt med labrador så går det helt fint med kortis. Jeg valgte selv rasen fordi jeg gikk fra Beagle og ville over på gjeter/hyrde. Synes generelt den hørtes ut til å passe meg og virket som en fin "introduksjon" til gruppe 1 hund. Ønsker du en mindre hund i størrelse så vet jeg at Lill ( @Perfect Image ) skal ferdigteste Prima snart og hun er en liten collie, særdeles søt frøken og jeg kunne tenkt meg et primabarn eller barnebarn selv en gang om hun ender opp i avlen. ❤️ Hun er vel også halvsøster til pappaen til mi frøken, og han er også bare deilig. ❤️ 

Åååhh❤❤ Høres jo helt vidunderlig ut? Fint at de også takler roligere perioder! Jeg driver å leser masse om ulike raser, blant annet korthårs collie, dsg, japansk spisshund, puddel og spaniel!

Endret av Annanas
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også blitt tipset om Japansk Spisshund, og jeg synes de er helt nydelige! Selvom de er noe mindre enn jeg kanskje hadde tenkt. Men på en annen side lett å ha med seg. Jeg har fått fortalt at de fint kan bli med på lange turer og noe løpeturer om de blir vandt til det. Og kan tas med på både agility og lydighet. 

Vet de kan ha en tendens til å bjeffe mye, og at man må være ganske konsekvent med dette fra tidlig av. Som sakt tidligere så har jeg ikke noe i mot at hunden bjeffer når der er noe å bjeffe på. Men ønsker ikke at dette skjer i tide og utide. 

Men jeg lurer på om noen har erfaring med japansk spisshund ang aktivitetsnivå, orker disse å kunne være med på like lange turer, og noe joggeturer som f.eks en retriever som jeg er vant med? Kan de trenes til å holde følge i noe raskt tempo (jogge) hastighet i 5-7km? Og gåturer på 15? (Ikke hver dag men i helga kan det fort bli sånne langturer) 

Og er det noe samkjønnsaggresjon på dem? Eller er de som regel greie med andre hunder? Jeg kommer til å sosialisere så mye som mulig, og dra på blant annet valpekurs. 

Endret av Annanas
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Langturer er de nok gjerne med på. Både når det gjelder lydighet og jogging så er det nok litt individuelt. De er fullt i stand til det, men det er ikke sikkert interesssen er der.

De er spisshunder, så varslere med mye energi. Jeg har inntrykk av at de går greit med andre hunder stort sett, så lenge de blir sosialisert, men er ikke supersosiale som nødvendigvis går sammen med alt og alle. Usikker på om noen på forumet her har rasen nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 hours ago, Annanas said:

Jeg har også blitt tipset om Japansk Spisshund, og jeg synes de er helt nydelige! Selvom de er noe mindre enn jeg kanskje hadde tenkt. Men på en annen side lett å ha med seg. Jeg har fått fortalt at de fint kan bli med på lange turer og noe løpeturer om de blir vandt til det. Og kan tas med på både agility og lydighet. 

Vet de kan ha en tendens til å bjeffe mye, og at man må være ganske konsekvent med dette fra tidlig av. Som sakt tidligere så har jeg ikke noe i mot at hunden bjeffer når der er noe å bjeffe på. Men ønsker ikke at dette skjer i tide og utide. 

Men jeg lurer på om noen har erfaring med japansk spisshund ang aktivitetsnivå, orker disse å kunne være med på like lange turer, og noe joggeturer som f.eks en retriever som jeg er vant med? Kan de trenes til å holde følge i noe raskt tempo (jogge) hastighet i 5-7km? Og gåturer på 15? (Ikke hver dag men i helga kan det fort bli sånne langturer) 

Og er det noe samkjønnsaggresjon på dem? Eller er de som regel greie med andre hunder? Jeg kommer til å sosialisere så mye som mulig, og dra på blant annet valpekurs. 

Ja det kan fint bli med på både langtur og joggetur. Første min var gjerne med på sykkelturer også. Den andre var skadet når vi overtok henne, så hun var ikke med på sånt.

Det kan godt trenes i lydighet og agility, men de kan være litt vanskeligere å motivere enn f.eks gjeterhunder og retrievere. Men det er ingen regel her, siste min var veldig matmotivert. Trente agility med første min, siste hadde nok blitt trent og startet om hun ikke hadde vært skadet, men pga det ville jeg ikke utsette henne for den fysiske belastningen. Hun startet noen blåbærkonkurranser, men siden hun ikke trene var det bare for moro. 
Vet det startet noen JS i agility for noen år siden (både klasse 1 & 2) og er vel en som går klasse 3 eller elite i Rally-Lydighet. Om jeg ikke husker helt feil startet det også en JS i VM i agility for mange år siden.

Bjeffing er det endel av på rasen, de blir ofte refert til som vandrende innbruddsalarm. Hvor mye det er mulig å begrense om man begynner med det som valp er jeg usikker på, siden begge mine var omplasseringshunder. Men det var aldri konstant bjeffing.

Jeg har ikke opplevd noe særlig sammkjønnsaggresjon på mine, men første var generelt hundeaggresiv. Tror dette skyldes dårlig sosialisering av første eier, for han ble mye bedre etterhvert. Heller ikke hørt at det er vanlig.

15894573_10154744736151271_8793471634055524458_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Busann skrev:

Ja det kan fint bli med på både langtur og joggetur. Første min var gjerne med på sykkelturer også. Den andre var skadet når vi overtok henne, så hun var ikke med på sånt.

