Gå til innhold
Hundesonen.no

1,5-åring drept av rottweiler og golden retriever.


Maskot
 Share

Recommended Posts

Håper inderlig ingen på sonen er personlig berørte i denne tragedien. Er redd for å legge sten til noens byrde ved å ta opp saken her, men i tillegg til å være en grusom familietragedie er det også en stor nyhetssak av offentlig interesse, så det vil være veldig rart å ikke diskutere det her. Jeg vet ikke hva man kan/skal si. Ord fikser ingenting, bare vit at hele hundenorge føler med dere som er personlig berørte av tragedien. *klem*


Hadde i det lengste håpet at det ikke var rottweiler involvert i dette, da rasen ikke har det beste ryktet fra før, men joda, «selvsagt» var det en rottweiler. At det også var en golden må kanskje anses som «bra» i den grad det er mulig å se noe positivt i denne saken. «Bra» fordi det viser at hund er hund, og at raseforbud ikke er en god løsning. Hva tenker sonen om de involverte rasene og hva det har å si for den offentlige debatten? ..sammenliknet med det offentlige ordskiftet om det hadde vært to rottweilere? Vil denne saken få noe å si for den norske raseforbudslisten?

https://www.nrk.no/innlandet/hundeeier-siktet-etter-at-barn-ble-angrepet-og-drept-1.15525964

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at her har det vært maks uflaks med uheldige sammenfall, som har trigget noe hos hundene. Ressursforsvar, jaktinstinkt, flokkinstinkt, et eller annet. Det er bare utrolig tragisk, uansett rase og situasjon. Jeg ble også litt overrasket over golden, selv om jeg tror dette kan skje hvem som helst så er det noe mer hva slags egenskaper og instinkter som ligger i raser. Det skal mye mer til å få en golden til å bite enn en rottweiler eller annen rase med vokterinstinkter. Eller sterke jaktinstinkter, som husky, mynder og terriere, for all del.

Jeg er ikke på facebook men har ikke sett så veldig mye heftige diskusjoner rundt denne saken ellers, heldigvis. Jeg tror heller ikke det kommer til å bli en veldig stor sak, og håper ikke det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lokalavisa her (Oppland Arbeiderblad) har selvsagt dekket dette, men fokuset har vært på at dette er et tragisk uhell. Prosten i lokalmiljøet har gått ut og minnet om å ikke fordele skyld, det er intervju med hundetrener som sier mye klokt om hvorfor sånt kan skje og i stor grad tilbakeviser mytene om rottweiler som aggressiv rase, men at hunder må vurderes på individnivå ikke dømmes etter rase. Og siste artikkelen nå etter opprettelse av siktelse har også fokusert på at hundeeier siktes delvis fordi vedkommende får en del rettigheter som siktet, bl.a. rett til en forsvarer og andre prosessuelle rettigheter. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke så mye jeg har å si om denne saken, den er bare så utrolig tragisk på alle måter. Stakkars foreldre ❤️ Og stakkars hundeeier ❤️

Det dummeste jeg har lest i diskusjonstråder angående denne ulykken er hvor det var en som kun skrev  to ord: «stakkars hunder». Og en annen skrev at hun ikke kunne skjønne hvorfor hundene måtte dø.

Men når det kommer til rase så er det ikke til å komme fra at større hunder kan gjøre større skade enn små hunder. Folk har samlet inn store summer for at Teddy skal få leve, selv om han har bitt flere. Vil det si at små hunder som biter er bare søte og ikke farlige? Er det virkelig greit at små hunder biter? 

Men jeg syns det er vanskelig å forstå at hunder går så langt at de faktisk dreper. Til en viss grad kan jeg forstå at de napper hvis de ikke kommer ut av en vanskelig situasjon. Men at det går så langt at offeret faktisk dør, er nesten helt utenkelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble ikke overrasket da jeg så at rottweiler var en av de to involverte rasene. Faktisk var rottweiler det første jeg tenkte på.  Det er ikke ukjent blant rasefolket heller, at rasen har ‘variabelt’ gemytt for å si det pent. Det har vært påpekt av flere at det er viktig å være selektiv når det kommer til linjer og oppdrettere. 
 

Det hadde selvfølgelig vært interessant å vite hva som trigget denne hendelsen men det er vel muligens tvilsomt om man får vite det. 
 

2 timer siden, Rufs skrev:

Men når det kommer til rase så er det ikke til å komme fra at større hunder kan gjøre større skade enn små hunder. Folk har samlet inn store summer for at Teddy skal få leve, selv om han har bitt flere. Vil det si at små hunder som biter er bare søte og ikke farlige? Er det virkelig greit at små hunder biter? 

