Jump to content
Hundesonen.no

(Oppdatert) Hvilken rase passer oss? Leter etter en familiehund for førstegangseiere


Recommended Posts

Vi er en familie på 5 (to foreldre og 3 barn, yngstemann er 12 år) og vurderer å ha en familiehund. Vi er ikke en aktiv familie, men i daglig-basis regner vi med å ha tid til lufteturer (10-30 min) om morgenen og om kvelden, samt en hovedtur på mellom 30min til 2t. Litt hjemme-lek vil også skje her og der utover dagen. 

 

Andre ting vi kan tilby: 

- Vi bor nærme en hundeluftegård (5 minutter unna med bil), der hunden kan løpe fritt omkring og sosialisere med andre hunder. Her kan vi stikke innom minst 1 gang i uken.

- Vi har ikke tenkt å delta i noen hundesport, men har tenkt å bli med på hundekurs/valpkurs.

- Vi har en stor hage av grus og er litt skrånende, som er ikke det beste området for lek (for grus av større stein kan skade potene?), men her kan hunden gjøre fra seg eller streife fritt omkring når vi har sikret alle sidene med gjerde.

- Om helgene har vi tid til minst 2 timer med mosjon (blir nok en fjelltur/tur i skogen eller lek i hagen eller parken)

- Hunden kan bli med det meste vi gjør utenfor jobb/skole. Kan være bilturer, besøk hos andre, osv.

 

Krav:

- Hunden skal først og fremst være et selskapshund og familiehund. Vi unngår raser med høyt mosjonsbehov.

- Vi har skole og jobb, så hunden må tåle å være hjemme alene i 5-7 timer i ukedagene.

- Helst lite røyting, og/eller lite pelsstell (vil ikke bruke mer enn 1 gang i uken på pelsstell)

- Størrelse er ikke det viktigste faktor, men mellomstor (eller nærme) er noe som funker fint.

- Vi tåler bjeffing på lav til middels nivå.

- Lett å trene, omgjengelig med andre folk/hunder.

 

Når det gjelder astma/allergi som jeg nevnte i den originale innlegget, har jeg tatt blodprøve og har ikke fått påvist hundeallergi! Så vi regner med at de 3 andre i familien har også ingen allergi for nå (de har heller ikke hatt noe reaksjoner med hund). Vi skal selvfølgelig klappe på flere hunder først for å være sikre.

 


Vi har sett litt på følgende raser som kan være passende:

- Dachshund

- Italiensk mynde (eller Greyhound, Whippet)

- Lagotto Romagnolo

- Eurasier/Keeshond

- Blandingsraser, hovedsakelig med Puddel (cockapoo, maltipoo)

 

I utgangspunktet ble vi forelsket med Berner sennen og sitt personlighet, men den røyter mye og jeg tror ikke vi klarer å dekke mosjonsbehovet. Samme med Dansk-svensk gårdshund, Engelsk cocker spaniel, Golden retriever, Labrador, og Welsh Corgi Pembroke. De er søte familiehunder, men kanskje altfor krevende for oss å takle.

 

Vi er fortsatt ikke sikker på om vi skal ha valp eller omplassert hund, eller hannhund eller tispe, så vi er åpen for nye ideer/anbefalinger.
Passer noen av disse hunderasene for oss? Har dere erfaring/kommentarer til rasene? Evt. andre raser?

Link to post
Share on other sites

Det er flere varianter av dachs, de langhårede er nok de som er mest tilpasset som selskapshund, men det er en del svak mentalitet på dem (dårlig gemytt, usikkerhet). Vær nøye på oppdretter i såfall. Jeg vet ikke mye om mosjonsbehovet deres, men dachs er jo i utgangspunktet en jakthund med ganske mye pågangsmot. Den ene glatthårede vi har i familien går i timesvis på jakt. Og de bjeffer en del.

Italiensk mynde er nok en fin og enkel hund som ikke krever så mye, samme med whippet. Greyhound er større og også  nok litt mer krevende ift. aktivitet.

Lagotto ville jeg ligget langt unna med tanke på gemytt. Eurasier har også en del dårlig gemytt. Jeg kjenner ikke keeshonden så godt, men de er jo beslektet. Ta en titt på finsk eller svensk lapphund heller? Om dachs er et alternativ så kanskje ta en titt på japansk spisshund eller mittelspitz? De har en del lyd, men ikke noe mer enn dachs.

Hvis dere ser på blandingsraser ville jeg like gjerne sett på de renrasede variantene. En cockapoo er hverken mindre krevende eller har mindre pelsstell enn en cocker spaniel eller dverg/mellompuddel.

I likhet med retrieverene, dansk/svensk gårdshund og welsh corgi er det aktive hunder som krever både mental og fysisk aktivitet. Særlig retrieverene kan nok være ganske krevende i unghundtiden (vær forøvrig forberedt på at i forhold til det dere møter på og får av rasebeskrivelser så er de fleste hunder en del mer krevende de første to årene).

Av rasene du nevner tenker jeg kanskje at whippet kan være et godt valg, så lenge den får løpt fra seg nok. Men om dere bor 5 min unna en luftegård med bil høres det jo ut som en fin turavstand til daglig, spør du meg. Spørsmålet er hvor trygt det er der, i forhold til hvor mange hunder som er der til daglig og hvor greie de er.

Ellers nevnte jeg vel bichon havanaise i det andre innlegget.

  • Like 1
Link to post
Share on other sites

Jeg er svak for de i myndegruppen om dere ikke har tenkt aktivisere hunden gjennom ulike former for nesearbeid og lydighetstrening, men bare vi ha hunden til tur og kos. Samtlige av de myndene jeg har møtt og kjent (irsk ulvehund, whippet, borzoi, afghansk og saluki) har vært superenkle, super laid back, lettvinte hunder å ha med å gjøre. ..hvis du ikke vil bruke dem til typiske hundesporter. De jeg har møtt gidder ikke nedverdige seg til å gjøre triks for peanøtter, men de er kjempeenkle å gå tur med, for de gidder ikke stresse med å trekke avgårde, de bare lunter med i behagelig spasertempo. De minner meg egentlig litt om katter i mentaliteten. Største forskjellen på de myndene og kattene jeg har møtt er at myndene gidder ta på seg oppgaven med å gå tur med deg. 
 

