Lege mener kjæledyr overbehandles

[QUEST]

https://www.nrk.no/innlandet/lege_-hans-johan-breidablik_-mener-medisinsk-overbehandling-har-flytta-seg-fra-mennesker-til-d-1.15397506

[Snek]

Jeg er tildels enig, og synes det er flott at det er litt søkelys på det. Om en lege er den rette til å uttale seg, vet jeg derimot ikke..

[QUEST]

Jeg er slett ikke uenig selv og jeg tenker det er en interessant diskusjon. Samtidig er det ikke helt enkelt ( etter mitt syn) å sette en klar grense mellom hva som er innenfor og ikke. 
 

Jeg vil tro at folk som har hatt hund eller andre dyr for den del i noen år, antagelig har vært endel i kontakt med ulike veterinærer. Erfaringen er at enkelte veterinærer er relativt ivrige på å foreslå/ anbefale både diverse tester og behandlinger som  i en del tilfeller nok gavner veterinærens inntjening mer enn dyrets velbefinnende..

[Rufs]

Stadig vekk så legger folk ut på FB erfaringer hvor de går til veterinæren med hunden sin og de får beskjed om at dette er ikke noe å gjøre med. Og så blir eieren fortvilet, tar kontakt med en annen veterinær som sier at dette kan vi fikse/operere. 
Og da er liksom konklusjonen at den første veterinæren ikke er flink/ vet ikke hva hun snakker om. Mens den andre er kjempeflink.

Og så hetses den første veterinæren, selv om hun gjerne hadde rett. 

Jeg kjenner ei som opererte sin 10 år gamle hund for hjernesvulst. 6 mnd etter operasjonen ble hunden avlivet, hun ble aldri bra. Og de siste 6 mnd var bare trist (måtte lære å gå på nytt, hadde eplepai-anfall osv) Eieren var glad hun gav hunden en sjanse, og ville gjort det igjen 

 

[Wilhelmina]

Jeg har ved to anledninger fått beskjed om at frøkna mi måtte akuttopereres. Den første gangen ble heldigvis operasjonen stoppet i siste sekund (etter at hunden var i narkose og nedbarbert - 6000,- takk), og det viste seg at problemet kunne løses med antibiotika. Andre gangen ble hun helt fin igjen med opptrening. Har også fått beskjed om at det måtte trekkes et tosifret antall tenner hvis hun skulle "fortsette å leve". Dette er vel tre år siden nå og hun lever enda... De ville også sette henne på heftig hjertemedisin "forebyggende", kun fordi hun er en eldre cavalier (det finnes ikke noe som kan gis forebyggende, kun symptomdempende når det er påvist hjertesvikt). Så man kan trygt si at jeg har null tillit til det veterinæren sier, og den dagen det virkelig oppstår noe akutt kommer jeg dessverre ikke til å ta det seriøst heller.

[patricia]

Er tildels enig. Vi skal være glad for t vetr.vitenskapen har kommet langt, og kan hjelpe dyrene våre på en helt annen måte enn før. På den annen side - er det etisk forsvarlig (og dyrevennlig, å amputere bein, å operere kreft på gamle dyr med langt fremskreden sykdom, å utsette 13-14 år gamle tisper for hysterectomi, for eksempel? Eller å utstyre varig lammede dyr med "rullestol"? Eller å la et dyr leve med smerter som begrenser livskvalitet og førlighet resten av livet? Kunne nevnt mange fler eksempler, men jeg savner en edruelig debatt om disse tingene. Klart at en dyreeier vil gjøre alt som er mulig for å redde en elsket bestevenn, men kan det hende at en vetr. pusher på litt ekstra, for å tjene litt ekstra peng ?

[simira]

Her er det helt klart like store forskjeller på veterinærer som folk flest. Noen ser anledningen til å øke profitten, og er mindre nøye med hvem det går ut over.

Samtidig kan vi i dag behandle mye mer enn før. Og det er så vanskelig å være den som tar avgjørelsen om at din beste venn skal dø, og mange enkelttilfeller å vurdere. I prinsippet vil jeg si at operasjon på en hund over 10 år bør vurderes ganske nøye før det er aktuelt. Samtidig har jeg en frisk og spretten 15-åring som neppe ville hatt noe problem med å tåle en operasjon. Om det hadde vært snakk om et par års rehabilitering, nei, men for å fjerne en kul med potensielt lite komplikasjoner, absolutt.

