Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei Hundeeiere!

Jeg lurer på hvor ofte har du måttet dra til veterinæren med hunden din med akutt sykdom eller sykdomstegn? altså ikke for helsesjekk, vaksine ol. men når hunden har vært syk?

Skrevet

Annethvert år eller så? Det kommer veldig an på hvordan man regner, noen sykdommer og problemer medfører gjerne mer enn ett besøk. Mens andre ganger har det vært inn én gang for å få en vurdering, sjekke en kul, eller gi en eller annen behandling. De siste par årene har vi også vært inne hver 3.-4. mnd for å tømme analkjertler.

Begge hundene her har vært gjennom to runder med kjemisk kastrering - den ene for adferdsproblemer der "alt annet" var prøvd, den andre pga. blod fra penis. Sistnevnte medførte noen runder med blodprøver og ultralyd og til slutt kirurgisk kastrering. Ellers har vel begge operert bort hver sin kul, den ene har hatt en avrevet klo og et par sårbetennelser som måtte behandles.

I tillegg til helsesjekk og vaksine så har vi også hatt tannrens et par-tre ganger på hver, inkludert litt trekking av tenner og slikt. Der varierer det jo veldig mellom raser og individer.

Hundene er nå 11 og 15 år gamle.

Skrevet

Nesten månedelig det første halvannet året-to årene, sjelden over en måned uten noe... Nå er hunden 3 og lenge siden det har vært der for noe annet enn rutinegreier nå, krysser fingrene for at det fortsetter. 

Skrevet

Hadde 6-7 besøk i året utenom vaksiner de første fire årene, ofte et par besøk per tilfelle. Nå har det nesten gått ett år uten at det har skjedd noe så krysser fingrene for at det holder seg sånn en stund ?

Hun har hatt pankreatitt og blødende magesår og mye problemer med magen generelt. Ellers har hun trukket 13 tenner, hatt patella luksasjon, en øyeoperasjon, uvi, er kastrert og utredet for stress. 

Skrevet

1.hund var Labrador (sånn ca) frisk frem til 11 års alder, begynte da å få soppinfeksjon i huden og etterhvert redusert styrke i bakbeina og potesår, ble mange turer til dyrlege mot slutten før han tok natten ?

Hund no 3. Renrasa Schæfer, hadde jeg ikke hatt forsikring så vet jeg ikke ka jeg hadde gjort, hun var meget uforsiktig og knakk flere tenner som måtte trekkes. Fikk spondylose i ryggen, med mange besøk for fysikalsk behandling, før hun i en ung alder av 6 år måtte dra til sommerlandet.

Satser på en friskere hund neste gang ?

Skrevet

Junior 6 år har ikke vært syk. 
Han har vært hos veterinæren i forbindelse med kastrering, skadet klo og en sjekk etter ett fall. Vi har vært heldig ❤️
 

Naboen sin hund som er ca 10 mnd har vært maaaange ganger hos veterinæren. Det blir sikkert mange flere ganger siden han allerede har fått påvist allergi, som plager han en del ?

Skrevet

Ninja, 7 år

Vært inn 2 x ifm skade. Ene gangen pga en strekt skulder da hun var 6 mnd, den andre gangen pga bristet ribbein 3 år gammel. 

Noor, 6 år

Vært inn 2 x. Ene gangen pga lavt stoffskifte som tok noen runder for å kontrollere riktig dose medisinering, men ett sykdomsforløp. Den andre gangen pga et udefinert sår på ryggen (var redd for noe smittsomt, lus etc, siden jeg har flere)

Miyagi, 2 år

Vært inn 1 x pga øyebetennelse. Det tok dog flere runder enn et besøk, men ett sykdomsforløp, så jeg teller det som en hendelse. 

 

Synes ikke vi renner ned dørene til veterinæren mtp hvor uforsiktige de er med seg selv ??

Skrevet

Tahlly på 9 har vert inne tre runder, mener eg. Øyebetennelse som valp, trekking av knekte tenner og strekk i akillessenen med belastningsskader i ryggen. Utover det bare småskader som eg behandler selv (type skrubbsår osv).

Trez på 6 har hadde noen runder med øyebetennelse som valp, ellers har han holdt seg frisk og skadefri. Unntatt små skrubbsår og lignende.  

Skrevet

Moro som jeg har hatt i 4,5 år har vært hos vet pga skadet klo en gang. 

Lexi på 2 år har vært inne med et kutt i benet en gang. 

Min forrige hund var vel ikke hos veterinæren for skade eller sykdom før han var fem. Da kom alt på en gang og vi var veldig mye hos veterinæren etter det. anaplasmose som førte til at vi oppdaget voksende hjerte som igjen kom av allergi vi ikke visste om, og han kutta av haletippen i porten. ? Jo, han fjerna også en brukket tann da han var ca 3. 

