Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor ofte drar du til veterinæren?


Recommended Posts

Annethvert år eller så? Det kommer veldig an på hvordan man regner, noen sykdommer og problemer medfører gjerne mer enn ett besøk. Mens andre ganger har det vært inn én gang for å få en vurdering, sjekke en kul, eller gi en eller annen behandling. De siste par årene har vi også vært inne hver 3.-4. mnd for å tømme analkjertler.

Begge hundene her har vært gjennom to runder med kjemisk kastrering - den ene for adferdsproblemer der "alt annet" var prøvd, den andre pga. blod fra penis. Sistnevnte medførte noen runder med blodprøver og ultralyd og til slutt kirurgisk kastrering. Ellers har vel begge operert bort hver sin kul, den ene har hatt en avrevet klo og et par sårbetennelser som måtte behandles.

I tillegg til helsesjekk og vaksine så har vi også hatt tannrens et par-tre ganger på hver, inkludert litt trekking av tenner og slikt. Der varierer det jo veldig mellom raser og individer.

Hundene er nå 11 og 15 år gamle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde 6-7 besøk i året utenom vaksiner de første fire årene, ofte et par besøk per tilfelle. Nå har det nesten gått ett år uten at det har skjedd noe så krysser fingrene for at det holder seg sånn en stund ?

Hun har hatt pankreatitt og blødende magesår og mye problemer med magen generelt. Ellers har hun trukket 13 tenner, hatt patella luksasjon, en øyeoperasjon, uvi, er kastrert og utredet for stress. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1.hund var Labrador (sånn ca) frisk frem til 11 års alder, begynte da å få soppinfeksjon i huden og etterhvert redusert styrke i bakbeina og potesår, ble mange turer til dyrlege mot slutten før han tok natten ?

Hund no 3. Renrasa Schæfer, hadde jeg ikke hatt forsikring så vet jeg ikke ka jeg hadde gjort, hun var meget uforsiktig og knakk flere tenner som måtte trekkes. Fikk spondylose i ryggen, med mange besøk for fysikalsk behandling, før hun i en ung alder av 6 år måtte dra til sommerlandet.

Satser på en friskere hund neste gang ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Junior 6 år har ikke vært syk. 
Han har vært hos veterinæren i forbindelse med kastrering, skadet klo og en sjekk etter ett fall. Vi har vært heldig ❤️
 

Naboen sin hund som er ca 10 mnd har vært maaaange ganger hos veterinæren. Det blir sikkert mange flere ganger siden han allerede har fått påvist allergi, som plager han en del ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ninja, 7 år

Vært inn 2 x ifm skade. Ene gangen pga en strekt skulder da hun var 6 mnd, den andre gangen pga bristet ribbein 3 år gammel. 

Noor, 6 år

Vært inn 2 x. Ene gangen pga lavt stoffskifte som tok noen runder for å kontrollere riktig dose medisinering, men ett sykdomsforløp. Den andre gangen pga et udefinert sår på ryggen (var redd for noe smittsomt, lus etc, siden jeg har flere)

Miyagi, 2 år

Vært inn 1 x pga øyebetennelse. Det tok dog flere runder enn et besøk, men ett sykdomsforløp, så jeg teller det som en hendelse. 

 

Synes ikke vi renner ned dørene til veterinæren mtp hvor uforsiktige de er med seg selv ??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tahlly på 9 har vert inne tre runder, mener eg. Øyebetennelse som valp, trekking av knekte tenner og strekk i akillessenen med belastningsskader i ryggen. Utover det bare småskader som eg behandler selv (type skrubbsår osv).

Trez på 6 har hadde noen runder med øyebetennelse som valp, ellers har han holdt seg frisk og skadefri. Unntatt små skrubbsår og lignende.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Moro som jeg har hatt i 4,5 år har vært hos vet pga skadet klo en gang. 

Lexi på 2 år har vært inne med et kutt i benet en gang. 

Min forrige hund var vel ikke hos veterinæren for skade eller sykdom før han var fem. Da kom alt på en gang og vi var veldig mye hos veterinæren etter det. anaplasmose som førte til at vi oppdaget voksende hjerte som igjen kom av allergi vi ikke visste om, og han kutta av haletippen i porten. ? Jo, han fjerna også en brukket tann da han var ca 3. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med valpen, som nå er 5mnd har jeg vært inne 1 gang med øyebetennelse. Kunne nok ha ordnet den hjemme selv, men jeg kødder ikke med øyene. Og iom jeg har katt også var jeg redd hun kanskje hadde fått et klor, så da tok vi turen inn. 

