Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en venninne som har en 4 år gammel hund som knurrer og bjeffer på fremmede hunder. Rasen er reservert mot fremmede. Men dette er langt mer enn å være «reservert». Og hun har spurt meg om jeg kan spørre om råd og tips fra dette forumet for henne.

Hunden har vært sånn alltid, alt fra da den var valp. Den er ganske stresset, og har mye vokt i seg. Metoder for å få dette bedre er å gjøre hunden tryggere rundt fremmede, og det har blitt bedre. Men ikke bra nok. Hunden skremmer jo folk. Både voksene og barn ?

Hun har prøvd å kaste godbiter på bakken så snart hun ser folk, for å få fokusen vekk fra folkene. Eieren syns ikke dette er en optimal metode, da hun føler at hunden rask knurret mer (og raskere) for å få godbiter. Jeg er enig at det lett kan bli lett å belønne uønsket adferd med denne metoden. Hunden er veldig smart!

Jeg selv har anbefalt henne å gå MYE tur der det er mange folk. For å venne hunden til folk. Det kan fungere ganske bra. Jeg har vært med på turer rundt kjøpesentre og i byen. Og da går det ganske bra. Men når vi har kommet oss hjem igjen og det kommer ett menneske gående så kommer knurringen med en gang. Dvs: hundrevis av folk = knurrer ikke. Ett menneske alene (eller en liten gruppe) = masse knurring. 
Jeg har anbefalt henne å gå oftere på turer der det er mange folk, og gjerne ta med godbiter og belønne når hun virker roligere. (Jeg tenker som når man skal gjøre en hest trafikksikker, så må man gå i trafikken. Ofte)

Er det noen som har andre forslag?
Det er ikke det at hunden knurrer som er så skrekkelig, men eier syns det er trist at hunden føler seg såpass utrygg at den oppfører seg slik. Det er det hun vil hjelpe hunden sin med

En rar ting er at hunden aldri bjeffer og knurrer på joggere og sykelister, bare på gående...

 

Skrevet

Ville prøvd kindereggmetoden ? Hvis du søker i forumet så tror jeg det har blitt forklart godt flere ganger, evt bare google det. 

Ville hvertfall prøvd å tilrettelegge, og trene med god nok avstand. Hvordan er hunden når dere går tur der det er mye folk? Du sier det går ganske bra. Vil det si at hunden er avslappet? Tar den mot godbiter? Eller lukker den seg på en måte inne, fordi det blir for mye for den? 

  • Like 1
Skrevet

Kindereggmetoden er en ganske bra metode som jeg selv har brukt på mine hunder. Men i dette tilfellet mener eieren at dette ikke er en god metode. Men det er absolutt prøvd ut ? Problemet ble at så snart hunden så folk knurret/bjeffet den, snudde seg så og så på eieren og fikk godbit. Dvs den ble belønnet for knurring/bjeffing. Og det er jo ikke ønskelig.

Det er også prøvd med å kaste flere godbiter på bakken, slik at hunden bruker til på å snuse og finne godbitene. Det virker bedre. Men nå er hunden liksom snart blitt 5 år, og etter masse trening så er hunden fremdeles utrygg på fremmede. 

Når hunden er med i byen og andre folksomme områder, så går det ganske greit. Den tar godbiter. Kan leke og trikse osv. Men jeg tror den hunden vet hvor ALLE i byen er. Hun er utrolig vaktsom, og skal ha kontroll på alt. Dette er ingen hund som "sløser bort tid" med å snuse i bakken. Her er det bare å følge med på alt som skjer.

Av og til tenker jeg at hun bare er sånn. Rase og personlighet. Kanskje man bare må godta dette?

Min første hund fikk en periode av livet sitt hvor hun knurret på menn. "spøkelses-alderen". Men det gikk heldigvis over av seg selv

Skrevet

En 5 år gammel hund er ganske innarbeidet i (u)vanene sine, og det vil være MYE jobb, men ikke umulig å endre.

Poenget med kindereggmetoden er å kaste godbiter på hunden FØR den bjeffer. Her må man alltid være i forkant. Jeg tror du kan lese nesten hvilken som helst tråd om passeringsproblemer på forumet her og få med deg mye av de samme, gode, rådene. Avstand, tilrettelegging, forkant, kontaktkommando, alternativ adferd, osv. Her ville jeg særlig jobbet med å stå på god avstand fra folkemengder og der det passerer en del folk (god nok til at hunden ikke reagerer!) og jobbet med kontakt med GOD belønning.

Når hunden er stillere i større folkemengder er det fordi det er alt for mye, og kan føre til at det blir verre på sikt. Ihvertffall for hunden. Det kalles "flooding".

  • Like 2
Skrevet

Enig med simira. Store folkemengder kan bli i meste laget, selv for hunder som elsker folk. Da jeg trente passering med min syntes jeg det var helt supert å gå tur midt i storgata i byen på en lørdags formiddag, for da gikk hun så pent og pyntelig som overhodet mulig. Jeg skjønte ikke at hun rett og slett var overbelastet av inntrykk og at hun faktisk ikke lærte noen ting. Nå var ikke dette veldig traumatisk for min ettersom hun i utgangspunktet er veldig glad i fremmede mennesker, men for en hund i den andre enden av skalaen tenker jeg at den typen "trening" fort kan gjøre mer skade enn nytte.

