Jump to content
Hundesonen.no

Hund som knurrer og bjeffer på fremmede


Rufs
 Share

Recommended Posts

Jeg har en venninne som har en 4 år gammel hund som knurrer og bjeffer på fremmede hunder. Rasen er reservert mot fremmede. Men dette er langt mer enn å være «reservert». Og hun har spurt meg om jeg kan spørre om råd og tips fra dette forumet for henne.

Hunden har vært sånn alltid, alt fra da den var valp. Den er ganske stresset, og har mye vokt i seg. Metoder for å få dette bedre er å gjøre hunden tryggere rundt fremmede, og det har blitt bedre. Men ikke bra nok. Hunden skremmer jo folk. Både voksene og barn ?

Hun har prøvd å kaste godbiter på bakken så snart hun ser folk, for å få fokusen vekk fra folkene. Eieren syns ikke dette er en optimal metode, da hun føler at hunden rask knurret mer (og raskere) for å få godbiter. Jeg er enig at det lett kan bli lett å belønne uønsket adferd med denne metoden. Hunden er veldig smart!

Jeg selv har anbefalt henne å gå MYE tur der det er mange folk. For å venne hunden til folk. Det kan fungere ganske bra. Jeg har vært med på turer rundt kjøpesentre og i byen. Og da går det ganske bra. Men når vi har kommet oss hjem igjen og det kommer ett menneske gående så kommer knurringen med en gang. Dvs: hundrevis av folk = knurrer ikke. Ett menneske alene (eller en liten gruppe) = masse knurring. 
Jeg har anbefalt henne å gå oftere på turer der det er mange folk, og gjerne ta med godbiter og belønne når hun virker roligere. (Jeg tenker som når man skal gjøre en hest trafikksikker, så må man gå i trafikken. Ofte)

Er det noen som har andre forslag?
Det er ikke det at hunden knurrer som er så skrekkelig, men eier syns det er trist at hunden føler seg såpass utrygg at den oppfører seg slik. Det er det hun vil hjelpe hunden sin med

En rar ting er at hunden aldri bjeffer og knurrer på joggere og sykelister, bare på gående...

 

Link to comment
Share on other sites

Ville prøvd kindereggmetoden ? Hvis du søker i forumet så tror jeg det har blitt forklart godt flere ganger, evt bare google det. 

Ville hvertfall prøvd å tilrettelegge, og trene med god nok avstand. Hvordan er hunden når dere går tur der det er mye folk? Du sier det går ganske bra. Vil det si at hunden er avslappet? Tar den mot godbiter? Eller lukker den seg på en måte inne, fordi det blir for mye for den? 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Kindereggmetoden er en ganske bra metode som jeg selv har brukt på mine hunder. Men i dette tilfellet mener eieren at dette ikke er en god metode. Men det er absolutt prøvd ut ? Problemet ble at så snart hunden så folk knurret/bjeffet den, snudde seg så og så på eieren og fikk godbit. Dvs den ble belønnet for knurring/bjeffing. Og det er jo ikke ønskelig.

Det er også prøvd med å kaste flere godbiter på bakken, slik at hunden bruker til på å snuse og finne godbitene. Det virker bedre. Men nå er hunden liksom snart blitt 5 år, og etter masse trening så er hunden fremdeles utrygg på fremmede. 

Når hunden er med i byen og andre folksomme områder, så går det ganske greit. Den tar godbiter. Kan leke og trikse osv. Men jeg tror den hunden vet hvor ALLE i byen er. Hun er utrolig vaktsom, og skal ha kontroll på alt. Dette er ingen hund som "sløser bort tid" med å snuse i bakken. Her er det bare å følge med på alt som skjer.

Av og til tenker jeg at hun bare er sånn. Rase og personlighet. Kanskje man bare må godta dette?

