Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjemme alene


Grønn
 Share

Recommended Posts

Hunden vår er 9,5mnd og er en springer spaniel. Jeg synes det går veldig fint at han er hjemme alene. På det lengste har han vært hjemme i ca 5t på formiddagen. Det går veldig fint. Vi har overvåkingskamera på ham og han er stort sett rolig når jeg titter på det. Sover mye.

I dag var han ikke alene på formiddagen, men en drøy time på kvelden, og jeg hadde god tid til å følge med på kameraet via mobilen. Først bjeffet han litt, sutret litt, la seg ned, bjeffet, sutret osv. ganske urolig en stund. Før han gikk inn i buret og la seg. Tidligere har han også vært mer urolig når han er hjemme alene på ettermiddagen.

Jeg tenker at dette gikk ganske bra. Så lenge han "bjeffer seg ned" og sovner, selv om han bjeffet og var urolig en stund først.

Hva tenker dere? Bør hunden være helt stille hele tiden når den er alene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Dette er nok ganske individavhengig. Nå er springer spaniel en ganske flokkorientert rase, så jeg ville lagt litt ekstra i trygghet alene hjemme. Og når han da er såppas mye urolig alene hjemme ville jeg prøvd ut forskjellige ting for å se om det hjelper litt. De vanlige tingene, som tur først, noe å tygge på, radio, osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde kamera på min gjennom alenetreningen, men jeg gikk ikke lenger enn ut i hagen. Så snart jeg så antydning til at hun begynte å bli urolig gikk jeg inn igjen, jeg ville ikke at hun skulle få noen opplevelser med at det var ubehagelig å være alene. Da hun var et par år gammel flyttet vi til ny leilighet, og da brukte jeg også kamera den første tiden. Konstaterte at hun bare ligger og sover når hun er alene. Bjeffer eller piper aldri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en springer på 19 mndr som er alene hjemme sammen med den eldste hunden min. Springeren sutrer innimellom, og får den eldste hunden til å være med på å ule litt avogtil (kanskje 1-2 min ila en arbeidsdag?). Springeren sutrer selv når jeg er hjemme også, så jeg har ikke sett på det som et problem. Ingenting blir ødelagt, han viser ikke noe form for stress - men er ikke god på å ligge lenge et sted. Vandrer litt. Men, det samme gjør han når jeg er hjemme. Han er en skikkelig borrelåshund, så for hans del tror jeg ikke det handler om separasjonsangst i noe form. Mer det faktum at han går glipp av noe, kjeder seg. Så ser jeg også på atferden han har når jeg er hjemme, som er noe lik når han er alene hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...