Kan love at dere vil komme til å angre om dere kjøper en doodleblanding. Det er mye dårlig gemytt hos useriøse «oppdrettere» og rasene de blander er ofte hunder som krever mye mental stimuli eller 24/7 samvær med eier for å unngå psykiske lidelser som stress, depresjon, OCD, angst, irritasjon osv. Trikset for å holde en mynde lykkelig er å bli med i den lokale lure coursing-gruppen, hvilket gjør dem langt mindre krevende enn andre typer hunder. 

Edited by Maskot
  • Like 1
Link to post
Share on other sites

Kjenner ikke noe særlig til de rasene du nevner, men vil bare si at dere bør være veldig forsiktig mtp bruk av hundeparker. Du vet aldri hvordan de andre hundene i hundeparken er, om de har godt språk, er flinke med andre hunder, eller om de er voldsomme, eller ufine. Så jeg ville for all del ikke slipt hunden i en hundepark med ukjente hunder. Du risikerer at hunden din blir urettferdig behandlet og i verste fall blir angrepet av en annen hund, og da risikerer du igjen usikkerhet mot andre hunder eller problemer med utfall mot andre hunder o.l. Det er mye mye lurere å skaffe faste "hundevenner" som du kjenner godt, og vet er snille hunder som gå godt overens med din hund. :) 

Det er jo veldig store forskjeller på rasene du nevner utseendemssig og mtp pels? Men jeg tenker også at whippet høres mest passende ut av de rasene du nevner. 

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
46 minutes ago, simira said:

Det er flere varianter av dachs, de langhårede er nok de som er mest tilpasset som selskapshund, men det er en del svak mentalitet på dem (dårlig gemytt, usikkerhet). Vær nøye på oppdretter i såfall. Jeg vet ikke mye om mosjonsbehovet deres, men dachs er jo i utgangspunktet en jakthund med ganske mye pågangsmot. Den ene glatthårede vi har i familien går i timesvis på jakt. Og de bjeffer en del.

Italiensk mynde er nok en fin og enkel hund som ikke krever så mye, samme med whippet. Greyhound er større og også  nok litt mer krevende ift. aktivitet.

Lagotto ville jeg ligget langt unna med tanke på gemytt. Eurasier har også en del dårlig gemytt. Jeg kjenner ikke keeshonden så godt, men de er jo beslektet. Ta en titt på finsk eller svensk lapphund heller? Om dachs er et alternativ så kanskje ta en titt på japansk spisshund eller mittelspitz? De har en del lyd, men ikke noe mer enn dachs.

Hvis dere ser på blandingsraser ville jeg like gjerne sett på de renrasede variantene. En cockapoo er hverken mindre krevende eller har mindre pelsstell enn en cocker spaniel eller dverg/mellompuddel.

I likhet med retrieverene, dansk/svensk gårdshund og welsh corgi er det aktive hunder som krever både mental og fysisk aktivitet. Særlig retrieverene kan nok være ganske krevende i unghundtiden (vær forøvrig forberedt på at i forhold til det dere møter på og får av rasebeskrivelser så er de fleste hunder en del mer krevende de første to årene).

Av rasene du nevner tenker jeg kanskje at whippet kan være et godt valg, så lenge den får løpt fra seg nok. Men om dere bor 5 min unna en luftegård med bil høres det jo ut som en fin turavstand til daglig, spør du meg. Spørsmålet er hvor trygt det er der, i forhold til hvor mange hunder som er der til daglig og hvor greie de er.

Ellers nevnte jeg vel bichon havanaise i det andre innlegget.

Ut ifra jeg har sett, varierer mosjonsbehovet til en Dachs varierer litt fra kilde til kilde. Men hvis du sier at deres liker å være mye ute, da regner jeg med at de fleste er også like aktive. Merket også at huset våres består av 3 etasjer med flere trapper. Så jeg tror nok vi dropper dem.

Jeg har ikke sett nøye på alle spisshundene ennå, syntes at de fleste er identiske. Men etter en sjapp titt på finsk og svensk lapphund, virker de også som gode raser. 

Når det gjelder luftegården, kan vi godt gå fra huset i stedet for bil (omtrent 20 minutter). Bare at veien dit består av trange fortau, må krysse veien 2 ganger, og en del biler kjører forbi. Men jeg tror nok at det blir ikke noe stort problem med noen av rasene vel? Så lenge den blir trent til å gå pent, osv.? 

Jeg har ikke vært og sett på luftegården ennå, men det er vanlig å se et par forbipasserende som går på tur med hundene sine i området. Og dette er bare et av tre luftegårder i hele Bergen kommune, så jeg blir ikke overrasket hvis det er en del hunder dit. 

Jeg kan godt lage en ny innlegg når det gjelder luftegården og det med å gå pent ute hvis det er noe mer som må tilføyes.

 

37 minutes ago, Maskot said:

Jeg er svak for de i myndegruppen om dere ikke har tenkt aktivisere hunden gjennom ulike former for nesearbeid og lydighetstrening, men bare vi ha hunden til tur og kos. Samtlige av de myndene jeg har møtt og kjent (irsk ulvehund, whippet, borzoi, afghansk og saluki) har vært superenkle, super laid back, lettvinte hunder å ha med å gjøre. ..hvis du ikke vil bruke dem til typiske hundesporter. De jeg har møtt gidder ikke nedverdige seg til å gjøre triks for peanøtter, men de er kjempeenkle å gå tur med, for de gidder ikke stresse med å trekke avgårde, de bare lunter med i behagelig spasertempo. De minner meg egentlig litt om katter i mentaliteten. Største forskjellen på de myndene og kattene jeg har møtt er at myndene gidder ta på seg oppgaven med å gå tur med deg. 
 

Kan love at dere vil komme til å angre om dere kjøper en doodleblanding. Det er mye dårlig gemytt hos useriøse «oppdrettere» og rasene de blander er ofte hunder som krever mye mental stimuli eller 24/7 samvær med eier for å unngå psykiske lidelser som stress, depresjon, OCD, angst, irritasjon osv. Trikset for å holde en mynde lykkelig er å bli med i den lokale lure coursing-gruppen, hvilket gjør dem langt mindre krevende enn andre typer hunder. 

Ahh, så det er nok dette folk mener når de sier at mynder er ulike fra alle andre hunder. Men det ser jo ikke ut som en stor problem? Lydighetstrening (i hvert fall de grunnleggende) er noe vi skal selvfølgelig gjøre, det skal jo være en familiehund! Vi kan godt også prøve ut å lære hunden basic spor med tanke på nesearbeid.

