Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en venninne som har en 4 år gammel hund som knurrer og bjeffer på fremmede hunder. Rasen er reservert mot fremmede. Men dette er langt mer enn å være «reservert». Og hun har spurt meg om jeg kan spørre om råd og tips fra dette forumet for henne.

Hunden har vært sånn alltid, alt fra da den var valp. Den er ganske stresset, og har mye vokt i seg. Metoder for å få dette bedre er å gjøre hunden tryggere rundt fremmede, og det har blitt bedre. Men ikke bra nok. Hunden skremmer jo folk. Både voksene og barn ?

Hun har prøvd å kaste godbiter på bakken så snart hun ser folk, for å få fokusen vekk fra folkene. Eieren syns ikke dette er en optimal metode, da hun føler at hunden rask knurret mer (og raskere) for å få godbiter. Jeg er enig at det lett kan bli lett å belønne uønsket adferd med denne metoden. Hunden er veldig smart!

Jeg selv har anbefalt henne å gå MYE tur der det er mange folk. For å venne hunden til folk. Det kan fungere ganske bra. Jeg har vært med på turer rundt kjøpesentre og i byen. Og da går det ganske bra. Men når vi har kommet oss hjem igjen og det kommer ett menneske gående så kommer knurringen med en gang. Dvs: hundrevis av folk = knurrer ikke. Ett menneske alene (eller en liten gruppe) = masse knurring. 
Jeg har anbefalt henne å gå oftere på turer der det er mange folk, og gjerne ta med godbiter og belønne når hun virker roligere. (Jeg tenker som når man skal gjøre en hest trafikksikker, så må man gå i trafikken. Ofte)

Er det noen som har andre forslag?
Det er ikke det at hunden knurrer som er så skrekkelig, men eier syns det er trist at hunden føler seg såpass utrygg at den oppfører seg slik. Det er det hun vil hjelpe hunden sin med

En rar ting er at hunden aldri bjeffer og knurrer på joggere og sykelister, bare på gående...

 

Skrevet

Ville prøvd kindereggmetoden ? Hvis du søker i forumet så tror jeg det har blitt forklart godt flere ganger, evt bare google det. 

Ville hvertfall prøvd å tilrettelegge, og trene med god nok avstand. Hvordan er hunden når dere går tur der det er mye folk? Du sier det går ganske bra. Vil det si at hunden er avslappet? Tar den mot godbiter? Eller lukker den seg på en måte inne, fordi det blir for mye for den? 

  • Like 1
Skrevet

Kindereggmetoden er en ganske bra metode som jeg selv har brukt på mine hunder. Men i dette tilfellet mener eieren at dette ikke er en god metode. Men det er absolutt prøvd ut ? Problemet ble at så snart hunden så folk knurret/bjeffet den, snudde seg så og så på eieren og fikk godbit. Dvs den ble belønnet for knurring/bjeffing. Og det er jo ikke ønskelig.

Det er også prøvd med å kaste flere godbiter på bakken, slik at hunden bruker til på å snuse og finne godbitene. Det virker bedre. Men nå er hunden liksom snart blitt 5 år, og etter masse trening så er hunden fremdeles utrygg på fremmede. 

Når hunden er med i byen og andre folksomme områder, så går det ganske greit. Den tar godbiter. Kan leke og trikse osv. Men jeg tror den hunden vet hvor ALLE i byen er. Hun er utrolig vaktsom, og skal ha kontroll på alt. Dette er ingen hund som "sløser bort tid" med å snuse i bakken. Her er det bare å følge med på alt som skjer.

Av og til tenker jeg at hun bare er sånn. Rase og personlighet. Kanskje man bare må godta dette?

Min første hund fikk en periode av livet sitt hvor hun knurret på menn. "spøkelses-alderen". Men det gikk heldigvis over av seg selv

Skrevet

En 5 år gammel hund er ganske innarbeidet i (u)vanene sine, og det vil være MYE jobb, men ikke umulig å endre.

Poenget med kindereggmetoden er å kaste godbiter på hunden FØR den bjeffer. Her må man alltid være i forkant. Jeg tror du kan lese nesten hvilken som helst tråd om passeringsproblemer på forumet her og få med deg mye av de samme, gode, rådene. Avstand, tilrettelegging, forkant, kontaktkommando, alternativ adferd, osv. Her ville jeg særlig jobbet med å stå på god avstand fra folkemengder og der det passerer en del folk (god nok til at hunden ikke reagerer!) og jobbet med kontakt med GOD belønning.

Når hunden er stillere i større folkemengder er det fordi det er alt for mye, og kan føre til at det blir verre på sikt. Ihvertffall for hunden. Det kalles "flooding".

  • Like 2
Skrevet

Enig med simira. Store folkemengder kan bli i meste laget, selv for hunder som elsker folk. Da jeg trente passering med min syntes jeg det var helt supert å gå tur midt i storgata i byen på en lørdags formiddag, for da gikk hun så pent og pyntelig som overhodet mulig. Jeg skjønte ikke at hun rett og slett var overbelastet av inntrykk og at hun faktisk ikke lærte noen ting. Nå var ikke dette veldig traumatisk for min ettersom hun i utgangspunktet er veldig glad i fremmede mennesker, men for en hund i den andre enden av skalaen tenker jeg at den typen "trening" fort kan gjøre mer skade enn nytte.

