Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei Hundeeiere!

Jeg lurer på hvor ofte har du måttet dra til veterinæren med hunden din med akutt sykdom eller sykdomstegn? altså ikke for helsesjekk, vaksine ol. men når hunden har vært syk?

Skrevet

Annethvert år eller så? Det kommer veldig an på hvordan man regner, noen sykdommer og problemer medfører gjerne mer enn ett besøk. Mens andre ganger har det vært inn én gang for å få en vurdering, sjekke en kul, eller gi en eller annen behandling. De siste par årene har vi også vært inne hver 3.-4. mnd for å tømme analkjertler.

Begge hundene her har vært gjennom to runder med kjemisk kastrering - den ene for adferdsproblemer der "alt annet" var prøvd, den andre pga. blod fra penis. Sistnevnte medførte noen runder med blodprøver og ultralyd og til slutt kirurgisk kastrering. Ellers har vel begge operert bort hver sin kul, den ene har hatt en avrevet klo og et par sårbetennelser som måtte behandles.

I tillegg til helsesjekk og vaksine så har vi også hatt tannrens et par-tre ganger på hver, inkludert litt trekking av tenner og slikt. Der varierer det jo veldig mellom raser og individer.

Hundene er nå 11 og 15 år gamle.

Skrevet

Nesten månedelig det første halvannet året-to årene, sjelden over en måned uten noe... Nå er hunden 3 og lenge siden det har vært der for noe annet enn rutinegreier nå, krysser fingrene for at det fortsetter. 

Skrevet

Hadde 6-7 besøk i året utenom vaksiner de første fire årene, ofte et par besøk per tilfelle. Nå har det nesten gått ett år uten at det har skjedd noe så krysser fingrene for at det holder seg sånn en stund ?

Hun har hatt pankreatitt og blødende magesår og mye problemer med magen generelt. Ellers har hun trukket 13 tenner, hatt patella luksasjon, en øyeoperasjon, uvi, er kastrert og utredet for stress. 

Skrevet

1.hund var Labrador (sånn ca) frisk frem til 11 års alder, begynte da å få soppinfeksjon i huden og etterhvert redusert styrke i bakbeina og potesår, ble mange turer til dyrlege mot slutten før han tok natten ?

Hund no 3. Renrasa Schæfer, hadde jeg ikke hatt forsikring så vet jeg ikke ka jeg hadde gjort, hun var meget uforsiktig og knakk flere tenner som måtte trekkes. Fikk spondylose i ryggen, med mange besøk for fysikalsk behandling, før hun i en ung alder av 6 år måtte dra til sommerlandet.

Satser på en friskere hund neste gang ?

Skrevet

Junior 6 år har ikke vært syk. 
Han har vært hos veterinæren i forbindelse med kastrering, skadet klo og en sjekk etter ett fall. Vi har vært heldig ❤️
 

Naboen sin hund som er ca 10 mnd har vært maaaange ganger hos veterinæren. Det blir sikkert mange flere ganger siden han allerede har fått påvist allergi, som plager han en del ?

Skrevet

Ninja, 7 år

Vært inn 2 x ifm skade. Ene gangen pga en strekt skulder da hun var 6 mnd, den andre gangen pga bristet ribbein 3 år gammel. 

Noor, 6 år

Vært inn 2 x. Ene gangen pga lavt stoffskifte som tok noen runder for å kontrollere riktig dose medisinering, men ett sykdomsforløp. Den andre gangen pga et udefinert sår på ryggen (var redd for noe smittsomt, lus etc, siden jeg har flere)

Miyagi, 2 år

Vært inn 1 x pga øyebetennelse. Det tok dog flere runder enn et besøk, men ett sykdomsforløp, så jeg teller det som en hendelse. 

 

Synes ikke vi renner ned dørene til veterinæren mtp hvor uforsiktige de er med seg selv ??

Skrevet

Tahlly på 9 har vert inne tre runder, mener eg. Øyebetennelse som valp, trekking av knekte tenner og strekk i akillessenen med belastningsskader i ryggen. Utover det bare småskader som eg behandler selv (type skrubbsår osv).

Trez på 6 har hadde noen runder med øyebetennelse som valp, ellers har han holdt seg frisk og skadefri. Unntatt små skrubbsår og lignende.  

Skrevet

Moro som jeg har hatt i 4,5 år har vært hos vet pga skadet klo en gang. 

Lexi på 2 år har vært inne med et kutt i benet en gang. 

Min forrige hund var vel ikke hos veterinæren for skade eller sykdom før han var fem. Da kom alt på en gang og vi var veldig mye hos veterinæren etter det. anaplasmose som førte til at vi oppdaget voksende hjerte som igjen kom av allergi vi ikke visste om, og han kutta av haletippen i porten. ? Jo, han fjerna også en brukket tann da han var ca 3. 