 

53 minutes ago, yurij said:

Se etter en eldre omplasseringshund med den tiden dere skisserer å bruke :)

Jeg har heller ikke sett nøye på hundesport, så det er mye jeg lurer på rundt lure coursing. Hvordan blir de arrangert, kostnad, tid? Men når det gjelder mynder, kan lure coursing erstatte andre mosjonsaktiviteter, som tur i fjellet, osv.?  Evt. hvor kan jeg finne mer informasjon om lure coursing?

1 hour ago, jma said:

Kjenner ikke noe særlig til de rasene du nevner, men vil bare si at dere bør være veldig forsiktig mtp bruk av hundeparker. Du vet aldri hvordan de andre hundene i hundeparken er, om de har godt språk, er flinke med andre hunder, eller om de er voldsomme, eller ufine. Så jeg ville for all del ikke slipt hunden i en hundepark med ukjente hunder. Du risikerer at hunden din blir urettferdig behandlet og i verste fall blir angrepet av en annen hund, og da risikerer du igjen usikkerhet mot andre hunder eller problemer med utfall mot andre hunder o.l. Det er mye mye lurere å skaffe faste "hundevenner" som du kjenner godt, og vet er snille hunder som gå godt overens med din hund. :) 

Det er jo veldig store forskjeller på rasene du nevner utseendemssig og mtp pels? Men jeg tenker også at whippet høres mest passende ut av de rasene du nevner. 

Takk for tips! Jeg skal se nærmere på tryggheten i hundeparken. Hvis den er ikke helt trygg nok, så må jeg kanskje se på andre raser som er ikke avhengig av et inngjerdet park. 

Har en jeg kjenner godt som har en Bolonka. Det er kanskje ikke det beste match til en Whippet mtp energinivå, men det er nok et godt startpunkt med tanke på hundevenner. Vi har ikke landet på en bestemt hundegruppe ennå, så rasene vi valgte var hovedsakelig basert på røyting (og pelsstell).

 

54 minutes ago, yurij said:

Se etter en eldre omplasseringshund med den tiden dere skisserer å bruke :)

Jepp, skal se nærmere på det når vi har bestemt oss hunderasen(e) som passer best! :)

Link to post
Share on other sites

Nå vil jeg si at det dere ser for dere av aktivisering kan leses som litt lite for en hver hund. De fleste hverdager bør bestå av 10min+ luftetur morgen og kveld, pluss en lengre tur på 1 times tid. 1,5t aktivsering hver dag er minimum for en hver hund mener jeg, særlig når det kun er snakk om gåturer. Dere bør tenke litt over hva som kommer til å bli gjennomsnittet for denne hunden, vil det bli flest dager med 10minutters lufteturer og 30min hovedtur eller ser dere for dere å være ute 1,5t hver dag?

Jeg begynner å kjenne til dachshundene ganske godt nå, og kan si litt om showlinjene. Jaktlinjene er litt annerledes er min erfaring, så dette gjelder ikke dem.

Hunden skal først og fremst være et selskapshund og familiehund. Vi unngår raser med høyt mosjonsbehov.
Det er på ingen måte krevende hunder, de er ganske bedagelige innendørs. Dette betyr dessverre at mange mener det er hunder som ikke trenger særlig med aktivitet, de bør absolutt få minimum 1,5t aktivitet som alle andre hunder.

Vi har skole og jobb, så hunden må tåle å være hjemme alene i 5-7 timer i ukedagene.
Har ikke hørt om så mye separasjonsangst, så det vil nok gå helt fint for de fleste.

Helst lite røyting, og/eller lite pelsstell (vil ikke bruke mer enn 1 gang i uken på pelsstell)
Langhåret må nok børstes litt når de har vært ute i terreng eller det er vått ute. De må nok også klippes litt for å holde dem flokefrie. Korthåren er vedlikeholdsfri. Begge disse røyter jo, men som en hver annen langhåret eller korthåret rase. Strihår må jo nappes, så det antar jeg ikke er aktuelt for dere.

Vi tåler bjeffing på lav til middels nivå.
De fleste dachser varsler, det vil si at de bjeffer dersom de hører noe eller ser noe. Du får ikke mindre lyd i en finsk eller svensk lapphund.

Lett å trene, omgjengelig med andre folk/hunder.
Lett å trene ... avhenger litt av hva du mener med det egentlig. Det er på ingen måte en hund som blir lydig i den forstand at den alltid kommer på innkalling, gidder å gjøre så mye uten å få belønning for det og kan læres til å gå fot på hver tur. De lærer derimot lett triks og kommandoer og de er også relativt myke og enkle å ha rundt seg i hverdagen.

Mange langhårede og korthårede, av alle de tre størrelses-varianterne, er sosialt usikre. Dette vil si at de er redde eller nervøse for folk. Det samme gjelder egentlig andre hunder, noen er ganske usikre på andre hunder som fører til utagering og evt. aggresjon. Mentale svakheter må man være svært obs på. Jeg ville ikke bestilt valp uten å ha møtt mor eller andre hunder fra samme linjer.

Ellers:

De har litt sære personligheter, så anbefaler å treffe en del hunder og dachshundeiere for å se om dette er noe dere liker. De er på ingen måte som en cocker eller labrador i mentalitet, jeg vil faktisk si at de har noen likhetstrekk med whippet når det gjelder hvordan de er inne i huset. Ute på tur er de ikke lik whippet.  En dachs har gjerne nesa i bakken konstant og de fleste standardene (kjenner ikke så godt til dverg og kanin at jeg kan si det gjelder alle disse) vil stikke av på jakt om man slipper dem løs (og dette betyr at de stikker langt av gårde og blir borte lenge).

Helesemessig bør dere kjøpe etter foreldredyr som er øyelyst og har fått ryggen røntget fri. Det har også vært noen tilfeller av short ulna ol. sykdom på noen hunder i senere år. Unngå også å kjøpe etter veldig ekstreme foreldre med veldig korte bein og dype brystkasser. Trapper skal ikke være et problem for dem. Av alle jeg kjenner til har mange bodd hele livet eller bor per nå i hus med trapper, ingen av dem har bukket under pga. ryggproblemer.