Min første hund fikk en periode av livet sitt hvor hun knurret på menn. "spøkelses-alderen". Men det gikk heldigvis over av seg selv

Link to comment
Share on other sites

En 5 år gammel hund er ganske innarbeidet i (u)vanene sine, og det vil være MYE jobb, men ikke umulig å endre.

Poenget med kindereggmetoden er å kaste godbiter på hunden FØR den bjeffer. Her må man alltid være i forkant. Jeg tror du kan lese nesten hvilken som helst tråd om passeringsproblemer på forumet her og få med deg mye av de samme, gode, rådene. Avstand, tilrettelegging, forkant, kontaktkommando, alternativ adferd, osv. Her ville jeg særlig jobbet med å stå på god avstand fra folkemengder og der det passerer en del folk (god nok til at hunden ikke reagerer!) og jobbet med kontakt med GOD belønning.

Når hunden er stillere i større folkemengder er det fordi det er alt for mye, og kan føre til at det blir verre på sikt. Ihvertffall for hunden. Det kalles "flooding".

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Enig med simira. Store folkemengder kan bli i meste laget, selv for hunder som elsker folk. Da jeg trente passering med min syntes jeg det var helt supert å gå tur midt i storgata i byen på en lørdags formiddag, for da gikk hun så pent og pyntelig som overhodet mulig. Jeg skjønte ikke at hun rett og slett var overbelastet av inntrykk og at hun faktisk ikke lærte noen ting. Nå var ikke dette veldig traumatisk for min ettersom hun i utgangspunktet er veldig glad i fremmede mennesker, men for en hund i den andre enden av skalaen tenker jeg at den typen "trening" fort kan gjøre mer skade enn nytte.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Eier av Gala er glad for tilbakemeldinger ?

Gala reagerte fra hun var valp med hysterisk bjeffing, og var helt umulig å få kontakt med. Miljøtrening med henne måtte skje sakte og med god avstand til det meste. Så hun har blitt MYE bedre; den hysteriske bjeffingen er nå "bare" knurring. Men knurring viser at hun fremdeles ikke er trygg.

Likevel er dette en hund som trenes i forskjellige hundesporter, og konkurrerer med ganske gode resultater. Dvs hun greier å fokusere selv på travle stevneplasser. LP og Utstilling er det vanskeligste. Fordi en fremmed dommer står nærmt  og stirrer på hunden. I agility og rally er dommeren mer anonym, noe som passer denne hunden bedre ?

Jeg skal gå tur med Gala og eier i ettermiddag. Jeg får ta med råd og tips fra dere, og diskutere hva mer eier kan gjøre. Kan nevne at kullsøster er helt lik. Men hun bor landlig til, så hun utsettes ikke for så mye som stresser som Gala utsettes for.

Link to comment
Share on other sites

22 timer siden, simira skrev:

 

 

Når hunden er stillere i større folkemengder er det fordi det er alt for mye, og kan føre til at det blir verre på sikt. Ihvertffall for hunden. Det kalles "flooding".

 

21 timer siden, Wilhelmina skrev:

Enig med simira. Store folkemengder kan bli i meste laget, selv for hunder som elsker folk. Da jeg trente passering med min syntes jeg det var helt supert å gå tur midt i storgata i byen på en lørdags formiddag, for da gikk hun så pent og pyntelig som overhodet mulig. Jeg skjønte ikke at hun rett og slett var overbelastet av inntrykk og at hun faktisk ikke lærte noen ting. Nå var ikke dette veldig traumatisk for min ettersom hun i utgangspunktet er veldig glad i fremmede mennesker, men for en hund i den andre enden av skalaen tenker jeg at den typen "trening" fort kan gjøre mer skade enn nytte.

Signeres. 
 

Hvis det er mulig tror jeg at jeg ville gått for å akseptere at hunden har utfordringer og prøvd å unngå de mest stressende situasjonene, hvis det er praktisk mulig. Hunden er allerede 5 år og med tanke på at søster er likens, er nok dette medfødt. Jeg sier ikke at trening er bortkastet eller umulig, på ingen måte men oppveier ‘kostnaden’ ( for både eier og ikke minst hund) nytten? 