  • Like 1
Skrevet

Eier av Gala er glad for tilbakemeldinger ?

Gala reagerte fra hun var valp med hysterisk bjeffing, og var helt umulig å få kontakt med. Miljøtrening med henne måtte skje sakte og med god avstand til det meste. Så hun har blitt MYE bedre; den hysteriske bjeffingen er nå "bare" knurring. Men knurring viser at hun fremdeles ikke er trygg.

Likevel er dette en hund som trenes i forskjellige hundesporter, og konkurrerer med ganske gode resultater. Dvs hun greier å fokusere selv på travle stevneplasser. LP og Utstilling er det vanskeligste. Fordi en fremmed dommer står nærmt  og stirrer på hunden. I agility og rally er dommeren mer anonym, noe som passer denne hunden bedre ?

Jeg skal gå tur med Gala og eier i ettermiddag. Jeg får ta med råd og tips fra dere, og diskutere hva mer eier kan gjøre. Kan nevne at kullsøster er helt lik. Men hun bor landlig til, så hun utsettes ikke for så mye som stresser som Gala utsettes for.

Skrevet
22 timer siden, simira skrev:

 

 

Når hunden er stillere i større folkemengder er det fordi det er alt for mye, og kan føre til at det blir verre på sikt. Ihvertffall for hunden. Det kalles "flooding".

 

21 timer siden, Wilhelmina skrev:

Enig med simira. Store folkemengder kan bli i meste laget, selv for hunder som elsker folk. Da jeg trente passering med min syntes jeg det var helt supert å gå tur midt i storgata i byen på en lørdags formiddag, for da gikk hun så pent og pyntelig som overhodet mulig. Jeg skjønte ikke at hun rett og slett var overbelastet av inntrykk og at hun faktisk ikke lærte noen ting. Nå var ikke dette veldig traumatisk for min ettersom hun i utgangspunktet er veldig glad i fremmede mennesker, men for en hund i den andre enden av skalaen tenker jeg at den typen "trening" fort kan gjøre mer skade enn nytte.

Signeres. 
 

Hvis det er mulig tror jeg at jeg ville gått for å akseptere at hunden har utfordringer og prøvd å unngå de mest stressende situasjonene, hvis det er praktisk mulig. Hunden er allerede 5 år og med tanke på at søster er likens, er nok dette medfødt. Jeg sier ikke at trening er bortkastet eller umulig, på ingen måte men oppveier ‘kostnaden’ ( for både eier og ikke minst hund) nytten? 

Skrevet (endret)
2 timer siden, QUEST skrev:

Hvis det er mulig tror jeg at jeg ville gått for å akseptere at hunden har utfordringer og prøvd å unngå de mest stressende situasjonene, hvis det er praktisk mulig. Hunden er allerede 5 år og med tanke på at søster er likens, er nok dette medfødt. Jeg sier ikke at trening er bortkastet eller umulig, på ingen måte men oppveier ‘kostnaden’ ( for både eier og ikke minst hund) nytten? 

Hun vil helt klart aldri bli som naboen labrador. Dette er en helt annen type hund. Både rase og mentalitet. Så eier tar mye hensyn til hunden, men samtidig behandler hund en også som en "normal" hund. Den er med på stevner, den går på tur på forskjellige steder, den er med på ferier, den blir ikke SÅ skjermet for alt den ikke liker. Sikkert derfor den også er så utrolig mye bedre nå, enn før. Den var så ille at eier vurderte å avlive hunden da den var veldig ung.

Samtidig så er jeg og hundeiere enig at skal hun bli trygg på det hun ikke enda er trygg på, så må hun erfare at det ikke er "farlig" (eller hva hun nå tror det er). Det er ikke snakk om å ta hunden med i 17. mai tog, men å gå i bånd forbi folk (med litt avstand) slik at hunden utsettes for den den ikke liker og slik at den erfarer at dette er ikke noe å stresse over.

Jeg har selv veldig god erfaring fra å utsette hunden for det den ikke liker: Min første hund stresset rundt biler som kom kjørende. Satt øynene i den, la seg ned, og kastet seg rundt etter bilen i det den passerte oss og bjeffet og skulle "ta" bilen. Fikk aldri noen gode råd om hvordan få slutt på dette. Mest var å ikke utsette hunden for biler (noe som er umulig her vi bor), eller holde avstand og belønne kontakt. Det ble ingen løsning på dette før jeg tok hun med på en tur langs en skrekkelig trafikkert vei. Hun var så redd at hun tok ikke en eneste godbit første gangen vi gikk der, men dagen etter tok hun godbiter. Turen langs veien var ikke så lang. Kanskje en liten kilometer, og vi gikk der ofte i begynnelsen. Etter hvert reduserte vi antall ganger i uka. Hun ble helt trafikksikker. Det ble slutt på all tull i veien. Det er derfor jeg mener at denne hunden også må utsettes for det den ikke liker for å erfare selv at det ikke er noen problem.

