Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny følgesvenn? ?


Annanas
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg har fra før en Labrador på 11 år, men tenker å få hund nummer to snart. Jeg har sett meg ut noen raser i hode, men vil gjerne ha innspill. Jeg vet at ingen hund er perfekt, eller at jeg vil få nøyaktig det som beskrives, men en hund som kan passe inn i livsstilen! 

Jeg har tenkt at det skal bli en hund som er noe mindre i størrelse enn en Labrador, men det skal heller ikke være noen "veskehund". Ellers er jeg ganske åpen for ganske mange størrelser bare ikke for stor. Grunnen til det er at jeg vil ha en hund som er mer praktisk å ha med meg rundt. Når jeg besøker venner, at det er grei plass i bilen eller lett å ha med på toget. Hunden vil få bli med meg på det aller meste jeg finner på, og den vil bli godt miljøtrent.

Hovedturen om dagen vil som regel være 1-1,5 time på hverdager, lengre turer i helgene. Hunden skal være med på jobb, og har mulighet til å gi noe hjernetrim oppgaver i løpet av arbeidsdagen. 

Nåværende hund har ikke blitt brukt i noen spesiell hundesport. Neste hund vil jeg melde meg på noe kurs i ulike grener for å teste ut hva jeg synes er gøy, uten store ambisjoner for å vinne konkurranser. Har lyst til å prøve meg på lydighet/rallylydighet/agility/spor. Også se om jeg finner noe jeg og hund trives med som vi kan dra på fast regelmessig på kurs etterhvert.

Det skal ikke være en rase som er kjent for å ha mye helseproblemer, jeg vet at det er noe helseproblemer uansett hva man velger, men noen raser er verre enn andre. Vil jo at hunden skal ha gode forutsetninger for ett så langt og godt liv som mulig?

Helst ikke typisk med samkjønnsaggresjon for andre hunder. 

Jeg har ikke barn nå, men mulig at det blir om noen år når hunden har blitt godt voksen. 

Litt bjeffing/vokt går fint. Jeg er villig til litt ekstra pelsstell om rasen er rett? 

Det skal ikke være en "typisk gjeterhund" som f.eks border collie som MÅ ha oppgaver hele tiden. Og heller ikke noen typisk jakthund som "vorsteh, pointer osv" 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dansk/svensk gårdshund tenker jeg kunne vært et godt alternativ for deg. En allsidig hund, masse energi, førerorientert men må ikke ha masse oppgaver hele tiden. en del jakt i dem da.

Ellers er det jo spanielene, springer spaniel eller cocker, mellompuddel, sheltie, lapphund? Mange muligheter her, ettersom hva du foretrekker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, simira skrev:

Dansk/svensk gårdshund tenker jeg kunne vært et godt alternativ for deg. En allsidig hund, masse energi, førerorientert men må ikke ha masse oppgaver hele tiden. en del jakt i dem da.

Ellers er det jo spanielene, springer spaniel eller cocker, mellompuddel, sheltie, lapphund? Mange muligheter her, ettersom hva du foretrekker.

Dansk/svensk gårdshund er ikke en rase jeg har vurdert tidligere, men kan vurdere. Noe skeptisk på om den kan være veldig sta, noe terrier lynne. Men kan ikke si så mye om det. 

Engelsk Cocker, field spaniel har jeg sett på. Der er jeg klar over at man må holde spesielt øye med ørene, skal sjekke opp helsen mer. Mellompuddel har jeg også sett på som veldig interessant og virker som en relativt sunn rase. Vurderer også kongepuddel. Skal ha tispe neste gang, så tenker kanskje at de er noe mindre enn hannene, og derfor kanskje ikke være så ille å ha med rundt likevel.

Sheltie vet jeg svært lite om. 

Eneste erfaringen jeg har om lapphund er at den er veldig gneldrete (gjelder bare ett individ så ikke sikkert i det hele tatt at rasen er slik). Jeg har ikke noe i mot bjeffing, men ønsker ikke at det skal være konstant hele tiden. Men jeg har faktisk sett på Japansk Spisshund, men noe skeptisk på om den vil holde ut på helgturene. 

En annen rase som jeg har vært noe forelsket i er korthåret collie, selv om det motstrider noe ønsket om en mindre hund og veldig mye gjeting. Men jeg opplever de som "enklere" enn border collie. Usikker på om den er fornøyd med hovedtur på 1-1,5 time. Men jeg kan selvsagt sykle en del for å få turen mer aktiv for hunden. Kan gi litt mental aktivisering daglig, men er redd for om det blir nok. Usikker på hvor mye den egentlig krever. Med tanke på de ulike hunesportene jeg vil prøve ut så har jeg tenkt i hodet mitt at det kanskje vil gå bra likevel.

