Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som knurrer og bjeffer på fremmede


Rufs
 Share

Recommended Posts

Jeg har en venninne som har en 4 år gammel hund som knurrer og bjeffer på fremmede hunder. Rasen er reservert mot fremmede. Men dette er langt mer enn å være «reservert». Og hun har spurt meg om jeg kan spørre om råd og tips fra dette forumet for henne.

Hunden har vært sånn alltid, alt fra da den var valp. Den er ganske stresset, og har mye vokt i seg. Metoder for å få dette bedre er å gjøre hunden tryggere rundt fremmede, og det har blitt bedre. Men ikke bra nok. Hunden skremmer jo folk. Både voksene og barn ?

Hun har prøvd å kaste godbiter på bakken så snart hun ser folk, for å få fokusen vekk fra folkene. Eieren syns ikke dette er en optimal metode, da hun føler at hunden rask knurret mer (og raskere) for å få godbiter. Jeg er enig at det lett kan bli lett å belønne uønsket adferd med denne metoden. Hunden er veldig smart!

Jeg selv har anbefalt henne å gå MYE tur der det er mange folk. For å venne hunden til folk. Det kan fungere ganske bra. Jeg har vært med på turer rundt kjøpesentre og i byen. Og da går det ganske bra. Men når vi har kommet oss hjem igjen og det kommer ett menneske gående så kommer knurringen med en gang. Dvs: hundrevis av folk = knurrer ikke. Ett menneske alene (eller en liten gruppe) = masse knurring. 
Jeg har anbefalt henne å gå oftere på turer der det er mange folk, og gjerne ta med godbiter og belønne når hun virker roligere. (Jeg tenker som når man skal gjøre en hest trafikksikker, så må man gå i trafikken. Ofte)

Er det noen som har andre forslag?
Det er ikke det at hunden knurrer som er så skrekkelig, men eier syns det er trist at hunden føler seg såpass utrygg at den oppfører seg slik. Det er det hun vil hjelpe hunden sin med

En rar ting er at hunden aldri bjeffer og knurrer på joggere og sykelister, bare på gående...

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville prøvd kindereggmetoden ? Hvis du søker i forumet så tror jeg det har blitt forklart godt flere ganger, evt bare google det. 

Ville hvertfall prøvd å tilrettelegge, og trene med god nok avstand. Hvordan er hunden når dere går tur der det er mye folk? Du sier det går ganske bra. Vil det si at hunden er avslappet? Tar den mot godbiter? Eller lukker den seg på en måte inne, fordi det blir for mye for den? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kindereggmetoden er en ganske bra metode som jeg selv har brukt på mine hunder. Men i dette tilfellet mener eieren at dette ikke er en god metode. Men det er absolutt prøvd ut ? Problemet ble at så snart hunden så folk knurret/bjeffet den, snudde seg så og så på eieren og fikk godbit. Dvs den ble belønnet for knurring/bjeffing. Og det er jo ikke ønskelig.

Det er også prøvd med å kaste flere godbiter på bakken, slik at hunden bruker til på å snuse og finne godbitene. Det virker bedre. Men nå er hunden liksom snart blitt 5 år, og etter masse trening så er hunden fremdeles utrygg på fremmede. 

Når hunden er med i byen og andre folksomme områder, så går det ganske greit. Den tar godbiter. Kan leke og trikse osv. Men jeg tror den hunden vet hvor ALLE i byen er. Hun er utrolig vaktsom, og skal ha kontroll på alt. Dette er ingen hund som "sløser bort tid" med å snuse i bakken. Her er det bare å følge med på alt som skjer.

Av og til tenker jeg at hun bare er sånn. Rase og personlighet. Kanskje man bare må godta dette?

Min første hund fikk en periode av livet sitt hvor hun knurret på menn. "spøkelses-alderen". Men det gikk heldigvis over av seg selv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En 5 år gammel hund er ganske innarbeidet i (u)vanene sine, og det vil være MYE jobb, men ikke umulig å endre.

Poenget med kindereggmetoden er å kaste godbiter på hunden FØR den bjeffer. Her må man alltid være i forkant. Jeg tror du kan lese nesten hvilken som helst tråd om passeringsproblemer på forumet her og få med deg mye av de samme, gode, rådene. Avstand, tilrettelegging, forkant, kontaktkommando, alternativ adferd, osv. Her ville jeg særlig jobbet med å stå på god avstand fra folkemengder og der det passerer en del folk (god nok til at hunden ikke reagerer!) og jobbet med kontakt med GOD belønning.

Når hunden er stillere i større folkemengder er det fordi det er alt for mye, og kan føre til at det blir verre på sikt. Ihvertffall for hunden. Det kalles "flooding".

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med simira. Store folkemengder kan bli i meste laget, selv for hunder som elsker folk. Da jeg trente passering med min syntes jeg det var helt supert å gå tur midt i storgata i byen på en lørdags formiddag, for da gikk hun så pent og pyntelig som overhodet mulig. Jeg skjønte ikke at hun rett og slett var overbelastet av inntrykk og at hun faktisk ikke lærte noen ting. Nå var ikke dette veldig traumatisk for min ettersom hun i utgangspunktet er veldig glad i fremmede mennesker, men for en hund i den andre enden av skalaen tenker jeg at den typen "trening" fort kan gjøre mer skade enn nytte.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eier av Gala er glad for tilbakemeldinger ?

