Gå til innhold
Hundesonen.no

Ditt beste tips mot valpebiting?


Lillymy
 Share

Recommended Posts

Jeg er som dere har forstått ny valpeeier og har en myriade av spørsmål så takk for alle svar jeg har fått i de forskjellige trådene jeg har startet

jeg er veldig heldig ned valpen min - han er en drøm ha med gjøre, sover natta igjennom - glad og blid - og lynskarp.

Valpebiting da - hva er ders beste tips? Ofte funker det grei distrahere han med tyggepinne eller tug - eller sette meg vekk fra han i en stol.  Jeg vet dette er naturlig for dem så de gangene han er helt på tuppa leier jeg han rolig bort til valpegrinden med innebåndet hans (line på 20 cm som han har på seg inne - brukes mest for korrigering av feil valg)  og setter han der til han har roet seg - han har biteringer og kosedyr der han kan bite på. 
 

Jeg er fan av avledning med en aktivitet jeg ønsker han skal gjøre isteden med meg (leke eller annen samhandling) 

han biter mer forsiktig på andre valper enn meg - så han har en slags forståelse

hadde satt pris på innspill og deres tips for beste praksis håndtering :) 

når gir det seg? Og er det noen feller jeg bør være obs på som kan forårsake at han viderefører bitingen til voksen alder? 

 

 

Endret av Lillymy
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst anbefaler jeg deg å søke på forumet etter gamle tråder om samme tema når du lurer på noe - veldig mange av de "vanlige" spørsmålene og utfordringene med valp er svart på mange ganger før.

Det høres veldig ut som du gjør det riktig. Gir han noe annet å bite på, og setter ham et sted han ikke kan nå deg eller andre. Du kan også bruke anledningen til å utvikle litt lek/drakamp med hunden.

Etterhvert kommer han til å begynne å miste tenner, og bite mye mer, fordi det klør. Et tips som kan lindre er å ta en tauknute eller fille og væte og fryse den, så den er kald og god og bite på. Den verste valpebitingen gir seg vanligvis når tannfellingen er over, men det kan henge igjen litt i unghundtiden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt beste tips er enkelt og greit. Hver gang du kjenner at valpen biter, sier du "au" eller et annet ord eller en lyd, og du kan gi han et bein eller en leke til å bite på isteden. Det er også viktig at du er like glad igjen rett etterpå.

Det er viktig at du er konsekvent, og at lyden er høy og gjerne lys.

I 3 - 7 månedersalderen feller valper tennene sine, og får nye. Da klør de veldig, og biter masse.

Nå vet ikke jeg hvor gammel valpen din er, men det er viktig/lurt at du praktiserer "bitetreningen" jeg nevnte over helt fra du får den hjem. Da vil valpen ha skjønt litt at den ikke skal bite på deg da den begynner å felle tenner. Denne treningen fortsetter du bare med helt til valpen kan det. Det skal gå relativt fort. :)

Endret av Hundehviskeren
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pep skikkelig til ved minste berøring med tennene. Da stoppet han og jeg kunne avlede. Jeg ville at han skulle "tro" at mennesker er skikkelig skjøre når det kommer til tenner. Jeg har ikke latt han "kosebite" på meg heller, ser at en del lar valpen gjøre det. Aner ikke om det har hjulpet, eller om vi har hatt flaks. Han er 11mnd nå og har ikke bitt noe siden han byttet tenner. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ha

4 hours ago, Hundehviskeren said:

Mitt beste tips er enkelt og greit. Hver gang du kjenner at valpen biter, sier du "au" eller et annet ord eller en lyd, og du kan gi han et bein eller en leke til å bite på isteden. Det er også viktig at du er like glad igjen rett etterpå.

Det er viktig at du er konsekvent, og at lyden er høy og gjerne lys.

I 3 - 7 månedersalderen feller valper tennene sine, og får nye. Da klør de veldig, og biter masse.

Nå vet ikke jeg hvor gammel valpen din er, men det er viktig/lurt at du praktiserer "bitetreningen" jeg nevnte over helt fra du får den hjem. Da vil valpen ha skjønt litt at den ikke skal bite på deg da den begynner å felle tenner. Denne treningen fortsetter du bare med helt til valpen kan det. Det skal gå relativt fort. :)

Hei - Jeg har han hatt i en måned og han er 12 uker - Skrike au girer han bare mer opp og vil heller bite mer på

meg enn pinnen jeg prøver avlede med ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Lillymy skrev:

Ha

Hei - Jeg har han hatt i en måned og han er 12 uker - Skrike au girer han bare mer opp og vil heller bite mer på

meg enn pinnen jeg prøver avlede med ?