Link to post
Share on other sites
36 minutes ago, Tyttebæra said:

Nå vil jeg si at det dere ser for dere av aktivisering kan leses som litt lite for en hver hund. De fleste hverdager bør bestå av 10min+ luftetur morgen og kveld, pluss en lengre tur på 1 times tid. 1,5t aktivsering hver dag er minimum for en hver hund mener jeg, særlig når det kun er snakk om gåturer. Dere bør tenke litt over hva som kommer til å bli gjennomsnittet for denne hunden, vil det bli flest dager med 10minutters lufteturer og 30min hovedtur eller ser dere for dere å være ute 1,5t hver dag?

Jeg begynner å kjenne til dachshundene ganske godt nå, og kan si litt om showlinjene. Jaktlinjene er litt annerledes er min erfaring, så dette gjelder ikke dem.

Hunden skal først og fremst være et selskapshund og familiehund. Vi unngår raser med høyt mosjonsbehov.
Det er på ingen måte krevende hunder, de er ganske bedagelige innendørs. Dette betyr dessverre at mange mener det er hunder som ikke trenger særlig med aktivitet, de bør absolutt få minimum 1,5t aktivitet som alle andre hunder.

Vi har skole og jobb, så hunden må tåle å være hjemme alene i 5-7 timer i ukedagene.
Har ikke hørt om så mye separasjonsangst, så det vil nok gå helt fint for de fleste.

Helst lite røyting, og/eller lite pelsstell (vil ikke bruke mer enn 1 gang i uken på pelsstell)
Langhåret må nok børstes litt når de har vært ute i terreng eller det er vått ute. De må nok også klippes litt for å holde dem flokefrie. Korthåren er vedlikeholdsfri. Begge disse røyter jo, men som en hver annen langhåret eller korthåret rase. Strihår må jo nappes, så det antar jeg ikke er aktuelt for dere.

Vi tåler bjeffing på lav til middels nivå.
De fleste dachser varsler, det vil si at de bjeffer dersom de hører noe eller ser noe. Du får ikke mindre lyd i en finsk eller svensk lapphund.

Lett å trene, omgjengelig med andre folk/hunder.
Lett å trene ... avhenger litt av hva du mener med det egentlig. Det er på ingen måte en hund som blir lydig i den forstand at den alltid kommer på innkalling, gidder å gjøre så mye uten å få belønning for det og kan læres til å gå fot på hver tur. De lærer derimot lett triks og kommandoer og de er også relativt myke og enkle å ha rundt seg i hverdagen.

Mange langhårede og korthårede, av alle de tre størrelses-varianterne, er sosialt usikre. Dette vil si at de er redde eller nervøse for folk. Det samme gjelder egentlig andre hunder, noen er ganske usikre på andre hunder som fører til utagering og evt. aggresjon. Mentale svakheter må man være svært obs på. Jeg ville ikke bestilt valp uten å ha møtt mor eller andre hunder fra samme linjer.

Ellers:

De har litt sære personligheter, så anbefaler å treffe en del hunder og dachshundeiere for å se om dette er noe dere liker. De er på ingen måte som en cocker eller labrador i mentalitet, jeg vil faktisk si at de har noen likhetstrekk med whippet når det gjelder hvordan de er inne i huset. Ute på tur er de ikke lik whippet.  En dachs har gjerne nesa i bakken konstant og de fleste standardene (kjenner ikke så godt til dverg og kanin at jeg kan si det gjelder alle disse) vil stikke av på jakt om man slipper dem løs (og dette betyr at de stikker langt av gårde og blir borte lenge).

Helesemessig bør dere kjøpe etter foreldredyr som er øyelyst og har fått ryggen røntget fri. Det har også vært noen tilfeller av short ulna ol. sykdom på noen hunder i senere år. Unngå også å kjøpe etter veldig ekstreme foreldre med veldig korte bein og dype brystkasser. Trapper skal ikke være et problem for dem. Av alle jeg kjenner til har mange bodd hele livet eller bor per nå i hus med trapper, ingen av dem har bukket under pga. ryggproblemer.

Tidene jeg satt er basert på tidsplanen våres for øyeblikket, så vi kan gjøre tilpasninger først hvis nødvendig. Og jeg satt variasjonen på tiden med tanke på at noen dager er mer travle enn andre, og vær (mtp på regn og snø). Men det ser ut som at aktivisering med hund er noe som nå prioriteres i dagliglivet. 

Når det gjelder morgenturer kan vi holde oss til 30 minutter hver dag hvis vi endrer litt på morgenrutinen våres, mens jeg kan se for meg at kveldsturene blir litt kortene med rundt 20 minutter og oppover. 

Hovedturen kan vi justere fra 1t og oppover. Så vi klarer nok å oppfylle minst 1,5 timer med aktivisering daglig :)

 

Med Dachs så antar jeg vel at det er ikke noe store forskjell mellom korthåret og langhåret enn de du nevnte, og at det viktigste er personligheten. Men er du helt sikker på at vi trenger ikke å kjøpe inn ramper overalt? Det var betryggende å høre en Dachs som klarer seg fint med trapper, men når man søker opp sies det at det er ikke ambefalt for dem å gå opp/ned trapper på en jevnlig basis. 

Og hvor mye røyter de omtrent? Bortsett fra disse tingene, er Dachs egentlig perfekt når det gjelder kravene (i hvertfall av showlinjen som du nevner). 

Link to post
Share on other sites
6 timer siden, gaphiko skrev:

Krav:

- Hunden skal først og fremst være et selskapshund og familiehund. Vi unngår raser med høyt mosjonsbehov.

- Vi har skole og jobb, så hunden må tåle å være hjemme alene i 5-7 timer i ukedagene.

- Helst lite røyting, og/eller lite pelsstell (vil ikke bruke mer enn 1 gang i uken på pelsstell)

- Størrelse er ikke det viktigste faktor, men mellomstor (eller nærme) er noe som funker fint.

- Vi tåler bjeffing på lav til middels nivå.

- Lett å trene, omgjengelig med andre folk/hunder.

 

Hva er ‘høyt mosjonsbehov’? Ola kan mene at det er 1/2 times skogstur om dagen mens Kari kan tenke at alt over 4 timers tur er mye..

 

Personlig tenker jeg at det er forskjell på å tåle og hva som er optimalt.. 7 timer om dagen er lenge for en enslig hund. Hunder er utpregede flokkdyr.

