Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei,

For 3 år siden begynte vi så smått å se oss om etter en Nova Scotia Duck Tolling Retriever. I løpet av den tiden har vi vært maks uheldige og har av ulike grunner gått glipp av valper fra 3 ulike kull. Vi har vært "godkjente" kandidater til alle kull og har hatt god dialog med samtlige oppdrettere. Uten å dra ut historien om alle valpene, så kan det nevnes at en døde en uke før henting, og relativt nylig måtte vi si fra oss en da oppdretter i siste liten ønsket fôravtale i stede for salg, med krav vi ikke kunne gå med på.

Nå er vi begynt å revudere hele rasen, da det føles som det ikke er meningen at det skal bli en toller på oss. Vi valgte rasen da vi ønsket en aktiv, lærevillig, medium størrelse hund som hundesport-hobby til meg, og turkompis til meg og samboeren . Jeg vet ikke om jeg er er villig til å gå gang med en ny runde med valpelister på toller, og vurderer nå å se meg om etter en annen rase.

Noen som har anbefalinger til andre raser vi burde se nærmere på? Vi har litt erfaring med labrador og golden retriever innad i familien, og dette føles ikke helt som riktige hunder for oss. De er også noe større enn det vi ser for oss, og fremstår som mindre "på" og aktive. Jeg vet det eksisterer en lettere jaktversjon, uten at jeg har noe erfaring med disse. Vi har også vurdert ESS (engelsk springer spaniel), men disse føler jeg blir små (?) og jeg vet heller ikke så mye om dem. Vi ønsker gjerne en hund med litt kraft, som kan være med på ski på vinteren (på de tre turene vi går om vinteren) og gjerne dra litt, men ingen polarhund av den grunn. Aussie og BC er uaktuelle, da vi ikke ønsker gjeterhund. Vi kan ikke ha noe utpreget vokalt, da vi bor i borettslag. Den må ha godt potensiale i hundesport (lydighet spesielt) og trives til fjells.

Dette bør helst være en hund som er lettere få tak i enn tolleren. Etter tre år begynner motivasjonen for å starte opp en ny prosess å gå litt nedover, spesielt når det har endt i skuffelse flere ganger før.

Noen som har tips til nye raser vi kan vurdere?

Skrevet

ESS er minst like store som de fleste tollere. Men tror en god ESS fra god oppdretter kan passe dere bra. Oppdretter finner du på oppdretterlisten hos raseklubben. 

Skrevet

Jeg synes også at ESS er et godt alternativ til toller. De er mer mentalt stabile/trygge enn tolleren, og har litt mer pelsstell. Ellers er de egentlig veldig like på mange måter. Og definitivt ikke noe mindre, selv om de er litt annerledes bygget.

Har dere sett til Sverige når det gjelder oppdrett av toller?

Ellers ville jeg kanskje foreslått finsk lapphund som ER litt mindre og har litt lyd, korthåret collie, eller tervueren, men alle disse er jo gjeterhunder også.

Skrevet

Nå vet ikke jeg hva du tenker på når du sier potensiale i LP, men ser du for deg å konkurrere og ønsker deg opp i mellomklassene+ så bør du se på jaktvariantene av golden eller labrador. 

Skrevet
På 7/21/2021 at 2:04 PM, Tyttebæra skrev:

Nå vet ikke jeg hva du tenker på når du sier potensiale i LP, men ser du for deg å konkurrere og ønsker deg opp i mellomklassene+ så bør du se på jaktvariantene av golden eller labrador. 

Med mindre jeg blir helt bitt av basillen, så har jeg ikke noen stor ambisjon om å konkurrere. Er det noe spesiell grunn for at man heller bør gå for en jaktgolden/retriever heller enn Toller i det tilfelle?

Finnes det noen spesielt gode oppdrettere her til lands?

Skrevet
På 7/21/2021 at 1:50 PM, simira skrev:

Jeg synes også at ESS er et godt alternativ til toller. De er mer mentalt stabile/trygge enn tolleren, og har litt mer pelsstell. Ellers er de egentlig veldig like på mange måter. Og definitivt ikke noe mindre, selv om de er litt annerledes bygget.

Har dere sett til Sverige når det gjelder oppdrett av toller?

Ellers ville jeg kanskje foreslått finsk lapphund som ER litt mindre og har litt lyd, korthåret collie, eller tervueren, men alle disse er jo gjeterhunder også.

For å være ærlig så vet jeg ikke hvor jeg skulle begynt i Sverige. Jeg ser de har en lang oppdretterliste, men jeg føler med en Toller så krever det litt research for å finne en god type. Men jeg skal se om jeg ikke kan få plukket ut et par oppdrettere for å gi det et forsøk.

Finsk Lapphund er jeg redd det blir for mye lyd i. Jeg er heller ikke helt overbevist av spisshunder, men jeg har kanskje vært uheldig med de jeg har møtt? Jeg ser Lapsk Vallhund er en lignende Finsk Lapphund, men jeg er redd også disse har for mye lyd i seg igjen. Jeg er ikke i mot bjeffing og lyd fra hund, men jeg bor med en som er lydsensitiv og hadde vi fått en litt ekstra høylytt type i tillegg, så er jeg redd det kunne blitt et problem for samboeren.

Skrevet

Ja, hvis du vil ha minst mulig bjeffing utgår nok spisshundene.

Snakk med norske oppdrettere og raseklubben om de kan gi deg pekere til seriøse oppdrettere i Sverige, de fleste hjelper deg nok gjerne om de kan. Sverige har også (minst) en raseklubb, så du kan jo begynne der.

Skrevet
13 hours ago, Nani said:

Med mindre jeg blir helt bitt av basillen, så har jeg ikke noen stor ambisjon om å konkurrere. Er det noe spesiell grunn for at man heller bør gå for en jaktgolden/retriever heller enn Toller i det tilfelle?