Skrevet

Med valpen, som nå er 5mnd har jeg vært inne 1 gang med øyebetennelse. Kunne nok ha ordnet den hjemme selv, men jeg kødder ikke med øyene. Og iom jeg har katt også var jeg redd hun kanskje hadde fått et klor, så da tok vi turen inn. 

Med Rocky som jeg hadde før, ble 10,5 år så var vi inne en god del. (Foreldre var halvsøsken og var nok en del uheldig som ble doblet opp)
Første gang pga "prikk" på øyet som liten valp, viste seg å være en fortykning i øyet som medførte nedsatt syn der flekken var. (hadde kanskje opp mot 20% syn der flekken var, så max skygger)
Andre gang, som jeg huske, rundt halvt år gammel pga liten pinne/flis som han klarte få rett inn i poten omtrent 4cm. Såklart i helgen. Men vi hadde rimadyl hjemme så vi må ha vært inne for noe før dette, men jeg husker ikke hva det kan være. 
Tredje gang, og sikkert de neste 4 gangene, pga øyebetennelser. Vi fant til slutt ut at han hadde kronisk nedsatt tåreproduksjon og var derfor mer utsatt. 
Et besøk ifht kennelhoste innimellom øyebetennelsene.
Så var vi inne pga vond rygg, vi fant vel egentlig aldri ut hvorfor han hadde vondt der. Ble rønket opp, ned og i mente bl.a. Ble fin etter hvile og en kur smertestillende. Men han fikk tilbakefall flere ganger. Så det ble noen turer inn for ny resept. Til vi til slutt fikk et svært medisinglass med rimadyl så vi slapp å komme inn hver gang det skjedde. 
Hadde også en heftig øyebetennelse som jeg slet med å bli kvitt selv, en gang etter det over. Så da ble det 3 forskjellige dråper hver dag x2 i noen uker før vi endelig ble kvitt den. 
Så når han var 9 fikk han leversvikt, trodde virkelig ikke han skulle overleve. Dette var en fredag. Brukte en time og to om morgenen på diagnostisering, ultralyd etc før han ble satt på intravenøs veskebehandling resten av dagen. Under ultralyd fant de også forstørret prostata. Og vi viste han hadde bilyd på hjertet fra helsesjekken året før, dette var uendret. Plukket ham opp når de stengte med lykkeønskninger, spesialfôr, medisiner for helgen og ny time på mandag. 
Mandag kom og bikkja var mirakuløst bedre, de som var der fredag var i sjokk over hvor mye bedre han var! Jeg tror vi alle nok var overbevist om at han ikke  skulle klare seg, men han var en seig type. ? Ble bestemt at han skulle gå på spesialfôr resten av livet, nye tester ble tatt og nivåene var bedre men fortsatt ikke gode. Ny time en uke senere for nye blodprøver. Disse var da såvidt innenfor normalen. Her ble han også kjemisk kastrert for å hjelpe på prostataen. Det funket. 
Så begynte han å klø helt ekstremt, fôrrelatert allergi plutselig. Han hadde alltid vært litt rar i magen, men vi konkluderte tidligere med stressmage iom vi ikke fant noen annen grunn til det. Byttet dermed til allergifôr som han fikk resten av livet. Det ornet opp i kløen. 
Så rundt ett år senere hadde han slitt enda mer med å gå på do enn tidligere, kunne til og med ha uhell inne fordi han ikke fikk det til når vi var ute. Almenntilstanden ble også litt dårligere. Dyrlege og ny ultralyd viste som jeg fryktet, brokk ved endetarmen. Måtte her vurdere hva vi skulle gjøre videre, operere en hund på den alderen med sine plager eller abslutte der. Han hadde også betennelse, fikk antibiotika og skulle gå på det en uke imens jeg vurderte, når vi kom til 2 dager senere tror jeg (fredagen) ringte jeg klinikken fordi almenntilstanden bare ble dårligere og han slet jo fremdeles med å gå på do, samt matlysten ble dårligere og dårlige. Ringte dyrlegen og bestilte en siste time påfølgende tirsdag. 
Mange elver små, blir en stor å. Han fikk slippe med verdigheten i behold. 
Sikkert en del besøk jeg har glemt, men dette er de fleste. Når jeg tenker meg om hadde han også omgangssyken en gang. Ble besøk ifht det også. 

Skrevet

Første sju årene med hund var jeg aldri hos dyrlegen utenom rutinesjekk og vaksinasjon, med unntak av en gang vi måtte fjerne en talgkul. Siste fire årene har jeg vært hos dyrlegen med bare noen måneders mellomrom, og på det verste ukentlig. 

Jeg har opplevd nyresvikt, analkjertelbetennelse, sår på hornhinne (som ikke ville gro på grunn av at hunden var i nest siste fase av nyresvikt og krevde svært mye oppfølging), lungebetennelse, den hundesykdommen høsten 2019, kutt i låret, jurbetennelse, beinbrudd og ørebetennelse siste årene fordelt på tre hunder. 

Jeg har vært fryktelig uheldig de siste årene, så krysser fingrene for mindre veterinærbesøk framover. :sweat:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...