Hunden jeg har nå har vært ganske fornøyd med denne mengden tur. Han er ganske stor til å være labrador tror jeg. (63 cm i manken) Men han får jo mye lek og oppmerksomhet utenom også. Det som er trist med han er at han veldig lett sliter med mye sopp i ørene, så må behandle det nærmest daglig. Hvis ikke blusser det opp igjen. Derfor noe skeptisk til spaniel. I tillegg har han på sine eldre dager slitt en del med slitasje i leddene, samtidig som han gjerne fortsatt vil gå mye tur. Han får per i dag smertestillende daglig på grunn av dette. Vi går for det meste i skogen, og unngår asfalt og hardt underlag pga dette. Og noe annet småtteri. Det har med andre ord vært en del hos dyrlegen, og ønsker at neste hunden vil være av friskere type. Ellers er han en skikkelig godgutt med mye energi, litt mer enn hva som er godt for han med leddene sine.

Om noen har erfaringermed rasene, så tas det i mot med stor takk? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dansk/svensk gårdshund er en pinscherrase, og ikke en terrier. De har meninger, men er etter min erfaring ikke på langt nær så iherdige som de lignende terrierene.

Både sheltie og lapphundene kan ha en del lyd, så det kommer litt an på toleransen din der.

Korthårscollie er nok langt enklere enn border collie. Du finner flere tråder på forumet her både fra oppdrettere og eiere av rasen. Den er helt fornøyd med å være med, og å prøve ut litt hundesport. Det er ikke en rase jeg ville anbefalt dersom du har ambisjoner om å komme høyt i klassene, for å si det slik, selv om de er allsidige hunder.

Springer spaniel har såvidt jeg vet mindre pelsstell og øreproblemer enn de andre spanielene, men helt fritt er det såklart ikke. Men kanskje en type du vil trives med om du egentlig liker labradoren og bare vil ha noe litt mindre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, simira skrev:

Dansk/svensk gårdshund er en pinscherrase, og ikke en terrier. De har meninger, men er etter min erfaring ikke på langt nær så iherdige som de lignende terrierene.

Både sheltie og lapphundene kan ha en del lyd, så det kommer litt an på toleransen din der.

Korthårscollie er nok langt enklere enn border collie. Du finner flere tråder på forumet her både fra oppdrettere og eiere av rasen. Den er helt fornøyd med å være med, og å prøve ut litt hundesport. Det er ikke en rase jeg ville anbefalt dersom du har ambisjoner om å komme høyt i klassene, for å si det slik, selv om de er allsidige hunder.

Springer spaniel har såvidt jeg vet mindre pelsstell og øreproblemer enn de andre spanielene, men helt fritt er det såklart ikke. Men kanskje en type du vil trives med om du egentlig liker labradoren og bare vil ha noe litt mindre?

Utifra det du sier så tror jeg at springer spaniel og korthåret collie absolutt er noe jeg vil se mere på! Tispene er jo heller ikke så store, også føler jeg fremdeles at jeg har en skikkelig hund?❤ Jeg har ikke ambisjoner om å konkurrere på noen høye nivå, men jeg har lyst på en allroundhund som vil kunne prøve ut det meste. Kanskje prøve å konkurrere på lavere nivå for gøy. 

Jeg kommer nok også til å titte smått på konge/mellom puddel 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en engelsk springer spaniel som blir 2 år nå i Oktober. Han er definisjonen på en god allround hund! Vi driver med rallylydighet, lydighet, jakttrening og bruks? Han er med på alt, er førerorientert og kul å jobbe med! Han er ikke typen som krever mye, men som definitivt er mest fornøyd når både det fysiske og mentale er oppfylt. Han er en fyr med en del egne meninger og gjør lite gratis, men det er nok også bare personligheten hans?