Ok, da må du iallefall ikke gjøre det! Det har funket for meg i alle år?

Da valpebiting er fordi de klør i tennene vil det jo gå over. Skal meget mye til for at han fortsetter når han er voksen, da må du nesten belønne ham når han biter hvis det skal skje:) 

Hvis du finner en måte du føler funker, er det det beste. Hvis du får han til å bite på noe annet kan du jo alltid rose ham da. 

Lykke til, og kos deg med valpen! :)

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 minutes ago, Hundehviskeren said:

Ok, da må du iallefall ikke gjøre det! Det har funket for meg i alle år?

Da valpebiting er fordi de klør i tennene vil det jo gå over. Skal meget mye til for at han fortsetter når han er voksen, da må du nesten belønne ham når han biter hvis det skal skje:) 

Hvis du finner en måte du føler funker, er det det beste. Hvis du får han til å bite på noe annet kan du jo alltid rose ham da. 

Lykke til, og kos deg med valpen! :)

?? jeg fortsetter komsekvent og håper noe setter seg i minnebarken hos han 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 hours ago, Lillymy said:

Ha

Hei - Jeg har han hatt i en måned og han er 12 uker - Skrike au girer han bare mer opp og vil heller bite mer på

meg enn pinnen jeg prøver avlede med ?

I fare for å være teit, så må man forsikre seg om at absolutt alt er prøvd: Hyler du au med menneske- eller valpelyd? Toneleie utgjør en kjempeforskjell her. Jeg har lykkes med høye, lyse valpehyl til alle valper unntatt en chihuahua, som også ble mer gira av at jeg ga uttrykk for smerter og skade. Jeg tror hun var sånn «født i feil kropp» og ville egentlig være en malinois eller en ulv da hun var liten. De andre valpene var mer opptatte av å ikke påføre smerte og skvatt forskrekket unna hver gang jeg hylte før de prøvde si unnskyld og trøste med blikk, logring og slikking. 

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Maskot said:

I fare for å være teit, så må man forsikre seg om at absolutt alt er prøvd: Hyler du au med menneske- eller valpelyd? Toneleie utgjør en kjempeforskjell her. Jeg har lykkes med høye, lyse valpehyl til alle valper unntatt en chihuahua, som også ble mer gira av at jeg ga uttrykk for smerter og skade. Jeg tror hun var sånn «født i feil kropp» og ville egentlig være en malinois eller en ulv da hun var liten. De andre valpene var mer opptatte av å ikke påføre smerte og skvatt forskrekket unna hver gang jeg hylte før de prøvde si unnskyld og trøste med blikk, logring og slikking. 

Hmm. Kan være toneleie ja - og ikke teit i det hele tatt, godt tenkt. Han er veldig glad i mennesker og være med oss så skal ikke se bort fra at jeg ikke har fått til lyden ordentlig - idag gikk han etter nesa mi som er en ganske konfronterende handling er det ikke? Jeg løftet han bare i bingen og satt han der i 5 minutter - sa ikke et ord, skal youtube lyden og herme etter den litt ;)  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 hours ago, Maskot said:

I fare for å være teit, så må man forsikre seg om at absolutt alt er prøvd: Hyler du au med menneske- eller valpelyd? Toneleie utgjør en kjempeforskjell her. Jeg har lykkes med høye, lyse valpehyl til alle valper unntatt en chihuahua, som også ble mer gira av at jeg ga uttrykk for smerter og skade. Jeg tror hun var sånn «født i feil kropp» og ville egentlig være en malinois eller en ulv da hun var liten. De andre valpene var mer opptatte av å ikke påføre smerte og skvatt forskrekket unna hver gang jeg hylte før de prøvde si unnskyld og trøste med blikk, logring og slikking. 

Jeg fant et klipp på youtube av hund som sier ifra når det bites for hardt  i og spilte den for han  - nå leter han etter valpen som er lei seg... ?