Skrevet

Med valpen, som nå er 5mnd har jeg vært inne 1 gang med øyebetennelse. Kunne nok ha ordnet den hjemme selv, men jeg kødder ikke med øyene. Og iom jeg har katt også var jeg redd hun kanskje hadde fått et klor, så da tok vi turen inn. 

Med Rocky som jeg hadde før, ble 10,5 år så var vi inne en god del. (Foreldre var halvsøsken og var nok en del uheldig som ble doblet opp)
Første gang pga "prikk" på øyet som liten valp, viste seg å være en fortykning i øyet som medførte nedsatt syn der flekken var. (hadde kanskje opp mot 20% syn der flekken var, så max skygger)
Andre gang, som jeg huske, rundt halvt år gammel pga liten pinne/flis som han klarte få rett inn i poten omtrent 4cm. Såklart i helgen. Men vi hadde rimadyl hjemme så vi må ha vært inne for noe før dette, men jeg husker ikke hva det kan være. 
Tredje gang, og sikkert de neste 4 gangene, pga øyebetennelser. Vi fant til slutt ut at han hadde kronisk nedsatt tåreproduksjon og var derfor mer utsatt. 
Et besøk ifht kennelhoste innimellom øyebetennelsene.
Så var vi inne pga vond rygg, vi fant vel egentlig aldri ut hvorfor han hadde vondt der. Ble rønket opp, ned og i mente bl.a. Ble fin etter hvile og en kur smertestillende. Men han fikk tilbakefall flere ganger. Så det ble noen turer inn for ny resept. Til vi til slutt fikk et svært medisinglass med rimadyl så vi slapp å komme inn hver gang det skjedde. 
Hadde også en heftig øyebetennelse som jeg slet med å bli kvitt selv, en gang etter det over. Så da ble det 3 forskjellige dråper hver dag x2 i noen uker før vi endelig ble kvitt den. 
Så når han var 9 fikk han leversvikt, trodde virkelig ikke han skulle overleve. Dette var en fredag. Brukte en time og to om morgenen på diagnostisering, ultralyd etc før han ble satt på intravenøs veskebehandling resten av dagen. Under ultralyd fant de også forstørret prostata. Og vi viste han hadde bilyd på hjertet fra helsesjekken året før, dette var uendret. Plukket ham opp når de stengte med lykkeønskninger, spesialfôr, medisiner for helgen og ny time på mandag. 
Mandag kom og bikkja var mirakuløst bedre, de som var der fredag var i sjokk over hvor mye bedre han var! Jeg tror vi alle nok var overbevist om at han ikke  skulle klare seg, men han var en seig type. ? Ble bestemt at han skulle gå på spesialfôr resten av livet, nye tester ble tatt og nivåene var bedre men fortsatt ikke gode. Ny time en uke senere for nye blodprøver. Disse var da såvidt innenfor normalen. Her ble han også kjemisk kastrert for å hjelpe på prostataen. Det funket. 
Så begynte han å klø helt ekstremt, fôrrelatert allergi plutselig. Han hadde alltid vært litt rar i magen, men vi konkluderte tidligere med stressmage iom vi ikke fant noen annen grunn til det. Byttet dermed til allergifôr som han fikk resten av livet. Det ornet opp i kløen. 
Så rundt ett år senere hadde han slitt enda mer med å gå på do enn tidligere, kunne til og med ha uhell inne fordi han ikke fikk det til når vi var ute. Almenntilstanden ble også litt dårligere. Dyrlege og ny ultralyd viste som jeg fryktet, brokk ved endetarmen. Måtte her vurdere hva vi skulle gjøre videre, operere en hund på den alderen med sine plager eller abslutte der. Han hadde også betennelse, fikk antibiotika og skulle gå på det en uke imens jeg vurderte, når vi kom til 2 dager senere tror jeg (fredagen) ringte jeg klinikken fordi almenntilstanden bare ble dårligere og han slet jo fremdeles med å gå på do, samt matlysten ble dårligere og dårlige. Ringte dyrlegen og bestilte en siste time påfølgende tirsdag. 
Mange elver små, blir en stor å. Han fikk slippe med verdigheten i behold. 
Sikkert en del besøk jeg har glemt, men dette er de fleste. Når jeg tenker meg om hadde han også omgangssyken en gang. Ble besøk ifht det også. 

Skrevet

Første sju årene med hund var jeg aldri hos dyrlegen utenom rutinesjekk og vaksinasjon, med unntak av en gang vi måtte fjerne en talgkul. Siste fire årene har jeg vært hos dyrlegen med bare noen måneders mellomrom, og på det verste ukentlig. 