Det kan godt trenes i lydighet og agility, men de kan være litt vanskeligere å motivere enn f.eks gjeterhunder og retrievere. Men det er ingen regel her, siste min var veldig matmotivert. Trente agility med første min, siste hadde nok blitt trent og startet om hun ikke hadde vært skadet, men pga det ville jeg ikke utsette henne for den fysiske belastningen. Hun startet noen blåbærkonkurranser, men siden hun ikke trene var det bare for moro. 
Vet det startet noen JS i agility for noen år siden (både klasse 1 & 2) og er vel en som går klasse 3 eller elite i Rally-Lydighet. Om jeg ikke husker helt feil startet det også en JS i VM i agility for mange år siden.

Bjeffing er det endel av på rasen, de blir ofte refert til som vandrende innbruddsalarm. Hvor mye det er mulig å begrense om man begynner med det som valp er jeg usikker på, siden begge mine var omplasseringshunder. Men det var aldri konstant bjeffing.

Jeg har ikke opplevd noe særlig sammkjønnsaggresjon på mine, men første var generelt hundeaggresiv. Tror dette skyldes dårlig sosialisering av første eier, for han ble mye bedre etterhvert. Heller ikke hørt at det er vanlig.

15894573_10154744736151271_8793471634055524458_n.jpg

Tusen takk for ett godt og utfyllende svar! Jeg synes det er svært vanskelig å velge hund? 

Hvor krevende var sykkelturene ene din ble med på? ? Klarte han å holde nogenlunde følge, var det rolig sykkeltur eller var det litt fart også? Hvordan opplevde du bjeffingen? Var det når folk gikk forbi, eller var det av alle mulig lyder? Tror du det ville blitt en utfordring å ha den med på lydighetstrening eller tror du det hadde gått greit? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Annanas said:

Tusen takk for ett godt og utfyllende svar! Jeg synes det er svært vanskelig å velge hund? 

Hvor krevende var sykkelturene ene din ble med på? ? Klarte han å holde nogenlunde følge, var det rolig sykkeltur eller var det litt fart også? Hvordan opplevde du bjeffingen? Var det når folk gikk forbi, eller var det av alle mulig lyder? Tror du det ville blitt en utfordring å ha den med på lydighetstrening eller tror du det hadde gått greit? 

Vi syklet ikke så fort mesteparten av tiden, men han kunne fint løpe ved siden av ett stykke. Kunne sikkert vært trent opp til å løpe lengre, men vi syklet mest på asfalt.

Mine bjeffet mest når noen kom. Siste bjeffe mer, men det var antagelig fordi vi hadde flere hunder. Hun gjorde ett lite "prøve bjeff" når hun hørte noe, for å sjekke ut om det var noe og da begynte de andre hundene å bjeffe, og hun ble selvfølgelig med. Men det var ikke for den minste lyd. Men var mindre når vi kun hadde 1 hund.

Hvor lett det er å ha dem med på en effektiv lydighetstrening kommer ann på lett det er å motivere dem. Første var litt sær så var ikke den letteste å trene opp, men han fungerte ok. Siste var lett motivert og var med på flere Rally og Lydighet treninger. Vi var enkeltdekk unna bronsemerket. Konkurrerte med henne i Rally-Lydighet og hun fikk en 2. premiering. Hadde nok kunne gjort det bedre med stevnetrening, men hun begynte fast på smertestillende så ble ikke flere konkurranser på henne.
Kommer nok til å ha rasen igjen, men synes pr nå det er nok med 2 hunder.

Bilde av frøkna.
16904793_10154901306721271_2950971108229092923_o.thumb.jpg.5d0e894d729c9cb3a3ee0153694e54fe.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Busann skrev:

Vi syklet ikke så fort mesteparten av tiden, men han kunne fint løpe ved siden av ett stykke. Kunne sikkert vært trent opp til å løpe lengre, men vi syklet mest på asfalt.

Mine bjeffet mest når noen kom. Siste bjeffe mer, men det var antagelig fordi vi hadde flere hunder. Hun gjorde ett lite "prøve bjeff" når hun hørte noe, for å sjekke ut om det var noe og da begynte de andre hundene å bjeffe, og hun ble selvfølgelig med. Men det var ikke for den minste lyd. Men var mindre når vi kun hadde 1 hund.

Hvor lett det er å ha dem med på en effektiv lydighetstrening kommer ann på lett det er å motivere dem. Første var litt sær så var ikke den letteste å trene opp, men han fungerte ok. Siste var lett motivert og var med på flere Rally og Lydighet treninger. Vi var enkeltdekk unna bronsemerket. Konkurrerte med henne i Rally-Lydighet og hun fikk en 2. premiering. Hadde nok kunne gjort det bedre med stevnetrening, men hun begynte fast på smertestillende så ble ikke flere konkurranser på henne.
Kommer nok til å ha rasen igjen, men synes pr nå det er nok med 2 hunder.

Bilde av frøkna.
16904793_10154901306721271_2950971108229092923_o.thumb.jpg.5d0e894d729c9cb3a3ee0153694e54fe.jpg

Jeg har jo bare tenkt å ha en hund! ? Merkelig at jeg som egentlig hele mitt liv har villet ha store hunder, plutselig ser på japansk spisshund ? Jeg må høre med oppdretter om hvordan foreldrene er med motivasjonen da, om det ender med en jp? Setter veldig pris på svar! Frøkna di er nydelig?❤ Det er en oppdretter i nærheten som jeg skal få besøke hundene til! Det som er skummelt er at ene hunden snart skal få valper snart, så må hilse på før valpene kommer så jeg ikke blir helt valpesyk???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...