Endret av Miloficent
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte også først på Dansk Svensk Gårdshund når jeg leste innlegget ditt, men jeg ser du nevner interesse for kortis. Nå er ikke mi eldre enn 8mnd, men jeg er foreløpig storfornøyd. Jeg er ufør så min form varierer daglig, og tidvis fra time til time, men hun har tilpasset seg ypperlig. Har vi hatt en aktiv periode og jeg plutselig en dag ikke virker så er det null stress. Er jeg dårlig og ikke klarer mer en tusletur rundt nabolaget en uke, så går det helt fint også. Juli ble f.eks en svært rolig måned da jeg var redd hadde korona, så vi selvisolerte til jeg fikk testet meg og en stund etterpå på tross av negativ test. Ikke noe problem! Et lite kvarter med søk etter kong i skogholtet rett utenfor f.eks så blir hodet slitent. Trikstrening inne her og der osv. Samtidig tåler hun også godt perioder med høyere intensitet. Kurs 2 dager i uken, buss til og fra. Turer i nye omgivelser, tog osv. Ute fra morgen til kveld? Går helt fint, kan sove ca hvor som helst om hun har behov. 
Generelt veldig tilpasningsdyktig og fornøyd bare de får være med. Foreløpig er favoritt aktiviteten å ligge på terassen og kikke på livet som går forbi på turstien utenfor hage vår. Kommer det noen barn å hilser på er lykken stor. (Hun ELSKER barn, men er forsiktig rundt dem, tydelig at hun vet de er små)

Collien er en hyrdehund, så det er litt vokt i dem også. Derav er det litt lettere for å komme lyd til tider, men er du obs på dette så er det ingen problem. Jeg er "allergisk" mot lyd så jeg er veldig streng på akkurat det. Opplever dem overhodet ikke som "gneldrehunder" generelt. 

Overhode ikke utpreget gjeteratferd sånn i hverdagen, men merker på tur med flere av favorittene hvor det blir flere meter i fra for og baktroppen at hun helst vil ha oss samlet. (løper litt innimellom frem til hundene der fremme og så bak til meg eller omvendt f.eks) Går ikke bak for å gjete eller bruker eye etc slik man ofte ser BCn gjør. Merket dog spesielt når hun var liten at ting i bevegelse er spennede. Høstblader som flyver forbi, fugler, katter, sykler, vindusviskere etc. Lett distrahert med andre ord, men det blir jo ofte valper generelt. Blir ikke opphengt og er lett å få tilbake fokuset på. Et par økter med fokus på f.eks sykler så var problemet borte. Og så er hun en racer på å spotte fluer, ikke like flink å fange dem. ?
Gjør det også lett å belønne med å hive kong/ball, og så lenge man er flink å ikke driver dem for høyt i drift eller holder på å bare hive i timesvis så blir det ikke noe stress utav det. Har enda ikke opplevd at hun blir opphengt. Sier jeg ferdig eller legger ballen i lommen/henger den i belte etc så går fokuset over på turen vi går eller ny oppgave etc. 

Pelsmessig så er det nok ikke helt like mye som en labrador, men det er fremdeles mye pels som skal av, tror ikke du får noen overraskelser der når du er vandt med lab. Tror nok generelt at er du vandt med labrador så går det helt fint med kortis. Jeg valgte selv rasen fordi jeg gikk fra Beagle og ville over på gjeter/hyrde. Synes generelt den hørtes ut til å passe meg og virket som en fin "introduksjon" til gruppe 1 hund. Ønsker du en mindre hund i størrelse så vet jeg at Lill ( @Perfect Image ) skal ferdigteste Prima snart og hun er en liten collie, særdeles søt frøken og jeg kunne tenkt meg et primabarn eller barnebarn selv en gang om hun ender opp i avlen. ❤️ Hun er vel også halvsøster til pappaen til mi frøken, og han er også bare deilig. ❤️ 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 8/12/2021 at 5:10 AM, Rocket skrev:

Jeg tenkte også først på Dansk Svensk Gårdshund når jeg leste innlegget ditt, men jeg ser du nevner interesse for kortis. Nå er ikke mi eldre enn 8mnd, men jeg er foreløpig storfornøyd. Jeg er ufør så min form varierer daglig, og tidvis fra time til time, men hun har tilpasset seg ypperlig. Har vi hatt en aktiv periode og jeg plutselig en dag ikke virker så er det null stress. Er jeg dårlig og ikke klarer mer en tusletur rundt nabolaget en uke, så går det helt fint også. Juli ble f.eks en svært rolig måned da jeg var redd hadde korona, så vi selvisolerte til jeg fikk testet meg og en stund etterpå på tross av negativ test. Ikke noe problem! Et lite kvarter med søk etter kong i skogholtet rett utenfor f.eks så blir hodet slitent. Trikstrening inne her og der osv. Samtidig tåler hun også godt perioder med høyere intensitet. Kurs 2 dager i uken, buss til og fra. Turer i nye omgivelser, tog osv. Ute fra morgen til kveld? Går helt fint, kan sove ca hvor som helst om hun har behov. 
Generelt veldig tilpasningsdyktig og fornøyd bare de får være med. Foreløpig er favoritt aktiviteten å ligge på terassen og kikke på livet som går forbi på turstien utenfor hage vår. Kommer det noen barn å hilser på er lykken stor. (Hun ELSKER barn, men er forsiktig rundt dem, tydelig at hun vet de er små)