  • Like 1
Skrevet

Eier av Gala er glad for tilbakemeldinger ?

Gala reagerte fra hun var valp med hysterisk bjeffing, og var helt umulig å få kontakt med. Miljøtrening med henne måtte skje sakte og med god avstand til det meste. Så hun har blitt MYE bedre; den hysteriske bjeffingen er nå "bare" knurring. Men knurring viser at hun fremdeles ikke er trygg.

Likevel er dette en hund som trenes i forskjellige hundesporter, og konkurrerer med ganske gode resultater. Dvs hun greier å fokusere selv på travle stevneplasser. LP og Utstilling er det vanskeligste. Fordi en fremmed dommer står nærmt  og stirrer på hunden. I agility og rally er dommeren mer anonym, noe som passer denne hunden bedre ?

Jeg skal gå tur med Gala og eier i ettermiddag. Jeg får ta med råd og tips fra dere, og diskutere hva mer eier kan gjøre. Kan nevne at kullsøster er helt lik. Men hun bor landlig til, så hun utsettes ikke for så mye som stresser som Gala utsettes for.

Skrevet
22 timer siden, simira skrev:

 

 

Når hunden er stillere i større folkemengder er det fordi det er alt for mye, og kan føre til at det blir verre på sikt. Ihvertffall for hunden. Det kalles "flooding".

 

21 timer siden, Wilhelmina skrev:

Enig med simira. Store folkemengder kan bli i meste laget, selv for hunder som elsker folk. Da jeg trente passering med min syntes jeg det var helt supert å gå tur midt i storgata i byen på en lørdags formiddag, for da gikk hun så pent og pyntelig som overhodet mulig. Jeg skjønte ikke at hun rett og slett var overbelastet av inntrykk og at hun faktisk ikke lærte noen ting. Nå var ikke dette veldig traumatisk for min ettersom hun i utgangspunktet er veldig glad i fremmede mennesker, men for en hund i den andre enden av skalaen tenker jeg at den typen "trening" fort kan gjøre mer skade enn nytte.

Signeres. 
 

Hvis det er mulig tror jeg at jeg ville gått for å akseptere at hunden har utfordringer og prøvd å unngå de mest stressende situasjonene, hvis det er praktisk mulig. Hunden er allerede 5 år og med tanke på at søster er likens, er nok dette medfødt. Jeg sier ikke at trening er bortkastet eller umulig, på ingen måte men oppveier ‘kostnaden’ ( for både eier og ikke minst hund) nytten? 

Skrevet (endret)
2 timer siden, QUEST skrev:

Hvis det er mulig tror jeg at jeg ville gått for å akseptere at hunden har utfordringer og prøvd å unngå de mest stressende situasjonene, hvis det er praktisk mulig. Hunden er allerede 5 år og med tanke på at søster er likens, er nok dette medfødt. Jeg sier ikke at trening er bortkastet eller umulig, på ingen måte men oppveier ‘kostnaden’ ( for både eier og ikke minst hund) nytten? 

Hun vil helt klart aldri bli som naboen labrador. Dette er en helt annen type hund. Både rase og mentalitet. Så eier tar mye hensyn til hunden, men samtidig behandler hund en også som en "normal" hund. Den er med på stevner, den går på tur på forskjellige steder, den er med på ferier, den blir ikke SÅ skjermet for alt den ikke liker. Sikkert derfor den også er så utrolig mye bedre nå, enn før. Den var så ille at eier vurderte å avlive hunden da den var veldig ung.

Samtidig så er jeg og hundeiere enig at skal hun bli trygg på det hun ikke enda er trygg på, så må hun erfare at det ikke er "farlig" (eller hva hun nå tror det er). Det er ikke snakk om å ta hunden med i 17. mai tog, men å gå i bånd forbi folk (med litt avstand) slik at hunden utsettes for den den ikke liker og slik at den erfarer at dette er ikke noe å stresse over.

Jeg har selv veldig god erfaring fra å utsette hunden for det den ikke liker: Min første hund stresset rundt biler som kom kjørende. Satt øynene i den, la seg ned, og kastet seg rundt etter bilen i det den passerte oss og bjeffet og skulle "ta" bilen. Fikk aldri noen gode råd om hvordan få slutt på dette. Mest var å ikke utsette hunden for biler (noe som er umulig her vi bor), eller holde avstand og belønne kontakt. Det ble ingen løsning på dette før jeg tok hun med på en tur langs en skrekkelig trafikkert vei. Hun var så redd at hun tok ikke en eneste godbit første gangen vi gikk der, men dagen etter tok hun godbiter. Turen langs veien var ikke så lang. Kanskje en liten kilometer, og vi gikk der ofte i begynnelsen. Etter hvert reduserte vi antall ganger i uka. Hun ble helt trafikksikker. Det ble slutt på all tull i veien. Det er derfor jeg mener at denne hunden også må utsettes for det den ikke liker for å erfare selv at det ikke er noen problem.