 

Lite røyting..ja her kommer det jo veldig an på hvordan dere definerer ‘lite’.. Ser flere foreslår whippet men det er definitivt ikke en rase som røyter lite etter min oppfatning og jeg hadde rasen i over 30 år. Synd jeg aldri tok bilder av de haugene med hår jeg børstet av i røyteperiodene.  Selv om rasen er korthåret så betyr det slett ikke at de ‘røyter lite’ og en annen ting man bør være oppmerksom på når det kommer til korthårede raser; hårene har en fantastisk evne til å ete seg inn i alt av stoff, det være seg møbeltrekk eller klær. Mens man på mer langhårede raser relativt enkelt kan fjerne løshår fra stoff med klesruller, sitter disse hårene betydelig bedre fast!  Både whippet og italiener er varmekjære raser, som ikke bør forvises til ‘hundeseng’ på gulvet . Forøvrig vil jeg si at både whippet italiener og greyhound er raser som absolutt bør få sjanse til å løpe fra seg på daglig basis og da mener jeg løs, ikke etter sykkel eller jogging.. Det kan aldri erstatte løping fritt, uansett hva noen påstår av bekvemmelighets årsaker..
 

Størrelse; greyhound som du nevner er definitivt en stor hund, ( særlig hannene) om du går for showlinjer. 
 

Jaktinstinktet varier noe i whippet men det er definitivt tilstede og enkelte har det i stor grad. På generell basis vil jeg si at det er et minus i alle såkalte ‘familiehunder’ da det legger føringer på hvor du kan slippe hunden uten for mye styr og ‘radarsyn’. På plussiden; nabolagets katter får garantert trim når du slipper hunden ut! :D Har faktisk hørt om en italiener som drepte en av husets katter men dette hører nok til sjeldenhetene. 

Lett å trene; nesten umulig å svare på /gi råd om da forskjellige folk legger veldig mye forskjellig i en slik definisjon. Her ligger svært mye på eierens kunnskap/interesse. 

Whippets vil jeg ikke si er lette å trene etter hva folk flest legger i begrepet, de er mer ‘what’s in it for me’ og selger sjelden sjela for en godbit .

Når det gjelder separasjonsangst har vel dette blitt mer utbredt i whippet enn tidligere, rasen fikk dessverre økt popularitet og det er omtrent aldri av det gode..

En annen ting man bør ha i bakhodet er at hannene av særlig italiener ( og i noe grad på whippet) kan være  skikkelige ‘pissenisser’. Pissenisser er hunder som ikke bare tisser inne fordi man har vært for slapp med luftingen men ren markering innendørs. Pissenisser er ellers særs vanlig blant miniatyrhannhunder, selv om det sjelden snakkes åpent om FØR man har skaffet rasen . Ikke hør på de som påstår at det er bare ‘trening som skal til’ så enkelt er det slett ikke! Kastrering kan hjelpe men ikke alltid så har man et anstrengt forhold til urin innendørs, kan det være noe å ha i bakhodet.

Edited by QUEST
Link to post
Share on other sites
10 timer siden, gaphiko skrev:

Tidene jeg satt er basert på tidsplanen våres for øyeblikket, så vi kan gjøre tilpasninger først hvis nødvendig. Og jeg satt variasjonen på tiden med tanke på at noen dager er mer travle enn andre, og vær (mtp på regn og snø). Men det ser ut som at aktivisering med hund er noe som nå prioriteres i dagliglivet. 

Når det gjelder morgenturer kan vi holde oss til 30 minutter hver dag hvis vi endrer litt på morgenrutinen våres, mens jeg kan se for meg at kveldsturene blir litt kortene med rundt 20 minutter og oppover. 

Hovedturen kan vi justere fra 1t og oppover. Så vi klarer nok å oppfylle minst 1,5 timer med aktivisering daglig :)

 

 

Veldig bra at dere kan justere og legge om, men er dette noe som er motiverende å gjøre i x antall år frem i tid eller kan det bli fristende å gå ned til 10 - 15 min luftetur på daglig basis + en litt lengre hovedtur? Det er ofte enklere å si noe enn å nødvendigvis gjøre det, så vil bare sette den tanken litt i hodet deres 😊

En hund skal ikke nedprioriteres i en travel hverdag. Det er frivillig å anskaffe seg hund, ingen borgerplikt. Så da må man se på tidsskjemaet om det er plass til en firbeint med sine krav i tillegg til det man allerede har. Det kommer et nytt tilskudd som krever sin jobb/fritidsaktivitet på lik linje som voksne/barn går på. Man bør/skal ikke skyve det vekk en dag eller to alt ettersom. Nødstilfeller og eneste unntak er om man er sengeliggende pga influensa, men selv da må de ut en liten runde aldri hvor lite fristende det er 😅

  • Like 3
Link to post
Share on other sites

Så er det jo forskjell på hva hunden minimum trenger av aktivitet for å ikke klikke i vinkel, og på et optimalt liv. Hvis målet er å sikte seg inn på et absolutt minimum av aktivitet bør man kanskje tenke seg om en ekstra gang eller ti før man man skaffer hund.

  • Like 4
  • Thanks 1
Link to post
Share on other sites
1 time siden, Wilhelmina skrev:

Så er det jo forskjell på hva hunden minimum trenger av aktivitet for å ikke klikke i vinkel, og på et optimalt liv. Hvis målet er å sikte seg inn på et absolutt minimum av aktivitet bør man kanskje tenke seg om en ekstra gang eller ti før man man skaffer hund.

Signeres! 
 

Anooni over her nevner også noe man bør tenke på; nemlig at det er lett å legge planer men å gjennomføre dem over lang tid, er noe helt annet.. Man ser ikke rent sjeldent på diverse fora at NN skriver noe slikt som; ‘ Nei, jeg/vi er ikke så aktive/friluftsmennesker men så snart vi får hund blir det noe annet’  Tja, kanskje det ..mest sannsynlig vil skribenten ikke legge om livsstilen helt over lang tid, ‘bare’ fordi de fikk hund. Det blir som med barn som maser etter dyr, de lover også  gjerne  at de skal ‘passe det helt selv og gå turer , mate, skifte o.s.v.’  Intensjonen kan være bra den men sånn erfaringsmessig holder det ikke over tid, når den første entusiasmen har lagt seg. 