Collien er en hyrdehund, så det er litt vokt i dem også. Derav er det litt lettere for å komme lyd til tider, men er du obs på dette så er det ingen problem. Jeg er "allergisk" mot lyd så jeg er veldig streng på akkurat det. Opplever dem overhodet ikke som "gneldrehunder" generelt. 

Overhode ikke utpreget gjeteratferd sånn i hverdagen, men merker på tur med flere av favorittene hvor det blir flere meter i fra for og baktroppen at hun helst vil ha oss samlet. (løper litt innimellom frem til hundene der fremme og så bak til meg eller omvendt f.eks) Går ikke bak for å gjete eller bruker eye etc slik man ofte ser BCn gjør. Merket dog spesielt når hun var liten at ting i bevegelse er spennede. Høstblader som flyver forbi, fugler, katter, sykler, vindusviskere etc. Lett distrahert med andre ord, men det blir jo ofte valper generelt. Blir ikke opphengt og er lett å få tilbake fokuset på. Et par økter med fokus på f.eks sykler så var problemet borte. Og så er hun en racer på å spotte fluer, ikke like flink å fange dem. ?
Gjør det også lett å belønne med å hive kong/ball, og så lenge man er flink å ikke driver dem for høyt i drift eller holder på å bare hive i timesvis så blir det ikke noe stress utav det. Har enda ikke opplevd at hun blir opphengt. Sier jeg ferdig eller legger ballen i lommen/henger den i belte etc så går fokuset over på turen vi går eller ny oppgave etc. 

Pelsmessig så er det nok ikke helt like mye som en labrador, men det er fremdeles mye pels som skal av, tror ikke du får noen overraskelser der når du er vandt med lab. Tror nok generelt at er du vandt med labrador så går det helt fint med kortis. Jeg valgte selv rasen fordi jeg gikk fra Beagle og ville over på gjeter/hyrde. Synes generelt den hørtes ut til å passe meg og virket som en fin "introduksjon" til gruppe 1 hund. Ønsker du en mindre hund i størrelse så vet jeg at Lill ( @Perfect Image ) skal ferdigteste Prima snart og hun er en liten collie, særdeles søt frøken og jeg kunne tenkt meg et primabarn eller barnebarn selv en gang om hun ender opp i avlen. ❤️ Hun er vel også halvsøster til pappaen til mi frøken, og han er også bare deilig. ❤️ 

Åååhh❤❤ Høres jo helt vidunderlig ut? Fint at de også takler roligere perioder! Jeg driver å leser masse om ulike raser, blant annet korthårs collie, dsg, japansk spisshund, puddel og spaniel!

Endret av Annanas
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også blitt tipset om Japansk Spisshund, og jeg synes de er helt nydelige! Selvom de er noe mindre enn jeg kanskje hadde tenkt. Men på en annen side lett å ha med seg. Jeg har fått fortalt at de fint kan bli med på lange turer og noe løpeturer om de blir vandt til det. Og kan tas med på både agility og lydighet. 

Vet de kan ha en tendens til å bjeffe mye, og at man må være ganske konsekvent med dette fra tidlig av. Som sakt tidligere så har jeg ikke noe i mot at hunden bjeffer når der er noe å bjeffe på. Men ønsker ikke at dette skjer i tide og utide. 

Men jeg lurer på om noen har erfaring med japansk spisshund ang aktivitetsnivå, orker disse å kunne være med på like lange turer, og noe joggeturer som f.eks en retriever som jeg er vant med? Kan de trenes til å holde følge i noe raskt tempo (jogge) hastighet i 5-7km? Og gåturer på 15? (Ikke hver dag men i helga kan det fort bli sånne langturer) 

Og er det noe samkjønnsaggresjon på dem? Eller er de som regel greie med andre hunder? Jeg kommer til å sosialisere så mye som mulig, og dra på blant annet valpekurs. 