Link to comment
Share on other sites

2 timer siden, QUEST skrev:

Hvis det er mulig tror jeg at jeg ville gått for å akseptere at hunden har utfordringer og prøvd å unngå de mest stressende situasjonene, hvis det er praktisk mulig. Hunden er allerede 5 år og med tanke på at søster er likens, er nok dette medfødt. Jeg sier ikke at trening er bortkastet eller umulig, på ingen måte men oppveier ‘kostnaden’ ( for både eier og ikke minst hund) nytten? 

Hun vil helt klart aldri bli som naboen labrador. Dette er en helt annen type hund. Både rase og mentalitet. Så eier tar mye hensyn til hunden, men samtidig behandler hund en også som en "normal" hund. Den er med på stevner, den går på tur på forskjellige steder, den er med på ferier, den blir ikke SÅ skjermet for alt den ikke liker. Sikkert derfor den også er så utrolig mye bedre nå, enn før. Den var så ille at eier vurderte å avlive hunden da den var veldig ung.

Samtidig så er jeg og hundeiere enig at skal hun bli trygg på det hun ikke enda er trygg på, så må hun erfare at det ikke er "farlig" (eller hva hun nå tror det er). Det er ikke snakk om å ta hunden med i 17. mai tog, men å gå i bånd forbi folk (med litt avstand) slik at hunden utsettes for den den ikke liker og slik at den erfarer at dette er ikke noe å stresse over.

Jeg har selv veldig god erfaring fra å utsette hunden for det den ikke liker: Min første hund stresset rundt biler som kom kjørende. Satt øynene i den, la seg ned, og kastet seg rundt etter bilen i det den passerte oss og bjeffet og skulle "ta" bilen. Fikk aldri noen gode råd om hvordan få slutt på dette. Mest var å ikke utsette hunden for biler (noe som er umulig her vi bor), eller holde avstand og belønne kontakt. Det ble ingen løsning på dette før jeg tok hun med på en tur langs en skrekkelig trafikkert vei. Hun var så redd at hun tok ikke en eneste godbit første gangen vi gikk der, men dagen etter tok hun godbiter. Turen langs veien var ikke så lang. Kanskje en liten kilometer, og vi gikk der ofte i begynnelsen. Etter hvert reduserte vi antall ganger i uka. Hun ble helt trafikksikker. Det ble slutt på all tull i veien. Det er derfor jeg mener at denne hunden også må utsettes for det den ikke liker for å erfare selv at det ikke er noen problem.

Ellers så gikk det kjempebra på turen i går. Vi møtte folk. Og hun knurret vel ikke en eneste gang, men bjeffet ett par ganger ?

Et veldig godt tips hun fikk fra en veterinær som skjenner godt til rasen var at hunden skulle gjøre noe/jobbe når det kom folk. Triks eller små momenter og lignende. Det fungerer veldig godt. Få hun til å gå fot, snurre rundt, sitte bamse. Da får hunden fokus på noe helt annet, å jobbe er gøy!

Edited by Rufs
Link to comment
Share on other sites

11 minutter siden, Rufs skrev:

Hun vil helt klart aldri bli som naboen labrador. Dette er en helt annen type hund. Både rase og mentalitet. Så eier tar mye hensyn til hunden, men samtidig behandler hund en også som en "normal" hund. Den er med på stevner, den går på tur på forskjellige steder, den er med på ferier, den blir ikke SÅ skjermet for alt den ikke liker. Sikkert derfor den også er så utrolig mye bedre nå, enn før. Den var så ille at eier vurderte å avlive hunden da den var veldig ung.