Edited by QUEST
  • Like 1
Link to post
Share on other sites

Jeg vil bare kjapt legge til at disse hundeparkene i Bergen har et forferdelig dårlig rykte på seg, ville ikke sluppet hundene mine inn dit selv på en god dag. Det er dessverre ikke uvanlig at både hunder og mennesker blir angrepet av andre hunder i disse parkene.

Link to post
Share on other sites

Får jeg legge til at mange store raser er enklere å ha med å gjøre enn de små, sånn at dere ikke ser dere blinde på størrelse? En bullmastiff krever mye mindre enn en mellompuddel for å være tilfreds med livet. Nå er ikke jeg noen ekspert på myndene, men de store virker mye enklere enn de små, så om jeg skulle hatt en attpåklatt hadde det blitt saluki, borzoi eller irsk ulvehund fremfor italiensk eller whippet. Oppdrettere av store hunder er nødt til å være nøye med gemytt. Det er det ikke alle som har like stort fokus på innen de mindre rasene, derfor viktig å finne rett oppdretter. De individuelle forskjellene innad i en rase kan være mye større enn forskjellene mellom mange raser. Angst, stress og nervøsitet vs selvsikkerhet, trygghet og sosial søken i individet har mer å si for trivsel og velvære enn hvilken rase man velger. 
 

Har dere vurdert å ha to? Selskap i hverandre kan være greit om de må være mye alene, også mens dere er hjemme. 

Link to post
Share on other sites
2 timer siden, Maskot skrev:

Får jeg legge til at mange store raser er enklere å ha med å gjøre enn de små, sånn at dere ikke ser dere blinde på størrelse? En bullmastiff krever mye mindre enn en mellompuddel for å være tilfreds med livet. Nå er ikke jeg noen ekspert på myndene, men de store virker mye enklere enn de små, så om jeg skulle hatt en attpåklatt hadde det blitt saluki, borzoi eller irsk ulvehund fremfor italiensk eller whippet. Oppdrettere av store hunder er nødt til å være nøye med gemytt. Det er det ikke alle som har like stort fokus på innen de mindre rasene, derfor viktig å finne rett oppdretter. De individuelle forskjellene innad i en rase kan være mye større enn forskjellene mellom mange raser. Angst, stress og nervøsitet vs selvsikkerhet, trygghet og sosial søken i individet har mer å si for trivsel og velvære enn hvilken rase man velger. 
 

Har dere vurdert å ha to? Selskap i hverandre kan være greit om de må være mye alene, også mens dere er hjemme. 

Eh..på hvilken måte er store raser mye  enklere å ha med å gjøre  enn små? Hvis vi fremdeles snakker om familiehunder og ikke rene tjenestehunder i aktiv tjeneste, så har jeg vanskelig for å se hva som er mye enklere med store raser enn små. Klart, er man ute etter en hund som kan bære kløv eller trekke, så kommer man lengre med en rhodesian ridgeback f.eks, enn en dvergpuddel. Har man helt små barn, behøver heller ikke en av de minste miniatyrrasene være noen god ide, for hundens sikkerhet men utover det??
 

Jeg tror ikke jeg ville satset på at en bullmastiff var en sofapotet uten behov av noe slag omtrent..særdeles siden rasen er både stor og tung og kan volde betydelig skade, på både folk og fe om den er ‘skrudd’ den veien. Jeg vil hundre ganger heller møte en skrudd mellompuddel enn en bullmastiff av samme kaliber ..førstnevnte kan jeg forsvare både egne hunder og meg selv mot den andre..vel.. Skaffer man seg en bullmastiff eller annen stor tung rase , som ikke helt sjeldent har noe vikarierende motiver mtp andre hunder.. bør man vite hva som ligger i rasen og hva slags ansvar man påtar seg. 
 

Oppdrettere av store hunder BURDE være ekstra nøye med gemyttet, dessverre forholder det seg slett ikke alltid slik.. 
 

Det er adskillig mye farligere for både hunder og folk, å møte på en stor skrudd hund enn en liten, det er bare et faktum.

 

Hvordan kan du mene at det er enklere å ha en stor, rask hund som kan ha et utpreget jaktinstinkt enn en mindre utgave av samme? ( ref.mynder). Jaktinstinkt er ikke noe som bare trigges av harepuser og desslike, det kan like godt trigges av naboens lille bissevov..eller husets katt for den del. 

Edited by QUEST
Link to post
Share on other sites

Tja, vi har en stor hund og en liten hund, og det er ingen tvil om hvem som krever mest. Store hunder krever såklart mer styrke å kontrollere fysisk, de tar mer plass i bil, hundeseng og koster mer i mat og utgifter generelt. Men jeg tenker jo faktisk at en leonberger for eksemel kunne passet denne familien bra, med unntak av røytinga.

Ikke alle store hunder er vokterhunder og drapsmaskiner. ;)

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
28 minutter siden, simira skrev:

Tja, vi har en stor hund og en liten hund, og det er ingen tvil om hvem som krever mest. Store hunder krever såklart mer styrke å kontrollere fysisk, de tar mer plass i bil, hundeseng og koster mer i mat og utgifter generelt. Men jeg tenker jo faktisk at en leonberger for eksemel kunne passet denne familien bra, med unntak av røytinga.

Ikke alle store hunder er vokterhunder og drapsmaskiner. ;)

Hvordan er /har din rr vært ovenfor andre hunder? Enkel hund som stort sett har vært uproblematisk i møte med andre hunder? Aldri behøvd å tilrettelegge for turer uten bånd, mtp møtende hunder? Hvis jeg hadde møtt på ‘dine’ ( som i samme raser)  hunder på tur, hadde jeg helt klart foretrukket at dsg’en var den som var skrudd. Enkelt og greit mtp størrelsen. Det er slett ikke alltid at man kan stole på eieren til den andre hunden, enkelte er temmelig hjelpesløse eller rett og slett ikke sterke nok til å kontrollere egen hund. 
 

Jeg har heller aldri påstått at alle store hunder er vokterhunder eller drapsmaskiner.. langt derifra. Man kommer dog ikke fra, at en mindre aggressiv hund er lettere å kontrollere enn en større, for den angrepne part, uansett hvordan man vrir og vender på det..

