Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hunden vår er 9,5mnd og er en springer spaniel. Jeg synes det går veldig fint at han er hjemme alene. På det lengste har han vært hjemme i ca 5t på formiddagen. Det går veldig fint. Vi har overvåkingskamera på ham og han er stort sett rolig når jeg titter på det. Sover mye.

I dag var han ikke alene på formiddagen, men en drøy time på kvelden, og jeg hadde god tid til å følge med på kameraet via mobilen. Først bjeffet han litt, sutret litt, la seg ned, bjeffet, sutret osv. ganske urolig en stund. Før han gikk inn i buret og la seg. Tidligere har han også vært mer urolig når han er hjemme alene på ettermiddagen.

Jeg tenker at dette gikk ganske bra. Så lenge han "bjeffer seg ned" og sovner, selv om han bjeffet og var urolig en stund først.

Hva tenker dere? Bør hunden være helt stille hele tiden når den er alene?

  • 2 weeks later...
Skrevet

Dette er nok ganske individavhengig. Nå er springer spaniel en ganske flokkorientert rase, så jeg ville lagt litt ekstra i trygghet alene hjemme. Og når han da er såppas mye urolig alene hjemme ville jeg prøvd ut forskjellige ting for å se om det hjelper litt. De vanlige tingene, som tur først, noe å tygge på, radio, osv.

Skrevet

Jeg hadde kamera på min gjennom alenetreningen, men jeg gikk ikke lenger enn ut i hagen. Så snart jeg så antydning til at hun begynte å bli urolig gikk jeg inn igjen, jeg ville ikke at hun skulle få noen opplevelser med at det var ubehagelig å være alene. Da hun var et par år gammel flyttet vi til ny leilighet, og da brukte jeg også kamera den første tiden. Konstaterte at hun bare ligger og sover når hun er alene. Bjeffer eller piper aldri.

Skrevet

Jeg har en springer på 19 mndr som er alene hjemme sammen med den eldste hunden min. Springeren sutrer innimellom, og får den eldste hunden til å være med på å ule litt avogtil (kanskje 1-2 min ila en arbeidsdag?). Springeren sutrer selv når jeg er hjemme også, så jeg har ikke sett på det som et problem. Ingenting blir ødelagt, han viser ikke noe form for stress - men er ikke god på å ligge lenge et sted. Vandrer litt. Men, det samme gjør han når jeg er hjemme. Han er en skikkelig borrelåshund, så for hans del tror jeg ikke det handler om separasjonsangst i noe form. Mer det faktum at han går glipp av noe, kjeder seg. Så ser jeg også på atferden han har når jeg er hjemme, som er noe lik når han er alene hjemme.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...