Jeg har opplevd nyresvikt, analkjertelbetennelse, sår på hornhinne (som ikke ville gro på grunn av at hunden var i nest siste fase av nyresvikt og krevde svært mye oppfølging), lungebetennelse, den hundesykdommen høsten 2019, kutt i låret, jurbetennelse, beinbrudd og ørebetennelse siste årene fordelt på tre hunder. 

Jeg har vært fryktelig uheldig de siste årene, så krysser fingrene for mindre veterinærbesøk framover. :sweat:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nydelig puddel! Selv om du var uheldig med denne så finnes det nok stabile og roligere puddler av begge kjønn. Det handler mye om gener og litt om trening. Men jeg tenker med en gang standard labrador av beskrivelsen din. Det er sjelden mye lyd, de er arbeidssomme, men (som alle raser) tåler en rolig dag så lenge de ellers får det de trenger av aktivisering både mentalt og fysisk. Ellers ville jeg kanskje tatt en titt på springer spaniel, men de kan ha litt lyd. Faktorer som spiller inn er hvor mye aktivitet du ser for deg i hverdagen, og hvor mye pelsstell som er ok. Med puddel er du jo litt vant til pelsstell, så jeg antar det går fint?  Puddel med litt bedre research både på oppdretter og linjer kan jo også være en mulighet. De er flotte arbeidshunder, og det er jo en grunn til at de er brukt som servicehunder - da skal de tåle det meste av ulike situasjoner i ulike omgivelser. Hvis det kun var stresset hos denne hunden du ikke likte med puddelen så ville jeg dratt på noen puddeltreff og snakket med noen oppdrettere.
    • Fine puddelen som var min, for å få litt farge inn her 💚
    • Det er sikkert mer enn nok folk som stiller slike spørsmål, men den som intet våger intet vinner 😇 Jeg skal i løpet av de neste par årene få meg en ny hund, men sitter veldig fast når det kommer til valg av rase.. tidligere har jeg hatt Cardigan Welsh Corgi (fikk henne da hun var nesten 10, så ikke full erfaring her) og Storpuddel fra en oppdretter jeg ikke var helt fornøyd med (jeg ba om en rolig og stabil hund jeg kanskje kunne bruke som besøksvenn, fikk en stresset type som hun ville jeg skulle bruke til agility. Da det viste seg at jeg ikke kunne tilby ham en rik nok hverdag som enslig person i leilighet var hennes råd "legg ham ut på Finn). Jeg har noen ønsker til hund:  * Ikke en utpreget varsler. Vi blir to som er relativt sensitiv for lyd, så mye piping og bjeffing inne orker vi ikke.  * Lettrent hund som jeg kan trene lydighet med. Storkoste meg med puddelen og han ga meg mye suksess og mestring, dette vil jeg ha mer av.  * Stabil mentalitet med mulighet til å sitte i ro ute. Dette hadde ikke puddelen. Han er nå snart 6 år gammel og i nytt hjem, men kan fremdeles ikke stå i ro ute uten å få meltdown. Inne var han helt nydelig.  * Energi til trening, men tåler noen dager innimellom med mindre aktivitet. * Ok størrelse, helst rundt medium/"normal" størrelse et sted. Ønsker lydighet og kanskje sykling innimellom, men ikke så stor at den ikke kan være med overalt ellers (som ut i kajakk, kanskje). * Mulighet for å bo med katt uten at det skal være en reell risiko for at jaktinstinkt tar over.. Har vurdert å gå over til tispe etter dramaet med puddelen. Det virket som det slettes ikke var uvanlig med disse litt høyspente guttene som endte opp med å omplasseres fordi de ble "for mye" og jeg har ikke lyst til å gi gjennom det igjen. Har vurdert puddeltispe, feks. Corgien min elsket jeg, men de beina var utrolig upraktisk innimellom..
    • Ingen av dem. Oslo Hundeskole har veldig mange instruktører, og de velger selv metode. Det betyr at du ikke vet på forhånd om de bruker straff og gammeldagse metoder eller 100% positivt med bare belønning. Norges Hundeskole har jeg ikke noen nyere erfaring eller kunnskap med. De har pleid å være helt ok, men også hatt bruk av straff og korreksjon. Hvis du er på den siden av byen kan jeg anbefale Smarthund som har kurs på Fornebu, eller Din Beste Venn på Høvik. De har flinke instruktører og bruker bare positive metoder.
    • Heisann!  Vi venter på valp og jeg har veldig lyst til å gå valpekurs (potensielt også flere kurs) - vi holder til på Østlandet, like utenfor Oslo. Av de som dukker opp når jeg googler er Oslo Hundeskole og Norges Hundeskole. Begge har avdelinger ved Asker og Bærum som er det som blir mest aktuelt for vår del. Vil noen komme med tips til hvilken vi bør velge? Har du personlig erfaring eller preferanser? 😊 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...