Endret av Annanas
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Langturer er de nok gjerne med på. Både når det gjelder lydighet og jogging så er det nok litt individuelt. De er fullt i stand til det, men det er ikke sikkert interesssen er der.

De er spisshunder, så varslere med mye energi. Jeg har inntrykk av at de går greit med andre hunder stort sett, så lenge de blir sosialisert, men er ikke supersosiale som nødvendigvis går sammen med alt og alle. Usikker på om noen på forumet her har rasen nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 hours ago, Annanas said:

Jeg har også blitt tipset om Japansk Spisshund, og jeg synes de er helt nydelige! Selvom de er noe mindre enn jeg kanskje hadde tenkt. Men på en annen side lett å ha med seg. Jeg har fått fortalt at de fint kan bli med på lange turer og noe løpeturer om de blir vandt til det. Og kan tas med på både agility og lydighet. 

Vet de kan ha en tendens til å bjeffe mye, og at man må være ganske konsekvent med dette fra tidlig av. Som sakt tidligere så har jeg ikke noe i mot at hunden bjeffer når der er noe å bjeffe på. Men ønsker ikke at dette skjer i tide og utide. 

Men jeg lurer på om noen har erfaring med japansk spisshund ang aktivitetsnivå, orker disse å kunne være med på like lange turer, og noe joggeturer som f.eks en retriever som jeg er vant med? Kan de trenes til å holde følge i noe raskt tempo (jogge) hastighet i 5-7km? Og gåturer på 15? (Ikke hver dag men i helga kan det fort bli sånne langturer) 

Og er det noe samkjønnsaggresjon på dem? Eller er de som regel greie med andre hunder? Jeg kommer til å sosialisere så mye som mulig, og dra på blant annet valpekurs. 

Ja det kan fint bli med på både langtur og joggetur. Første min var gjerne med på sykkelturer også. Den andre var skadet når vi overtok henne, så hun var ikke med på sånt.

Det kan godt trenes i lydighet og agility, men de kan være litt vanskeligere å motivere enn f.eks gjeterhunder og retrievere. Men det er ingen regel her, siste min var veldig matmotivert. Trente agility med første min, siste hadde nok blitt trent og startet om hun ikke hadde vært skadet, men pga det ville jeg ikke utsette henne for den fysiske belastningen. Hun startet noen blåbærkonkurranser, men siden hun ikke trene var det bare for moro. 
Vet det startet noen JS i agility for noen år siden (både klasse 1 & 2) og er vel en som går klasse 3 eller elite i Rally-Lydighet. Om jeg ikke husker helt feil startet det også en JS i VM i agility for mange år siden.

Bjeffing er det endel av på rasen, de blir ofte refert til som vandrende innbruddsalarm. Hvor mye det er mulig å begrense om man begynner med det som valp er jeg usikker på, siden begge mine var omplasseringshunder. Men det var aldri konstant bjeffing.

Jeg har ikke opplevd noe særlig sammkjønnsaggresjon på mine, men første var generelt hundeaggresiv. Tror dette skyldes dårlig sosialisering av første eier, for han ble mye bedre etterhvert. Heller ikke hørt at det er vanlig.

15894573_10154744736151271_8793471634055524458_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Busann skrev:

Ja det kan fint bli med på både langtur og joggetur. Første min var gjerne med på sykkelturer også. Den andre var skadet når vi overtok henne, så hun var ikke med på sånt.

Det kan godt trenes i lydighet og agility, men de kan være litt vanskeligere å motivere enn f.eks gjeterhunder og retrievere. Men det er ingen regel her, siste min var veldig matmotivert. Trente agility med første min, siste hadde nok blitt trent og startet om hun ikke hadde vært skadet, men pga det ville jeg ikke utsette henne for den fysiske belastningen. Hun startet noen blåbærkonkurranser, men siden hun ikke trene var det bare for moro. 
Vet det startet noen JS i agility for noen år siden (både klasse 1 & 2) og er vel en som går klasse 3 eller elite i Rally-Lydighet. Om jeg ikke husker helt feil startet det også en JS i VM i agility for mange år siden.

Bjeffing er det endel av på rasen, de blir ofte refert til som vandrende innbruddsalarm. Hvor mye det er mulig å begrense om man begynner med det som valp er jeg usikker på, siden begge mine var omplasseringshunder. Men det var aldri konstant bjeffing.

Jeg har ikke opplevd noe særlig sammkjønnsaggresjon på mine, men første var generelt hundeaggresiv. Tror dette skyldes dårlig sosialisering av første eier, for han ble mye bedre etterhvert. Heller ikke hørt at det er vanlig.

