Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjemme alene


Grønn
 Share

Recommended Posts

Hunden vår er 9,5mnd og er en springer spaniel. Jeg synes det går veldig fint at han er hjemme alene. På det lengste har han vært hjemme i ca 5t på formiddagen. Det går veldig fint. Vi har overvåkingskamera på ham og han er stort sett rolig når jeg titter på det. Sover mye.

I dag var han ikke alene på formiddagen, men en drøy time på kvelden, og jeg hadde god tid til å følge med på kameraet via mobilen. Først bjeffet han litt, sutret litt, la seg ned, bjeffet, sutret osv. ganske urolig en stund. Før han gikk inn i buret og la seg. Tidligere har han også vært mer urolig når han er hjemme alene på ettermiddagen.

Jeg tenker at dette gikk ganske bra. Så lenge han "bjeffer seg ned" og sovner, selv om han bjeffet og var urolig en stund først.

Hva tenker dere? Bør hunden være helt stille hele tiden når den er alene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Dette er nok ganske individavhengig. Nå er springer spaniel en ganske flokkorientert rase, så jeg ville lagt litt ekstra i trygghet alene hjemme. Og når han da er såppas mye urolig alene hjemme ville jeg prøvd ut forskjellige ting for å se om det hjelper litt. De vanlige tingene, som tur først, noe å tygge på, radio, osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde kamera på min gjennom alenetreningen, men jeg gikk ikke lenger enn ut i hagen. Så snart jeg så antydning til at hun begynte å bli urolig gikk jeg inn igjen, jeg ville ikke at hun skulle få noen opplevelser med at det var ubehagelig å være alene. Da hun var et par år gammel flyttet vi til ny leilighet, og da brukte jeg også kamera den første tiden. Konstaterte at hun bare ligger og sover når hun er alene. Bjeffer eller piper aldri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en springer på 19 mndr som er alene hjemme sammen med den eldste hunden min. Springeren sutrer innimellom, og får den eldste hunden til å være med på å ule litt avogtil (kanskje 1-2 min ila en arbeidsdag?). Springeren sutrer selv når jeg er hjemme også, så jeg har ikke sett på det som et problem. Ingenting blir ødelagt, han viser ikke noe form for stress - men er ikke god på å ligge lenge et sted. Vandrer litt. Men, det samme gjør han når jeg er hjemme. Han er en skikkelig borrelåshund, så for hans del tror jeg ikke det handler om separasjonsangst i noe form. Mer det faktum at han går glipp av noe, kjeder seg. Så ser jeg også på atferden han har når jeg er hjemme, som er noe lik når han er alene hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
    • Søk er fint, men ellers synes jeg det virker som det kan være litt mye løping og stress-jobbing, enn ro og fokus. Jeg ville droppet kasting av ball/leker/apport, og agility. La henne løpe litt fra seg, og så ta økter med roligere øvelser. Lengre søk, flere gjenstander, rolige øvelser som sitt, dekk, stå, veksling mellom posisjoner, gå fot, og andre roligere lydighetsøvelser. Bli-øvelser krever også fokus og selvbeherskelse. Det kan også være det hjelper å gi henne oppgaver på tur. Selv om jeg i prinsippet er motstander av at hunder skal gå fot på tur, så kan det være en idé å gjøre det for noen strekninger. Variere med å veksle hvilken side hun går på (etterhvert bytte side under gange, og veksle mellom å bytte side ved å gå foran eller bak deg), snurr mens dere går fot, osv. Ta korte stopp med gjennomgang av et par øvelser. Hopp opp på steiner og benker dere går forbi. Og stopp innimellom og kast en neve godbiter i grøftekanten så hun får søke opp. Dette høres ut som en hund som kjeder seg på tur, og trenger litt fokus og jobb. Gjør det lønnsomt å ha slakt bånd når dere ikke fokuserer aktivt på en oppgave. Bruk kontaktkommando litt før båndet blir helt stramt, og belønn kontakt og nærhet til deg. Og ja, det tar tid og tålmodighet!
    • Det er en border collie på 2 år. Før tur får ho løpe fra seg på et jorde en halvtimes tid. Da pleier vi også å leke litt søk med ulike gjenstander som ho skal finne. Eller så trener vi litt agility hvor hvor ho også får kjørt seg litt både mentalt og fysisk, men ho er likevel alt for gira og stresset på turen etterpå.. 
    • Gulvredsel er ikke uvanlig på en del raser. Hvilken rase er det? Selv om søsknene ikke har det ligger det også typisk i genene, det er jo arven bakover som er relevant her. Jeg ville jobbet med å gjøre det å gå gjennom dører en positiv ting. Finn en ukjent døråpning, la hunden stå nærmest døren. Stå på avstand, og belønn at hunden ser på døråpningen. Hvis hunden beveger seg nærmere på egenhånd, belønn igjen. Ikke gå for fort fram, og belønn gjerne med å ta noen skritt bort fra døråpningen igjen innimellom. Ta pauser, men la hunden selv også styre tempo mot og gjennom døren. Gjør dette med både kjente og ukjente dører en periode, og se om adferden endrer seg.
    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...