Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hunden vår er 9,5mnd og er en springer spaniel. Jeg synes det går veldig fint at han er hjemme alene. På det lengste har han vært hjemme i ca 5t på formiddagen. Det går veldig fint. Vi har overvåkingskamera på ham og han er stort sett rolig når jeg titter på det. Sover mye.

I dag var han ikke alene på formiddagen, men en drøy time på kvelden, og jeg hadde god tid til å følge med på kameraet via mobilen. Først bjeffet han litt, sutret litt, la seg ned, bjeffet, sutret osv. ganske urolig en stund. Før han gikk inn i buret og la seg. Tidligere har han også vært mer urolig når han er hjemme alene på ettermiddagen.

Jeg tenker at dette gikk ganske bra. Så lenge han "bjeffer seg ned" og sovner, selv om han bjeffet og var urolig en stund først.

Hva tenker dere? Bør hunden være helt stille hele tiden når den er alene?

  • 2 weeks later...
Skrevet

Dette er nok ganske individavhengig. Nå er springer spaniel en ganske flokkorientert rase, så jeg ville lagt litt ekstra i trygghet alene hjemme. Og når han da er såppas mye urolig alene hjemme ville jeg prøvd ut forskjellige ting for å se om det hjelper litt. De vanlige tingene, som tur først, noe å tygge på, radio, osv.

Skrevet

Jeg hadde kamera på min gjennom alenetreningen, men jeg gikk ikke lenger enn ut i hagen. Så snart jeg så antydning til at hun begynte å bli urolig gikk jeg inn igjen, jeg ville ikke at hun skulle få noen opplevelser med at det var ubehagelig å være alene. Da hun var et par år gammel flyttet vi til ny leilighet, og da brukte jeg også kamera den første tiden. Konstaterte at hun bare ligger og sover når hun er alene. Bjeffer eller piper aldri.

Skrevet

Jeg har en springer på 19 mndr som er alene hjemme sammen med den eldste hunden min. Springeren sutrer innimellom, og får den eldste hunden til å være med på å ule litt avogtil (kanskje 1-2 min ila en arbeidsdag?). Springeren sutrer selv når jeg er hjemme også, så jeg har ikke sett på det som et problem. Ingenting blir ødelagt, han viser ikke noe form for stress - men er ikke god på å ligge lenge et sted. Vandrer litt. Men, det samme gjør han når jeg er hjemme. Han er en skikkelig borrelåshund, så for hans del tror jeg ikke det handler om separasjonsangst i noe form. Mer det faktum at han går glipp av noe, kjeder seg. Så ser jeg også på atferden han har når jeg er hjemme, som er noe lik når han er alene hjemme.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
    • Ja det er pga. stress og frustrasjon. Tror hunden vil opp i rang og finner ikke ut av det. Hunden reagerer ikke på alle hunder. Hvis det hadde skjedd så hadde jeg tatt den med til Vetrinær. Men er usikker på om det er noe fysisk når den kun reagerer på noen av hundene.?
    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...