 

Legger til; som sagt tidligere, jeg har ingenting mot at folk har hunder med tvilsom innstilling til både folk og fe, så lenge de er seg sitt ansvar bevisst.  Jeg har hatt en nabo som hadde amstaffer og det fungerte helt utmerket det. Eier var helt klar på hva som kom til å skje hvis mine og hens hunder kom sammen og nettopp derfor gikk det bra . Eier var sitt ansvar bevisst og tok forhåndsregler ut fra det. 

Edited by QUEST
Link to post
Share on other sites

Selvsagt har du rett i at en stor, vanskelig hund er mye vanskeligere enn en liten vanskelig hund @QUEST. Om man er der at det handler om å ha fysisk kontroll så er små hunder selvsagt bedre. Det jeg mente er at de store ofte er mye mer laid back, og dermed mye lettere å ha med å gjøre. Hadde nylig mareritt hvor uplanlagt blandingsavl etterhvert resulterte i en huskystørrelse blandingshund med chihuahua-gemytt. You had to be there. Jeg tar en diger irsk ulvehund over en liten strihåret dachs any day om målet er et behagelig og problemfritt hundehold, men jeg ser poenget ditt med at den irske ulvehunden kan bli et større problem for omgivelsene enn den strihårede dachsen om man slenger en valp av hver rase i fanget på noen som ikke aner hva en hund er. 

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
53 minutter siden, Maskot skrev:

Selvsagt har du rett i at en stor, vanskelig hund er mye vanskeligere enn en liten vanskelig hund @QUEST. Om man er der at det handler om å ha fysisk kontroll så er små hunder selvsagt bedre. Det jeg mente er at de store ofte er mye mer laid back, og dermed mye lettere å ha med å gjøre. Hadde nylig mareritt hvor uplanlagt blandingsavl etterhvert resulterte i en huskystørrelse blandingshund med chihuahua-gemytt. You had to be there. Jeg tar en diger irsk ulvehund over en liten strihåret dachs any day om målet er et behagelig og problemfritt hundehold, men jeg ser poenget ditt med at den irske ulvehunden kan bli et større problem for omgivelsene enn den strihårede dachsen om man slenger en valp av hver rase i fanget på noen som ikke aner hva en hund er. 

‘Mye lettere å ha med å gjøre’ pfft..tror jeg ingenting på :P Hypotetisk tur i skauen/fjellet i kupert terreng med en stk irsk ulvehund og en stk liten strihåret dachs. La oss si 6-7 km fra nærmeste bilvei. En av hundene skader seg slik den ikke kan gå selv. Hvilken av de foretrekker du å bære til veien og hvor lang tid bruker du på hhv ulvehund og dachs? Hvilken er ‘lettest å ha med å gjøre’ Den store eller den lille? :D

Men fra spøk til alvor ; jeg ser hvor du vil hen med ‘stor , laidback hund’ Stemmer nok i endel tilfeller men vet ikke om jeg vil kalle f.eks doberman en særlig laidback rase sånn generellt.. Stort, stresset pipedyr passer vel bedre..:P

 

‘Chihuahuagemytt’ ; igjen jeg ser hvor du vil hen men tro meg ; en bra chi er en herlig , stor hund i liten kropp! Adskillig sprekere enn svært mange tror, det er absolutt ingen  ‘veskehund’ . Heri ligger vel mye av problemet, at hundene ofte er understimulerte og undermosjonerte pluss at den sinnsyke populariteten rasen har vært  offer for har medført helt ukritisk avl. Ikke nøye med hverken helse, utseende eller gemytt, er det chi eller mix, så selger det! :no:

 

 

 

Link to post
Share on other sites
1 hour ago, QUEST said:

‘Mye lettere å ha med å gjøre’ pfft..tror jeg ingenting på :P Hypotetisk tur i skauen/fjellet i kupert terreng med en stk irsk ulvehund og en stk liten strihåret dachs. La oss si 6-7 km fra nærmeste bilvei. En av hundene skader seg slik den ikke kan gå selv. Hvilken av de foretrekker du å bære til veien og hvor lang tid bruker du på hhv ulvehund og dachs? Hvilken er ‘lettest å ha med å gjøre’ Den store eller den lille? :D

Men fra spøk til alvor ; jeg ser hvor du vil hen med ‘stor , laidback hund’ Stemmer nok i endel tilfeller men vet ikke om jeg vil kalle f.eks doberman en særlig laidback rase sånn generellt.. Stort, stresset pipedyr passer vel bedre..:P

‘Chihuahuagemytt’ ; igjen jeg ser hvor du vil hen men tro meg ; en bra chi er en herlig , stor hund i liten kropp! Adskillig sprekere enn svært mange tror, det er absolutt ingen  ‘veskehund’ . Heri ligger vel mye av problemet, at hundene ofte er understimulerte og undermosjonerte pluss at den sinnsyke populariteten rasen har vært  offer for har medført helt ukritisk avl. Ikke nøye med hverken helse, utseende eller gemytt, er det chi eller mix, så selger det! :no:

 

Her sammenligner du en "dårlig"/krevende stor rase og et godt eksemplar av en liten hunderase?

Det finnes mange store og fine hunder som er lite krevende og ikke har tendens til å utagere eller være spesielt krevende på andre måter.

Å velge hunderase ut fra størrelse med tanke på hvor langt unna bilvei den kan skade seg - vel, da hadde de færreste fått seg hund uver 10 kg...

Hva mener du med "stor hund i liten kropp"? Lydnivået? Visst er en bra chihuahua, dvergpuddel eller pomeranian bra hunder som kan være med på det meste, men de er fortsatt små hunder. På samme måte er det ingen grunn til å undervurdere store hunder fordi de ikke får plass i en veske når man brekker beinet på Besseggen. Hunder er hunder, og jeg tror man ofte henger seg litt for mye opp i størrelse.

Link to post
Share on other sites
34 minutter siden, simira skrev:

Her sammenligner du en "dårlig"/krevende stor rase og et godt eksemplar av en liten hunderase?

Her forstår jeg ikke hva du sikter til? 

34 minutter siden, simira skrev:

Det finnes mange store og fine hunder som er lite krevende og ikke har tendens til å utagere eller være spesielt krevende på andre måter.

Jeg har da aldri påstått noe annet? Litt usikker på hva som menes med ‘lite krevende’ her dog. 

35 minutter siden, simira skrev:

Å velge hunderase ut fra størrelse med tanke på hvor langt unna bilvei den kan skade seg - vel, da hadde de færreste fått seg hund uver 10 kg...