Finnes det noen spesielt gode oppdrettere her til lands?

 

Innenfor toller er det mange oppdrettere som mener de avler sportshunder, men det er i realiteten få oppdrettere som avler på brukspremierte hunder. Hunder som ikke har gått i høyere klasser og er premierte i LP, NBF, RIK og/eller på jaktprøve har ikke bevist at de er fungerende bruks- og konkurransehunder. Bruksegenskaper forsvinner raskt dersom man ikke selekterer spesifikt på dem, og i sport som LP er det viktig at hunden har disse bruksegenskapene i behold for å kunne prestere i mellomklassene og videre. Toller som rase har også snever genetisk variasjon og er belastet med en del problemer både helsemessig og mentalt, så det er å finne en god kombinasjon som i tillegg er lovende bruksmessig kan være utfordrende.

På golden og labrador er det flere oppdrettere som avler målrettet på bruks- og/ eller jakt-premierte hunder, i tillegg til at jeg ikke har inntrykk av at disse har like stor forekomst av alvorlige helsemessige eller mentale problemer som toller. Det er lettere å få tak i valp fra en lovende kombinasjon. Så er det jo også en faktor at toller er litt annerledes enn golden og lab, både i lynne og i at tolleren har hatt et annet type arbeid som har krevd mer selvstendighet før skuddet enn de to andre.

Jeg vil derimot si at til deres bruk nå som du har utdypt litt mer, vil en dual ESS, en labrador eller golden etter moderate linjer fungere bedre. Med en jaktgolden eller jaktlabrador vil det følge med en del bruksegenskaper og motor som bør brukes for å få et mest mulig trivelig hundehold. Den vanlige labben og golden er i utgangspunktet aktive hunder som ikke har noen problemer med å leve aktive liv med ski-, jogge- og fjellturer i tillegg til trening i alle slags grener hver mandag og torsdag på den lokale hundeklubben. Dessverre kjøper de fleste disse rasene for å være alt annet enn aktive hunder, dermed er det ikke ofte at folk flest får se det potensialet som ligger i en vanlig lab eller golden.

Skrevet

En del vanlige labradorer og golden er dessverre avlet så fysisk "kraftige" (altså - de er ikke bare fete), at høy aktivitet blir raskt en belastning med alderen. Kneartroser, i tillegg til en del HD. Så er man over gjennomsnittet fysisk aktiv, utgår disse, utfra mine både erfaringer og observasjoner. 
 

Skrevet
11 minutes ago, Ekko said:

En del vanlige labradorer og golden er dessverre avlet så fysisk "kraftige" (altså - de er ikke bare fete), at høy aktivitet blir raskt en belastning med alderen. Kneartroser, i tillegg til en del HD. Så er man over gjennomsnittet fysisk aktiv, utgår disse, utfra mine både erfaringer og observasjoner. 
 

Og hva er din definisjon på "over gjennomsnittet fysisk aktiv"?

Skrevet
Akkurat nå, Tyttebæra skrev:

Og hva er din definisjon på "over gjennomsnittet fysisk aktiv"?

Man bør i hvert fall like å enten løpe en lengre tur i marka (feks) hver dag, ikke synes at det å gå over dørstokken er tungt, og tenke at en tur på 5 - 10 kilometer (1 - 2 timer ute) er et minimum (i tillegg til 2 - 3 kortere turer ute). 
Det å rusle rundt i nabolaget er ikke "fysisk aktiv". I hvert fall ikke over gjennomsnittet. Mindre enn 1/3 av Norges befolkning er i moderat aktivitet mer enn 150 minutter per uke... i snitt ca 34 minutter per dag. Hvilket ikke er mye å rope hurra for hvis man skal dekke behovene for en aktiv hund. 

Skrevet
48 minutes ago, Ekko said:

Man bør i hvert fall like å enten løpe en lengre tur i marka (feks) hver dag, ikke synes at det å gå over dørstokken er tungt, og tenke at en tur på 5 - 10 kilometer (1 - 2 timer ute) er et minimum (i tillegg til 2 - 3 kortere turer ute). 
Det å rusle rundt i nabolaget er ikke "fysisk aktiv". I hvert fall ikke over gjennomsnittet. Mindre enn 1/3 av Norges befolkning er i moderat aktivitet mer enn 150 minutter per uke... i snitt ca 34 minutter per dag. Hvilket ikke er mye å rope hurra for hvis man skal dekke behovene for en aktiv hund. 

Jeg tenker ikke at å løpe 20min-1t flere ganger i uka i tillegg til å gå turer på 5km-1mil hver eneste dag i terreng er veldig høy aktivitet for en hund. Dette er aktivitet som alle hunder uten fysisk sykdom eller ekstreme eksteriørtrekk som hemmer bevegelsesapparatet klarer. Og i realiteten er det jo få hundeeiere som gir hundene sine så mye aktivitet. Er man veldig glad i å løpe lange distanser, sykle og dra på mer krevende langturer som går over mange dager og i ymse føre, er det for så vidt greit å kjøpe en rase som et lett bygd og liker å løpe og trekke, men da tenker jeg heller på greyster, vorsteh eller husky og ikke en jaktavla retriever som har mer glede av mental stimuli.

TS beskriver en hverdag med det jeg antar er 5-10km turer i nabolaget og terreng, kanskje lenger i helgene. I tillegg til noe lydighetstrening for moroskyld + noen få skiturer i året. Det er ikke overveldende mye aktivitet, en frisk golden eller labrador vil fortsatt ha mye å gå på. Er hunden vant med mye aktivitet fra den er liten vil den naturligvis også ha et bedre fysisk grunnlag for å fortsette et aktivit liv inn i alderdommen.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...