Ellers så gikk det kjempebra på turen i går. Vi møtte folk. Og hun knurret vel ikke en eneste gang, men bjeffet ett par ganger ?

Et veldig godt tips hun fikk fra en veterinær som skjenner godt til rasen var at hunden skulle gjøre noe/jobbe når det kom folk. Triks eller små momenter og lignende. Det fungerer veldig godt. Få hun til å gå fot, snurre rundt, sitte bamse. Da får hunden fokus på noe helt annet, å jobbe er gøy!

Endret av Rufs
Skrevet
11 minutter siden, Rufs skrev:

Hun vil helt klart aldri bli som naboen labrador. Dette er en helt annen type hund. Både rase og mentalitet. Så eier tar mye hensyn til hunden, men samtidig behandler hund en også som en "normal" hund. Den er med på stevner, den går på tur på forskjellige steder, den er med på ferier, den blir ikke SÅ skjermet for alt den ikke liker. Sikkert derfor den også er så utrolig mye bedre nå, enn før. Den var så ille at eier vurderte å avlive hunden da den var veldig ung.

Samtidig så er jeg og hundeiere enig at skal hun bli trygg på det hun ikke enda er trygg på, så må hun erfare at det ikke er "farlig" (eller hva hun nå tror det er). Det er ikke snakk om å ta hunden med i 17. mai tog, men å gå i bånd forbi folk (med litt avstand) slik at hunden utsettes for den den ikke liker og slik at den erfarer at dette er ikke noe å stresse over.

Jeg har selv veldig god erfaring fra å utsette hunden for det den ikke liker: Min første hund stresset rundt biler som kom kjørende. Satt øynene i den, la seg ned, og kastet seg rundt etter bilen i det den passerte oss og bjeffet og skulle "ta" bilen. Fikk aldri noen gode råd om hvordan få slutt på dette. Mest var å ikke utsette hunden for biler (noe som er umulig her vi bor), eller holde avstand og belønne kontakt. Det ble ingen løsning på dette før jeg tok hun med på en tur langs en skrekkelig trafikkert vei. Hun var så redd at hun tok ikke en eneste godbit første gangen vi gikk der, men dagen etter tok hun godbiter. Turen langs veien var ikke så lang. Kanskje en liten kilometer, og vi gikk der ofte i begynnelsen. Etter hvert reduserte vi antall ganger i uka. Hun ble helt trafikksikker. Det ble slutt på all tull i veien. Det er derfor jeg mener at denne hunden også må utsettes for det den ikke liker for å erfare selv at det ikke er noen problem.

Ellers så gikk det kjempebra på turen i går. Vi møtte folk. Og hun knurret vel ikke en eneste gang, men bjeffet ett par ganger ?

Et veldig godt tips hun fikk fra en veterinær som skjenner godt til rasen var at hunden skulle gjøre noe/jobbe når det kom folk. Triks eller små momenter og lignende. Det fungerer veldig godt. Få hun til å gå fot, snurre rundt, sitte bamse. Da får hunden fokus på noe helt annet, å jobbe er gøy!

Det kan være greit å huske på at når man svarer på et forum, har man i de fleste tilfeller ikke engang sett hunden eller som i  tilfellet, vet jeg ikke engang hvilken rase det dreier seg om. Det gjør  at svar ofte blir ganske generelle. Hadde  jeg  f.eks fått sett denne hunden i aksjon flere ganger, er det mulig jeg hadde svart anderledes.  Utifra de opplysninger du har gitt om venninnens hund, står jeg for svaret  men som sagt, det er på et generelt grunnlag :)

Skrevet

Dere skal vite alle sammen som har tatt seg tid til å svare her, at eier av Gala er veldig glad for tips og råd.

Vi hadde en fin tur/trening i går, og diskuterte svar og tilbakemeldinger hun har fått. Konklusjonen var vel at hun skulle ta frem metoder hun har prøvd, men ikke driver på med fremdeles. Kanskje de nå vil virke bedre ? Det er i hvert fall verd et forsøk. Gala er som hun er, men det er alltid verd å prøve å hjelpe henne mer om mulig.

Hun ble minnet litt på ting/metoder hun har glemt osv. Vi vet jo at det ikke er lett å hjelpe en hund man aldri ser. Men Galas eier er takknemlig for svar ?

  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet (endret)

Vær tålmodig med kindereggmetoden. Jeg brukte 6 mnd(!) på å få en ung hund til å slutte gjete alt i bevegelse. Det er bare i teorien det er lett å alltid markere for at det kommer belønning før hunden påbegynner problemadferden. I praksis endte jeg frustrerende ofte med å rekke se objektene den ville komme til å gjete før hunden gjorde det, og gikk på tå hev klar til å markere akkurat idet hunden fant objektet med blikket, men med turbohund hvor tidels sekunder gjorde en forskjell, så markerte jeg mange ganger akkurat i det den kastet seg frem for å gjete i stedet ? ..men det ble et veldig fint resultat til slutt, da. Bare aldri gi opp.

Endret av Maskot

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...