65DEF5DF-F1D4-4041-AB2C-205C6FCFB49A.jpeg

Endret av Lillymy
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Lillymy skrev:

Jeg fant et klipp på youtube av hund som sier ifra når det bites for hardt  valpen og spilte den for han  - nå leter han etter valpen som er lei seg... ?

65DEF5DF-F1D4-4041-AB2C-205C6FCFB49A.jpeg

Genialt! ? 

Hvis valpen biter på deg når du koser, kan du prøve å klø den på halsen/undersiden av kjeven. I det området vil ikke valpen klare å bite hånda di, og vil kanskje være tilfreds med et bein eller en leke. 

Leker med tagger på tilfredsstiller kløen i valpens tenner ganske bra. 

Som Maskot sa, du må bare prøve alt, så vil nok noe funke. ;)

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 minutes ago, Hundehviskeren said:

Genialt! ? 

Hvis valpen biter på deg når du koser, kan du prøve å klø den på halsen/undersiden av kjeven. I det området vil ikke valpen klare å bite hånda di, og vil kanskje være tilfreds med et bein eller en leke. 

Leker med tagger på tilfredsstiller kløen i valpens tenner ganske bra. 

Som Maskot sa, du må bare prøve alt, så vil nok noe funke. ;)

Supert - takk for innspill, det skal jeg også prøve :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Så, et par ting som har funket  her har vært løfte han opp når han biter mye og hardt og legge han på ryggen i armene mine til han slapper av, slik at ene siden av hodet hans er inntil hjertet mitt, og han ikke klarer få tak i noe av meg bite-  mens jeg har rolig og kosete stemme.  Når han roer seg setter jeg han ned på gulvet,  og tilbyr han en kong tyggeleke eller nylonben for å gi han alternativ til å bite i.    

Om han allerede er   lhasa piraja og helt i koko modus før jeg rekker  ta arm trikset lar jeg han styre rundt til han  har raptuset seg ned (han har et begrenset område i ulvetimen på 30 kvadrat som er valpesikret)  slik at jeg ikke stresser han mer opp.

Når han begynner finne roen oppsøker jeg han med noen biter fra foret hans og ber han sette seg og gir han et par pellets.  så setter jeg meg ned med favorittleken hans sammen med han. Velger han den sitter jeg på gulvet med han, med engang han velger bite på meg, stopper jeg, reiser meg rolig opp og setter meg et sted han ikke får tak i meg. 

Igår ble " mamma hjertet " stolt når han selv gikk hentet halve tanntyggebenet sitt når jeg satt meg ned -  også krøp han opp på fanget mitt og tygde i vei, Yey hunden min! du forstår hva jeg vil :D 

Han har begynt  putte snuten sin på fingerene mine de siste dagene, en enkel kontakt når jeg setter meg på gulvet med han  - akkuratt som han sier hei? usikker på hvor han plukket opp den vanen . Men det virker som en gest eller annerkjennelse? :)

Han har flyttet fra bur på natten til sengen min (jeg har satt opp stengsel så han ikke kan dette ned) - Men han skal snart begynne med hjemme alene trening, så da synes jeg ikke det er rett han skal sove i bur hele natten

Vi har 3-4 runder med timeouts ved  biting i sengen ved leggetid,   hvor han rolig blir satt på gulvet om han biter , varighet på timeouts er  ca 3 minutter   -  Også bli timeouten  økt opp til 6 minutter om han trasser og det blir mange runder. 

 Etter et par runder med timeouts legger han seg ned med aksept om at sengen er bitefri sone.  '

Han har en bitering i sengen han kan bite på om det klør,  jeg skjønner at han har forstått ikke biting i sengen når han hilser på samme måte med snuta si som jeg beskrev ovenfor etter han blir tatt opp i sengen etter en timeout - Men så er det på igjen neste natt :D  Men det er greit det, bare er konsekvent og håper det går inn til slutt :)

 

Så, fremskritt her heldigvis.  Jeg bruker ikke nei og kjeft eller høyner stemmen som treningsfilosofi.  Prøver holde meg til å være en rolig, kjærlig men bestemt leder :) Jeg har lært han nei, men sparer det til farlige situasjoner.  Han har også lært la vær som brukes endel isteden 

 

 

 

Endret av Lillymy
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...