Gala reagerte fra hun var valp med hysterisk bjeffing, og var helt umulig å få kontakt med. Miljøtrening med henne måtte skje sakte og med god avstand til det meste. Så hun har blitt MYE bedre; den hysteriske bjeffingen er nå "bare" knurring. Men knurring viser at hun fremdeles ikke er trygg.

Likevel er dette en hund som trenes i forskjellige hundesporter, og konkurrerer med ganske gode resultater. Dvs hun greier å fokusere selv på travle stevneplasser. LP og Utstilling er det vanskeligste. Fordi en fremmed dommer står nærmt  og stirrer på hunden. I agility og rally er dommeren mer anonym, noe som passer denne hunden bedre ?

Jeg skal gå tur med Gala og eier i ettermiddag. Jeg får ta med råd og tips fra dere, og diskutere hva mer eier kan gjøre. Kan nevne at kullsøster er helt lik. Men hun bor landlig til, så hun utsettes ikke for så mye som stresser som Gala utsettes for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 timer siden, simira skrev:

 

 

Når hunden er stillere i større folkemengder er det fordi det er alt for mye, og kan føre til at det blir verre på sikt. Ihvertffall for hunden. Det kalles "flooding".

 

21 timer siden, Wilhelmina skrev:

Enig med simira. Store folkemengder kan bli i meste laget, selv for hunder som elsker folk. Da jeg trente passering med min syntes jeg det var helt supert å gå tur midt i storgata i byen på en lørdags formiddag, for da gikk hun så pent og pyntelig som overhodet mulig. Jeg skjønte ikke at hun rett og slett var overbelastet av inntrykk og at hun faktisk ikke lærte noen ting. Nå var ikke dette veldig traumatisk for min ettersom hun i utgangspunktet er veldig glad i fremmede mennesker, men for en hund i den andre enden av skalaen tenker jeg at den typen "trening" fort kan gjøre mer skade enn nytte.

Signeres. 
 

Hvis det er mulig tror jeg at jeg ville gått for å akseptere at hunden har utfordringer og prøvd å unngå de mest stressende situasjonene, hvis det er praktisk mulig. Hunden er allerede 5 år og med tanke på at søster er likens, er nok dette medfødt. Jeg sier ikke at trening er bortkastet eller umulig, på ingen måte men oppveier ‘kostnaden’ ( for både eier og ikke minst hund) nytten? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, QUEST skrev:

Hvis det er mulig tror jeg at jeg ville gått for å akseptere at hunden har utfordringer og prøvd å unngå de mest stressende situasjonene, hvis det er praktisk mulig. Hunden er allerede 5 år og med tanke på at søster er likens, er nok dette medfødt. Jeg sier ikke at trening er bortkastet eller umulig, på ingen måte men oppveier ‘kostnaden’ ( for både eier og ikke minst hund) nytten? 

Hun vil helt klart aldri bli som naboen labrador. Dette er en helt annen type hund. Både rase og mentalitet. Så eier tar mye hensyn til hunden, men samtidig behandler hund en også som en "normal" hund. Den er med på stevner, den går på tur på forskjellige steder, den er med på ferier, den blir ikke SÅ skjermet for alt den ikke liker. Sikkert derfor den også er så utrolig mye bedre nå, enn før. Den var så ille at eier vurderte å avlive hunden da den var veldig ung.

Samtidig så er jeg og hundeiere enig at skal hun bli trygg på det hun ikke enda er trygg på, så må hun erfare at det ikke er "farlig" (eller hva hun nå tror det er). Det er ikke snakk om å ta hunden med i 17. mai tog, men å gå i bånd forbi folk (med litt avstand) slik at hunden utsettes for den den ikke liker og slik at den erfarer at dette er ikke noe å stresse over.

Jeg har selv veldig god erfaring fra å utsette hunden for det den ikke liker: Min første hund stresset rundt biler som kom kjørende. Satt øynene i den, la seg ned, og kastet seg rundt etter bilen i det den passerte oss og bjeffet og skulle "ta" bilen. Fikk aldri noen gode råd om hvordan få slutt på dette. Mest var å ikke utsette hunden for biler (noe som er umulig her vi bor), eller holde avstand og belønne kontakt. Det ble ingen løsning på dette før jeg tok hun med på en tur langs en skrekkelig trafikkert vei. Hun var så redd at hun tok ikke en eneste godbit første gangen vi gikk der, men dagen etter tok hun godbiter. Turen langs veien var ikke så lang. Kanskje en liten kilometer, og vi gikk der ofte i begynnelsen. Etter hvert reduserte vi antall ganger i uka. Hun ble helt trafikksikker. Det ble slutt på all tull i veien. Det er derfor jeg mener at denne hunden også må utsettes for det den ikke liker for å erfare selv at det ikke er noen problem.