Det var ment som en spøk..jeg trodde det fremgikk av smileybruken og ‘fra spøk til alvor’ ..mulig jeg var for uklar, så jeg gjentar; det var ment som en spøk. 

35 minutter siden, simira skrev:

Hva mener du med "stor hund i liten kropp"? Lydnivået? Visst er en bra chihuahua, dvergpuddel eller pomeranian bra hunder som kan være med på det meste, men de er fortsatt små hunder. På samme måte er det ingen grunn til å undervurdere store hunder fordi de ikke får plass i en veske når man brekker beinet på Besseggen. Hunder er hunder, og jeg tror man ofte henger seg litt for mye opp i størrelse.

Det er nokså åpenbart at de er små hunder i størrelse, de rasene du nevnte her..tror ikke det behøver å poengteres. Hva jeg mente? At de ofte blir undervurdert mtp behov for meningsfylt liv, aktiviteter og mosjon. Kombinasjonen manglende mosjon/aktivisering og eier som heller burde satse på tilbehør uten puls, er ingen god oppskrift på en velfungerende hund, liten som stor.

’Hunder er hunder’ her må jeg si meg uenig, det er tildels STORE forskjeller  diverse raser når det kommer til ‘brukervennlighet’ eller egnethet for uerfarne eiere. Siden du nå tar opp stor hund/tur igjen; jeg vil påstå at det ikke er uvesentlig om hunden veier 65 kilo eller 4, hvis du må bære den langt.. Hvorvidt man vil ta slike hensyn i betraktning når man velger hund, vel, det får være opp til den enkelte.

Link to post
Share on other sites

De store myndene trenger mye plass utendørs og mulighet til mye mye fri utfoldelse hver eneste dag. Tenk hvor eksplosive de er og hvilken str de er. De må danne muskler, motorikk og herde knokler for å tåle belastning på lange lemmer og stor kropp i veldig høy fart. De ER mosjonskrevende men mangler heldigvis stresset andre hunderaser med litt kapasitet virker å inneha ... De kan passiviseres men da spiser de gjerne opp huset og omplasseres en gang først. Ikke kjøp stor mynde valp om du ikke har trygg god plass utendørs og dersom du planlegger å ha den alene mange timer daglig. Da bør de i såfall være to. Gjerne to valper så får du gratis aktivisering. men igjen: Plass! 

  • Like 1
  • Thanks 1
Link to post
Share on other sites
11 minutter siden, yurij skrev:

Da bør de i såfall være to. Gjerne to valper så får du gratis aktivisering.

Sant å si tror jeg de aller fleste ( med noen få unntak) hvalper/ hunder har best av å være minimum to. Jeg tror veldig mange undervurderer hvor unaturlig det er for hvalper ( og voksne hunder for den del) det er å være ‘enebarn’.

Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Hvilke raser ser de på i England, Nederland og Finland? Det er vel delte meninger om hvilken retning cavalieren skal tas i ved innkryssing. Er de rene selskapshunder, er de friluftshunder, er de jakthunder? Har sett raseentusiaster som jakter med dem i England. For meg er de rene selskapshunder med den pelskvaliteten og størrelsen, samtidig som de er aktive og glade i gjøre noe. Har tenkt mye på mulige innkrysninger og ikke kommet frem til én rase jeg synes passer godt nok. Cavalieren er veldig spesiell, og ingen raser likner nok. Det vil bli en helt annen type hund. ..hvilket er nødvendig mtp kraniet. Trasig når utavl av en ellers fin rase må gjøres av nød og ikke av interesse. 
    • Jeg vil bare nevne at jeg kunne ikke forlate min nåværende hund før hun ble 4-5mnd gammel. Hun var så utrygg at hun stod og hyyylte om jeg bare gikk ut med bosset. Jeg lot henne få lov til å trenge meg, og tok det i hennes tempo. Når hun ble rundt 6mnd kunne hun være alene mens jeg var på jobb, så det gikk fort når det løsnet. Men veien dit var kronglete og jeg var helt sikker på at hun kom til å få seperasjonsangst. Jeg tror du bare må puste med magen og ta det i valpens tempo, selv om det er frustrerende. 
    • 👍 Det er vel 40-50 hunderaser som er i gruppen gjeterhund. Men ærlig talt så blir vel de aller aller fleste gjeterhunder aldri brukt til gjeting. Og det går vel greit? Hvor mange schæfere, groenendael, maller osv blir brukt til gjeting? Hvis f.eks alle gjeterhunder måtte brukes til gjeting, så hadde det vært langt færre hunder her i verden. Jeg syns det er helt flott at raser kan tilpasses behovet vi nå har til hunder. For folk flest trenger ikke gjeterhunder, vakthunder, jakthunder osv, det er vel derfor «cobberdog» er såpass populære? De er liksom bare hunder som skal fungere godt som familiehunder. Det er det folk flest vil ha. Og det er vel det de fleste hunder blir brukt som? De fleste gjeterhunder jeg kjenner blir aldri brukt til gjeting (det gjelder også Border Collie) Noen velger å gå kurs for å lære hunden sin å gjete, men de kommer aldri til å bli aktivt brukt som gjeterhund, for eierne har ikke sau. Og jeg kjenner flere sauebønder som ikke har gjeterhund, selv om de har sau. Fordi de ikke trenger gjeterhund på den måten de nå har sau. De forskjellige hunderaser er blitt utviklet etter menneskenes behov. Og etter hvilke utseende vi liker/vil at de skal ha. Og nå er vårt ønske vi kanskje bare enda et familiemedlem som ikke trenger noen voldsomme bruksegenskaper, eller et ekstremt utseende. 
    • Jag har grind til stuen, så att han kan bli instängd i stuen. Men det verkar som att det oxå blir överväldigande stort för honom, han klarar inte att komma till ro. Vet ikke hvis jeg egentligen trenger bur, men han liker å sove under sengen, så han kanskje vill ha den "tryggheten" från ett eget krypin. 
    • Mitt inntrykk er at rasemiljøet er delt. Rasens hjemland har sagt ja til et krysningsprosjekt, og det har vært kartlegging av potensielle krysningsraser både i Nederland og i Finland. Her i landet er man vel litt mer skeptisk, og såvidt jeg vet er det ingen norske oppdrettere som har tatt initiativ til å være med i et sånt prosjekt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...