Gå til innhold
Hundesonen.no

Om å avle frem ‘familievennlige’ hunder av bruksraser - riktig eller galt?


Recommended Posts

Skrevet

Som overskriften sier, tenker du at det er innenfor å avle frem mer ‘familie/brukervennlige’ hunder av diverse bruksraser? Nå er jo ‘bruksraser’ et litt vanskelig begrep, siden det kan benyttes om adskillig flere raser enn det tradisjonelt benyttes om.  En borzoi f.eks vil jo vanligvis ikke betegnes som en brukshund  selv om rasen absolutt har bruksbakgrunn . Som man ser tenker jeg også på jakthunder som bruksraser her. 
 

Umiddelbart vil jeg si at det er galt å ødelegge bruksraser med ‘nedavling’ av diverse egenskaper som er/var rasetypiske. Vil du ikke ha hund med jaktinstinkt/ vokteregenskaper o.s.v., så la være å kjøpe rasen! Det finnes veldig mange raser å velge mellom og å kjøpe hund kun basert på utseende er lite gjennomtenkt for å si pent. Slike kjøp ender ikke sjelden med trist utgang, for både eier og ikke minst hund. 
 

I en perfekt verden ville altså ikke hvalpespekulanter kjøpt polarhund/mynder/ fuglehunder o.s.v om de ikke ønsket jaktinstinkt men i realiteten så vet vi jo at det ikke fungerer slik. Folk forelsker seg i utseendet/ noen av de rasetypiske egenskapene i en rase og overser/ glemmer eller håper på å ‘sosialisere’ bort uønskede raseegenskaper. Suksessraten er vel ikke akkurat overveldende får man si og rent bortsett fra at eieren blir misfornøyd med hunden er det jo faktisk ofte hunden selv ( og i mange tilfeller omgivelsene) som får lide for kjøpet av feil rase.

Basert på ovenstående viten, hadde det vært mer humant så og si, for hundenes egen del å avle frem ‘familivennlige’ varianter av populære raser?  

Skrevet

En annen ting å tenke på er jo hvordan nedarvede egenskaper henger sammen, og når man tror at man avler vekk/frem en egenskap så kan man få mer/mindre av noe annet. Så en bedagelig basset utenom jakt vil kanskje ikke være den hunden den er om jaktegenskapene avles vekk... Tror forresten dette har vært et tema før også her på sonen, men usikker hvor/når. 

  • Like 2
Skrevet

Som eier, bruker og oppdretter av arbeidende gjeterhunder - nei, det er ikke innafor. Da avler man ikke lengre for rasens beste, men for egen vinning. 

Man får fine familiehunder av også bruklinjer, og noen brukslinjer er 'mildere' enn andre. Man kan gjerne velge å ikke bruke hunden til det formålet den er avlet for, men da trenger den heller ikke bidra i avlen med mindre den har bevist at den også innehar nødvendige raseegenskaper.

  • Like 6
Skrevet

Jeg synes det er galt, men for meg handler det mest om de kaotiske tilstandene som oppstår når en rase deles i flere typer og det blir stort sprik i mentalitet på hunder som ellers ser like ut. Kaos stresser hjernen min som elsker å plassere alt i enkle kategorier med klare skillelinjer mellom dem. I tillegg til å skape forvirring rundt hva en rottweiler eller border collie egentlig er og hvordan den egentlig skal te seg fra naturens side, så tror jeg store sprik mentalitet i en rase også vanskeliggjør avlsarbeid og fører til mer innavl på linjer enn om alle oppdrettere er enige om at hele rasen skal ha visse bruksegenskaper. 

På den annen side: Det er ingen restriksjoner på hvem som kan skaffe et eksemplar av en lovlig rase. Ingen. Sett i lys av det begredelig faktum at det ikke kreves hundeførersertifikat for noen raser, så er det en bra ting at store, alvorstunge vokterraser dempes ned gjennom avl slik at førstegangs hundeeier Hvermannsen ikke forårsaker alvorlige ulykker med det skarpladde våpenet han slenger rundt med, uten bånd, fordi muskelhund ser stilig ut og å ha den løs får ham til å fremstå som en kul fyr.

Det er enorme kulturforskjeller mellom Norden og resten av verden hva angår alvorstunge vokterraser, og det ses tydelig i at de nordiske oppdretterne konsekvent velger avle hundene «ned» så de fungerer til vanlig nordisk-kulturelt hundehold med turgåing og sosiale aktiviteter, mens mange utenlandske oppdrettere avler for å lage fremmedfiendtlige voktere som aldri skal utenfor tomtens gjerder. Dette er noe jeg har tenkt mye på i.o.m. at jeg vil ha nettopp en stor og alvorstung kombinert vokter- og bruksrase. Jeg kommer ikke til å kjøpe fra Russland eller Øst-Europa, for å si det litt sånn forsiktig. 