Ellers så gikk det kjempebra på turen i går. Vi møtte folk. Og hun knurret vel ikke en eneste gang, men bjeffet ett par ganger ?

Et veldig godt tips hun fikk fra en veterinær som skjenner godt til rasen var at hunden skulle gjøre noe/jobbe når det kom folk. Triks eller små momenter og lignende. Det fungerer veldig godt. Få hun til å gå fot, snurre rundt, sitte bamse. Da får hunden fokus på noe helt annet, å jobbe er gøy!

Endret av Rufs
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Rufs skrev:

Hun vil helt klart aldri bli som naboen labrador. Dette er en helt annen type hund. Både rase og mentalitet. Så eier tar mye hensyn til hunden, men samtidig behandler hund en også som en "normal" hund. Den er med på stevner, den går på tur på forskjellige steder, den er med på ferier, den blir ikke SÅ skjermet for alt den ikke liker. Sikkert derfor den også er så utrolig mye bedre nå, enn før. Den var så ille at eier vurderte å avlive hunden da den var veldig ung.

Samtidig så er jeg og hundeiere enig at skal hun bli trygg på det hun ikke enda er trygg på, så må hun erfare at det ikke er "farlig" (eller hva hun nå tror det er). Det er ikke snakk om å ta hunden med i 17. mai tog, men å gå i bånd forbi folk (med litt avstand) slik at hunden utsettes for den den ikke liker og slik at den erfarer at dette er ikke noe å stresse over.

Jeg har selv veldig god erfaring fra å utsette hunden for det den ikke liker: Min første hund stresset rundt biler som kom kjørende. Satt øynene i den, la seg ned, og kastet seg rundt etter bilen i det den passerte oss og bjeffet og skulle "ta" bilen. Fikk aldri noen gode råd om hvordan få slutt på dette. Mest var å ikke utsette hunden for biler (noe som er umulig her vi bor), eller holde avstand og belønne kontakt. Det ble ingen løsning på dette før jeg tok hun med på en tur langs en skrekkelig trafikkert vei. Hun var så redd at hun tok ikke en eneste godbit første gangen vi gikk der, men dagen etter tok hun godbiter. Turen langs veien var ikke så lang. Kanskje en liten kilometer, og vi gikk der ofte i begynnelsen. Etter hvert reduserte vi antall ganger i uka. Hun ble helt trafikksikker. Det ble slutt på all tull i veien. Det er derfor jeg mener at denne hunden også må utsettes for det den ikke liker for å erfare selv at det ikke er noen problem.

Ellers så gikk det kjempebra på turen i går. Vi møtte folk. Og hun knurret vel ikke en eneste gang, men bjeffet ett par ganger ?

Et veldig godt tips hun fikk fra en veterinær som skjenner godt til rasen var at hunden skulle gjøre noe/jobbe når det kom folk. Triks eller små momenter og lignende. Det fungerer veldig godt. Få hun til å gå fot, snurre rundt, sitte bamse. Da får hunden fokus på noe helt annet, å jobbe er gøy!

Det kan være greit å huske på at når man svarer på et forum, har man i de fleste tilfeller ikke engang sett hunden eller som i  tilfellet, vet jeg ikke engang hvilken rase det dreier seg om. Det gjør  at svar ofte blir ganske generelle. Hadde  jeg  f.eks fått sett denne hunden i aksjon flere ganger, er det mulig jeg hadde svart anderledes.  Utifra de opplysninger du har gitt om venninnens hund, står jeg for svaret  men som sagt, det er på et generelt grunnlag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere skal vite alle sammen som har tatt seg tid til å svare her, at eier av Gala er veldig glad for tips og råd.

Vi hadde en fin tur/trening i går, og diskuterte svar og tilbakemeldinger hun har fått. Konklusjonen var vel at hun skulle ta frem metoder hun har prøvd, men ikke driver på med fremdeles. Kanskje de nå vil virke bedre ? Det er i hvert fall verd et forsøk. Gala er som hun er, men det er alltid verd å prøve å hjelpe henne mer om mulig.

Hun ble minnet litt på ting/metoder hun har glemt osv. Vi vet jo at det ikke er lett å hjelpe en hund man aldri ser. Men Galas eier er takknemlig for svar ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Vær tålmodig med kindereggmetoden. Jeg brukte 6 mnd(!) på å få en ung hund til å slutte gjete alt i bevegelse. Det er bare i teorien det er lett å alltid markere for at det kommer belønning før hunden påbegynner problemadferden. I praksis endte jeg frustrerende ofte med å rekke se objektene den ville komme til å gjete før hunden gjorde det, og gikk på tå hev klar til å markere akkurat idet hunden fant objektet med blikket, men med turbohund hvor tidels sekunder gjorde en forskjell, så markerte jeg mange ganger akkurat i det den kastet seg frem for å gjete i stedet ? ..men det ble et veldig fint resultat til slutt, da. Bare aldri gi opp.

Endret av Maskot
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...