Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hunden vår er 9,5mnd og er en springer spaniel. Jeg synes det går veldig fint at han er hjemme alene. På det lengste har han vært hjemme i ca 5t på formiddagen. Det går veldig fint. Vi har overvåkingskamera på ham og han er stort sett rolig når jeg titter på det. Sover mye.

I dag var han ikke alene på formiddagen, men en drøy time på kvelden, og jeg hadde god tid til å følge med på kameraet via mobilen. Først bjeffet han litt, sutret litt, la seg ned, bjeffet, sutret osv. ganske urolig en stund. Før han gikk inn i buret og la seg. Tidligere har han også vært mer urolig når han er hjemme alene på ettermiddagen.

Jeg tenker at dette gikk ganske bra. Så lenge han "bjeffer seg ned" og sovner, selv om han bjeffet og var urolig en stund først.

Hva tenker dere? Bør hunden være helt stille hele tiden når den er alene?

  • 2 weeks later...
Skrevet

Dette er nok ganske individavhengig. Nå er springer spaniel en ganske flokkorientert rase, så jeg ville lagt litt ekstra i trygghet alene hjemme. Og når han da er såppas mye urolig alene hjemme ville jeg prøvd ut forskjellige ting for å se om det hjelper litt. De vanlige tingene, som tur først, noe å tygge på, radio, osv.

Skrevet

Jeg hadde kamera på min gjennom alenetreningen, men jeg gikk ikke lenger enn ut i hagen. Så snart jeg så antydning til at hun begynte å bli urolig gikk jeg inn igjen, jeg ville ikke at hun skulle få noen opplevelser med at det var ubehagelig å være alene. Da hun var et par år gammel flyttet vi til ny leilighet, og da brukte jeg også kamera den første tiden. Konstaterte at hun bare ligger og sover når hun er alene. Bjeffer eller piper aldri.

Skrevet

Jeg har en springer på 19 mndr som er alene hjemme sammen med den eldste hunden min. Springeren sutrer innimellom, og får den eldste hunden til å være med på å ule litt avogtil (kanskje 1-2 min ila en arbeidsdag?). Springeren sutrer selv når jeg er hjemme også, så jeg har ikke sett på det som et problem. Ingenting blir ødelagt, han viser ikke noe form for stress - men er ikke god på å ligge lenge et sted. Vandrer litt. Men, det samme gjør han når jeg er hjemme. Han er en skikkelig borrelåshund, så for hans del tror jeg ikke det handler om separasjonsangst i noe form. Mer det faktum at han går glipp av noe, kjeder seg. Så ser jeg også på atferden han har når jeg er hjemme, som er noe lik når han er alene hjemme.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...