Skrevet (endret)
1 time siden, yoloomg skrev:

En annen ting å tenke på er jo hvordan nedarvede egenskaper henger sammen, og når man tror at man avler vekk/frem en egenskap så kan man få mer/mindre av noe annet. Så en bedagelig basset utenom jakt vil kanskje ikke være den hunden den er om jaktegenskapene avles vekk... Tror forresten dette har vært et tema før også her på sonen, men usikker hvor/når. 

Dette var den biten jeg glemte å ta med i farten! ( skriv ikke innlegg når noe annet venter..note to self) . Jeg tror du har rett angående tidligere tråd undres faktisk på om det ikke var jeg som startet den? 
 

Uansett; interessant tema som ikke skader å taes opp igjen :)
 

 

@Maskot; tanken om et hundefører/ eier sertifikat kan jo se bra ut i teorien men i praksis? Der tror jeg det blir problematisk.

 

Endret av QUEST
Skrevet
2 hours ago, yoloomg said:

En annen ting å tenke på er jo hvordan nedarvede egenskaper henger sammen, og når man tror at man avler vekk/frem en egenskap så kan man få mer/mindre av noe annet. Så en bedagelig basset utenom jakt vil kanskje ikke være den hunden den er om jaktegenskapene avles vekk... Tror forresten dette har vært et tema før også her på sonen, men usikker hvor/når. 

Veldig enig i dette. Man kan ikke nødvendigvis plukke hvilke egenskaper man vil ha, da de gjerne henger sammen. Avler man bort f.eks. jakt mister man ofte også mot og stødig gemytt. Så kanskje blir man kvitt jaktinstinktet, men får fryktaggressivitet i stedet. Det er jo ikke et helt ukjent fenomen på en del tidligere brukshundraser.

  • Like 1
Skrevet
4 timer siden, QUEST skrev:


 

Umiddelbart vil jeg si at det er galt å ødelegge bruksraser med ‘nedavling’ av diverse egenskaper som er/var rasetypiske. Vil du ikke ha hund med jaktinstinkt/ vokteregenskaper o.s.v., så la være å kjøpe rasen! Det finnes veldig mange raser å velge mellom og å kjøpe hund kun basert på utseende er lite gjennomtenkt for å si pent. Slike kjøp ender ikke sjelden med trist utgang, for både eier og ikke minst hund. 
 

Er det mange raser som ikke opprinnelig hadde en eller annen (brukshund-)oppgave? Er ikke de fleste raser som vi i dag tenker på som selskaps- eller familiehunder avlet "ned" fra en rase med en eller annen oppgave (jakt, vakt..)

  • Like 1
Skrevet

Kommer an på i hvilken grad det er snakk om mener jeg. Pinschere i Norden f.eks er generelt mer avlet for «familievennlighet» enn enkelte andre land der det gjerne fortsatt avles noe mer med voktegenskaper i behold (selv om de selvsagt kan ha noe i behold, hvertfall vakt), blant mange andre raser. Å «familievennlige» litt raser handler ikke kun om hva man selv ønsker, men også av hensyn til hundene selv som skal leve tett på mange forskjellige mennesker etc. 

  • Like 1
Skrevet (endret)
5 timer siden, Grønn skrev:

Er det mange raser som ikke opprinnelig hadde en eller annen (brukshund-)oppgave? Er ikke de fleste raser som vi i dag tenker på som selskaps- eller familiehunder avlet "ned" fra en rase med en eller annen oppgave (jakt, vakt..)

?

Det er vel 40-50 hunderaser som er i gruppen gjeterhund. Men ærlig talt så blir vel de aller aller fleste gjeterhunder aldri brukt til gjeting. Og det går vel greit? Hvor mange schæfere, groenendael, maller osv blir brukt til gjeting? Hvis f.eks alle gjeterhunder måtte brukes til gjeting, så hadde det vært langt færre hunder her i verden. Jeg syns det er helt flott at raser kan tilpasses behovet vi nå har til hunder. For folk flest trenger ikke gjeterhunder, vakthunder, jakthunder osv, det er vel derfor «cobberdog» er såpass populære? De er liksom bare hunder som skal fungere godt som familiehunder. Det er det folk flest vil ha. Og det er vel det de fleste hunder blir brukt som?

De fleste gjeterhunder jeg kjenner blir aldri brukt til gjeting (det gjelder også Border Collie) Noen velger å gå kurs for å lære hunden sin å gjete, men de kommer aldri til å bli aktivt brukt som gjeterhund, for eierne har ikke sau.

Og jeg kjenner flere sauebønder som ikke har gjeterhund, selv om de har sau. Fordi de ikke trenger gjeterhund på den måten de nå har sau.

De forskjellige hunderaser er blitt utviklet etter menneskenes behov. Og etter hvilke utseende vi liker/vil at de skal ha. Og nå er vårt ønske vi kanskje bare enda et familiemedlem som ikke trenger noen voldsomme bruksegenskaper, eller et spesielt  utseende. 

Endret av Rufs

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...