Dette er bare et eksempel, men det er vanskelig å gi noen sterke retningslinjer fordi raser og situasjoner også er så forskjellige.

Og som med alt annet, noen går for langt, andre gjør for lite, for sent. Hvilket minner meg på at vi skulle vært hos dyrlegen en tur igjen snart...

[Debbie]

Spennende diskusjon, og jeg er vel egentlig enig. Jeg synes ofte det behandles over en lav sko.

Jeg ser jo også at dyremedisinen er kommet mye lengere, med kreftbehandling, amputasjon, og vi har jo også utenlandske dyrleger som går i mine øyne alt for langt. Selv er jeg blitt mer kynisk til dyrlegene, og føler vel ofte at profitten ofte går bekostning av fornuft. Men har en redde dyreeiere kan en gå langt.

[QUEST]

Jeg mistenker at det er mange historier der ute, som aldri kommer frem og som burde vært reagert på ( det kan man jo se på bare de så langt få innleggene i denne tråden). Jeg tror veterinærer i mange tilfeller slipper for billig unna, av flere grunner. Dels fordi eier ikke vet bedre eller takker ja til behandlinger som helt klart er tvilsomme rent etisk  men eier ønsker å gjøre hva som helst for å holde dyret i live, om så for bare kort tid.
 

 Men  kanskje ikke minst fordi ikke alle dyreeiere har 10 dyrleger å velge mellom, innen rimelig avstand. Dyreeiere står derved  i et skjevt avhengighetsforhold til ‘sin(e)’ veterinær(er) og derfor  ‘tør’ nok mange ikke å si ifra om man opplever ting som helt klart ikke er riktig og/eller forsvarlig. 

Så både unødvendig/overbehandling og direkte feilbehandling går nok i mange tilfeller upåaktet hen.

Når dyrleger i tillegg kan ta hva de vil i honorar, mener jeg at det er på tide at de blir stilt noe mer til ansvar også. 
 

Selvsagt er dyrleger mennesker de også og de kan gjøre feil men jeg tenker at er du dyrlege har du et større ansvar for å være aktpågivende enn i mange andre yrker.  Hvis han i kassa på Rema slår inn to poser gulrøtter istedenfor en, er det ingen krise, glemmer veterinæren ‘halve operasjonsstuen’ inni hunden etter en operasjon får det helt andre følger..

 

Jeg kan jo legge til at jeg er en av de som ikke ‘tør’ å legge ut de mest graverende tilfellene, jeg personlig har opplevd. Det er rimelig stor sjanse for at jeg blir gjenkjent av ‘mine’ veterinærer , da sakene nok ikke er dagligdagse( får man virkelig håpe..) og jeg er slett ikke sikker på at det vil gavne meg eller dyrene at veterinærene kjenner seg igjen..

Av ‘smårusk’ kan jeg jo fortelle at jeg akkurat som Wilhelmina har opplevd å få satt en  hund på hjertemedisin, som det viste seg slett ikke behøvde det.

 Tanntrekkinger jeg har satt spørsmålstegn ved.

 Hund som ved feiltagelse spiste medisin ( en tablett) en annen hund skulle hatt ( hund i omgangskretsen) . Eier måtte absolutt komme til dyrlege , fikk flytende kull( som eier hadde hjemme også) og fikk brekkmiddel som ikke ga noen virkning. Eier fikk betale en pen sum for det som viste seg å være helt unødvendig, da en tablett av denne medisinen ikke ville ha noen skadelig effekt på en annen hund. ( Dette ble undersøkt i ettertid) 

valp som hadde en skjev melketann. Denne måtte i følge veterinær absolutt trekkes, da den ikke kom til å falle ut av seg selv og den permanente tannen  måtte opereres ut, da den kom til å vokse opp i ganen på hunden og forårsake store smerter og spiseproblemer. Vel..melketannen falt ut, helt av seg selv og ny tann ble riktignok litt skjev men forårsaket hverken sår i ganen eller spiseproblemer.

Slike opplevelser ( og ikke minst de av mer alvorlig karakter) er svært uheldige da de medfører tvil om veterinærenes kompetanse og motiver for behandling. Noe som til syvende og sist kan gå ut over virkelig behandlingstrengende dyr.

Endret 3. April 2021 av QUEST