Ellers så gikk det kjempebra på turen i går. Vi møtte folk. Og hun knurret vel ikke en eneste gang, men bjeffet ett par ganger ?

Et veldig godt tips hun fikk fra en veterinær som skjenner godt til rasen var at hunden skulle gjøre noe/jobbe når det kom folk. Triks eller små momenter og lignende. Det fungerer veldig godt. Få hun til å gå fot, snurre rundt, sitte bamse. Da får hunden fokus på noe helt annet, å jobbe er gøy!

Endret av Rufs
Skrevet
11 minutter siden, Rufs skrev:

Hun vil helt klart aldri bli som naboen labrador. Dette er en helt annen type hund. Både rase og mentalitet. Så eier tar mye hensyn til hunden, men samtidig behandler hund en også som en "normal" hund. Den er med på stevner, den går på tur på forskjellige steder, den er med på ferier, den blir ikke SÅ skjermet for alt den ikke liker. Sikkert derfor den også er så utrolig mye bedre nå, enn før. Den var så ille at eier vurderte å avlive hunden da den var veldig ung.

Samtidig så er jeg og hundeiere enig at skal hun bli trygg på det hun ikke enda er trygg på, så må hun erfare at det ikke er "farlig" (eller hva hun nå tror det er). Det er ikke snakk om å ta hunden med i 17. mai tog, men å gå i bånd forbi folk (med litt avstand) slik at hunden utsettes for den den ikke liker og slik at den erfarer at dette er ikke noe å stresse over.

Jeg har selv veldig god erfaring fra å utsette hunden for det den ikke liker: Min første hund stresset rundt biler som kom kjørende. Satt øynene i den, la seg ned, og kastet seg rundt etter bilen i det den passerte oss og bjeffet og skulle "ta" bilen. Fikk aldri noen gode råd om hvordan få slutt på dette. Mest var å ikke utsette hunden for biler (noe som er umulig her vi bor), eller holde avstand og belønne kontakt. Det ble ingen løsning på dette før jeg tok hun med på en tur langs en skrekkelig trafikkert vei. Hun var så redd at hun tok ikke en eneste godbit første gangen vi gikk der, men dagen etter tok hun godbiter. Turen langs veien var ikke så lang. Kanskje en liten kilometer, og vi gikk der ofte i begynnelsen. Etter hvert reduserte vi antall ganger i uka. Hun ble helt trafikksikker. Det ble slutt på all tull i veien. Det er derfor jeg mener at denne hunden også må utsettes for det den ikke liker for å erfare selv at det ikke er noen problem.

Ellers så gikk det kjempebra på turen i går. Vi møtte folk. Og hun knurret vel ikke en eneste gang, men bjeffet ett par ganger ?

Et veldig godt tips hun fikk fra en veterinær som skjenner godt til rasen var at hunden skulle gjøre noe/jobbe når det kom folk. Triks eller små momenter og lignende. Det fungerer veldig godt. Få hun til å gå fot, snurre rundt, sitte bamse. Da får hunden fokus på noe helt annet, å jobbe er gøy!

Det kan være greit å huske på at når man svarer på et forum, har man i de fleste tilfeller ikke engang sett hunden eller som i  tilfellet, vet jeg ikke engang hvilken rase det dreier seg om. Det gjør  at svar ofte blir ganske generelle. Hadde  jeg  f.eks fått sett denne hunden i aksjon flere ganger, er det mulig jeg hadde svart anderledes.  Utifra de opplysninger du har gitt om venninnens hund, står jeg for svaret  men som sagt, det er på et generelt grunnlag :)

Skrevet

Dere skal vite alle sammen som har tatt seg tid til å svare her, at eier av Gala er veldig glad for tips og råd.

Vi hadde en fin tur/trening i går, og diskuterte svar og tilbakemeldinger hun har fått. Konklusjonen var vel at hun skulle ta frem metoder hun har prøvd, men ikke driver på med fremdeles. Kanskje de nå vil virke bedre ? Det er i hvert fall verd et forsøk. Gala er som hun er, men det er alltid verd å prøve å hjelpe henne mer om mulig.

Hun ble minnet litt på ting/metoder hun har glemt osv. Vi vet jo at det ikke er lett å hjelpe en hund man aldri ser. Men Galas eier er takknemlig for svar ?

  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet (endret)

Vær tålmodig med kindereggmetoden. Jeg brukte 6 mnd(!) på å få en ung hund til å slutte gjete alt i bevegelse. Det er bare i teorien det er lett å alltid markere for at det kommer belønning før hunden påbegynner problemadferden. I praksis endte jeg frustrerende ofte med å rekke se objektene den ville komme til å gjete før hunden gjorde det, og gikk på tå hev klar til å markere akkurat idet hunden fant objektet med blikket, men med turbohund hvor tidels sekunder gjorde en forskjell, så markerte jeg mange ganger akkurat i det den kastet seg frem for å gjete i stedet ? ..men det ble et veldig fint resultat til slutt, da. Bare aldri gi opp.

Endret av Maskot

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...