Nettopp. Det er nemlig hele essensen. Jo større/ tyngre hund, jo større risiko for alvorlig skade. Jeg kjenner jeg er rimelig lei av argumenter typ; ‘jammen alle hunder kan bite, små hunder kan også skade/drepe’ hver gang ‘stor/tung/ skarp’ rase angriper.  Jeg tipper at hvis man fikk velge hvilken rase som man skulle bli angrepet av, så ville majoriteten valgt dvergpuddel fremfor rottweiler..Nettopp pga skadepotensialet. 
 

Ingen har vel påstått at det er helt greit at mindre raser biter men realistisk sett er sjansen for alvorlig skade vesentlig mye mindre, jo mindre hunden er. 
 

Legger til; det blir selvsagt interessant å se hvilket etterspill dette får som Maskot nevner. En tragisk hendelse uten tvil, for alle involverte parter . Når det er sagt, bare i Norge har barn blitt påkjørt av egne foreldre, havnet i snøfresen og ikke minst alvorlig skadet ( på forskjellige vis..) eller drept av egne foreldre og de to sistnevnte hender på jevnlig og årlig basis med forsett, uten ‘konsekvenser’ for de aller, aller fleste som har/planlegger barn. Det kan være verdt å tenke på for de som roper høyest om ‘forby, forby! , total båndtvang o.s.v’  Ulykker kan skje uansett hvor mange forhåndsregler man tar og man kan ikke ende opp med å forby alt som kan medføre fare, av ett eller annet slag. Da kan man like godt mure alle inne i en polstret celle, for sikkerhets skyld.

Endret av QUEST
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tragisk er ikke et nok dekkende ord, foreldrene orker jeg såvidt tenke på, men har også medfølelse for eier oppe i dette som nå i tillegg til å måtte bære på denne byrden og har mistet hundene sine risikerer fengselsstraff… Men har ikke heller fått med meg noe om hva som egentlig konkret hendte. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gulvredsel er ikke uvanlig på en del raser. Hvilken rase er det? Selv om søsknene ikke har det ligger det også typisk i genene, det er jo arven bakover som er relevant her. Jeg ville jobbet med å gjøre det å gå gjennom dører en positiv ting. Finn en ukjent døråpning, la hunden stå nærmest døren. Stå på avstand, og belønn at hunden ser på døråpningen. Hvis hunden beveger seg nærmere på egenhånd, belønn igjen. Ikke gå for fort fram, og belønn gjerne med å ta noen skritt bort fra døråpningen igjen innimellom. Ta pauser, men la hunden selv også styre tempo mot og gjennom døren. Gjør dette med både kjente og ukjente dører en periode, og se om adferden endrer seg.
    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
    • Ingen fremgang på utgangsstilling. Han setter seg konsekvent ned i 90 graders vinkel mot meg om venstre hånd er tom. På den lyse siden er direkte levering av apportbukken konsekvent nå. ..for tiden. Kan belønnes med kampeleke eller et nytt kast. Gir håp om å få utgangsstilling på tom hånd en dag.  Den største utfordringen vi har er manglende IVER på tom hånd. Den viser seg i sitt og dekk, spin og twirl, hvor han er uengasjert og treg uten godisen i hånden. Trenger ikke være foran nesen hans, jeg kan stå på litt avstand med hendene i ro, men det MÅ være godis i dem - ikke i lommene, ikke på hylla, men i hånden - for å få IVER og fart i bevegelsene. Han er SÅ flink når jeg har godisen i hendene. Lineføring/fvf har vi mer fremgang med på tur. Her tilbyr han bedre og bedre posisjoner over lengre tid, med iver, fordi han har skjønt at godisen BLIR plukket opp fra lomma, eventually.  Det hele handler vel om å ha tillit til prosessen. Rome wasn't built in a day.  Han er forøvrig vokterhund med stor V. Ansvarsbevisst som få. Ble irritert av at jeg nettopp flyttet meg fra skrivebord til sofa i samme rom, for da "måtte" han også reise seg fra det harde gulvet han foretrekker ligge på, og flytte seg de to metrene etter meg. Han så hvor jeg satte meg, lenger inn i rommet uten mulighet for å stikke av uten å måtte passere ham, men avstanden.. Han sukket tungt og irritert over the inconvenience jeg påførte ham, før han motvillig - på eget initiativ - fulgte etter og la seg ned igjen. Max en meters avstand for god sikkerhet ser ut til å være regelen han har lagd for seg selv. 
    • Jeg har ingen evne til å forstå hvordan dere klarer å leve uten hund i hus, bare tanken gir et mareritt av et tomrom… Skjønner selvsagt at livet er livet, men hjelpes.
    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...