Med Rocky som jeg hadde før, ble 10,5 år så var vi inne en god del. (Foreldre var halvsøsken og var nok en del uheldig som ble doblet opp)
Første gang pga "prikk" på øyet som liten valp, viste seg å være en fortykning i øyet som medførte nedsatt syn der flekken var. (hadde kanskje opp mot 20% syn der flekken var, så max skygger)
Andre gang, som jeg huske, rundt halvt år gammel pga liten pinne/flis som han klarte få rett inn i poten omtrent 4cm. Såklart i helgen. Men vi hadde rimadyl hjemme så vi må ha vært inne for noe før dette, men jeg husker ikke hva det kan være. 
Tredje gang, og sikkert de neste 4 gangene, pga øyebetennelser. Vi fant til slutt ut at han hadde kronisk nedsatt tåreproduksjon og var derfor mer utsatt. 
Et besøk ifht kennelhoste innimellom øyebetennelsene.
Så var vi inne pga vond rygg, vi fant vel egentlig aldri ut hvorfor han hadde vondt der. Ble rønket opp, ned og i mente bl.a. Ble fin etter hvile og en kur smertestillende. Men han fikk tilbakefall flere ganger. Så det ble noen turer inn for ny resept. Til vi til slutt fikk et svært medisinglass med rimadyl så vi slapp å komme inn hver gang det skjedde. 
Hadde også en heftig øyebetennelse som jeg slet med å bli kvitt selv, en gang etter det over. Så da ble det 3 forskjellige dråper hver dag x2 i noen uker før vi endelig ble kvitt den. 
Så når han var 9 fikk han leversvikt, trodde virkelig ikke han skulle overleve. Dette var en fredag. Brukte en time og to om morgenen på diagnostisering, ultralyd etc før han ble satt på intravenøs veskebehandling resten av dagen. Under ultralyd fant de også forstørret prostata. Og vi viste han hadde bilyd på hjertet fra helsesjekken året før, dette var uendret. Plukket ham opp når de stengte med lykkeønskninger, spesialfôr, medisiner for helgen og ny time på mandag. 
Mandag kom og bikkja var mirakuløst bedre, de som var der fredag var i sjokk over hvor mye bedre han var! Jeg tror vi alle nok var overbevist om at han ikke  skulle klare seg, men han var en seig type. ? Ble bestemt at han skulle gå på spesialfôr resten av livet, nye tester ble tatt og nivåene var bedre men fortsatt ikke gode. Ny time en uke senere for nye blodprøver. Disse var da såvidt innenfor normalen. Her ble han også kjemisk kastrert for å hjelpe på prostataen. Det funket. 
Så begynte han å klø helt ekstremt, fôrrelatert allergi plutselig. Han hadde alltid vært litt rar i magen, men vi konkluderte tidligere med stressmage iom vi ikke fant noen annen grunn til det. Byttet dermed til allergifôr som han fikk resten av livet. Det ornet opp i kløen. 
Så rundt ett år senere hadde han slitt enda mer med å gå på do enn tidligere, kunne til og med ha uhell inne fordi han ikke fikk det til når vi var ute. Almenntilstanden ble også litt dårligere. Dyrlege og ny ultralyd viste som jeg fryktet, brokk ved endetarmen. Måtte her vurdere hva vi skulle gjøre videre, operere en hund på den alderen med sine plager eller abslutte der. Han hadde også betennelse, fikk antibiotika og skulle gå på det en uke imens jeg vurderte, når vi kom til 2 dager senere tror jeg (fredagen) ringte jeg klinikken fordi almenntilstanden bare ble dårligere og han slet jo fremdeles med å gå på do, samt matlysten ble dårligere og dårlige. Ringte dyrlegen og bestilte en siste time påfølgende tirsdag. 
Mange elver små, blir en stor å. Han fikk slippe med verdigheten i behold. 
Sikkert en del besøk jeg har glemt, men dette er de fleste. Når jeg tenker meg om hadde han også omgangssyken en gang. Ble besøk ifht det også. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første sju årene med hund var jeg aldri hos dyrlegen utenom rutinesjekk og vaksinasjon, med unntak av en gang vi måtte fjerne en talgkul. Siste fire årene har jeg vært hos dyrlegen med bare noen måneders mellomrom, og på det verste ukentlig. 

Jeg har opplevd nyresvikt, analkjertelbetennelse, sår på hornhinne (som ikke ville gro på grunn av at hunden var i nest siste fase av nyresvikt og krevde svært mye oppfølging), lungebetennelse, den hundesykdommen høsten 2019, kutt i låret, jurbetennelse, beinbrudd og ørebetennelse siste årene fordelt på tre hunder. 

Jeg har vært fryktelig uheldig de siste årene, så krysser fingrene for mindre veterinærbesøk framover. :sweat:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...