Samtidig så er jeg og hundeiere enig at skal hun bli trygg på det hun ikke enda er trygg på, så må hun erfare at det ikke er "farlig" (eller hva hun nå tror det er). Det er ikke snakk om å ta hunden med i 17. mai tog, men å gå i bånd forbi folk (med litt avstand) slik at hunden utsettes for den den ikke liker og slik at den erfarer at dette er ikke noe å stresse over.

Jeg har selv veldig god erfaring fra å utsette hunden for det den ikke liker: Min første hund stresset rundt biler som kom kjørende. Satt øynene i den, la seg ned, og kastet seg rundt etter bilen i det den passerte oss og bjeffet og skulle "ta" bilen. Fikk aldri noen gode råd om hvordan få slutt på dette. Mest var å ikke utsette hunden for biler (noe som er umulig her vi bor), eller holde avstand og belønne kontakt. Det ble ingen løsning på dette før jeg tok hun med på en tur langs en skrekkelig trafikkert vei. Hun var så redd at hun tok ikke en eneste godbit første gangen vi gikk der, men dagen etter tok hun godbiter. Turen langs veien var ikke så lang. Kanskje en liten kilometer, og vi gikk der ofte i begynnelsen. Etter hvert reduserte vi antall ganger i uka. Hun ble helt trafikksikker. Det ble slutt på all tull i veien. Det er derfor jeg mener at denne hunden også må utsettes for det den ikke liker for å erfare selv at det ikke er noen problem.

Ellers så gikk det kjempebra på turen i går. Vi møtte folk. Og hun knurret vel ikke en eneste gang, men bjeffet ett par ganger ?

Et veldig godt tips hun fikk fra en veterinær som skjenner godt til rasen var at hunden skulle gjøre noe/jobbe når det kom folk. Triks eller små momenter og lignende. Det fungerer veldig godt. Få hun til å gå fot, snurre rundt, sitte bamse. Da får hunden fokus på noe helt annet, å jobbe er gøy!

Det kan være greit å huske på at når man svarer på et forum, har man i de fleste tilfeller ikke engang sett hunden eller som i  tilfellet, vet jeg ikke engang hvilken rase det dreier seg om. Det gjør  at svar ofte blir ganske generelle. Hadde  jeg  f.eks fått sett denne hunden i aksjon flere ganger, er det mulig jeg hadde svart anderledes.  Utifra de opplysninger du har gitt om venninnens hund, står jeg for svaret  men som sagt, det er på et generelt grunnlag :)

Link to comment
Share on other sites

Dere skal vite alle sammen som har tatt seg tid til å svare her, at eier av Gala er veldig glad for tips og råd.

Vi hadde en fin tur/trening i går, og diskuterte svar og tilbakemeldinger hun har fått. Konklusjonen var vel at hun skulle ta frem metoder hun har prøvd, men ikke driver på med fremdeles. Kanskje de nå vil virke bedre ? Det er i hvert fall verd et forsøk. Gala er som hun er, men det er alltid verd å prøve å hjelpe henne mer om mulig.

Hun ble minnet litt på ting/metoder hun har glemt osv. Vi vet jo at det ikke er lett å hjelpe en hund man aldri ser. Men Galas eier er takknemlig for svar ?

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

Vær tålmodig med kindereggmetoden. Jeg brukte 6 mnd(!) på å få en ung hund til å slutte gjete alt i bevegelse. Det er bare i teorien det er lett å alltid markere for at det kommer belønning før hunden påbegynner problemadferden. I praksis endte jeg frustrerende ofte med å rekke se objektene den ville komme til å gjete før hunden gjorde det, og gikk på tå hev klar til å markere akkurat idet hunden fant objektet med blikket, men med turbohund hvor tidels sekunder gjorde en forskjell, så markerte jeg mange ganger akkurat i det den kastet seg frem for å gjete i stedet ? ..men det ble et veldig fint resultat til slutt, da. Bare aldri gi opp.

Edited by Maskot
Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...