15894573_10154744736151271_8793471634055524458_n.jpg

Tusen takk for ett godt og utfyllende svar! Jeg synes det er svært vanskelig å velge hund? 

Hvor krevende var sykkelturene ene din ble med på? ? Klarte han å holde nogenlunde følge, var det rolig sykkeltur eller var det litt fart også? Hvordan opplevde du bjeffingen? Var det når folk gikk forbi, eller var det av alle mulig lyder? Tror du det ville blitt en utfordring å ha den med på lydighetstrening eller tror du det hadde gått greit? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Annanas said:

Tusen takk for ett godt og utfyllende svar! Jeg synes det er svært vanskelig å velge hund? 

Hvor krevende var sykkelturene ene din ble med på? ? Klarte han å holde nogenlunde følge, var det rolig sykkeltur eller var det litt fart også? Hvordan opplevde du bjeffingen? Var det når folk gikk forbi, eller var det av alle mulig lyder? Tror du det ville blitt en utfordring å ha den med på lydighetstrening eller tror du det hadde gått greit? 

Vi syklet ikke så fort mesteparten av tiden, men han kunne fint løpe ved siden av ett stykke. Kunne sikkert vært trent opp til å løpe lengre, men vi syklet mest på asfalt.

Mine bjeffet mest når noen kom. Siste bjeffe mer, men det var antagelig fordi vi hadde flere hunder. Hun gjorde ett lite "prøve bjeff" når hun hørte noe, for å sjekke ut om det var noe og da begynte de andre hundene å bjeffe, og hun ble selvfølgelig med. Men det var ikke for den minste lyd. Men var mindre når vi kun hadde 1 hund.

Hvor lett det er å ha dem med på en effektiv lydighetstrening kommer ann på lett det er å motivere dem. Første var litt sær så var ikke den letteste å trene opp, men han fungerte ok. Siste var lett motivert og var med på flere Rally og Lydighet treninger. Vi var enkeltdekk unna bronsemerket. Konkurrerte med henne i Rally-Lydighet og hun fikk en 2. premiering. Hadde nok kunne gjort det bedre med stevnetrening, men hun begynte fast på smertestillende så ble ikke flere konkurranser på henne.
Kommer nok til å ha rasen igjen, men synes pr nå det er nok med 2 hunder.

Bilde av frøkna.
16904793_10154901306721271_2950971108229092923_o.thumb.jpg.5d0e894d729c9cb3a3ee0153694e54fe.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Busann skrev:

Vi syklet ikke så fort mesteparten av tiden, men han kunne fint løpe ved siden av ett stykke. Kunne sikkert vært trent opp til å løpe lengre, men vi syklet mest på asfalt.

Mine bjeffet mest når noen kom. Siste bjeffe mer, men det var antagelig fordi vi hadde flere hunder. Hun gjorde ett lite "prøve bjeff" når hun hørte noe, for å sjekke ut om det var noe og da begynte de andre hundene å bjeffe, og hun ble selvfølgelig med. Men det var ikke for den minste lyd. Men var mindre når vi kun hadde 1 hund.

Hvor lett det er å ha dem med på en effektiv lydighetstrening kommer ann på lett det er å motivere dem. Første var litt sær så var ikke den letteste å trene opp, men han fungerte ok. Siste var lett motivert og var med på flere Rally og Lydighet treninger. Vi var enkeltdekk unna bronsemerket. Konkurrerte med henne i Rally-Lydighet og hun fikk en 2. premiering. Hadde nok kunne gjort det bedre med stevnetrening, men hun begynte fast på smertestillende så ble ikke flere konkurranser på henne.
Kommer nok til å ha rasen igjen, men synes pr nå det er nok med 2 hunder.

Bilde av frøkna.
16904793_10154901306721271_2950971108229092923_o.thumb.jpg.5d0e894d729c9cb3a3ee0153694e54fe.jpg

Jeg har jo bare tenkt å ha en hund! ? Merkelig at jeg som egentlig hele mitt liv har villet ha store hunder, plutselig ser på japansk spisshund ? Jeg må høre med oppdretter om hvordan foreldrene er med motivasjonen da, om det ender med en jp? Setter veldig pris på svar! Frøkna di er nydelig?❤ Det er en oppdretter i nærheten som jeg skal få besøke hundene til! Det som er skummelt er at ene hunden snart skal få valper snart, så må hilse på før valpene kommer så jeg ikke blir helt valpesyk???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...